Litt sent ute, men her følger en liten rapport fra det aller første nybegynnerkurset i Legacy fra forrige lørdag.
Jeg møtte opp tidlig for å gjøre i stand alt, og sørge for at jeg hadde de kopiene jeg trengte. På forhånd hadde jeg kopiert opp "startheftet" til Dag H, samt forsket frem en liten slekt fra Trondheim som ble brukt som demo og i oppgavene. Jeg tok en interessant slekt som startet med Alfa Omega Kvam. Deri var det mange ulike relasjoner mellom personer, så deltakerne fikk kjørt seg litt.
Etterhvert som klokken skred mot 10.00, så begynte folk å komme, og frem til 11.00 og kursstart, så ble alle tretten deltakerplasser fyllt opp, og alle tre instruktører var på plass. Henning Andersen og Sigurd Høst fra brukergruppen stilte villig opp for å bistå.
Første del av kurset var litt generell informasjon om Legacy, installasjon og forklaring av hvordan brukergrensesnittet ser ut. Legacy har alltid vært et Windows program, så mesteparten foregår i et vindu. Deretter gikk jeg gjennom innlegging av personer med forskjellige relasjoner til hverandre. Dette var relatert til oppgavene de skulle jobbe med senere.
Det ble litt kluss i forbindelse med kopiering av en CD hvor jeg hadde lagt en del informasjon, bl.a en "fasit" familiefil. Det var ikke den de skulle bruke, de skulle lage sin egen, noe alle gjorde etterhvert og de begynte å legge inn personer i henhold til oppgaven.
Vi tok så en liten rundstykke pause, før vi begynte med kilder. Det er noe av det fundamentalt viktigste i slektsarbeidet, så dette tok litt tid. Her ble det også litt forvirring pga at jeg i min iver la inn en FT kilde på en dåp. Etter å ha korrigert denne, gikk vi gjennom de to mest brukte kildene. Jeg valgte å "lære bort" bruk av kildeskriveren (SourceWriter) fordi den sørger for at man får med all informasjon som trengs, om man velger rett mal eller kildetype. Jeg viste hvordan man legger opp bokmerker for de mest brukte kildetypene. Folketellingene i Norge er på Digitalarkivet online databaser. De scannede kirkebøkene er online digitale bilder.
Jeg hadde laget noen kilder som de kunne legge inn som en del av det videre arbeidet med Alfa Omegas slekt. Dette tok litt tid også, og vil nok for mange ta mye mindre tid etterhvert som de repeterer operasjonen noen ganger. Det er i hvertfall håpet.
Sist så snakket vi veldig kort om bilder (og i og for seg lyd, video eller andre filer man kan koble til personer, hendelser eller steder), og også sikkerhetskopiering og tilbakekopiering av familiefiler. Vi gikk litt over tiden, og brukte i tillegg litt tid på de som hadde ytterligere spørsmål. Jeg håper alle hadde godt utbytte av kurset.
Tanken bak kurset var å få folk i gang, slik at de kan begynne å arbeide med å registrere personer og kildedokumentere det tilstrekkelig. Videre opplæring og svar på spørsmål tar vi i brukergruppen eller på det norske Legacy forumet. Se Legacy lenkene lenger ned til høyre.
Det blir et nytt kurs 14 mars i Lakkegata. Innbydelse er sendt ut til alle i DIS Oslo/Akershus.
fredag 20. februar 2009
søndag 15. februar 2009
Historisk TV
De fleste som kjenner meg, vet at jeg er litt over middels interessert i historie, og går ikke av veien for å drepe litt tid med å se på "kopekassa", og da er det gjerne Discovery, History channel, BBC etc det går i.
Opp gjennom årene så har jeg bitt meg fast i en del ting som har vært på TV, og som jeg godt kan dele med dere - i fall det kjøres repriser.
Who Do You Think You Are?
Dette ble et av de mest sette programmene i BBCs når det debuterte i 2004 på BBC2. Denne suksessen gjorde at sesong 3 gikk på BBC1. Akkurat nå sendes sesong 6, fortsatt med stor suksess. Programkonseptet går ut på at en kjendis drar på en reise for å spore opp sine forfedre. Det kan være mellom forskjellige arkiver i England, men også i ut i verden for å finne ut mer om sine aner. De går ikke nødvendigvis så langt tilbake i tid, men det er god TV. Virkelig god TV. Anbefales! Både kanadisk og australsk TV har laget sine versjoner av dette programmet, men den når ikke opp mot den Engelske. Siste vræl er (som nevnt tidligere her på bloggen) at en amerikansk utgave av programmet er på beddingen. Blir spennende å se hva de får til...
How We Used To Live
Her følger vi en oppdiktet famile i England fra viktoria-tiden (rundt 1840) og fremover. Serien ble sendt på ITV Learning, så var det rettet mot skolevesenet, og kom med en rekke med tilleggsmateriale. Det skal sies at dette er en serie som gikk på TV fra 1960-tallet, men det er den senere utgaven jeg har sett. Den som kalles "Victorians: Early and Late". Første gang vist i 1980, så får vi se en familie gjennom de endringene som skjedde i England i tiden før, rundt og etter den industrielle revolusjonen. Dette er mere et blikk inn i hvordan ting var, enn en faktiske personer og hendelser.
Victorian Farm
I denne serien fra BBC2 er på seks episoder som ble sendt tidlig i 2009. Den følger tre personer som skal overta og drive et gårdsbruk som det ble gjort i gamle dager. De bruker datidens teknikker, redskaper, verktøy, klær, oppskrifter. Alt gjøres som om det var i viktoriansk tid. Så vi får et innblikk i dagliglivet på en gård på den tiden. De brukte kilder som var samtidige, som for eksempel The Book of the Farm: Detailing the Labours of the Farmer, Farm-steward, Ploughman, Shepherd, Hedger, Cattle-man, Field-worker, and Dairy-maid by Henry Stephens, første gang utgitt i London i 1842. Boken er verd et blogg-innlegg alene, men det skal sies at etter at serien ble sendt, så ble den en svært etterspurt bok. Serien følger gården gjennom et helt år og viser hvordan årstidene styrer livet på gården i kampen for å overleve.
The Victorian Kitchen Garden
Denne følger oppbyggingen av en viktoriansk kjøkkenhage, hvor de kun bruker datidens metoder og teknikker. Serien ble sendt på BBC2 i 1987, og er på 13 episoder totalt. Det er mange pussige løsninger på problemer underveis, og en kan bare undre seg over den oppfinnsomhet som fantes blant folk i den tiden. Serien følger hagen gjennom et år.
Coming Home
Dette er BBC Wales sin versjon av Who Do You Think You Are? Jeg har sett sesong 2, og den holder absolutt samme mål som den Engelske.
Jeg har lyst til å nevne et par andre TV show også. Time Team er et britisk program som går mer på arkeologi i England. Inne i sin 16 sesong så er det ufattelig populært og veldig lærerikt. Jeg synes norske E6 - En reise i nordmenns hverdag var fin. Den sendes vel faktisk nå. Vi følger programlederen og hans team i en bobil fra Svinesund opp E6 helt til Kirkenes. Vi får møte noen av de som bruker E6 og litt om deres hverdag. Kanskje ikke helt historisk, men kan bli om 100 år. :)
Opp gjennom årene så har jeg bitt meg fast i en del ting som har vært på TV, og som jeg godt kan dele med dere - i fall det kjøres repriser.
Who Do You Think You Are?
Dette ble et av de mest sette programmene i BBCs når det debuterte i 2004 på BBC2. Denne suksessen gjorde at sesong 3 gikk på BBC1. Akkurat nå sendes sesong 6, fortsatt med stor suksess. Programkonseptet går ut på at en kjendis drar på en reise for å spore opp sine forfedre. Det kan være mellom forskjellige arkiver i England, men også i ut i verden for å finne ut mer om sine aner. De går ikke nødvendigvis så langt tilbake i tid, men det er god TV. Virkelig god TV. Anbefales! Både kanadisk og australsk TV har laget sine versjoner av dette programmet, men den når ikke opp mot den Engelske. Siste vræl er (som nevnt tidligere her på bloggen) at en amerikansk utgave av programmet er på beddingen. Blir spennende å se hva de får til...
How We Used To Live
Her følger vi en oppdiktet famile i England fra viktoria-tiden (rundt 1840) og fremover. Serien ble sendt på ITV Learning, så var det rettet mot skolevesenet, og kom med en rekke med tilleggsmateriale. Det skal sies at dette er en serie som gikk på TV fra 1960-tallet, men det er den senere utgaven jeg har sett. Den som kalles "Victorians: Early and Late". Første gang vist i 1980, så får vi se en familie gjennom de endringene som skjedde i England i tiden før, rundt og etter den industrielle revolusjonen. Dette er mere et blikk inn i hvordan ting var, enn en faktiske personer og hendelser.
Victorian Farm
I denne serien fra BBC2 er på seks episoder som ble sendt tidlig i 2009. Den følger tre personer som skal overta og drive et gårdsbruk som det ble gjort i gamle dager. De bruker datidens teknikker, redskaper, verktøy, klær, oppskrifter. Alt gjøres som om det var i viktoriansk tid. Så vi får et innblikk i dagliglivet på en gård på den tiden. De brukte kilder som var samtidige, som for eksempel The Book of the Farm: Detailing the Labours of the Farmer, Farm-steward, Ploughman, Shepherd, Hedger, Cattle-man, Field-worker, and Dairy-maid by Henry Stephens, første gang utgitt i London i 1842. Boken er verd et blogg-innlegg alene, men det skal sies at etter at serien ble sendt, så ble den en svært etterspurt bok. Serien følger gården gjennom et helt år og viser hvordan årstidene styrer livet på gården i kampen for å overleve.
The Victorian Kitchen Garden
Denne følger oppbyggingen av en viktoriansk kjøkkenhage, hvor de kun bruker datidens metoder og teknikker. Serien ble sendt på BBC2 i 1987, og er på 13 episoder totalt. Det er mange pussige løsninger på problemer underveis, og en kan bare undre seg over den oppfinnsomhet som fantes blant folk i den tiden. Serien følger hagen gjennom et år.
Coming Home
Dette er BBC Wales sin versjon av Who Do You Think You Are? Jeg har sett sesong 2, og den holder absolutt samme mål som den Engelske.
Jeg har lyst til å nevne et par andre TV show også. Time Team er et britisk program som går mer på arkeologi i England. Inne i sin 16 sesong så er det ufattelig populært og veldig lærerikt. Jeg synes norske E6 - En reise i nordmenns hverdag var fin. Den sendes vel faktisk nå. Vi følger programlederen og hans team i en bobil fra Svinesund opp E6 helt til Kirkenes. Vi får møte noen av de som bruker E6 og litt om deres hverdag. Kanskje ikke helt historisk, men kan bli om 100 år. :)
Kurs i Legacy
I dag ble det aller første nybegynnerkurset i Legacy avholdt i Lakkegata. Tretten deltakere og tre "lærere" var samlet til dyst.
Kurset tar for seg bruk av programmet på helt grunnleggende nivå, fra installering, via registrering av personer og ulike relasjoner mellom de, kildedokumentasjon og backup og til slutt litt rapporter. Akkurat nok til at man kommer i gang. Tanken er at de som vil, kan gå til neste steg som er brukergruppen, hvor vi ofte tar for oss både vanlige, men også avanserte temea rundt Legacy. Tidsmessig gikk vi nok litt over tiden, men det er justeringsmonn til neste gang som vi håper skal bli i mars en gang.
Takk til Henning Andersen og Sigurd Høst (fra Legacy brukergruppa) som bisto som hjelpelærere.
Ønsker alle deltakerne velkommen til møte i Legacy brukergruppe onsdag den 18 februar.
Kurset tar for seg bruk av programmet på helt grunnleggende nivå, fra installering, via registrering av personer og ulike relasjoner mellom de, kildedokumentasjon og backup og til slutt litt rapporter. Akkurat nok til at man kommer i gang. Tanken er at de som vil, kan gå til neste steg som er brukergruppen, hvor vi ofte tar for oss både vanlige, men også avanserte temea rundt Legacy. Tidsmessig gikk vi nok litt over tiden, men det er justeringsmonn til neste gang som vi håper skal bli i mars en gang.
Takk til Henning Andersen og Sigurd Høst (fra Legacy brukergruppa) som bisto som hjelpelærere.
Ønsker alle deltakerne velkommen til møte i Legacy brukergruppe onsdag den 18 februar.
mandag 9. februar 2009
Søket etter min søster - en oppdatering
Jeg har i det siste jobbet med å finne ut hvordan jeg skal kunne finne frem til min søster som ble født i oktober 1960 på Rikshospitalet i Oslo, og etter sigende adoptert bort til et barnløst par på Møre hvor hun således ble odelsjente.
Det første jeg gjorde var å ta kontakt med Fylkesmannen i Oslo for å forhøre meg om hvordan reglene fungerer. Det er nemlig sånn at det er bred rød tape mellom de biologiske foreldre/søsken og adoptivbarnet/adoptivforeldrene. Det er Fylkesmannen som vet om barnet har kjennskap til at det er adoptert og om det ønsker å vite om sine biologiske foreldre. Det er for å beskytte barnet at man har dette sikkerhetsnettet. Det er jo ikke sikkert at barnet har blitt fortalt at det er adoptert, og barnet skal selv avgjøre om det vil ta kontakt med sine biologiske foreldre.
Når barnet blir 18 år, kan det derfor ta kontakt med Fylkesmannen for å få informasjon om sine biologiske foreldre. Dette utløser et obligatorisk brev til de biologiske foreldrene for å gjøre dem oppmerksomme på at barnet KAN ta kontakt. Det er jo fortsatt ikke sikkert at så skjer. Men dette faktum at barnet har den informasjonen vil stå i mappen hos Fylkesmannen.
Jeg fikk også vite at det var Fylkesmannen i fylket til adoptivforeldrene som ville håndtere saken, uavhengig av hvor barnet var født. Dermed gikk neste telefon til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Der fortalte hun som håndterte disse sakene at det ikke var så mange adopsjonsaker i fylket i årene rundt 1960. Det skulle være overkommelig i hvertfall å finne vedkommende. Men det var dette med den røde tapen da. Ingen informasjon kan utleveres til den biologiske slekten.
Jeg ringte mamma for å få litt mere opplysninger. Det er rart med det, hvordan en etterhvert husker mer og mer når man først har begynt å grunne på ting. Mamma hadde ikke fått noe brev fra Fylkesmannen, noe som skulle tilsi at min søster ikke har tatt kontakt med Fylkesmannen om sine biologiske foreldre. Det er litt trist, fordi elles kunne de ha formidlet et brev fra oss. Nå vet hun ikke om sine biologiske foreldre, og dette gjør letingen mere vanskelig.
Parallelt med dette arbeidet, så prøvde jeg å finne ut mer om hvor mamma var i tiden før hun reiste ned til Oslo for å føde. Det var på Rena i Åmot kommune på Hedmark. Hos Agnes og Ivar, et par hvor det var en viss aldersforskjell mellom de to. Hun var jordmor eller sykepleier, og det var henne som hadde ordnet med adopsjonen.
Mamma fortalte at hun en uke før hun skulle føde, reiste inn til Oslo og bodde på et mor og barn hjem, trolig i regi av Frelsesarmeen. Der var hun helt til hun dro til Rikshospitalet for å føde. Opplysningene om at barnet ble adoptert bort til et barnløst par på Møre kommer fra Agnes. Mamma dro direkte fra Oslo hjem til Trondheim kort tid etter fødselen. Det at barnet skulle dit det skulle, var noe hun visste på forhånd. Det er vanskelig å vurdere hvor stor lit man skal sette til opplysningene fra Agnes - de kan jo vise seg ikke å stemme, men det er det eneste jeg har å gå etter forløpig.
Det er to gårder Myre i Åmot. En straks vest for Rena, og en tre mil unna i østlig retning. Jeg måtte prøve å finne ut hvor. Mamma visste ikke.
Jeg tok kontakt med Åmot kommune for å finne ut om noen visste hvilken Myre gård Agnes og Ivar bodde på. Dette var jo i 1960, ikke for avskrekkende lenge siden. Kanskje noen husket. På sentralbordet traff jeg en veldig hjelpsom dame som noterte opplysningene jeg hadde, og som skulle ringe meg tilbake når hun hadde fått sjekket litt. Et par timer senere ringte hun tilbake...
Ivar lever fortsatt. Han bor på et aldershjem, og han hadde telefon. Damen på sentralbordet hadde sjekket med daglig leder på hjemme for å bekrefte at Ivar hadde vært gift med Agnes... Jeg bare måtte ringe Ivar!
Han kunne bekrefte de opplysningene jeg hadde om de, og hvor de hadde bodd. Han fortalte også at de hadde mange unge vordende mødre på besøk opp gjennom årene. Men han husket ikke min mor spesielt, og han hadde ingen opplysninger som kunne være til hjelp i det videre letearbeidet. Det var likevel godt å få pratet med han siden de hadde tatt vare på mamma den gangen.
Det at min søster ikke har kontaktet Fylkesmannen, gjør letingen vanskeligere. Det er fordi at hun ikke nødvendigvis vet at hun er adoptert. Lov og regelverket omkring adopsjon sier da at hun skal beskyttes inntil hun får vite dette av egen fri vilje. Den viten skal ikke påtvinges henne. Og det er da Fylkesmannen som sitter i mellom og har kunnskap om hva hun har viten om, og hva hun har søkt av videre viten.
Hadde hun søkt sine biologiske foreldre, så hadde min mor fått et brev. Det hadde hun ikke fått, så da betyr det at Fylkesmannen IKKE kan formidle et brev fra den biologiske familien til henne. De kunne motta et brev og legge det i mappen hennes, slik at hun får det når hun eventuelt undersøker om sine biologiske foreldre. Så jeg må ut på letern på andre måter...
Det første jeg gjorde var å ta kontakt med Fylkesmannen i Oslo for å forhøre meg om hvordan reglene fungerer. Det er nemlig sånn at det er bred rød tape mellom de biologiske foreldre/søsken og adoptivbarnet/adoptivforeldrene. Det er Fylkesmannen som vet om barnet har kjennskap til at det er adoptert og om det ønsker å vite om sine biologiske foreldre. Det er for å beskytte barnet at man har dette sikkerhetsnettet. Det er jo ikke sikkert at barnet har blitt fortalt at det er adoptert, og barnet skal selv avgjøre om det vil ta kontakt med sine biologiske foreldre.
Når barnet blir 18 år, kan det derfor ta kontakt med Fylkesmannen for å få informasjon om sine biologiske foreldre. Dette utløser et obligatorisk brev til de biologiske foreldrene for å gjøre dem oppmerksomme på at barnet KAN ta kontakt. Det er jo fortsatt ikke sikkert at så skjer. Men dette faktum at barnet har den informasjonen vil stå i mappen hos Fylkesmannen.
Jeg fikk også vite at det var Fylkesmannen i fylket til adoptivforeldrene som ville håndtere saken, uavhengig av hvor barnet var født. Dermed gikk neste telefon til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Der fortalte hun som håndterte disse sakene at det ikke var så mange adopsjonsaker i fylket i årene rundt 1960. Det skulle være overkommelig i hvertfall å finne vedkommende. Men det var dette med den røde tapen da. Ingen informasjon kan utleveres til den biologiske slekten.
Jeg ringte mamma for å få litt mere opplysninger. Det er rart med det, hvordan en etterhvert husker mer og mer når man først har begynt å grunne på ting. Mamma hadde ikke fått noe brev fra Fylkesmannen, noe som skulle tilsi at min søster ikke har tatt kontakt med Fylkesmannen om sine biologiske foreldre. Det er litt trist, fordi elles kunne de ha formidlet et brev fra oss. Nå vet hun ikke om sine biologiske foreldre, og dette gjør letingen mere vanskelig.
Parallelt med dette arbeidet, så prøvde jeg å finne ut mer om hvor mamma var i tiden før hun reiste ned til Oslo for å føde. Det var på Rena i Åmot kommune på Hedmark. Hos Agnes og Ivar, et par hvor det var en viss aldersforskjell mellom de to. Hun var jordmor eller sykepleier, og det var henne som hadde ordnet med adopsjonen.
Mamma fortalte at hun en uke før hun skulle føde, reiste inn til Oslo og bodde på et mor og barn hjem, trolig i regi av Frelsesarmeen. Der var hun helt til hun dro til Rikshospitalet for å føde. Opplysningene om at barnet ble adoptert bort til et barnløst par på Møre kommer fra Agnes. Mamma dro direkte fra Oslo hjem til Trondheim kort tid etter fødselen. Det at barnet skulle dit det skulle, var noe hun visste på forhånd. Det er vanskelig å vurdere hvor stor lit man skal sette til opplysningene fra Agnes - de kan jo vise seg ikke å stemme, men det er det eneste jeg har å gå etter forløpig.
Det er to gårder Myre i Åmot. En straks vest for Rena, og en tre mil unna i østlig retning. Jeg måtte prøve å finne ut hvor. Mamma visste ikke.
Jeg tok kontakt med Åmot kommune for å finne ut om noen visste hvilken Myre gård Agnes og Ivar bodde på. Dette var jo i 1960, ikke for avskrekkende lenge siden. Kanskje noen husket. På sentralbordet traff jeg en veldig hjelpsom dame som noterte opplysningene jeg hadde, og som skulle ringe meg tilbake når hun hadde fått sjekket litt. Et par timer senere ringte hun tilbake...
Ivar lever fortsatt. Han bor på et aldershjem, og han hadde telefon. Damen på sentralbordet hadde sjekket med daglig leder på hjemme for å bekrefte at Ivar hadde vært gift med Agnes... Jeg bare måtte ringe Ivar!
Han kunne bekrefte de opplysningene jeg hadde om de, og hvor de hadde bodd. Han fortalte også at de hadde mange unge vordende mødre på besøk opp gjennom årene. Men han husket ikke min mor spesielt, og han hadde ingen opplysninger som kunne være til hjelp i det videre letearbeidet. Det var likevel godt å få pratet med han siden de hadde tatt vare på mamma den gangen.
Det at min søster ikke har kontaktet Fylkesmannen, gjør letingen vanskeligere. Det er fordi at hun ikke nødvendigvis vet at hun er adoptert. Lov og regelverket omkring adopsjon sier da at hun skal beskyttes inntil hun får vite dette av egen fri vilje. Den viten skal ikke påtvinges henne. Og det er da Fylkesmannen som sitter i mellom og har kunnskap om hva hun har viten om, og hva hun har søkt av videre viten.
Hadde hun søkt sine biologiske foreldre, så hadde min mor fått et brev. Det hadde hun ikke fått, så da betyr det at Fylkesmannen IKKE kan formidle et brev fra den biologiske familien til henne. De kunne motta et brev og legge det i mappen hennes, slik at hun får det når hun eventuelt undersøker om sine biologiske foreldre. Så jeg må ut på letern på andre måter...
onsdag 4. februar 2009
Medlemsmøte DIS Oslo/Akershus på Riksarkivet.
I dag var det medlemsmøte i DIS Oslo/Akershus på Riksarkivet. Vi har hatt en presentasjonsrunde av de forskjellige slektsprogrammene, og i dag var turen kommet til Legacy. Jeg var meldt frivillig av Laila til å holde innlegget. Alt var planlagt, timet og tilrettelagt. Og så hadde jeg glemt av manuskriptet mitt med stikkordene... og jeg hadde løpt fra kameraet mitt, så ingen bilder til bloggen.
Så det ble fristil-utgaven denne kvelden på Riksarkivet. Jeg bare lot det stå til og viste, pekte og forklarte det jeg var mann for. Noen spørsmål ble det også tid til, og når noen (etter... vel en drøy time) ga meg et stille "kutt" håndsignal, var det tid for å runde av, oppsummere og trekke opp i kantinen for kaffe, wienerbrød og litt Legacy prat. Mange var interessert i programmet, og de aktiviteter som er i DIS Oslo/Akershus rundt Legacy. Flere fra brukergruppen hadde tatt turen, og noen som skal på første nybegynnerkurs i Legacy den 14 februar. Var faktisk et par som ikke fikk plass, som jeg skal sørge får plass på det neste, som vi kanskje skal kjøre i mars/april. Vi får først se hvordan det første går. :)
Uansett, det skjer mye rundt Legacy i DIS Oslo/Akershus. Brukergruppe møte blir det onsdag 18 februar. Så de som var med i dag, skal på kurs og brukergruppemøte får full pakke denne måneden. For de som var tilstede og vil ha mer informasjon, se Legacy linkene litt ned på høyre side i bloggen, eller send meg en mail.
Så det ble fristil-utgaven denne kvelden på Riksarkivet. Jeg bare lot det stå til og viste, pekte og forklarte det jeg var mann for. Noen spørsmål ble det også tid til, og når noen (etter... vel en drøy time) ga meg et stille "kutt" håndsignal, var det tid for å runde av, oppsummere og trekke opp i kantinen for kaffe, wienerbrød og litt Legacy prat. Mange var interessert i programmet, og de aktiviteter som er i DIS Oslo/Akershus rundt Legacy. Flere fra brukergruppen hadde tatt turen, og noen som skal på første nybegynnerkurs i Legacy den 14 februar. Var faktisk et par som ikke fikk plass, som jeg skal sørge får plass på det neste, som vi kanskje skal kjøre i mars/april. Vi får først se hvordan det første går. :)
Uansett, det skjer mye rundt Legacy i DIS Oslo/Akershus. Brukergruppe møte blir det onsdag 18 februar. Så de som var med i dag, skal på kurs og brukergruppemøte får full pakke denne måneden. For de som var tilstede og vil ha mer informasjon, se Legacy linkene litt ned på høyre side i bloggen, eller send meg en mail.
Abonner på:
Innlegg (Atom)