Det er loppemarkedsesong

Og det betyr lørdag og søndagsturer på kryss og tvers i Oslo, rundt på forskjellige skoler i byen. Man skal jo støtte sitt nærområde primært, så jeg startet på Lysejordet på Røa i dag morres klokken 10.00, når de åpnet.

Jeg stod litt bak i køa, men om dere ser for dere "Kappløpet mot Vest", iblandet spisse skuldre og tjuvtriks, herunder tjuvstart og sånt, så skjønner dere at spydspissen ikke er noe blivende sted. Jeg koste meg litt lenger bak i køa og regnet med at de fleste skulle ile til sport og møbler. Og jeg fikk rett. Når den verste støvføyken hadde lagt seg etter startfeltet, så spaserte jeg nesten ensom inn til bokavdelingen, og ilte bort til historieavdelingen.

Jeg hadde lagt et lite bånd på meg selv denne gangen, og skulle bare kjøpe bøker jeg absolutt måtte ha. Fangsten på Lysejordet var:

Per og Leif B. Lillegaard - Alstahaugboka bind 1, Fedrene
Asbjørn Jaklin, Historien om Nord-Norge
Kong Kristian den femtes Norske lov av 1687, med Kongeloven 1665.

Den siste var i praktfull stand, men på tross av dette, så er nok Alstahaugboka mitt beste funn fra dette loppemarkedet. Jeg har jo endelig fått hull på min Stamnes slekt i Lofoten, så det var deilig å lese seg litt opp på området.

Neste loppemarked som fikk besøk var Huseby skole, like ved Røa dette også - og således litt i nabolaget mitt. Bokavdelingen her er veldig bra, og igjen måtte jeg legge litt bånd på meg selv for ikke å gå amok. Noen førsteutgaver av Max Manus sine bøker ble liggende igjen, da jeg kjøpte tilsvarende i fjor. Men det ble litt fangst her også:

Kalender for Sjøforsvaret 1938
Norske Posttjenestemenn, 4 utgave (1903-1947)
Frithjof Sælens bok om Sjetlands-Larsen, utgitt på Eides forlag i 1947
Georg Brochmann - Studentersamfundet i Trondheim gjennem 25 år, utgitt ca 1935
Pinsevekkelsen gjennom 50 år, bind 3, utgitt 1959

Her må trekkes frem sistnevnte bok. Den inneholder informasjon om alle pinsemenighetene i Norge, og har biografier om hundrevis av sentrale skikkelser og misjonærer i pinsebevegelsen.

Kanskje det blir en liten tur på Marienlyst skole i morgen...?

Edit:
Her er forrige helgs fangst på Smestad skole. Ble litt mye...

Studentene fra 1939, Oslo (1964)
Petter Dass Wessel, Nordlands Trompet (1941)
Egil Gulbransen, Juridisk Leksikon (1977)
Chr. S. Oftedal, Daglig liv i Norges Storting (1950)
Trygve Lie, Hjemover (1958)
Trygve Bratteli, Våren som ikke kom (1981)
Väinö Linna, Ukjent Soldat (1964)
Jacob B. Bull, Hans Nielsen hauge (1940)
Yngvar Hauge, Ytterste Post (1943)
For kunnskap i tiden - Den Norske Fagpresses Forening 100 år 1898-1998
Drøbak, Bilder fra en svunden tid (1974)
Norge under Haakon VII, 1905-1945 (1945)
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Årbok 1991
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Årbok 1992

Nordmenn i Murmansk

De som har fulgt med litt, vet at jeg har slekt blant kolonistene på Kola, nærmere bestemt på Fiskerhalvøya. Det er noen kilder som er spesielt interessante for disse bosetningene. Dette er definitivt en av dem.

I tillegg til kart over de stedene hvor det bodde flest nordmenn, klassifisert på antall, så inneholder den en omfattende liste over befolkningen ved Murmankysten, altså ikke bare ved Fiskerhalvøya.

Her får man vite familiestilling, navn, nasjonalitet, fødested og dato, og i tillegg er det fotnoter på en hel rekke personer med kildehenvisninger til norske, svenske og finske kirkebøker og andre kilder som er brukt.

Jeg har to familier som møttes der oppe. Den ene fra Skjervøy, den andre fra Rødøy. De fra Skjærvøy brøt opp fra Røielen i 1869 og reiste "Til Den Russiske Grendse" som det stod i kirkeboken. En familie med fire barn i alderen 1.5 år opp til 9. Det måtte ha vært en stabasiøs reise. Årsaken til at de reiste er jeg faktisk ikke helt sikker på. En handelsmann som etterhvert skulle bli meget rik og innflytelsesrik på Fiskerhalvøya og i Vardø, var Leonard Pihlfeldt. Han var også fra Skjærvøy. Mer sannsynlig er det kanskje at de har fått passasje oppover, kanskje med skipper Ingebrigt Knudsen, også en sambygding. De endte dog opp i Tsipnovolok, og der står hun listet:

Enke Røijelæ, Inge Maria (norsk), født 1823 på Skjærvøy
1 sønn, Røijelæ, Peter Olai (norsk), født 20.10.1869 i Tsipnovolok
2 datter, Røijelæ, Ina Bergetta (norsk), født 3.6.1873 i Tsipnovolak

Heftet nevner ikke tidligere barn (unntatt Elen Kristine), og heller ei den døde ektemannen.

Johannes Johanesen Røielen, født på Skjærvøy i 1826.
Karen Maria (1859), Johan Erik 1861), Elen Kristine (1864) og Mathis (1867).

Letingen etter disse fortsetter. Trolig i kirkebøkene i Vardø/Vadsø hvor de norske ofte dro for å få gjennomført de geistelige hendelser. Men det var også omreisende lutherianske prest som utførte en del av dem.

Den andre familien som kom dit opp var Ole Caspar Nilsen. Jeg vet også her lite om hvordan han kom seg oppover til Finnmark og Russland, men jeg vet han var pleiebarn på gården Ravnskar under folketellingen 1865 og at han ble konfirmert i 1869, og han bodde da i Melfjord. Altså fortsatt på Rødøy. Han gifter seg med Elen Kristine i 1884 i Tsipnovolok og får sin første av i alt ni barn. De flytter i 1891 til Vardø, trolig etter at eldste barnet Emilie Joakine Nikoline døde av difteri. Ole Caspar Nilsen og Ellen Kristine Johannesdatter døde i Vardø etter 1907.

Småskriftene til DIS-Salten er små hefter som har lokalhistorisk interesse, men med sterkt slektshistorisk preg. De anbefales veldig. Lokallaget utgir også medlemsbladet Salten Slekt som for alle som har slekt i Nordland inneholder mye nyttig informasjon.

Utrolig viktig stortingsmelding

Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, Stortingsmelding nt 24 (2008-09)

Trond Giske lover i meldingen at store mengder av vår kulturarv skal digitaliseres og gjøres søkbare på internett. Det er en ledd i regjeringens ønske om å bevare og tilgjengeliggjøre historisk kildemateriell fra museer, arkiver og bibliotek. En meget omfattende stortingsmelding som jeg øyeblikkelig satte meg ned for å lese. Og øyeblikkelig ble jeg veldig oppglødd.

Jeg tror jeg nøyer meg med å oppsummere tiltakene:

10.2.2.1 Oppsummering av tiltak for langtidslagring

* Departementet legger til grunn at Nasjonal­biblioteket og Arkivverket skal samarbeide om etablering av en løsning for langtidslagring for digital kulturarv.
* Et system for langtidslagring av digital kulturarv skal også omfatte museumssektoren. Det utarbeides en plan for dette arbeidet.
* Nasjonalbiblioteket forutsettes å arbeide videre med avtaler om lagring av digitale ressurser fra forlag, aviser med mer.

10.3.2.1 Oppsummering av tiltak for kriterier og prioriteringer

* Strategier og faglige prioriteringer for digitalisering skal utarbeides av de respektive institusjonene og aktørene, og det må legges til rette for en økt digitalisering i neste tiårsperiode.
* Det forutsettes i nødvendig utstrekning samarbeid om digitaliseringsarbeidet i de ulike sektorene.
* Det legges særskilt til rette for tverrsektorielt samarbeid om digitalisering og formidling av fotografi.
* Digitalisering av film er svært kompetanse- og ressurskrevende. Ansvaret for dette arbeidet er nå samlet i Nasjonalbiblioteket etter omleggingen av den nasjonale filmpolitikken. Innsatsen er styrket i inneværende års budsjett.
* Digitalisering av NRKs kringkastingsarkiv gis prioritet.
* Nasjonalbibliotekets samarbeidsavtale med forlag og aviser om bevaring av digitale databaser bør utvikles videre.
* Det må også arbeides med digitalisering av privatarkiv.

10.4.2.1 Oppsummering av tiltak for tilgjengeliggjøring

* Nasjonalbiblioteket vil gjennomføre prøveprosjektet Bokhylla.no. Prosjektet kan danne modell for ordninger med avtalelisenser også for annen type opphavsrettslig vernet materiale.
* Departementet vil vurdere mulighetene for en avtalelisenshjemmel som adgang til bruk ut over det som er hjemlet i dag.
* Arbeidet med nasjonale lisenser vil bli videreført i samarbeid med berørte instanser. Dette kan gjelde nasjonale lisenser for universitets- og høyskolesektoren, for biblioteksektoren eller for alle via egen datamaskin.
* Nasjonalbiblioteket må utrede personvernkonsekvenser ved innsamling og tilgjengeliggjøring av elektronisk materiale og vurdere mulige tiltak.
* Det skal legges til rette for gode autorisasjons- og differensieringsordninger, blant annet ved å bygge videre på de ordningene som utvikles gjennom Min Side.

10.5.2.1 Oppsummering av tiltak for nasjonale søketjenester

* Det vil bli lagt vekt på å utvikle både sektorspesifikke søketjenester og fellessøk på tvers av institusjonsgrenser og samlinger.
* Samlingseiere skal sørge for at eget materiale kan nås og indekseres av søkemotorene.

10.6.2.1 Oppsummering av tiltak for formidling

* Det skal legges til rette for utprøving av nye og innovative digitale tjenester på abm-feltet.
* Den digitale formidlingskompetansen på abm-feltet skal styrkes.
* Digitalt fortalt videreføres etter 2009.
* Det arbeides med å utvikle innkjøpsordningen for musikk med sikte på å gjøre den medieuavhengig.

10.7.2.1 Oppsummering av tiltak for organisering

* Nasjonalbiblioteket er hovedaktør i digitaliseringsarbeid på bibliotekfeltet. I tillegg til de oppgavene som følger av pliktavleveringsloven, skal Nasjonalbiblioteket også ha eneansvar for nasjonale bibliografiske standarder og digitale løsninger for å søke på tvers av alle bibliotek.
* Arkivverket skal være hovedaktør i digitaliseringsarbeid på arkivfeltet. I tillegg til oppgaver og myndighet som er tillagt Arkivverket og Riksarkivaren etter arkivlova, skal Arkivverket ha ansvaret for nasjonale katalogstandarder og digitale løsninger for søking i arkiv på tvers av alle typer arkivinstitusjoner.
* ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museene og privatarkiv utenfor Arkivverket, men ingen direkte operative oppgaver i digitaliseringssammenheng.
* Departementet vil opprette et råd for digitalisering, bestående av sentrale aktører og med et særskilt mandat. Gruppen skal gi sine innspill til Kultur- og kirkedepartementet og samordne arbeidet med Standardiseringsrådet nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Jeg håper denne Stortingsmeldingen følges opp med penger også til å gjennomføre denne videreføringen av den gode starten vi har sett bare de siste 5-10. Vi ser på spennende 20-30 år med masse digitalisering og søkbare kulturminner foran oss...

Norgesglasset om adopsjon i etterkrigstiden

Programmene finnes på NRK sine hjemmesider tilgjengelig for gjenhør. Lenker finnes i mitt første blogginnlegg om dette.

Første program omhandlet litt danningen av en forening for adopterte barn i Norge. "Foreningen Adopterte". De har en hjemmeside http://adopterte.no 15 adopterte møttes og dannet Foreningen Adopterte på Lillestrøm. Det er en forening for alle adopterte i Norge., og den skal legge vekt på frem historien til adopterte. Det er mye skrevet om adopsjon, men det meste er ikke skrevet av de som faktisk ble adoptert bort. Noen av de fortalte litt fra sin egen historie i radioprogrammet, og hvilke følelser de har hatt i forbindelse med at de ble adoptert bort. At savnet av genetiske foreldre faktisk betyr noe, mener de er alt for lite forsket på.

Det var en voldsom økning i antall adopsjoner etter krigen, sier forskere. Arbeidet med en masteroppgave viste at det var 400-500 adopsjoner under krigen, mens i 1947 var tallet steget til 1300 i 1947 og stabiliserte seg rundt 1000 utover 1950-tallet. Hovedgrunnen mener forskeren enslig mødre ble sviktet av barnas fedre, av sine foreldre og det norske samfunn.

Journalist og forfatteren Bjørn Steinar Meyer har skrevet boken "Mødre uten barn". Han forteller om skammen det var at noen var født utenfor ekteskap. Løsningen var jordmødre over hele landet som formidlet kontakt med de som ville adoptere et barn.

Andre program begynte en fortelling om et adoptivbarn som forteller sin historie om et uønsket barn, hvis biologiske besteforeldre ikke ønsket kontakt med barnefaren, da han lå under deres stand. De betalte da et opphold for datteren på en gård hvor hun da oppholdte seg i over et halvt år. Barnet ble født tidlig på morgenen i påsken, og samme dag var det hos sine adoptivforeldre. Adoptivforeldrene måtte skynde seg, ellers ville barnet gå til noen andre.

Det var også noen jordmødre som averterte etter mødre som skulle ha barn, med formål å adoptere dem bort. I etterkrigstidens ukeblader var det annonser for private fødestuer og familier som ønsker adoptivbarn. "Svangre får opphold mot arbeid eller betaling. Hjelp til adopsjon" kunne man lese i Alle kvinners Blad fra rundt 1950.

De femten som var med på stiftelsesmøtet til Foreningen Adopterte, kunne alle fortelle sin historie, og de var relativt like. En 18 år gammel jente fødte et barn på en gård hvor hun oppholdt seg før hun skulle føde. Gutten skulle egentlig på barnehjem, men en annonse endret dette. "Indre Akershus Blad - 14 dager gammelt guttebarn søker pleieforeldre". Han vokste opp i Bærum.

I episode tre deltar Bjørn Steinar Meyer, som siden 1970 har prøvd å kaste lys over adopsjonsvirksomheten til jordmødre i Norge etter krigen. Dette ble gjort av offentlig helseråd eller private som for eksempel jordmødre. En spesiel sak i Østfold har Meyer skrevet om i sin bok. Der var det en jordmor som hadde satt dette: i system. Hun hadde annonser, gårdsopphold mens magen vokste og fødsel, og hun sørget til sist for at barnet ble adoptert bort.

Det var på den tiden skammelig for ugifte å få barn, og kirkebøkene viser at hun tok i mot 444 barn hvorav 2/3 ble adoptert bort. Det ble plassert bort en dag eller to etter fødsel, til familier over hele landet. Jordmorden reiste og leverte, eller rett og slett leverte de på bussen.

I forbindelse med arbeidet til boken sin, ble Meyer advart av lokale størrelser som frarådet han å rippe opp i historien, hvor en jordmor ble stoppet av datidens mektige helsedirektør, men også ei jordmor som hadde en nødvendig virksomhet den gangen. Mange ville bli kvitt barnet sitt, og det måtte finnes en løsning. Å gi fra seg barnet i form av adopsjon var en løsning. En annen løsning var å ta med barnet hjem, og sitte der med en "lausunge" som hun kanskje ikke kunne ta godt nok vare på. Man kunne plassere barnet i fosterhjem eller på barnehjem. Den gangen var folk klar over forholdene på foster og barnehjem, så alternativene var i realiteten få.

Meyer ble spesielt opprørt over mangelen på undersøkelser fra myndighetene på hvordan adoptivbarna hadde det. Noen barn kom til foreldre som nærmest bare ville ha ei dokke, mens andre var ikke skikket til å ha barn på andre måter. Disse barnas kunne ha en svært tung oppvekst. Statens ansvar var å finne gode foreldre, og de som kom til dårlige foreldre preges enda av det, selv om de er kommet opp i årene. Men han legger til at de fleste fikk det bra hos sine foreldre og hadde en god oppvekst.

Siste episode forteller om noen av stifterne av Foreningen Adopterte, og deres erfaringer med arbeidet i finne sine biologiske foreldre. De kvaler de hadde i forhold til sine adoptivforeldre mot å spørre og undersøke, om ønsket at man ikke skulle såre noen. De som tok kontakt med fylkesmannen i fylket hvor de ble adoptert til, og fikk beskjed om at noen av foreldrene ville ha kontakt, mens andre absolutt ikke ville det. Det er sånn at fylkesmannen kan oppbevare brev til adoptivbarnet selv tar kontakt. En fortalte at han hadde fått kontakt med sin mor, men etter et par år, så orket hun ikke lenger å ha kontakt. Det var rett og slett for tungt.

Programserien på fire segmenter gir et godt bilde av hvordan det var, og selv om jeg tror at de fleste adopsjoner endte godt, og at de fleste fikk en god oppvekst og et godt liv, så skal man ikke glemme at det er mange som ikke vet noe om sitt biologiske opphav. Og hvor enn det kan smerte å bringe dette frem i lyset, så tror jeg at de fleste vil oppleve en gjenforening som en entydig positiv opplevelse.

Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra Foreningen Adopterte, og miljøet rundt de som har organiserte aktiviteter blant de adopterte i Norge. Jeg gleder meg til å fortsette søket etter min søster.

Her er lenker som jeg har vært innom:
http://adopterte.no
http://adopsjonsbrua.blogspot.com/
http://hannej.blogspot.com/
http://www.adopsjonsinstituttet.no/

Om adopsjon i Norge mellom 1945-1965

NRK har i sitt program Norgesglasset på P1 gående en serie på fire deler som omhandler den omfattende adopsjon som foregikk før i tiden. Det var 15-20.000 barn som ble bortadoptert i perioden 1945-1965. Det er masse ting som omtales i programmet.





- Opprettelsen av en forening for adopsjonsbarn i Norge, "Foreningen Adopterte"
- Historikk, adopsjon satt i system
- Om boken "Mødre uten barn" av Bjørn Steinar Meier
- Adoptivbarn forteller sin historie

Norsk Adopsjonshistorie 1945-1965:
Episode 1
Episode 2
Episode 3
Episode 4

Episode 4 sendes senere i dag, og jeg skal oppdatere bloggen med linken til den episoden også. Og når serien er ferdig skal jeg lage en liten oppsummering. Jeg håper å få noen tips til å lete etter min søster som ble adoptert bort i oktober 1960.

Her er de blogginnlegg jeg har om søket etter min søster:
Når ord forandrer alt...
Søket etter min søster, en oppdatering

Takk til Torill Johnsen som tipset meg om serien.
Editert med lenke til episode 4 og til mine relevante blogginnlegg.

Ny bokhylle i Slektsforskerens Rom

... Vel, jeg tror i hvertfall jeg må ha det snart, for i dag ramlet det inn et lite skred. Som tidligere blogget så meldte jeg meg nylig inn i Trondhjems Historiske Forening, og ba om å få tilsendt alt de måtte ha av publikasjoner. Etter litt email frem og tilbake, ble vi enige om at jeg skulle sende noen ned til Arkivsenteret på Dora i Trondheim for å plukke det opp, og så skulle det fraktes ned til Oslo på et flyttelass. Og i dag var ankomsdagen for lasset. Jeg hadde jo fått noen forvarsler om mengde, men at det skulle være å innmari tungt...

Trondheim Bys historie (bind 1-5)
300 år med Cicignon
Joh. E. Brodahl, Trondhjems Guldsmeder (bind 1-5)
Per Olav Tiller, Barnevern i Trondheims historie
Personalhistoriske Magistratattester 1678-1702
Harald Bothner - Dagbøker fra 1905
Rolf Grankvist - Thranitterbevegelsen i Trøndelag
Trondhjems 900 aars jubileum - Katalog for Den Historiske Udstilling 1897 (2 stk)
Jan Breida - Bonde reis dig! Bondevennbevegelsen i Trøndelag
Trondheim Bys Budsjetter 1683-1752
Trondhjemske Samlinger 1976-2002 (25 forskjellige bøker)
Trondhjemske Samlinger 1909-1975 (16 forskjellige hefter)

Det er et formidabelt materiale som skal sees gjennom for å finne ut hva som står der. Jeg gleder meg veldig til å lese, og vil dele funn og perler med dere når jeg kommer over de. Det må jo bare være lettere å lese enn å bære...