Temaet for årets dag på Riksarkivet var "Norge i 1743" og Kulturminneåret. Det var godt fordelt i et fint program, hvor noen faste gjengangere var med. Mer om dette senere.
I år så var jeg så heldig å være vertskap for to besøkende nordfra, Per-Olav p.t. studerende i Trondheim, og Bjørn Tore fra Bodø. BT var på besøk hos en slektning, og kom senere, men PO og jeg gikk rett løs på omvisningene. Den første var en rundtur i arkivhallene.
Det ble mye trappegåing, men det var absolutt verdt "trimmen". Vi fikk se en proventkontrakt mellom ridderen Eindride på Gjørvi i Nord-Trøndelag og korsbrødrene i Nidaros. Det er en slags privat pensjon, hvor Eindride fikk betalt opphold og underhold i en katolsk-geistelig institusjon livet ut. For dette så måtte han betale en svært høy pris. En del av en gård i Lein, 330 gram sølv, en hest m.m. Det er av de som kan middelalderhistorie på RA anslått at verdien tilsvarer 130-145 fullverdige kyr, etter dagens pris 2.5-3 millioner kroner. Og selv etter å ha betalt alt dette, så satt Einride igjen med hele Gjørv, 45 kyr, not og notbåt. Totalt tilsvarende 85 fullverdige kyr pluss gården. (Fullverdige kyr var en vanlig verdienhet). Veldig artig å se at føderådskontrakter også fantes i 1307!Når vi gikk i magasinene der, så ble det å farte fra side til side for å se hva det var som fantes. Av ting som fattet min interesse er den landsomfattende folketellingen i 1891 som i sin helhet befinner seg på Riksarkivet. Den er derimot så lite hensiktsmessig å dataregistrere, at den neppe vil forbli annet enn noe slektsforskere vil se på på Riksarkivets lesesal. Her er et eksempel på en boks.
Andre kilder som Riksarkivet har, er i privatarkiver. Arkivet fra Narvesen, som for øvrig er omtalt også i siste nummer av Arkivmagasinet, inneholder mengder av det vi kan kalle hverdagshistorie. Narvesenkioskene har gjennom mange år vært samlingspunkter og arkitekturiske perler rundt omkring i landet. Her er et bilde som viser kioskdamen i Narvesenkiosken på Arne Garborgs plass, antatt tatt i 1958. (Fotograf Henriksen & Steen A/S)
Sist en liten kurositet. Vanligvis stiller Riksarkivet strenge krav til kvaliteten på materiale som overleveres. Det er en egen avdeling som arbeider med mottak av arkiver, men spesielle privatarkiver kan være unntatt fra reglene. Her er privatarkivet etter avdøde Kåre Kristiansen. Materialet er på en pall, men i tillegg til esker, så ligger også ting i en koffert og en IKEA pose!
Etter denne turen gikk vi rett over i en omvisning i digitaliseringsverkstedet. Kristien Hunskaar geleidet tre DIS'ere rundt slik at vi fikk se de forskjellige scanningmetodene som i dag er i bruk.
Mikrofilmscanner:Dette er den metoden som har generert mye av det om i dag er tilgjengelig på Digitalarkivet. Kirkebøkene, tinglysningsprotokollene og pantebøkene. Det begynner etterhvert å bli mindre og mindre av mikrofilmet materiale, og det er ikke påtenkt filming av nytt materiale, da de heller vil bruke andre scannermetoder for å få en førstehånds kopi.
Bunkescanner: Denne scanneren tar bunker med papirer og scanner de en og en. Det er først og fremst pantematerialet som i dag scannes med denne metoden, og da det som er av nyere art. De ligger i permer med løsblad, hvor enkelte sider også er A3 i tillegg til det vanlige A4. Arbeidet er litt mer tidkrevende, da stifter, binderser må fjernes først, og brettede ark må brettes ut før scanning. Så både klargjøring og etterarbeid tar betydelig mer tid. Det skal legges til her, at arkiveierne av pantematerialet har bidratt vesentlig økonomisk for gjennomføringen av prosjektet, og at innkjøpte scannere tilfaller Riksarkivet når de er ferdige.
Bokscanner: Det som kommer til å bli det store fremover, er bokscanning. To slike bokscannere er i dag i verkstedet, og det er anslått at behovet vil øke etterhvert som materialets art krever det.
Vi fikk så tid til å gå inn i Wergelandsalen, hvor DIS Oslo/Akershus har sine medlemsmøter, for å høre på et foredrag av Lars Sprauten om Kristiania i 1743, med utgangspunkt i den spørreundersøkensen det Danske Kanselli satte i gang, våren 1743, hvor de hadde 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi. Målet var å kartlegge det dansk-norske riket, og embedsmenn over hele landet deltok i undersøkelsen. De 170 svarene som er bevart gir et unikt bilde av forholdene i Norge for omkring 250 år siden. Svarene danner også bakgrunn for praktserien Norge i 1743. Den består av fem bind som hver dekker et geografisk område i landet. Jeg har bok fem, som jeg forøvrig vant på forrige Arkivenes Dag. Serien anbefales på det varmeste.Til slutt var det barokkdans og musikk i vestibylen. Fransk hoffdans fra 1700-tallet. Elisabeth Svarstad, Kari Anne Bjerkestand og Torkel Bråthen stod for vakker dans i praktfulle kostymer, mens Vegard Lund og Maren Elle trakterete henholdsvis lutt og fiolin. Dessverre kan ikke disse stillbildene gi rettferdighet til opplevelsen. Man kan bare gi 10 poeng til alle involverte, og spesielt til Anne B. Solli for kostymene. Klikk på bildene for større bilder. (ca 1-2MB stykket). Vennligst ikke bruk bildene uten å nevne at undertegnede er fotograf.
Andre aktiviteter på huset denne dagen var flere foredrag, vi spiste barkebrød, det var noen gjengangere - som digital skole, hvor man fikk opplæring i bruk av Digitalarkivets tjenester, lesing av gotisk skrift i store lesesalen, og for barna var det tegnefilm og arkiv-lekerom. Man skal tidlig krøkes, og det var mange barn som var på plass.
Avslutningsvis, i det som ble et veldig langt blogginnlegg, så var det hyggelig å møte Harald O på Riksarkivet, Torill J og Henning A etterpå i Slektsforskningens Hus, og etter at Torill måtte gå, så gikk vi gutta ut og tok en matbit på Far East nede på Grønland. Der kom 10 poeng frem igjen for mat og service. Alt i alt en veldig fin dag. Vi ser frem til neste års arrangement.
