Det er flere ting som av ulike grunner har stoppet opp i slektsarbeidet mitt. Ganske tidlig fant jeg ut en del ting, og så ble det bråstopp... Vi snakker om ting som jeg arbeidet med for over 15 år siden, da jeg som ivrig slektsforsker ofte befant meg på Statsarkivet i Trondheim, den gang beliggende ovenfor Samfundet på Elgeseter.
Min 3xtippoldefar Peder Larsen Lunden født ca 1785 vet jeg ikke stort om av opphav. Under folketellingen 1801 var han tjenestegutt på gården Lunden på Leinstrand. Han var konfirmert i 1799, også da ble han skrevet som Peder Larssen Lunden.
Han ble gift i 1820 med Elen Mikkelsdatter, og han var da møller. Han arbeidet på Frøset som da lå i Strinda. Den gården hadde flere møller, og Elen og flere av hennes søsken var døpt mens de bodde enten på gården, eller noen av brukene i tilknytning til Frøset. Uansett, hovedkirken til Strinda lå på Lade, så de hadde veldig lang kirkevei.
Peder og Elen fikk tre barn, Lars (1820), Mikkel (1823) og Anthon (1836). Jeg visste veldig lite om de ut over at jeg hadde fulgt Mikkel (Michael Martinus Lund - overkonstabel i artilleriet, som jeg tidligere har blogget om her), han er jo tross alt min tipp-tippoldefar. Og det er litt i forbindelse med han at jeg kom meg et lite stykke videre...
Michael Lund ble gift i 1848 med Ellen Sivertsdatter, født i 1820 på Ørlandet. Hun flyttet i 1922 til Hitra sammen med sin mor og far, Jonetta Olsdatter og Sivert Olsen. Der fikk hun i 1823 en søster, Martha, døpt i Dolm kirke på Hitra. Fra og med det tidspunktet visste jeg INGENTING om Ellen, Martha eller foreldrene. Ikke før jeg tenkte å følge Ellen bakover i tid fra hun giftet seg i 1842. Det var to store sogn i Trondheim på den tiden. Domkirkesognet og Vår Frues sogn. De giftet seg i Domkirkesognet, men det var i Vår Frues sogn at jeg fant henne innflyttet fra Bakklandet. Bakklandet lå på den tiden i Strinda, og jeg begynte derfor å lete i Bakke i Strinda kirkebøkene etter utflyttingen derfra til Vår Frues sogn...
Det var under denne letingen at jeg kom over noen navn som fikk alle alarmene mine til å gå av samtidig. Peder Larsen og Elen Mikkelsdatter... De flyttet til Trondhjem fra Strinda i 1844! Jeg fant de innflyttet i Domkirkesognet samme måned. Noen år senere, i 1851, flytter de fra Domkirkesognet til Vår Frues sogn. (kirkeboken for Vår Frues kirke bekrefter også innflyttingen). Peder er da 70 år og anføres som fattiglem. De har sønnen Anthon Lauritz på 15 år. (Han er født i 1836 som dere kanskje husker fra over). Under folketellingen 1865 er Anthon Lauritz i Molde som skreddersvenn. Så nå er det leting etter dødsdato og begravelsesdato/sted for Peder og Elen jeg leter etter på den siden, samt om Lauritz slo seg ned i Molde, og om han noen gang ble skreddermester... Og finnes det informasjon om Peder Larsen Lunden i fattigvesenets arkiver?
Vel, godt fornøyd så langt begynte jeg å se etter mulighetene for at Ellen Siversdatter og søsteren Martha var konfirmert på Bakke i Strinda, og bingo! Det var de. Ellen i 1835 og Martha i 1839. Attestene de måtte legge frem når de flyttet på seg indikerte at de kom til Strinda så tidlig som i 1827. Kanskje attestene finnes i prestearkivet. Er i alle fall noe jeg kan sjekke.
Jeg leter fortsatt etter når foreldrene Sivert og Jonetta døde. Trolig finnes svaret i kirkebøkene for Strinda. Men et 15 år gammelt mysterium har blitt noe forløst, og jeg har flere muligheter til å søke meg videre i tilgjengelig arkivmateriale. Det neste jeg skal se i er kommunionprotokollene for Strinda, Domkirkesognet og Bakklandet (fra 1847 en del av Trondhjem). Kommunion, eller nattverd var en viktig del av de kirkelige hendelsene, og alle måtte gjøre dette minst en gang i året. Derfor ble det også ført i egne protokoller av prest eller klokker.
For Domkirken så foreligger kommunionprotokoller fra ca 1835 og nesten til 1900. For Bakklandet fra rundt 1848 og utover samme periode. Det betyr at en kan følge personer fra år til år, og når de er borte fra et sogn, så må de finnes i et annet. Et veldig spennende materiale, spesielt med tanke på at protokollene i Domkirkesognet og Bakklandet er ekstremt lesbare. Jeg kommer tilbake ved en senere anledning med mer informasjon om dette materialet, og resultatet av mitt søk.
Men alt dette illustrere bare hvordan ved mer eller mindre en tilfeldiget at en kan slumpe over løsningen på gamle gåter. Svarene er ute der. Det gjelder bare å finne dem...
søndag 19. desember 2010
tirsdag 21. september 2010
19 oktober 1960 klokken 23:15 ...
... ble et pikebarn født på Rikshospitalet i Oslo. Hennes vitale mål når hun kom inn i denne verden var 49 cm, 3470 gram.
Dette står å lese ut fra fødselsprotokollen fra Rikshospitalets kvinneklinikk fra oktober 1960. Via Riksarkivet har mamma (og dermed jeg) mottatt sin journal. For ordens skyld så er kildehenvisningen:
Rikshospitalet, Kvinneklinikken 1941-1960 (m/Barselsavd. og gyneko. avd). Serie F-journaler og protokoller Fødselsprotokoller 1960, Nr 2393/1960, løpenummer 5593.
I og med at disse journalene er klausulert, måtte mamma søke om å få innsyn, og pga av ferieavvikling tok dette lenger tid enn vi regnet med. Men nå har vi altså fått det vi lette etter. En korrekt dato, og de vitale mål.
Mamma ankom fødeavdelingen ved Rikshospitalets Kvinneklinikk 19 oktober 1960 klokken 12.40, etter å ha hatt startende rier på natta. Allerede 23.15 samme dag ble et pikebarn født. Min eldste søster... Hun var 49 cm og 3470 gram. Legene skriver i journalen at fødselen hadde et tilfredstillende forløp, selv om mamma ble innlagt og ting begynte å skje relativt med en gang. Ved utskrivingen 24 oktober 1960, så viser barnet "normal trivsel og begynnende vektøkning. Får kunstig ernæring da det skal bortadopteres".
Så da er det igjen tallet 19 som går igjen. Mamma har har bursdag i juli, pappa i desember, de giftet seg i mai. Og nå leter vi etter et pikebarn født på Rikshospitalet 19 oktober, med vitale mål 49 cm, 3470 gram. Som da fyller 50 år i 2010.
Om noen vet om en 50-års jubilant født 19 oktober 1960, så sjekk de vitale mål. Er ikke sikkert hun vet at hun er adoptert. Hun har en gjeng på andre siden av en vegg av rød teip som desperat ønsker kontakt.
Dette står å lese ut fra fødselsprotokollen fra Rikshospitalets kvinneklinikk fra oktober 1960. Via Riksarkivet har mamma (og dermed jeg) mottatt sin journal. For ordens skyld så er kildehenvisningen:
Rikshospitalet, Kvinneklinikken 1941-1960 (m/Barselsavd. og gyneko. avd). Serie F-journaler og protokoller Fødselsprotokoller 1960, Nr 2393/1960, løpenummer 5593.
I og med at disse journalene er klausulert, måtte mamma søke om å få innsyn, og pga av ferieavvikling tok dette lenger tid enn vi regnet med. Men nå har vi altså fått det vi lette etter. En korrekt dato, og de vitale mål.
Mamma ankom fødeavdelingen ved Rikshospitalets Kvinneklinikk 19 oktober 1960 klokken 12.40, etter å ha hatt startende rier på natta. Allerede 23.15 samme dag ble et pikebarn født. Min eldste søster... Hun var 49 cm og 3470 gram. Legene skriver i journalen at fødselen hadde et tilfredstillende forløp, selv om mamma ble innlagt og ting begynte å skje relativt med en gang. Ved utskrivingen 24 oktober 1960, så viser barnet "normal trivsel og begynnende vektøkning. Får kunstig ernæring da det skal bortadopteres".
Så da er det igjen tallet 19 som går igjen. Mamma har har bursdag i juli, pappa i desember, de giftet seg i mai. Og nå leter vi etter et pikebarn født på Rikshospitalet 19 oktober, med vitale mål 49 cm, 3470 gram. Som da fyller 50 år i 2010.
Om noen vet om en 50-års jubilant født 19 oktober 1960, så sjekk de vitale mål. Er ikke sikkert hun vet at hun er adoptert. Hun har en gjeng på andre siden av en vegg av rød teip som desperat ønsker kontakt.
mandag 10. mai 2010
Oktober 1960 ....
I oktober 1960, trolig rundt den 19, ble et pikebarn født på Rikshospitalet i Oslo. Jeg har tidligere blogget om dette, søket etter min bortadopterte søster.
Etter en henvendelse fra en hyggelig dame som kommenterte blogginnlegget mitt, så har jeg tatt tak i dette arbeidet igjen. Jeg har hatt som en et delmål å kunne få bekrefte fødselsdato, og kanskje litt vitale mål. Og det er dette jeg nå er i full gang med.
Det slo meg plutselig at min mor selvsagt vil kunne få innsyn i sin egen sykehusjournal. Dette var blant de tiltakene jeg diskuterte med overnevnte dame, og vi var begge positive til at vi skulle kunne finne frem til riktig fødselsdato.
Jeg fikk min mor til å ringe Rikshospitalet, og de kunne dessverre opplyse om at alt materiale før 1961 var oversendt Riksarkivet. Det betyr med andre ord at hun må søke om tillatelse til innsyn først, før noen kan finne frem og ta kopier av journaler etc. Søknadsarbeidet er i gang, og blir sluttført til uken. Så er det bare igjen å vente... Det skal bare være en formalitet, men de er nøye og riktige når det gjelder innsyn i klausulerte arkiver. Dessuten må arbeidet utføres av noen på arkivet, så det gjør vel kanskje også at det kan ta noe tid. Vi får se...
Men en kan ikke ligge på latsiden når en leter i blinde. Så jeg hadde en diskusjon på DIS-Chat om fremdriften i letingen, og ville prøve å finne ut hvilket tallmateriale som fantes for fødte i Oslo og resten av landet i oktober 1960. Jeg tok en kjapp telefon til Statistisk Sentralbyrå, og hadde en samtale med en veldig hyggelig dame (enda en! :) ) som sendte meg en email med tabeller over levendefødte mellom 1956 og 1960, inndelt på år, måned, kjønn og delt opp i bykommuner og landsbygdkommuner.
Så hva er tallenes tale? I oktober 1960 ble det født 2483 jenter på landsbasis, fordelt på 1815 og 668 respektive på bygdekommuner og bykommuner. Så om en tar et forbehold at et barn registreres der hvor det er født, og ikke hvor det ender opp, så burde min søster ligge blant de 668 som ble født i oktober 1960 i bykommunene i Norge. Det vil si, ca 20-22 stk i snitt per dag på landsbasis. Jeg lurer på om jeg i morgen får en tabell som er brutt ned på fylkesbasis, men disse er ikke fordelt på måneder, bare på hele året 1960. Det vil likevel gi en liten indikasjon på situasjonen for Oslo, og hvor vanskelig det vil være å lete opp noen født i Oslo på en bestemt dato, med bestemte vitale mål. Jeg føler likevel at det er et stort skritt i riktig retning å få fastslått 100% fødselsdato, og vitale mål vil være en bonus. Kanskje en etterlysning i lokalpressen i Møre og Romsdal er neste steg frem mot Oktober 2010, når min søster fyller 50 år.
Etter en henvendelse fra en hyggelig dame som kommenterte blogginnlegget mitt, så har jeg tatt tak i dette arbeidet igjen. Jeg har hatt som en et delmål å kunne få bekrefte fødselsdato, og kanskje litt vitale mål. Og det er dette jeg nå er i full gang med.
Det slo meg plutselig at min mor selvsagt vil kunne få innsyn i sin egen sykehusjournal. Dette var blant de tiltakene jeg diskuterte med overnevnte dame, og vi var begge positive til at vi skulle kunne finne frem til riktig fødselsdato.
Jeg fikk min mor til å ringe Rikshospitalet, og de kunne dessverre opplyse om at alt materiale før 1961 var oversendt Riksarkivet. Det betyr med andre ord at hun må søke om tillatelse til innsyn først, før noen kan finne frem og ta kopier av journaler etc. Søknadsarbeidet er i gang, og blir sluttført til uken. Så er det bare igjen å vente... Det skal bare være en formalitet, men de er nøye og riktige når det gjelder innsyn i klausulerte arkiver. Dessuten må arbeidet utføres av noen på arkivet, så det gjør vel kanskje også at det kan ta noe tid. Vi får se...
Men en kan ikke ligge på latsiden når en leter i blinde. Så jeg hadde en diskusjon på DIS-Chat om fremdriften i letingen, og ville prøve å finne ut hvilket tallmateriale som fantes for fødte i Oslo og resten av landet i oktober 1960. Jeg tok en kjapp telefon til Statistisk Sentralbyrå, og hadde en samtale med en veldig hyggelig dame (enda en! :) ) som sendte meg en email med tabeller over levendefødte mellom 1956 og 1960, inndelt på år, måned, kjønn og delt opp i bykommuner og landsbygdkommuner.
Så hva er tallenes tale? I oktober 1960 ble det født 2483 jenter på landsbasis, fordelt på 1815 og 668 respektive på bygdekommuner og bykommuner. Så om en tar et forbehold at et barn registreres der hvor det er født, og ikke hvor det ender opp, så burde min søster ligge blant de 668 som ble født i oktober 1960 i bykommunene i Norge. Det vil si, ca 20-22 stk i snitt per dag på landsbasis. Jeg lurer på om jeg i morgen får en tabell som er brutt ned på fylkesbasis, men disse er ikke fordelt på måneder, bare på hele året 1960. Det vil likevel gi en liten indikasjon på situasjonen for Oslo, og hvor vanskelig det vil være å lete opp noen født i Oslo på en bestemt dato, med bestemte vitale mål. Jeg føler likevel at det er et stort skritt i riktig retning å få fastslått 100% fødselsdato, og vitale mål vil være en bonus. Kanskje en etterlysning i lokalpressen i Møre og Romsdal er neste steg frem mot Oktober 2010, når min søster fyller 50 år.
søndag 28. februar 2010
Google, sol og gode venner...
Jeg følger litt med hvordan folk finner frem til denne bloggen. Det gleder meg veldig å se at mange finner veien via Google og andre søkemotorer. De mest brukte søkeordene er: etterlysning, adopsjon, folketelling, samt noen av de stedene jeg har blogget om.
I tillegg så er bloggen i denne måneden Sol's utvalgte Slektsforskningslenke, en ære som mange av mine bloggvenner har hatt tidligere.
Og det med gode venner i slektsforskningen er viktig. Ikke bare på det rent sosiale plan, men også faglig. Jeg har nevnt DISchat, men alt som foregår på Slektsforum, Digitalarkivets Brukerforum, på andres blogger er uvurdelig i både egen forskning, men mest i det kollektive arbeidet vi alle gjør i slektsforskningens navn.
Og idet jeg går mot 7000 treff på bloggen siden den ble startet, vil jeg takke alle som har svingt innom en eller annen gang. Alltid hyggelig å se at mange kommer tilbake
-- Petter
I tillegg så er bloggen i denne måneden Sol's utvalgte Slektsforskningslenke, en ære som mange av mine bloggvenner har hatt tidligere.
Og det med gode venner i slektsforskningen er viktig. Ikke bare på det rent sosiale plan, men også faglig. Jeg har nevnt DISchat, men alt som foregår på Slektsforum, Digitalarkivets Brukerforum, på andres blogger er uvurdelig i både egen forskning, men mest i det kollektive arbeidet vi alle gjør i slektsforskningens navn.
Og idet jeg går mot 7000 treff på bloggen siden den ble startet, vil jeg takke alle som har svingt innom en eller annen gang. Alltid hyggelig å se at mange kommer tilbake
-- Petter
tirsdag 23. februar 2010
Hei. Takk for ...
... bestillingen.
Så lyder starten på et håndskrevet kort jeg mottok i dag. På forsiden er det en tegning av Øvre Verket, Ulefoss i Telemark. Dette var en samling med gamle arbeiderboliger oppført rundt 1800 for arbeiderne ved Ulefoss Jernværk.
Kortet var fra Kari og Anna på Nome Antikvariat på Ulefoss, og kom i en Norgespakke sammen med et knippe bøker jeg hadde bestilt. Egentlig ble jeg gjort oppmerksom på Nome fra Slektsforum, da Ingmar endelig fant sine Herøybøker etter fire års søken.
Jeg fant listen deres over lokalhistorie, og bestilte umiddelbart:
Årbok for Vardø 1983 utgitt av Vardøhus Museumsforening
Vardøhus Museum årbok 1959
Gamle Tønsberg, Carl E. Paulsen, 1953
Barn på flukt av Arvid Møller, 1982. Om evakueringen av Finnmark
Vi fikk vår frihet av Kjell Fjørtoft, 1984. Finnmark høsten 1944.
Fra krigen i Nord-Trøndelag, Oberst O.B. Getz., 1954. Festningsrapport
Hvem var Henry Rinnan av Per Hansson, 1972
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 1
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 2
Alle bøkene er i utsøkt forfatning, og i stor grad overgår mine forventninger til hvordan eldre bøker kan se ut. Enkelte ser helt ubrukt ut.
Er ikke så ofte jeg kommer med så skamløs ros og reklame når jeg kjøper bøker, men førsteinntrykket av Nome håper jeg flere får oppleve.
Så lyder starten på et håndskrevet kort jeg mottok i dag. På forsiden er det en tegning av Øvre Verket, Ulefoss i Telemark. Dette var en samling med gamle arbeiderboliger oppført rundt 1800 for arbeiderne ved Ulefoss Jernværk.
Kortet var fra Kari og Anna på Nome Antikvariat på Ulefoss, og kom i en Norgespakke sammen med et knippe bøker jeg hadde bestilt. Egentlig ble jeg gjort oppmerksom på Nome fra Slektsforum, da Ingmar endelig fant sine Herøybøker etter fire års søken.
Jeg fant listen deres over lokalhistorie, og bestilte umiddelbart:
Årbok for Vardø 1983 utgitt av Vardøhus Museumsforening
Vardøhus Museum årbok 1959
Gamle Tønsberg, Carl E. Paulsen, 1953
Barn på flukt av Arvid Møller, 1982. Om evakueringen av Finnmark
Vi fikk vår frihet av Kjell Fjørtoft, 1984. Finnmark høsten 1944.
Fra krigen i Nord-Trøndelag, Oberst O.B. Getz., 1954. Festningsrapport
Hvem var Henry Rinnan av Per Hansson, 1972
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 1
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 2
Alle bøkene er i utsøkt forfatning, og i stor grad overgår mine forventninger til hvordan eldre bøker kan se ut. Enkelte ser helt ubrukt ut.
Er ikke så ofte jeg kommer med så skamløs ros og reklame når jeg kjøper bøker, men førsteinntrykket av Nome håper jeg flere får oppleve.
fredag 19. februar 2010
Lost i Slektsforskning 2010
Det er betryggende å se at så mange unge slektsforskere ikke bare er interessert i slekts og lokalhistorie, men også i høyeste grad tar del i foreningsarbeidet. Bjarte, Saritha og Per-Olav har jo gjort solid inntrykk på oss som har lært dem å kjenne gjennom det de har gjort. Noe av utfordringene i DIS Norge er å få aktivisert medlemmene. Det er nok litt dødt til tider, og det skyldes ikke at aktivitetene ikke finnes. Det er sikkert ulike årsaker til at folk ikke deltar i større grad, men det var ikke det som var poenget. Jeg babler i vei som vanlig. ;)
Det er forfriskende å se nye aktiviteter, og enda mer så når det er DIS ungdom ved Saritha Kildahl Antonsen fra Bodø tar ansvar igjen. Lost i Slektsforskning var en konkurranse som ble avholdt i april 2009. Mellom 24 og 26 april så ble det på DIS Slektsforum lagt ut forskjellige oppgaver som en skulle løse og rapportere inn.
Undertegnede kom på andre plass i 2009, og sikter mot en plass på pallen også i år. Oppgavene i fjor varierte fra veldig lette til noen som tok noe mer tid. De hadde også varierende vanskelighetsgrad, men det var stort sett aktiviteter som stimulerte til å komme i gang med egen forskning. Et solid spark bak, om du vil. Og det trengs jo i blant.
Jeg utfordrer alle til å delta på Lost i Slektsforsking 2010. Alt du trenger er å være registrert bruker på DIS Slektsforum. Vel møtt, og lykke til!
Det er forfriskende å se nye aktiviteter, og enda mer så når det er DIS ungdom ved Saritha Kildahl Antonsen fra Bodø tar ansvar igjen. Lost i Slektsforskning var en konkurranse som ble avholdt i april 2009. Mellom 24 og 26 april så ble det på DIS Slektsforum lagt ut forskjellige oppgaver som en skulle løse og rapportere inn.
Undertegnede kom på andre plass i 2009, og sikter mot en plass på pallen også i år. Oppgavene i fjor varierte fra veldig lette til noen som tok noe mer tid. De hadde også varierende vanskelighetsgrad, men det var stort sett aktiviteter som stimulerte til å komme i gang med egen forskning. Et solid spark bak, om du vil. Og det trengs jo i blant.
Jeg utfordrer alle til å delta på Lost i Slektsforsking 2010. Alt du trenger er å være registrert bruker på DIS Slektsforum. Vel møtt, og lykke til!
fredag 12. februar 2010
Kildetroverdighet og kildekritikk
Det har i forskjellige fora vært diskusjoner rundt det å "stole" på informasjon man finner andre steder enn i arkivene og der hvor de primære kildene vi bruker finnes.
Internetts styrke er også dets svakhet. En kan publisere hva som helst og påstå det meste, og hvem som helst kan gå inn og se på det. Troverdig? Kan det ettergås? Det er mange tanker en kan og bør gjøre seg når en ser på kilder som ikke er primærkilder.
La meg først si litt om hva jeg mener om primærkilder. Det er den kilden som er nærmest hendelsen kilden beskriver. En dåp for eksempel, har en far og en mor, helt sikkert en prest som faktisk var til stede under dåpen. De var kilde til opplysningene som ble gitt, og som senere ble nedtegnet i ministerialboken og kanskje også i klokkerboken. Så lenge personene levde, så var de primærkilder, og bøkene sekundærkilder. Men så dør folk etterhvert, og informasjonen blir borte. Da skjer noe - det som var sekundærkilder blir oppgradert til primærkilder. Derfor er kirkebøkene en av våre viktigste primærkilder. Andre viktige primærkilder er skiftene som nå også er kommet på nett, samt tinglysningsmaterialet.
Men hva med folketellingene, hører jeg noen nevne. Vel, de er dataregistrerte, og helt sikkert korrekturlest etter beste evne. Men de kan ikke være primærkilder i database-formatet som Digitalarkivet presenterer, uten at vi også får tilgang til materialet som dataregistreringen bygger på. Primærkilden er det materialet. Dataregistreringen er ren sekundærkilde. Julen 2008 ble for eksempel en revidert utgave av folketellingen for 1801 lagt ut på Digitalarkivet. Hvor mange var det som da gikk gjennom alle som brukte 1801 tellingen som kilde på sine hendelser? Vel, jeg gjorde det.
Så har vi en masse andre ting på nettet. Det er mange som scanner eller fotograferer kilder og legger de ut på nettet, slik at andre kan arbeide med de. Enten som grunnlagsmateriale for dataregistrering av kilden, eller til bruk i eget slektsforskningsarbeid. Dette anser jeg for å være sidestilt med det å fysisk kunne se kilden, når det gjelder hovedregelen om at man ikke skal kunne påberope seg bruk av en kilde uten faktisk selv å ha sett i den. Eksempelene er tatt fra personer på Digitalarkivets brukerforum, og er representative for grupperinger som driver med scanning og fotografering.
Men det diskusjonen gikk på var andres slektsarbeid på nettet, som inneholdt feil og i verste fall falsum. Der hvor det var oppgitt et slektskap hvor det er bevist at dette ikke var tilfelle. Hvor feil blir videreført fordi noen "så det på nettet" og tok med seg kildehenvisningen ukritisk, og således selv er med på å videreføre en falsk sannhet. Det finnes flere kjekke verktøy på nettet som man kan bruke som hjelpeverktøy når man leter. Familysearch, DIS-treff er et par av dem. Slektsforum hos DIS Norge, og Brukerforumet på Digitalarkivet har mange dyktige bidragsytere. De fleste deler lett sin kunnskap og informasjon og kildehenviser sine opplysninger. Dessverre er ikke dette tilfelle alltid, og selv om det er kildehenvisning til opplysningene, så MÅ man se kilden selv for å vurdere om informasjonen er riktig.
Her kommer kildekritikk inn. Vær alltid kritisk til kilden, og ta høyde for at det kan være feil. En blir ikke skuffet om man har en innstilling at man bør bevise et slektskap med flere kilder, spesielt når materialet en arbeider i er diffust. Jeg har tydd til raske konklusjoner fordi jeg ble så glad over å ha funnet noe som passet. 15 år senere ble noen av de radert bort, da jeg begynte å dataregistrere slektsinformasjon, og jeg ettergikk kildene nøye. En har mer igjen for å bruke 5-10 minutter ekstra for å sjekke årene rundt etter andre kandidater.
Så bruk gjerne internett og kilder på internett, men i den grad primærkildene eksisterer, så MÅ du se de før du kan vurdere om kilden er troverdig og om konklusjonen din er riktig, også i henhold til flere enn denne ene kilden. Jeg tror det beste rådet jeg kan gi til slektsforskere uansett erfaring er at slektsforskning er ikke sprint, det er maraton. Det er ikke raskeste vei som alltid leder deg på rett vei. Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.
Internetts styrke er også dets svakhet. En kan publisere hva som helst og påstå det meste, og hvem som helst kan gå inn og se på det. Troverdig? Kan det ettergås? Det er mange tanker en kan og bør gjøre seg når en ser på kilder som ikke er primærkilder.
La meg først si litt om hva jeg mener om primærkilder. Det er den kilden som er nærmest hendelsen kilden beskriver. En dåp for eksempel, har en far og en mor, helt sikkert en prest som faktisk var til stede under dåpen. De var kilde til opplysningene som ble gitt, og som senere ble nedtegnet i ministerialboken og kanskje også i klokkerboken. Så lenge personene levde, så var de primærkilder, og bøkene sekundærkilder. Men så dør folk etterhvert, og informasjonen blir borte. Da skjer noe - det som var sekundærkilder blir oppgradert til primærkilder. Derfor er kirkebøkene en av våre viktigste primærkilder. Andre viktige primærkilder er skiftene som nå også er kommet på nett, samt tinglysningsmaterialet.
Men hva med folketellingene, hører jeg noen nevne. Vel, de er dataregistrerte, og helt sikkert korrekturlest etter beste evne. Men de kan ikke være primærkilder i database-formatet som Digitalarkivet presenterer, uten at vi også får tilgang til materialet som dataregistreringen bygger på. Primærkilden er det materialet. Dataregistreringen er ren sekundærkilde. Julen 2008 ble for eksempel en revidert utgave av folketellingen for 1801 lagt ut på Digitalarkivet. Hvor mange var det som da gikk gjennom alle som brukte 1801 tellingen som kilde på sine hendelser? Vel, jeg gjorde det.
Så har vi en masse andre ting på nettet. Det er mange som scanner eller fotograferer kilder og legger de ut på nettet, slik at andre kan arbeide med de. Enten som grunnlagsmateriale for dataregistrering av kilden, eller til bruk i eget slektsforskningsarbeid. Dette anser jeg for å være sidestilt med det å fysisk kunne se kilden, når det gjelder hovedregelen om at man ikke skal kunne påberope seg bruk av en kilde uten faktisk selv å ha sett i den. Eksempelene er tatt fra personer på Digitalarkivets brukerforum, og er representative for grupperinger som driver med scanning og fotografering.
Men det diskusjonen gikk på var andres slektsarbeid på nettet, som inneholdt feil og i verste fall falsum. Der hvor det var oppgitt et slektskap hvor det er bevist at dette ikke var tilfelle. Hvor feil blir videreført fordi noen "så det på nettet" og tok med seg kildehenvisningen ukritisk, og således selv er med på å videreføre en falsk sannhet. Det finnes flere kjekke verktøy på nettet som man kan bruke som hjelpeverktøy når man leter. Familysearch, DIS-treff er et par av dem. Slektsforum hos DIS Norge, og Brukerforumet på Digitalarkivet har mange dyktige bidragsytere. De fleste deler lett sin kunnskap og informasjon og kildehenviser sine opplysninger. Dessverre er ikke dette tilfelle alltid, og selv om det er kildehenvisning til opplysningene, så MÅ man se kilden selv for å vurdere om informasjonen er riktig.
Her kommer kildekritikk inn. Vær alltid kritisk til kilden, og ta høyde for at det kan være feil. En blir ikke skuffet om man har en innstilling at man bør bevise et slektskap med flere kilder, spesielt når materialet en arbeider i er diffust. Jeg har tydd til raske konklusjoner fordi jeg ble så glad over å ha funnet noe som passet. 15 år senere ble noen av de radert bort, da jeg begynte å dataregistrere slektsinformasjon, og jeg ettergikk kildene nøye. En har mer igjen for å bruke 5-10 minutter ekstra for å sjekke årene rundt etter andre kandidater.
Så bruk gjerne internett og kilder på internett, men i den grad primærkildene eksisterer, så MÅ du se de før du kan vurdere om kilden er troverdig og om konklusjonen din er riktig, også i henhold til flere enn denne ene kilden. Jeg tror det beste rådet jeg kan gi til slektsforskere uansett erfaring er at slektsforskning er ikke sprint, det er maraton. Det er ikke raskeste vei som alltid leder deg på rett vei. Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.
søndag 7. februar 2010
Legacy kurs i Porsgrunn for DIS-Telemark
En tid før jul fikk jeg forespørsel fra Eva Erntsen, nestleder i DIS-Telemark, om å holde et nybegynnerkurs i Legacy. De hadde hatt et medlemsmøte hvor noen hadde holdt en introduksjon til programmet, og det var ønske fra flere om mer.
Jeg har jo holdt flere kurs for DIS Oslo/Akershus, sammen med forskjellige sidekicks - Sigurd, Truls og Henning. Kursvirksomhet er en viktig inntektskilde for foreningen utenom kontingent, men mest av alt, så er det aktiviteter av medlemmene, og en sjanse til å være sosial.
Jeg ga umiddelbart tilbakemelding om at jeg absolutt kunne komme til Porsgrunn, og vi ble enige oom 6 februar 2010. Dette var i går.
På fredagen fikk jeg samlet sammen det jeg skulle ha med fra OA skapet i Lakkegata.
- Oppgaveark til eksempelfamilen jeg bruker i kurset
- Legacy innføringshefte skrevet av Dag Hofsødegård som jeg har fått lov å dele ut.
I tillegg kjøpte jeg en DIS Norge piquet skjorte for å være standsmessig antrukket.
Alt var klart og straks etter 0800 på lørdag morgen var jeg på veien sørover E18. Jeg stoppet selvsagt på Shell Strand for å innhandle Litago jordbær og Shellboller, obligatoriske innkjøp når man er på DIS tur. Turen nedover gikk veldig fint, det var lite trafikk på veien. Etter at jeg hadde passert avkjørselen til Torp, så var jeg på tufter jeg aldri hadde vært før. Heldigvis var Statoils bilkart godt lesbart, og dessuten så er jo veien godt skiltet. :)
Ved Larvik så var det kort vei til Porsgrunn. Eva hadde sørget for perfekte instruksjoner så det var ikke noe problem å finne frem til Porsgrunn bibliotek hvor kurset skulle holdes. DIS Telemark har sine medlemsmøter i møterommene på biblioteket. Jeg fant ut litt senere at biblioteket har en betydelig lokalhistorisk avdeling, og er verdt et besøk om man har slekt i området.
Eva var allerede på plass, så vi fikk rigget opp, og etterhvert så begynte folk og komme. Vi var totalt 12 stykker og skulle holde på fra 11 til 16, med en liten lunchpause i mellom.
Kurset mitt består først og fremst av ting nybegynnere bør vite, for å komme godt i gang.
- Brukergrensesnittet, innstillinger og det å navigere seg rundt i menyer og programmet.
- Innlegging av personer av ulike slektsrelasjoner
- Kildedokumentasjon, herunder bruk av Kildeskriver. Jeg forklarer også hvordan jeg arbeider med kilder, med min bakgrunn i manglende kildereferanser i mitt tidlige slektsarbeid...
- Rapporter, bilder, sikkerhetskopi
I tillegg til dette, så hadde gruppen flere spørsmål som vi jobbet oss gjennom
- Gedcom import og eksport, herunder bare deler av slekten ved bruk av flagging
- Fletting og fjerning av duplikater
og sikkert en hel del jeg ikke husker... ;)
Vi kom oss gjennom alt, og når klokken var 16.00 så var alle klare. Informasjon skulle fordøyes, og jeg gjentok at ved gjentagelser av riktig bruk av programmet, så vil alt gå lettere og lettere. Gruppen ble etter forslag fra Eva enige om å danne en brukergruppe for Legacy i DIS Telemark. Det synes jeg var en storveis ide, og gjør at de kan samles for å løse egne og felles problemer. Det virker veldig bra i DIS Oslo/Akershus også.
Etter at undertegnede hadde mottatt en fin flaske vin og en liten "Gammel Porsgrund" kopp, selvsagt laget ved Porsgrund porselens, så var kurset over, og alle gikk til sitt. Det var litt dagslys igjen, så jeg ville benytte dette så jeg tok en runde rundt i byen og tok noen bilder. Kjøreturen hjemover var like fin som turen nedover.
Jeg var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur.
*vinke til de på DIS chat som etterlyste denne reiseskildringen*
Jeg har jo holdt flere kurs for DIS Oslo/Akershus, sammen med forskjellige sidekicks - Sigurd, Truls og Henning. Kursvirksomhet er en viktig inntektskilde for foreningen utenom kontingent, men mest av alt, så er det aktiviteter av medlemmene, og en sjanse til å være sosial.
Jeg ga umiddelbart tilbakemelding om at jeg absolutt kunne komme til Porsgrunn, og vi ble enige oom 6 februar 2010. Dette var i går.
På fredagen fikk jeg samlet sammen det jeg skulle ha med fra OA skapet i Lakkegata.
- Oppgaveark til eksempelfamilen jeg bruker i kurset
- Legacy innføringshefte skrevet av Dag Hofsødegård som jeg har fått lov å dele ut.
I tillegg kjøpte jeg en DIS Norge piquet skjorte for å være standsmessig antrukket.
Alt var klart og straks etter 0800 på lørdag morgen var jeg på veien sørover E18. Jeg stoppet selvsagt på Shell Strand for å innhandle Litago jordbær og Shellboller, obligatoriske innkjøp når man er på DIS tur. Turen nedover gikk veldig fint, det var lite trafikk på veien. Etter at jeg hadde passert avkjørselen til Torp, så var jeg på tufter jeg aldri hadde vært før. Heldigvis var Statoils bilkart godt lesbart, og dessuten så er jo veien godt skiltet. :)
Ved Larvik så var det kort vei til Porsgrunn. Eva hadde sørget for perfekte instruksjoner så det var ikke noe problem å finne frem til Porsgrunn bibliotek hvor kurset skulle holdes. DIS Telemark har sine medlemsmøter i møterommene på biblioteket. Jeg fant ut litt senere at biblioteket har en betydelig lokalhistorisk avdeling, og er verdt et besøk om man har slekt i området. Eva var allerede på plass, så vi fikk rigget opp, og etterhvert så begynte folk og komme. Vi var totalt 12 stykker og skulle holde på fra 11 til 16, med en liten lunchpause i mellom.
Kurset mitt består først og fremst av ting nybegynnere bør vite, for å komme godt i gang.
- Brukergrensesnittet, innstillinger og det å navigere seg rundt i menyer og programmet.
- Innlegging av personer av ulike slektsrelasjoner
- Kildedokumentasjon, herunder bruk av Kildeskriver. Jeg forklarer også hvordan jeg arbeider med kilder, med min bakgrunn i manglende kildereferanser i mitt tidlige slektsarbeid...
- Rapporter, bilder, sikkerhetskopi
I tillegg til dette, så hadde gruppen flere spørsmål som vi jobbet oss gjennom
- Gedcom import og eksport, herunder bare deler av slekten ved bruk av flagging
- Fletting og fjerning av duplikater
og sikkert en hel del jeg ikke husker... ;)
Vi kom oss gjennom alt, og når klokken var 16.00 så var alle klare. Informasjon skulle fordøyes, og jeg gjentok at ved gjentagelser av riktig bruk av programmet, så vil alt gå lettere og lettere. Gruppen ble etter forslag fra Eva enige om å danne en brukergruppe for Legacy i DIS Telemark. Det synes jeg var en storveis ide, og gjør at de kan samles for å løse egne og felles problemer. Det virker veldig bra i DIS Oslo/Akershus også.
Etter at undertegnede hadde mottatt en fin flaske vin og en liten "Gammel Porsgrund" kopp, selvsagt laget ved Porsgrund porselens, så var kurset over, og alle gikk til sitt. Det var litt dagslys igjen, så jeg ville benytte dette så jeg tok en runde rundt i byen og tok noen bilder. Kjøreturen hjemover var like fin som turen nedover. Jeg var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur.
*vinke til de på DIS chat som etterlyste denne reiseskildringen*
fredag 5. februar 2010
Bilder på blogg
På DIS chat i dag kom det opp et spørsmål om bilder på bloggen, og hvordan en kan gjøre så de ikke ble klikkbare. Jeg har gjort dette på denne bloggen, stort sett på alle bilder. Dette fordi bildene er illustrasjoner til teksten, og således ikke har noe funksjon alene.
Jeg tenkte å vise hvordan jeg gjør det. Vennligst merk at jeg har lagt til et mellomrom inni html taggene her for at de skal vises som tekst og ikke html kode.
På en blogg, så laster du opp et bilde. Jeg pleier å velge billedstørrelse stor, og enten bruke ingen, venstre eller mindten på utforming, som i praksis sier hvor bildet skal være i forhold til teksten. Det blir individuelt for hver tekst, og man kan variere litt.
Når bildet er lastet opp ser du en tekst som ligner på dette i html koden:
Veldig forenklet så er den første linjen det som skal vises om noen klikker på lenken. Den andre er det som kan klikkes på, altså et bilde, og den siste linjen er en sluttmarkør for lenken, slik at det er det som er mellom < a href... > og < /a> som kan klikkes på.
Jeg tar bort linjene 1 og 3, og står igjen med en < img> tag uten noe som kan klikkes på. Lenken til det store bildet er borte.
Men dere ser at markøren endrer seg når man beveger muspekeren over bildet. Slapp av, bildet er fortsatt ikke klikkbart. Men for å fjerne også dette, så ser dere i < img> taggen at det er en style der.
cursor:pointer; cursor:hand;
Dette sier at pointer skal brukes normalt, men at hand skal brukes ved "mouse-over". Om du tar bort begge disse, så blir bildet helt statisk.
HTML koden helt til slutt ser da slik ut:
Alle bildene du laster opp til bloggen blir liggende i et Picasa nettalbum. Ved å gå til Min konto, og deretter Picasa (Nettalbum) så vil du få full tilgang til bildene dine.
Jeg tenkte å vise hvordan jeg gjør det. Vennligst merk at jeg har lagt til et mellomrom inni html taggene her for at de skal vises som tekst og ikke html kode.
På en blogg, så laster du opp et bilde. Jeg pleier å velge billedstørrelse stor, og enten bruke ingen, venstre eller mindten på utforming, som i praksis sier hvor bildet skal være i forhold til teksten. Det blir individuelt for hver tekst, og man kan variere litt.
Når bildet er lastet opp ser du en tekst som ligner på dette i html koden:
< a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s1600-h/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg">< img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />< /a>Jeg skal bryte dette opp slik at dere forstår hva de enkelte delene er.
1. < a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s1600-h/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg">
2. < img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />
3. < /a>
Veldig forenklet så er den første linjen det som skal vises om noen klikker på lenken. Den andre er det som kan klikkes på, altså et bilde, og den siste linjen er en sluttmarkør for lenken, slik at det er det som er mellom < a href... > og < /a> som kan klikkes på.
Jeg tar bort linjene 1 og 3, og står igjen med en < img> tag uten noe som kan klikkes på. Lenken til det store bildet er borte.
< img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />
Men dere ser at markøren endrer seg når man beveger muspekeren over bildet. Slapp av, bildet er fortsatt ikke klikkbart. Men for å fjerne også dette, så ser dere i < img> taggen at det er en style der.
cursor:pointer; cursor:hand;
Dette sier at pointer skal brukes normalt, men at hand skal brukes ved "mouse-over". Om du tar bort begge disse, så blir bildet helt statisk.
HTML koden helt til slutt ser da slik ut:
< img style="width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />
Alle bildene du laster opp til bloggen blir liggende i et Picasa nettalbum. Ved å gå til Min konto, og deretter Picasa (Nettalbum) så vil du få full tilgang til bildene dine.
onsdag 3. februar 2010
Aktiviteter når man ikke har tid...
Det foregår ting selv om de ikke blir dokumentert for følgere av denne bloggen.
Jeg har begynt del to på Slektsgranskerstudiet på Høgskulen i Volda. Jeg har en kamerat fra Telemark som er blitt veldig interessert i slektsforskning, og fjernundervisning av han på Facebook er både gøy og krevende. Man må holde litt igjen i blant. ;)
På lørdag skal jeg til Porsgrunn for å holde kurs i Legacy. Det ser jeg frem til, bortsett fra kjøreturen frem og tilbake. :) Vi får se hvordan føret blir. Går nok bra bare en tar det med ro.
I tillegg så er det litt artikkelskriving, arbeid i valgkomiteen for DIS Oslo/Akershus. Det er jo årsmøte i lokallaget snart. Dette på toppen av dag-jobben min, andre hobbyer samt en smule sosiale eventer, så blir det knapt med tid til andre ting. Som for eksempel å blogge.
Så dere får ha meg unnskylt om jeg har det litt travelt. Jeg får komme sterkere tilbake senere.
Jeg har begynt del to på Slektsgranskerstudiet på Høgskulen i Volda. Jeg har en kamerat fra Telemark som er blitt veldig interessert i slektsforskning, og fjernundervisning av han på Facebook er både gøy og krevende. Man må holde litt igjen i blant. ;)
På lørdag skal jeg til Porsgrunn for å holde kurs i Legacy. Det ser jeg frem til, bortsett fra kjøreturen frem og tilbake. :) Vi får se hvordan føret blir. Går nok bra bare en tar det med ro.
I tillegg så er det litt artikkelskriving, arbeid i valgkomiteen for DIS Oslo/Akershus. Det er jo årsmøte i lokallaget snart. Dette på toppen av dag-jobben min, andre hobbyer samt en smule sosiale eventer, så blir det knapt med tid til andre ting. Som for eksempel å blogge.
Så dere får ha meg unnskylt om jeg har det litt travelt. Jeg får komme sterkere tilbake senere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)