I blant har en bare litt flaks...

Det er flere ting som av ulike grunner har stoppet opp i slektsarbeidet mitt. Ganske tidlig fant jeg ut en del ting, og så ble det bråstopp... Vi snakker om ting som jeg arbeidet med for over 15 år siden, da jeg som ivrig slektsforsker ofte befant meg på Statsarkivet i Trondheim, den gang beliggende ovenfor Samfundet på Elgeseter.

Min 3xtippoldefar Peder Larsen Lunden født ca 1785 vet jeg ikke stort om av opphav. Under folketellingen 1801 var han tjenestegutt på gården Lunden på Leinstrand. Han var konfirmert i 1799, også da ble han skrevet som Peder Larssen Lunden.

Han ble gift i 1820 med Elen Mikkelsdatter, og han var da møller. Han arbeidet på Frøset som da lå i Strinda. Den gården hadde flere møller, og Elen og flere av hennes søsken var døpt mens de bodde enten på gården, eller noen av brukene i tilknytning til Frøset. Uansett, hovedkirken til Strinda lå på Lade, så de hadde veldig lang kirkevei.

Peder og Elen fikk tre barn, Lars (1820), Mikkel (1823) og Anthon (1836). Jeg visste veldig lite om de ut over at jeg hadde fulgt Mikkel (Michael Martinus Lund - overkonstabel i artilleriet, som jeg tidligere har blogget om her), han er jo tross alt min tipp-tippoldefar. Og det er litt i forbindelse med han at jeg kom meg et lite stykke videre...

Michael Lund ble gift i 1848 med Ellen Sivertsdatter, født i 1820 på Ørlandet. Hun flyttet i 1922 til Hitra sammen med sin mor og far, Jonetta Olsdatter og Sivert Olsen. Der fikk hun i 1823 en søster, Martha, døpt i Dolm kirke på Hitra. Fra og med det tidspunktet visste jeg INGENTING om Ellen, Martha eller foreldrene. Ikke før jeg tenkte å følge Ellen bakover i tid fra hun giftet seg i 1842. Det var to store sogn i Trondheim på den tiden. Domkirkesognet og Vår Frues sogn. De giftet seg i Domkirkesognet, men det var i Vår Frues sogn at jeg fant henne innflyttet fra Bakklandet. Bakklandet lå på den tiden i Strinda, og jeg begynte derfor å lete i Bakke i Strinda kirkebøkene etter utflyttingen derfra til Vår Frues sogn...

Det var under denne letingen at jeg kom over noen navn som fikk alle alarmene mine til å gå av samtidig. Peder Larsen og Elen Mikkelsdatter... De flyttet til Trondhjem fra Strinda i 1844! Jeg fant de innflyttet i Domkirkesognet samme måned. Noen år senere, i 1851, flytter de fra Domkirkesognet til Vår Frues sogn. (kirkeboken for Vår Frues kirke bekrefter også innflyttingen). Peder er da 70 år og anføres som fattiglem. De har sønnen Anthon Lauritz på 15 år. (Han er født i 1836 som dere kanskje husker fra over). Under folketellingen 1865 er Anthon Lauritz i Molde som skreddersvenn. Så nå er det leting etter dødsdato og begravelsesdato/sted for Peder og Elen jeg leter etter på den siden, samt om Lauritz slo seg ned i Molde, og om han noen gang ble skreddermester... Og finnes det informasjon om Peder Larsen Lunden i fattigvesenets arkiver?

Vel, godt fornøyd så langt begynte jeg å se etter mulighetene for at Ellen Siversdatter og søsteren Martha var konfirmert på Bakke i Strinda, og bingo! Det var de. Ellen i 1835 og Martha i 1839. Attestene de måtte legge frem når de flyttet på seg indikerte at de kom til Strinda så tidlig som i 1827. Kanskje attestene finnes i prestearkivet. Er i alle fall noe jeg kan sjekke.

Jeg leter fortsatt etter når foreldrene Sivert og Jonetta døde. Trolig finnes svaret i kirkebøkene for Strinda. Men et 15 år gammelt mysterium har blitt noe forløst, og jeg har flere muligheter til å søke meg videre i tilgjengelig arkivmateriale. Det neste jeg skal se i er kommunionprotokollene for Strinda, Domkirkesognet og Bakklandet (fra 1847 en del av Trondhjem). Kommunion, eller nattverd var en viktig del av de kirkelige hendelsene, og alle måtte gjøre dette minst en gang i året. Derfor ble det også ført i egne protokoller av prest eller klokker.

For Domkirken så foreligger kommunionprotokoller fra ca 1835 og nesten til 1900. For Bakklandet fra rundt 1848 og utover samme periode. Det betyr at en kan følge personer fra år til år, og når de er borte fra et sogn, så må de finnes i et annet. Et veldig spennende materiale, spesielt med tanke på at protokollene i Domkirkesognet og Bakklandet er ekstremt lesbare. Jeg kommer tilbake ved en senere anledning med mer informasjon om dette materialet, og resultatet av mitt søk.

Men alt dette illustrere bare hvordan ved mer eller mindre en tilfeldiget at en kan slumpe over løsningen på gamle gåter. Svarene er ute der. Det gjelder bare å finne dem...