PetterS - Slektsblogg

I blant har en bare litt flaks...

2010-12-19T04:57:00.002+01:00

Det er flere ting som av ulike grunner har stoppet opp i slektsarbeidet mitt. Ganske tidlig fant jeg ut en del ting, og så ble det bråstopp... Vi snakker om ting som jeg arbeidet med for over 15 år siden, da jeg som ivrig slektsforsker ofte befant meg på Statsarkivet i Trondheim, den gang beliggende ovenfor Samfundet på Elgeseter.

Min 3xtippoldefar Peder Larsen Lunden født ca 1785 vet jeg ikke stort om av opphav. Under folketellingen 1801 var han tjenestegutt på gården Lunden på Leinstrand. Han var konfirmert i 1799, også da ble han skrevet som Peder Larssen Lunden.

Han ble gift i 1820 med Elen Mikkelsdatter, og han var da møller. Han arbeidet på Frøset som da lå i Strinda. Den gården hadde flere møller, og Elen og flere av hennes søsken var døpt mens de bodde enten på gården, eller noen av brukene i tilknytning til Frøset. Uansett, hovedkirken til Strinda lå på Lade, så de hadde veldig lang kirkevei.

Peder og Elen fikk tre barn, Lars (1820), Mikkel (1823) og Anthon (1836). Jeg visste veldig lite om de ut over at jeg hadde fulgt Mikkel (Michael Martinus Lund - overkonstabel i artilleriet, som jeg tidligere har blogget om her), han er jo tross alt min tipp-tippoldefar. Og det er litt i forbindelse med han at jeg kom meg et lite stykke videre...

Michael Lund ble gift i 1848 med Ellen Sivertsdatter, født i 1820 på Ørlandet. Hun flyttet i 1922 til Hitra sammen med sin mor og far, Jonetta Olsdatter og Sivert Olsen. Der fikk hun i 1823 en søster, Martha, døpt i Dolm kirke på Hitra. Fra og med det tidspunktet visste jeg INGENTING om Ellen, Martha eller foreldrene. Ikke før jeg tenkte å følge Ellen bakover i tid fra hun giftet seg i 1842. Det var to store sogn i Trondheim på den tiden. Domkirkesognet og Vår Frues sogn. De giftet seg i Domkirkesognet, men det var i Vår Frues sogn at jeg fant henne innflyttet fra Bakklandet. Bakklandet lå på den tiden i Strinda, og jeg begynte derfor å lete i Bakke i Strinda kirkebøkene etter utflyttingen derfra til Vår Frues sogn...

Det var under denne letingen at jeg kom over noen navn som fikk alle alarmene mine til å gå av samtidig. Peder Larsen og Elen Mikkelsdatter... De flyttet til Trondhjem fra Strinda i 1844! Jeg fant de innflyttet i Domkirkesognet samme måned. Noen år senere, i 1851, flytter de fra Domkirkesognet til Vår Frues sogn. (kirkeboken for Vår Frues kirke bekrefter også innflyttingen). Peder er da 70 år og anføres som fattiglem. De har sønnen Anthon Lauritz på 15 år. (Han er født i 1836 som dere kanskje husker fra over). Under folketellingen 1865 er Anthon Lauritz i Molde som skreddersvenn. Så nå er det leting etter dødsdato og begravelsesdato/sted for Peder og Elen jeg leter etter på den siden, samt om Lauritz slo seg ned i Molde, og om han noen gang ble skreddermester... Og finnes det informasjon om Peder Larsen Lunden i fattigvesenets arkiver?

Vel, godt fornøyd så langt begynte jeg å se etter mulighetene for at Ellen Siversdatter og søsteren Martha var konfirmert på Bakke i Strinda, og bingo! Det var de. Ellen i 1835 og Martha i 1839. Attestene de måtte legge frem når de flyttet på seg indikerte at de kom til Strinda så tidlig som i 1827. Kanskje attestene finnes i prestearkivet. Er i alle fall noe jeg kan sjekke.

Jeg leter fortsatt etter når foreldrene Sivert og Jonetta døde. Trolig finnes svaret i kirkebøkene for Strinda. Men et 15 år gammelt mysterium har blitt noe forløst, og jeg har flere muligheter til å søke meg videre i tilgjengelig arkivmateriale. Det neste jeg skal se i er kommunionprotokollene for Strinda, Domkirkesognet og Bakklandet (fra 1847 en del av Trondhjem). Kommunion, eller nattverd var en viktig del av de kirkelige hendelsene, og alle måtte gjøre dette minst en gang i året. Derfor ble det også ført i egne protokoller av prest eller klokker.

For Domkirken så foreligger kommunionprotokoller fra ca 1835 og nesten til 1900. For Bakklandet fra rundt 1848 og utover samme periode. Det betyr at en kan følge personer fra år til år, og når de er borte fra et sogn, så må de finnes i et annet. Et veldig spennende materiale, spesielt med tanke på at protokollene i Domkirkesognet og Bakklandet er ekstremt lesbare. Jeg kommer tilbake ved en senere anledning med mer informasjon om dette materialet, og resultatet av mitt søk.

Men alt dette illustrere bare hvordan ved mer eller mindre en tilfeldiget at en kan slumpe over løsningen på gamle gåter. Svarene er ute der. Det gjelder bare å finne dem...

19 oktober 1960 klokken 23:15 ...

2010-09-21T13:17:00.003+02:00

... ble et pikebarn født på Rikshospitalet i Oslo. Hennes vitale mål når hun kom inn i denne verden var 49 cm, 3470 gram.

Dette står å lese ut fra fødselsprotokollen fra Rikshospitalets kvinneklinikk fra oktober 1960. Via Riksarkivet har mamma (og dermed jeg) mottatt sin journal. For ordens skyld så er kildehenvisningen:

Rikshospitalet, Kvinneklinikken 1941-1960 (m/Barselsavd. og gyneko. avd). Serie F-journaler og protokoller Fødselsprotokoller 1960, Nr 2393/1960, løpenummer 5593.

I og med at disse journalene er klausulert, måtte mamma søke om å få innsyn, og pga av ferieavvikling tok dette lenger tid enn vi regnet med. Men nå har vi altså fått det vi lette etter. En korrekt dato, og de vitale mål.

Mamma ankom fødeavdelingen ved Rikshospitalets Kvinneklinikk 19 oktober 1960 klokken 12.40, etter å ha hatt startende rier på natta. Allerede 23.15 samme dag ble et pikebarn født. Min eldste søster... Hun var 49 cm og 3470 gram. Legene skriver i journalen at fødselen hadde et tilfredstillende forløp, selv om mamma ble innlagt og ting begynte å skje relativt med en gang. Ved utskrivingen 24 oktober 1960, så viser barnet "normal trivsel og begynnende vektøkning. Får kunstig ernæring da det skal bortadopteres".

Så da er det igjen tallet 19 som går igjen. Mamma har har bursdag i juli, pappa i desember, de giftet seg i mai. Og nå leter vi etter et pikebarn født på Rikshospitalet 19 oktober, med vitale mål 49 cm, 3470 gram. Som da fyller 50 år i 2010.

Om noen vet om en 50-års jubilant født 19 oktober 1960, så sjekk de vitale mål. Er ikke sikkert hun vet at hun er adoptert. Hun har en gjeng på andre siden av en vegg av rød teip som desperat ønsker kontakt.

Oktober 1960 ....

2010-05-10T23:37:00.002+02:00

I oktober 1960, trolig rundt den 19, ble et pikebarn født på Rikshospitalet i Oslo. Jeg har tidligere blogget om dette, søket etter min bortadopterte søster.

Etter en henvendelse fra en hyggelig dame som kommenterte blogginnlegget mitt, så har jeg tatt tak i dette arbeidet igjen. Jeg har hatt som en et delmål å kunne få bekrefte fødselsdato, og kanskje litt vitale mål. Og det er dette jeg nå er i full gang med.

Det slo meg plutselig at min mor selvsagt vil kunne få innsyn i sin egen sykehusjournal. Dette var blant de tiltakene jeg diskuterte med overnevnte dame, og vi var begge positive til at vi skulle kunne finne frem til riktig fødselsdato.

Jeg fikk min mor til å ringe Rikshospitalet, og de kunne dessverre opplyse om at alt materiale før 1961 var oversendt Riksarkivet. Det betyr med andre ord at hun må søke om tillatelse til innsyn først, før noen kan finne frem og ta kopier av journaler etc. Søknadsarbeidet er i gang, og blir sluttført til uken. Så er det bare igjen å vente... Det skal bare være en formalitet, men de er nøye og riktige når det gjelder innsyn i klausulerte arkiver. Dessuten må arbeidet utføres av noen på arkivet, så det gjør vel kanskje også at det kan ta noe tid. Vi får se...

Men en kan ikke ligge på latsiden når en leter i blinde. Så jeg hadde en diskusjon på DIS-Chat om fremdriften i letingen, og ville prøve å finne ut hvilket tallmateriale som fantes for fødte i Oslo og resten av landet i oktober 1960. Jeg tok en kjapp telefon til Statistisk Sentralbyrå, og hadde en samtale med en veldig hyggelig dame (enda en! :) ) som sendte meg en email med tabeller over levendefødte mellom 1956 og 1960, inndelt på år, måned, kjønn og delt opp i bykommuner og landsbygdkommuner.

Så hva er tallenes tale? I oktober 1960 ble det født 2483 jenter på landsbasis, fordelt på 1815 og 668 respektive på bygdekommuner og bykommuner. Så om en tar et forbehold at et barn registreres der hvor det er født, og ikke hvor det ender opp, så burde min søster ligge blant de 668 som ble født i oktober 1960 i bykommunene i Norge. Det vil si, ca 20-22 stk i snitt per dag på landsbasis. Jeg lurer på om jeg i morgen får en tabell som er brutt ned på fylkesbasis, men disse er ikke fordelt på måneder, bare på hele året 1960. Det vil likevel gi en liten indikasjon på situasjonen for Oslo, og hvor vanskelig det vil være å lete opp noen født i Oslo på en bestemt dato, med bestemte vitale mål. Jeg føler likevel at det er et stort skritt i riktig retning å få fastslått 100% fødselsdato, og vitale mål vil være en bonus. Kanskje en etterlysning i lokalpressen i Møre og Romsdal er neste steg frem mot Oktober 2010, når min søster fyller 50 år.

Google, sol og gode venner...

2010-02-28T07:24:00.000+01:00

Jeg følger litt med hvordan folk finner frem til denne bloggen. Det gleder meg veldig å se at mange finner veien via Google og andre søkemotorer. De mest brukte søkeordene er: etterlysning, adopsjon, folketelling, samt noen av de stedene jeg har blogget om.

I tillegg så er bloggen i denne måneden Sol's utvalgte Slektsforskningslenke, en ære som mange av mine bloggvenner har hatt tidligere.

Og det med gode venner i slektsforskningen er viktig. Ikke bare på det rent sosiale plan, men også faglig. Jeg har nevnt DISchat, men alt som foregår på Slektsforum, Digitalarkivets Brukerforum, på andres blogger er uvurdelig i både egen forskning, men mest i det kollektive arbeidet vi alle gjør i slektsforskningens navn.

Og idet jeg går mot 7000 treff på bloggen siden den ble startet, vil jeg takke alle som har svingt innom en eller annen gang. Alltid hyggelig å se at mange kommer tilbake

-- Petter

Hei. Takk for ...

2010-02-23T11:34:00.003+01:00

... bestillingen.

Så lyder starten på et håndskrevet kort jeg mottok i dag. På forsiden er det en tegning av Øvre Verket, Ulefoss i Telemark. Dette var en samling med gamle arbeiderboliger oppført rundt 1800 for arbeiderne ved Ulefoss Jernværk.

Kortet var fra Kari og Anna på Nome Antikvariat på Ulefoss, og kom i en Norgespakke sammen med et knippe bøker jeg hadde bestilt. Egentlig ble jeg gjort oppmerksom på Nome fra Slektsforum, da Ingmar endelig fant sine Herøybøker etter fire års søken.

Jeg fant listen deres over lokalhistorie, og bestilte umiddelbart:

Årbok for Vardø 1983 utgitt av Vardøhus Museumsforening
Vardøhus Museum årbok 1959
Gamle Tønsberg, Carl E. Paulsen, 1953
Barn på flukt av Arvid Møller, 1982. Om evakueringen av Finnmark
Vi fikk vår frihet av Kjell Fjørtoft, 1984. Finnmark høsten 1944.
Fra krigen i Nord-Trøndelag, Oberst O.B. Getz., 1954. Festningsrapport
Hvem var Henry Rinnan av Per Hansson, 1972
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 1
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 2

Alle bøkene er i utsøkt forfatning, og i stor grad overgår mine forventninger til hvordan eldre bøker kan se ut. Enkelte ser helt ubrukt ut.

Er ikke så ofte jeg kommer med så skamløs ros og reklame når jeg kjøper bøker, men førsteinntrykket av Nome håper jeg flere får oppleve.

Lost i Slektsforskning 2010

2010-02-19T14:50:00.003+01:00

Det er betryggende å se at så mange unge slektsforskere ikke bare er interessert i slekts og lokalhistorie, men også i høyeste grad tar del i foreningsarbeidet. Bjarte, Saritha og Per-Olav har jo gjort solid inntrykk på oss som har lært dem å kjenne gjennom det de har gjort. Noe av utfordringene i DIS Norge er å få aktivisert medlemmene. Det er nok litt dødt til tider, og det skyldes ikke at aktivitetene ikke finnes. Det er sikkert ulike årsaker til at folk ikke deltar i større grad, men det var ikke det som var poenget. Jeg babler i vei som vanlig. ;)

Det er forfriskende å se nye aktiviteter, og enda mer så når det er DIS ungdom ved Saritha Kildahl Antonsen fra Bodø tar ansvar igjen. Lost i Slektsforskning var en konkurranse som ble avholdt i april 2009. Mellom 24 og 26 april så ble det på DIS Slektsforum lagt ut forskjellige oppgaver som en skulle løse og rapportere inn.

Undertegnede kom på andre plass i 2009, og sikter mot en plass på pallen også i år. Oppgavene i fjor varierte fra veldig lette til noen som tok noe mer tid. De hadde også varierende vanskelighetsgrad, men det var stort sett aktiviteter som stimulerte til å komme i gang med egen forskning. Et solid spark bak, om du vil. Og det trengs jo i blant.

Jeg utfordrer alle til å delta på Lost i Slektsforsking 2010. Alt du trenger er å være registrert bruker på DIS Slektsforum. Vel møtt, og lykke til!

Kildetroverdighet og kildekritikk

2010-02-12T04:55:00.005+01:00

Det har i forskjellige fora vært diskusjoner rundt det å "stole" på informasjon man finner andre steder enn i arkivene og der hvor de primære kildene vi bruker finnes.

Internetts styrke er også dets svakhet. En kan publisere hva som helst og påstå det meste, og hvem som helst kan gå inn og se på det. Troverdig? Kan det ettergås? Det er mange tanker en kan og bør gjøre seg når en ser på kilder som ikke er primærkilder.

La meg først si litt om hva jeg mener om primærkilder. Det er den kilden som er nærmest hendelsen kilden beskriver. En dåp for eksempel, har en far og en mor, helt sikkert en prest som faktisk var til stede under dåpen. De var kilde til opplysningene som ble gitt, og som senere ble nedtegnet i ministerialboken og kanskje også i klokkerboken. Så lenge personene levde, så var de primærkilder, og bøkene sekundærkilder. Men så dør folk etterhvert, og informasjonen blir borte. Da skjer noe - det som var sekundærkilder blir oppgradert til primærkilder. Derfor er kirkebøkene en av våre viktigste primærkilder. Andre viktige primærkilder er skiftene som nå også er kommet på nett, samt tinglysningsmaterialet.

Men hva med folketellingene, hører jeg noen nevne. Vel, de er dataregistrerte, og helt sikkert korrekturlest etter beste evne. Men de kan ikke være primærkilder i database-formatet som Digitalarkivet presenterer, uten at vi også får tilgang til materialet som dataregistreringen bygger på. Primærkilden er det materialet. Dataregistreringen er ren sekundærkilde. Julen 2008 ble for eksempel en revidert utgave av folketellingen for 1801 lagt ut på Digitalarkivet. Hvor mange var det som da gikk gjennom alle som brukte 1801 tellingen som kilde på sine hendelser? Vel, jeg gjorde det.

Så har vi en masse andre ting på nettet. Det er mange som scanner eller fotograferer kilder og legger de ut på nettet, slik at andre kan arbeide med de. Enten som grunnlagsmateriale for dataregistrering av kilden, eller til bruk i eget slektsforskningsarbeid. Dette anser jeg for å være sidestilt med det å fysisk kunne se kilden, når det gjelder hovedregelen om at man ikke skal kunne påberope seg bruk av en kilde uten faktisk selv å ha sett i den. Eksempelene er tatt fra personer på Digitalarkivets brukerforum, og er representative for grupperinger som driver med scanning og fotografering.

Men det diskusjonen gikk på var andres slektsarbeid på nettet, som inneholdt feil og i verste fall falsum. Der hvor det var oppgitt et slektskap hvor det er bevist at dette ikke var tilfelle. Hvor feil blir videreført fordi noen "så det på nettet" og tok med seg kildehenvisningen ukritisk, og således selv er med på å videreføre en falsk sannhet. Det finnes flere kjekke verktøy på nettet som man kan bruke som hjelpeverktøy når man leter. Familysearch, DIS-treff er et par av dem. Slektsforum hos DIS Norge, og Brukerforumet på Digitalarkivet har mange dyktige bidragsytere. De fleste deler lett sin kunnskap og informasjon og kildehenviser sine opplysninger. Dessverre er ikke dette tilfelle alltid, og selv om det er kildehenvisning til opplysningene, så MÅ man se kilden selv for å vurdere om informasjonen er riktig.

Her kommer kildekritikk inn. Vær alltid kritisk til kilden, og ta høyde for at det kan være feil. En blir ikke skuffet om man har en innstilling at man bør bevise et slektskap med flere kilder, spesielt når materialet en arbeider i er diffust. Jeg har tydd til raske konklusjoner fordi jeg ble så glad over å ha funnet noe som passet. 15 år senere ble noen av de radert bort, da jeg begynte å dataregistrere slektsinformasjon, og jeg ettergikk kildene nøye. En har mer igjen for å bruke 5-10 minutter ekstra for å sjekke årene rundt etter andre kandidater.

Så bruk gjerne internett og kilder på internett, men i den grad primærkildene eksisterer, så MÅ du se de før du kan vurdere om kilden er troverdig og om konklusjonen din er riktig, også i henhold til flere enn denne ene kilden. Jeg tror det beste rådet jeg kan gi til slektsforskere uansett erfaring er at slektsforskning er ikke sprint, det er maraton. Det er ikke raskeste vei som alltid leder deg på rett vei. Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.

Legacy kurs i Porsgrunn for DIS-Telemark

2010-02-07T16:00:00.005+01:00

En tid før jul fikk jeg forespørsel fra Eva Erntsen, nestleder i DIS-Telemark, om å holde et nybegynnerkurs i Legacy. De hadde hatt et medlemsmøte hvor noen hadde holdt en introduksjon til programmet, og det var ønske fra flere om mer.

Jeg har jo holdt flere kurs for DIS Oslo/Akershus, sammen med forskjellige sidekicks - Sigurd, Truls og Henning. Kursvirksomhet er en viktig inntektskilde for foreningen utenom kontingent, men mest av alt, så er det aktiviteter av medlemmene, og en sjanse til å være sosial.

Jeg ga umiddelbart tilbakemelding om at jeg absolutt kunne komme til Porsgrunn, og vi ble enige oom 6 februar 2010. Dette var i går.

På fredagen fikk jeg samlet sammen det jeg skulle ha med fra OA skapet i Lakkegata.
- Oppgaveark til eksempelfamilen jeg bruker i kurset
- Legacy innføringshefte skrevet av Dag Hofsødegård som jeg har fått lov å dele ut.

I tillegg kjøpte jeg en DIS Norge piquet skjorte for å være standsmessig antrukket.

Alt var klart og straks etter 0800 på lørdag morgen var jeg på veien sørover E18. Jeg stoppet selvsagt på Shell Strand for å innhandle Litago jordbær og Shellboller, obligatoriske innkjøp når man er på DIS tur. Turen nedover gikk veldig fint, det var lite trafikk på veien. Etter at jeg hadde passert avkjørselen til Torp, så var jeg på tufter jeg aldri hadde vært før. Heldigvis var Statoils bilkart godt lesbart, og dessuten så er jo veien godt skiltet. :)

Ved Larvik så var det kort vei til Porsgrunn. Eva hadde sørget for perfekte instruksjoner så det var ikke noe problem å finne frem til Porsgrunn bibliotek hvor kurset skulle holdes. DIS Telemark har sine medlemsmøter i møterommene på biblioteket. Jeg fant ut litt senere at biblioteket har en betydelig lokalhistorisk avdeling, og er verdt et besøk om man har slekt i området.

Eva var allerede på plass, så vi fikk rigget opp, og etterhvert så begynte folk og komme. Vi var totalt 12 stykker og skulle holde på fra 11 til 16, med en liten lunchpause i mellom.

Kurset mitt består først og fremst av ting nybegynnere bør vite, for å komme godt i gang.
- Brukergrensesnittet, innstillinger og det å navigere seg rundt i menyer og programmet.
- Innlegging av personer av ulike slektsrelasjoner
- Kildedokumentasjon, herunder bruk av Kildeskriver. Jeg forklarer også hvordan jeg arbeider med kilder, med min bakgrunn i manglende kildereferanser i mitt tidlige slektsarbeid...
- Rapporter, bilder, sikkerhetskopi

I tillegg til dette, så hadde gruppen flere spørsmål som vi jobbet oss gjennom
- Gedcom import og eksport, herunder bare deler av slekten ved bruk av flagging
- Fletting og fjerning av duplikater
og sikkert en hel del jeg ikke husker... ;)

Vi kom oss gjennom alt, og når klokken var 16.00 så var alle klare. Informasjon skulle fordøyes, og jeg gjentok at ved gjentagelser av riktig bruk av programmet, så vil alt gå lettere og lettere. Gruppen ble etter forslag fra Eva enige om å danne en brukergruppe for Legacy i DIS Telemark. Det synes jeg var en storveis ide, og gjør at de kan samles for å løse egne og felles problemer. Det virker veldig bra i DIS Oslo/Akershus også.

Etter at undertegnede hadde mottatt en fin flaske vin og en liten "Gammel Porsgrund" kopp, selvsagt laget ved Porsgrund porselens, så var kurset over, og alle gikk til sitt. Det var litt dagslys igjen, så jeg ville benytte dette så jeg tok en runde rundt i byen og tok noen bilder. Kjøreturen hjemover var like fin som turen nedover.

Jeg var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur.

*vinke til de på DIS chat som etterlyste denne reiseskildringen*

Bilder på blogg

2010-02-05T11:12:00.004+01:00

På DIS chat i dag kom det opp et spørsmål om bilder på bloggen, og hvordan en kan gjøre så de ikke ble klikkbare. Jeg har gjort dette på denne bloggen, stort sett på alle bilder. Dette fordi bildene er illustrasjoner til teksten, og således ikke har noe funksjon alene.

Jeg tenkte å vise hvordan jeg gjør det. Vennligst merk at jeg har lagt til et mellomrom inni html taggene her for at de skal vises som tekst og ikke html kode.

På en blogg, så laster du opp et bilde. Jeg pleier å velge billedstørrelse stor, og enten bruke ingen, venstre eller mindten på utforming, som i praksis sier hvor bildet skal være i forhold til teksten. Det blir individuelt for hver tekst, og man kan variere litt.

Når bildet er lastet opp ser du en tekst som ligner på dette i html koden:

< a href="http://3.bp.blogspot.com/_HWLwcjxGypo/S2vvhmTfzAI/AAAAAAAAASM/ueNPG6nYT1I/s1600-h/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg">< img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_HWLwcjxGypo/S2vvhmTfzAI/AAAAAAAAASM/ueNPG6nYT1I/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />< /a>

Jeg skal bryte dette opp slik at dere forstår hva de enkelte delene er.

1. < a href="http://3.bp.blogspot.com/_HWLwcjxGypo/S2vvhmTfzAI/AAAAAAAAASM/ueNPG6nYT1I/s1600-h/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg">

2. < img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_HWLwcjxGypo/S2vvhmTfzAI/AAAAAAAAASM/ueNPG6nYT1I/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />

3. < /a>

Veldig forenklet så er den første linjen det som skal vises om noen klikker på lenken. Den andre er det som kan klikkes på, altså et bilde, og den siste linjen er en sluttmarkør for lenken, slik at det er det som er mellom < a href... > og < /a> som kan klikkes på.

Jeg tar bort linjene 1 og 3, og står igjen med en < img> tag uten noe som kan klikkes på. Lenken til det store bildet er borte.

< img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_HWLwcjxGypo/S2vvhmTfzAI/AAAAAAAAASM/ueNPG6nYT1I/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />

Men dere ser at markøren endrer seg når man beveger muspekeren over bildet. Slapp av, bildet er fortsatt ikke klikkbart. Men for å fjerne også dette, så ser dere i < img> taggen at det er en style der.

cursor:pointer; cursor:hand;

Dette sier at pointer skal brukes normalt, men at hand skal brukes ved "mouse-over". Om du tar bort begge disse, så blir bildet helt statisk.

HTML koden helt til slutt ser da slik ut:

< img style="width: 182px; height: 400px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_HWLwcjxGypo/S2vvhmTfzAI/AAAAAAAAASM/ueNPG6nYT1I/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />

Alle bildene du laster opp til bloggen blir liggende i et Picasa nettalbum. Ved å gå til Min konto, og deretter Picasa (Nettalbum) så vil du få full tilgang til bildene dine.

Aktiviteter når man ikke har tid...

2010-02-03T02:46:00.003+01:00

Det foregår ting selv om de ikke blir dokumentert for følgere av denne bloggen.
Jeg har begynt del to på Slektsgranskerstudiet på Høgskulen i Volda. Jeg har en kamerat fra Telemark som er blitt veldig interessert i slektsforskning, og fjernundervisning av han på Facebook er både gøy og krevende. Man må holde litt igjen i blant. ;)

På lørdag skal jeg til Porsgrunn for å holde kurs i Legacy. Det ser jeg frem til, bortsett fra kjøreturen frem og tilbake. :) Vi får se hvordan føret blir. Går nok bra bare en tar det med ro.

I tillegg så er det litt artikkelskriving, arbeid i valgkomiteen for DIS Oslo/Akershus. Det er jo årsmøte i lokallaget snart. Dette på toppen av dag-jobben min, andre hobbyer samt en smule sosiale eventer, så blir det knapt med tid til andre ting. Som for eksempel å blogge.

Så dere får ha meg unnskylt om jeg har det litt travelt. Jeg får komme sterkere tilbake senere.

De beste ønsker ...

2009-12-23T05:06:00.002+01:00

... for en fredelig jul og et godt nytt år, ønskes alle venner og kjente.

-- Petter

Noe slekt i Melhus/Leinstrand/Strinda

2009-12-12T16:30:00.002+01:00

Ja er det noe som er forvirrende i slektsforskningen, så er det endringer i kommunegrenser og kirkesogn gjennom tidene. Selv om det finnes hjelpemidler:

- "Herred, prestegjeld og sogn i Norge, med forandringene gjennom tidene" utarbeidet av Norunn Klettum. Denne er et must på skrivebordet!
- "Registre over arkivmateriale på mikrofilmkort" hvor bl.a under kirkebøker man også finner sognehistorien.
- "DIS-Norge Genealogiske Ressurser (genress)" hvor under "Slektshistoriske kilder i Norge" for hvert fylke og hver kommune finner sognehistorie.

I tillegg kommer egen lokalkunnskap om området. Jeg er jo Trønder, så dette området burde jeg jo vite. Men akk, så forvirrende og vanskelig det er i blant.

Trondheim var i sin tid avgrenset av elven mot Bakklandet/Bakke. Dette var lenge før det var en bro der. Strinda var veldig mer omfattende.

"Strinda prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.

Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet."

Så lyder sognehistorien om Strinda på Arkivverkets sider. (jmf lenke over). Om vi går over på kirkebøkene, så ser vi at det er masse steder å lete.

1727-1817 : Strinda/Lade ministerial bøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
1727-1850 : Strinda/Bakke ministerial bøker (klokkerbøker i perioden 1754-1819)
1817-1823 : Stinda/Lade/Bakke ministerialbøker
1823-1840 : Strinda/Lade ministerialbøker
1841-1889 : Strinda (Lade) ministerialbøker
1866-1907 : Strinda/Lade ministerialbøker (klokkerbøker dekker hele perioden)

Og enda har jeg ikke begynt på Malvik, Byåsen og Bratsberg etc som også hørte til Strinda. Sistnevnte har også ministerialbøker helt tilbake til 1727.

Om Melhus og Leinstrand så er situasjonen noe lik. Man må nesten sjekke flere steder. Melhus, Melhus/Leinstrand og Melhus/Melhus. Jeg har funnet ting på alle stedene, spesielt der hvor folk gjerne flyttet litt på seg. Man skulle ikke langt før man byttet kirkesogn, og da er man som slektsforsker ute og kjøre. Men så langt om hva som finnes av kirkebøker.

Om vi så ser på sognegrensene, så ser vi altså at Byåsen lå under Lade kirke, men Romulslia, Kolstad og Flatåsen lå under Leinstrand. Tonstad og noe av Heimdal lå under Tiller, mens resten lå under Leinstrand. Er det rart man blir forvirret.

Jeg hadde tidligere tenkt å blogge litt om Mikkel Larsen, som jeg nå i det siste har funnet ut litt om. Jeg har allerede blogget om Michael Martinus Lund, overkonstabel i Trondheim (altså i artilleriet i Trondheim, ikke i politiet). Hans far var møller Peder Larsen fra Lund i Leinstrand og mor var Elen Michelsdatter fra Frøseth i Strinda. Under deres giftemål i 1820 var Michel Halsethaunet forlover. Elen hadde flere søsken som jeg tidligere hadde funnet i 1801 folketellingen under Halsetaunet: Ingeborg f 1787, Hans f 1790, Lars f 1794, sammen med sine foreldre Michel Larsen og Maren Hansdatter.

I og med at skiftene nå var tilgjengelig på nett, så begynte jeg å se etter skiftet etter Michel/Mikkel Larsen Halsetaunet. Det fant jeg i 1830, men der stod det ingen arvinger. For denne perioden i Strinda og Selbu sorenskriveri, så ligger kun skifteutlodningsprotokollen ute på nett. Ved falittbo så er det ingen arvinger som skal ha noe, og dermed var de ikke nevnt. Men det står henvist i protokollen til hva skiftet består av, og det var en registreringsforretning. Disse dokumentene skal da ligge i en egen mappe i et arkiv på Statsarkivet i Trondheim. Per-Olav var så snill at han sjekket dette for meg, og det var en sånn mappe for dette skiftet. Jeg fikk se mappa mi! Han har blogget om det her.

Det var 10 vedlegg og blant dem et brev fra lensmannen som listet opp arvingene. Blant de jeg allerede hadde, fant jeg også Ole Michelsen f 1805 på Halsetaunet. Når jeg vet at de andre var født på Husebye og Frøseth, så vet jeg at jeg har rett person. (Selv om det står Michel Olsen Frøzæthen i dåpen til Elin). Enkens navn, alle barna og gårdsnavnet stemmer godt overens med de opplysningene jeg hadde. Og med henvisning til kaoset over, så er dåpen hennes nevn i klokkerbok for Lade/Strinda og ministerialbok Strinda/Bakke. Hehe. Alt er tilsynelatende normalt...

Jeg har ikke funnet ut noe mer bakover fra Michel Larsen fra Fladaas og Maren Hansdatter Husebye. De giftet seg i 1786 i Melhus kirke. Men her i dag, under en tilfeldig undersøkelse av et spørsmål på Slektsforum, så slo jeg opp i Tiller bygdebok under gården Haugen, sidene 224 og 225:

Lars Olsen fikk bygselseddel på gården av biskop Nannestad i 1751. Da Lars døde i 1785, tok enka Karen Eriksdatter over drifra. Og denne Karen Eriksdatter er verdt en omtale.

Bispestolen hadde hatt bygselsretten på Haugen fra gammelt av. Mannen på gården fikk bygselseddelen, og når han døde, fikk enka overta den til hun giftet seg. Man biskop Bang i Trondheim ville ikke følge lovlig praksis. Den 20 september 1876 ga biskopen bygselseddel på Haugen til Mikkel Larsen Fladaas fra Leinstrand. Enka Karen Eriksdatter, var modig nok til å tale biskopen rett i mot. Hun protesterte på at biskopen hadde gitt bygselseddel til en annen uten hennes vitende og vilje, så lenge hun hadde bruksrett på gården. Saken gikk til retten.

På høsttinget i 1787 svarte biskopen med å stevne henne for skyldig landskyld og fjerdepenger, i alt vel 27 rd. Hun ble også anklaget for å ha forringet både hus og jord. Biskop Bank forlangte at hun skulle rydde og flytte fra gården innen faredag 14 april 1788. Han krevde på tinget at hun skulle betale landskylda på vel 22 rd, men fjerdepengene kunne han frafalle. Dessuten mente han at Karen måtte betale saksomkostningene på 16 rd. Saken ble utsatt til vintertinget.

Dommen falt 11 april 1788. Karen Eriksdatter ble frikjent på alle punkter. Biskopens bygselseddel skulle ikke være til skade for henne. Hun fikk beholde bruksretten på Haugen. Hun slapp å betale saksomkostninger. Det utrolige hadde skjedd. Kare hadde våget å sette seg opp mot selveste biskopen og vunnet saken. Hvilke motiver biskopen hadde for å presse ei enke med mindreårige barn fra gården, sier justisprotokollen ingenting om. Men Bang sluttet som biskop i november 1787 og fikk en årlig pensjon på 800 rd, eller godt over 100 kyr i verdi, en svimlende sum for leilendinger i den tida.

Dette er jo kjempespennende. Var min Mikkel Larsen Fladaas, som i 1786 giftet seg med Maren Hansdatter involvert i en lurvete sak som involverte biskop i Nidaros, Marcus Fredrik Bang? Fikk eks-biskop Bangs maktsyke overgrep på enken Eriksdatter følger for Mikkel Larsen?

Dette skal jeg til bunns i, så atter en gang er Per-Olav min utskremte medarbeider på Statsarkivet i Trondheim. Vi skal lete i justisprotokoller og tinglyste bygselsedler. Fortsetning følger! Beklager et litt langt innlegg, men noen ganger tar skrivelysten overhånd, og innlegget var ment å vise hvor vanskelig ting kan være i blant.

PS: Som en kuriositet kan jeg nevne at Strinda Historielag dekker den tradisjonelle delen av Strinda. Byåsen og Heimdal Historielag (som også omfatter gamle Tiller Historielag, samt Leinstrand) dekker sine respektive områder. Melhus har sitt eget historielag. Det skal jaggu ikke være enkelt, selv ikke i dag. :)

Kort innlegg om 6000

2009-12-12T13:21:00.003+01:00

Jeg har rundet 6000 besøkende siden bloggen ble startet. Jeg må få lov til å takke alle som har tatt seg tid til å ta turen innom og lese bloggen. Spesielt hyggelig er det at mange klikker seg inn fra mine venners blogger, men med tanke på året 2010 og min ukjente halvsøsters 50 års dag, så er det mest spennende at så mange søker seg inn på ordet Adopsjon, eller kommer fra websiden hvor etterlysningen ligger på adopterte.no. (Se 07.08.09)

Når en bok blir fortært ...

2009-12-11T01:48:00.006+01:00

... uten pause i løpet av en ettermiddag og kveld, så er det noe spesielt med den. Alle vet at jeg er i overkant bokinteressert, og denne gangen var det Per Gunnar Volls "12 Lod Sølv" som ble innkjøpt fra Wangsmo i Trondheim. Ingressen lyder som følger:

På en ferd over fjellet ble Anne Olsdatter voldtatt. 9 måneder senere fødte hun ei datter som hun ikke kunne navngi faren til. Dermed ble det reist sak mot henne. Romanen bygger på en virkelig hendelse i året 1745.

Forfatterens første bok er et resultat av omfattende research i både lokalhistorie og geografi i Budalen. Han har blant annet trålet fjelltraktene der den gamle ferdaveien mellom Østerdalen og Gauldalen gikk, og fulgt budalingenes kirkevei til Haltdalen.

Bøker som blander romanens form med lokalhistorie fasinerer meg. Kristian Kristiansen's bøker fra gamle Trondheim var det første jeg tenkte på når jeg hadde kommet et par kapittler ut i "12 Lod Sølv".

Livet for 1700-talls gårdsfolk beskrives i boken som hardt og nådeløst. Deres forhold til øvrigheten og storfolk bestod av både respekt og forakt. Samholdet mellom naboer, og andre hjelpsomme mennesker er lyspunkter i livet og i boken. Jeg skal ikke gå nærmere inn på detaljer. Jeg får bare anbefale dere å lese boka.

Øvrige nevneverdige innkjøp til Slektsforskerens bokhylle den siste tiden (siden loppemarkedet hvor Per-Olav og Bjørn-Tore var med), er:
Hvem er hvem?, 1950, 1959 og 1979
Statskalenderen 1906, 1911, 1920, 1938, 1941, 1948 og 1949
Historisk Arkiv 1841 1 bind, 1972 2 bind, 1873 1 bind, 1873 2 bind, 1886 2 bind
M. Birkelands Historiske Skrifter bind 1-3 i orginalutgave fra 1919-1925.

Historisk Arkiv var et månedskrift for populære skildringer av historiske personer og begivenheter.
Statskalenderen er en komplett fortegnelse over kongehus, regjering, domstoler, Stortinget og statsforvaltningen. Den inneholder også en oversikt over statsinstitusjoner rundt omkring i landet. Så man kan faktisk finne ut at i 1938 så var Syvert Hanssen formann i direksjonen ved Våk skolehjem ved Moss. Han er født i 1857 i Fredrikstad og er forhenværende skoleinspektør. Våk skolehjem var forøvrig et skolehjem for forsømte gutter.
Michael Birkeland var vår fjerde riksarkivar, og materialet omhandlet er mye om arkivverket, men også om forvaltningen under dansketiden. Spennende materiale som jeg gleder meg til å sette meg inn i.

Totalt kostet bøkene (og andre - totalt nesten 30 bøker) 280 kroner.

Øvrige innkjøp:
Trondheim Politimesterembete under eneveldet 1686-1814
Leinstrand Bygdebok bind 1
Tiller Bygdebok
Sør-Trøndelag Fylkes Adressebok 1975-1976Denne inneholder også skattelikningen, og er således en forløper til skattelistene på nett. :) Jeg fant forøvrig en artig side som inneholder en større liste over hva som finnes av tilsvarende bøker for både Sør-Trøndelag og andre fylker. Dette er en kanonbra kilde, så jeg får lete opp flere tilsvarende bøker...

Ja det glemte jeg forresten... Det er jo årsslutt, og da ramler årsbøkene inn fra de forskjellige historielagene jeg er medlem av. Dette skal jeg skrive om snart. Artig med bøker!

Arkivenes Dag 14 November 2009 på Riksarkivet, Oslo

2009-11-14T21:07:00.013+01:00

Arkivenes Dag er hvert år en høytidsstund for oss slektsforskere. Vi får da et dypere innblikk i de mørke arkivenes dype og innerste hemmeligheter. Så også denne gangen, og det ble igjen Riksarkivet som fikk gleden av mitt besøk.

Temaet for årets dag på Riksarkivet var "Norge i 1743" og Kulturminneåret. Det var godt fordelt i et fint program, hvor noen faste gjengangere var med. Mer om dette senere.

I år så var jeg så heldig å være vertskap for to besøkende nordfra, Per-Olav p.t. studerende i Trondheim, og Bjørn Tore fra Bodø. BT var på besøk hos en slektning, og kom senere, men PO og jeg gikk rett løs på omvisningene. Den første var en rundtur i arkivhallene.

Det ble mye trappegåing, men det var absolutt verdt "trimmen". Vi fikk se en proventkontrakt mellom ridderen Eindride på Gjørvi i Nord-Trøndelag og korsbrødrene i Nidaros. Det er en slags privat pensjon, hvor Eindride fikk betalt opphold og underhold i en katolsk-geistelig institusjon livet ut. For dette så måtte han betale en svært høy pris. En del av en gård i Lein, 330 gram sølv, en hest m.m. Det er av de som kan middelalderhistorie på RA anslått at verdien tilsvarer 130-145 fullverdige kyr, etter dagens pris 2.5-3 millioner kroner. Og selv etter å ha betalt alt dette, så satt Einride igjen med hele Gjørv, 45 kyr, not og notbåt. Totalt tilsvarende 85 fullverdige kyr pluss gården. (Fullverdige kyr var en vanlig verdienhet). Veldig artig å se at føderådskontrakter også fantes i 1307!

Når vi gikk i magasinene der, så ble det å farte fra side til side for å se hva det var som fantes. Av ting som fattet min interesse er den landsomfattende folketellingen i 1891 som i sin helhet befinner seg på Riksarkivet. Den er derimot så lite hensiktsmessig å dataregistrere, at den neppe vil forbli annet enn noe slektsforskere vil se på på Riksarkivets lesesal. Her er et eksempel på en boks.

Andre kilder som Riksarkivet har, er i privatarkiver. Arkivet fra Narvesen, som for øvrig er omtalt også i siste nummer av Arkivmagasinet, inneholder mengder av det vi kan kalle hverdagshistorie. Narvesenkioskene har gjennom mange år vært samlingspunkter og arkitekturiske perler rundt omkring i landet. Her er et bilde som viser kioskdamen i Narvesenkiosken på Arne Garborgs plass, antatt tatt i 1958. (Fotograf Henriksen & Steen A/S)

Sist en liten kurositet. Vanligvis stiller Riksarkivet strenge krav til kvaliteten på materiale som overleveres. Det er en egen avdeling som arbeider med mottak av arkiver, men spesielle privatarkiver kan være unntatt fra reglene. Her er privatarkivet etter avdøde Kåre Kristiansen. Materialet er på en pall, men i tillegg til esker, så ligger også ting i en koffert og en IKEA pose!

Etter denne turen gikk vi rett over i en omvisning i digitaliseringsverkstedet. Kristien Hunskaar geleidet tre DIS'ere rundt slik at vi fikk se de forskjellige scanningmetodene som i dag er i bruk.

Mikrofilmscanner:Dette er den metoden som har generert mye av det om i dag er tilgjengelig på Digitalarkivet. Kirkebøkene, tinglysningsprotokollene og pantebøkene. Det begynner etterhvert å bli mindre og mindre av mikrofilmet materiale, og det er ikke påtenkt filming av nytt materiale, da de heller vil bruke andre scannermetoder for å få en førstehånds kopi.

Bunkescanner: Denne scanneren tar bunker med papirer og scanner de en og en. Det er først og fremst pantematerialet som i dag scannes med denne metoden, og da det som er av nyere art. De ligger i permer med løsblad, hvor enkelte sider også er A3 i tillegg til det vanlige A4. Arbeidet er litt mer tidkrevende, da stifter, binderser må fjernes først, og brettede ark må brettes ut før scanning. Så både klargjøring og etterarbeid tar betydelig mer tid. Det skal legges til her, at arkiveierne av pantematerialet har bidratt vesentlig økonomisk for gjennomføringen av prosjektet, og at innkjøpte scannere tilfaller Riksarkivet når de er ferdige.

Bokscanner: Det som kommer til å bli det store fremover, er bokscanning. To slike bokscannere er i dag i verkstedet, og det er anslått at behovet vil øke etterhvert som materialets art krever det.

Vi fikk så tid til å gå inn i Wergelandsalen, hvor DIS Oslo/Akershus har sine medlemsmøter, for å høre på et foredrag av Lars Sprauten om Kristiania i 1743, med utgangspunkt i den spørreundersøkensen det Danske Kanselli satte i gang, våren 1743, hvor de hadde 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi. Målet var å kartlegge det dansk-norske riket, og embedsmenn over hele landet deltok i undersøkelsen. De 170 svarene som er bevart gir et unikt bilde av forholdene i Norge for omkring 250 år siden. Svarene danner også bakgrunn for praktserien Norge i 1743. Den består av fem bind som hver dekker et geografisk område i landet. Jeg har bok fem, som jeg forøvrig vant på forrige Arkivenes Dag. Serien anbefales på det varmeste.

Til slutt var det barokkdans og musikk i vestibylen. Fransk hoffdans fra 1700-tallet. Elisabeth Svarstad, Kari Anne Bjerkestand og Torkel Bråthen stod for vakker dans i praktfulle kostymer, mens Vegard Lund og Maren Elle trakterete henholdsvis lutt og fiolin. Dessverre kan ikke disse stillbildene gi rettferdighet til opplevelsen. Man kan bare gi 10 poeng til alle involverte, og spesielt til Anne B. Solli for kostymene. Klikk på bildene for større bilder. (ca 1-2MB stykket). Vennligst ikke bruk bildene uten å nevne at undertegnede er fotograf.

Andre aktiviteter på huset denne dagen var flere foredrag, vi spiste barkebrød, det var noen gjengangere - som digital skole, hvor man fikk opplæring i bruk av Digitalarkivets tjenester, lesing av gotisk skrift i store lesesalen, og for barna var det tegnefilm og arkiv-lekerom. Man skal tidlig krøkes, og det var mange barn som var på plass.

Avslutningsvis, i det som ble et veldig langt blogginnlegg, så var det hyggelig å møte Harald O på Riksarkivet, Torill J og Henning A etterpå i Slektsforskningens Hus, og etter at Torill måtte gå, så gikk vi gutta ut og tok en matbit på Far East nede på Grønland. Der kom 10 poeng frem igjen for mat og service. Alt i alt en veldig fin dag. Vi ser frem til neste års arrangement.

Pauser og hva man gjør når man er travelt opptatt...

2009-08-11T21:19:00.002+02:00

Som følgere av denne bloggen har fått med seg, så har jeg vært nødt til å prioritere tiden min litt annerledes i en periode. Jobb og andre aktiviteter har måtte prioriteres. Sånn er det i blant, men etter en pause så kommer man ofte sterkere tilbake.

Slektsforskningen har vært i pausemodus i hele sommer, og jeg kommer nok ikke igang igjen før godt ut på høsten. Men ting kan ikke stoppe helt opp. Så i mellomtiden så har jeg vært litt aktiv på bokfronten.

Ørlandsbøkene er innkjøpt fra Ørland Kommune. Alle tre bindene er fortsatt tilgjengelig for den uslåelige sum av kroner 250,- for alle tre bind, eller 100,- per bind. Bøkene er fint innbundet og holder jevnt over god kvalitet.

Melhusbøkene bind 2 og 3 er tilgjengelig fra Melhus Kommune. Dessverre finnes ikke bind 1 å få tak i, men jeg har følere ute på diverse butikker. Men prisen for de to bindene er 100,- totalt, så igjen er det mye å spare om man har slekt i de områdene, fremfor å prøve på bruktbokmarkedet.

Og for å følge opp min vanlige tradisjon med å melde meg inn i historielag hvor jeg har slekt, har jeg nå kommet til Melhus Historielag. Lederen der bor 300 meter fra Kråkmo hvor min slekt på Melhus kommer inn til. Marit Arntsdatter Kråkmo ble født 23 november 1846 og giftet seg 1 juli 1878 i Melhus kirke med Henrik Arntsen Eide født 11 mai 1848 på Håve i Skogn. Marit hadde et tvillingpar Hanna og Marit i 1871 med ungkarl og tjenestedreng Lars Knudsen Presthus fra Strinda. Marit og Henrik flyttet til Byåsen, den gang i Strinda og fikk flere barn. Senere flyttet til til Sommervold grunn, nedenfor det som i dag er Høyskoleparken i Trondheim. Den gang var det jordbruksland til Gløshaugengårdene. Dette huset bor min tante og onkel i idag, sammen med mitt søskenbarn.

Ja, og så har selvsagt Melhus Historielag et årskrift Melhusbyggen, som har kommet i 7 utgaver siden 2002. De ankom hjemmet i dag, og vil etter gjennomlesing innlemmes i bibliotekdelen i "slektsforskerens rom".

Jeg har også kjøpt et par andre hendige bøker. Den jeg vil trekke frem spesielt er "Sted og navn i Trondheim" av Wilhelm K. Støren, utgitt på Brun Bokhandels Forlag i 1983. Dette er en samling av stedsnavn i Trondheim og det er skrevet litt om deres opprinnelse og historie. Det var TorillAa på DIS-Chat som spurte om Munkvoll gård på Byåsen, og om den er skrevet en hel spalte. Selv for meg som er fra Trondheim aner ikke stort om mye av det som står i boka, så det er flere helaftener som er medgått til fortæring av innholdet. Boken anbefales sterkt til de som har slekt i Trondheim, eller som er lokalhistorisk interessert i stedsnavns opprinnelse. Boken ble kjøpt på Wangsmo Antikvariat i Trondheim.

For de av dere som er med i Legacy brukergruppe, så blir det første møtet etter sommeren den tredje onsdagen i september, som vanlig i SFH klokken 18.00. Jeg skal også prøve å få til et par Legacy kurs til utover senhøsten, sammen med Henning. Mail vil bli sendt ut til alle medlemmene i DIS Oslo/Akershus når datoer er spikret.

Blir nok bare periodiske oppdateringer av bloggen fremover. Men litt nytt er bedre enn intet nytt...

Bøker, jobb og 17-mai...

2009-05-07T13:35:00.009+02:00

I blant er det sånn at man må prioritere de aktiviteter man skal til med eller holder på med, og noen ganger gjør livet prioriteringene for deg. Akkurat nå, så er det veldig travelt på jobb, og alle foreldrene i 6 klasse på St. Sunniva skole må være med og arrangere 17-mai. Dette sammen med alt annet, gjør at jeg går i underskudd på tid om dagen. Det får slektsforskningen lide for denne gangen. Og sånn får det bare være. Det har vært andre perioder hvor det har vært omvendt. Så det jevner seg vel ut over året...

Jeg har fått et par veldig fine tilganger til biblioteket i Slektsforskerens Rom i det siste. Jeg har tidligere blogget om Trondhjemske Samlinger, som er Trondhjems Historiske Forenings årbok. Jeg har fått komplettert opp det jeg manglet av de siste utgavene, og har nå alt komplett etter krigen. Jeg mangler også de aller første utgivelsene (1901 og 1903), samt noe mellom 1917 og 1925. Så om det er noen som har eldre utgaver, så er det bare å si fra. Det hender de dukker opp på antikvariater.

Utgavene fra 2002 til 2007 ble "fortært" på kveld- og nattestid mens jeg jobber. Det er virkelig gode kilder til både lokalhistorie og personalhistorie, men spesielt stor pris setter jeg på de detaljerte artiklene om byggverk og om områder i byen. Det er helt sykt hvor lite jeg egentlig visste om byen jeg vokste opp i, og dens historie. Det er derfor spesielt tilfredstillende å få "privatundervisning" i form av denne utmerkede publikasjon. Anbefales sterkt!

Jeg fikk for en tid tilbake en mail fra Viggo, som blogger i "Tid og Rom" - forøvrig en av mine absolutt favorittbloggere. Han mente jeg kunne ha interesse av å kjøpe en bok på Bokbua til Nansy Schulzki i Valnesfjord, "Russland via Vardø" av Laila og Thor Thorsen". Det hadde jeg selvsagt, og en drøy uke senere hadde jeg boka i hånda og nølte ikke med å skumme gjennom den. På side 37 står det:

Andre familier som bør nevnes av kolonistene på ulike steder av Murmankysten: .. Ole Nielsen, hvorhen fra Norge er ukjent. Kona het Ellen Kristine og var fra Tsipnavolak. De bodde i Sebuska på Vest-Murman, og de fikk to døtre, Emelie og Jenny.

Ole Caspar Nielsen var fra Rødøy, og Ellen Kristine var fra Skjervøy. Paret fikk til sammen ni barn, og de flyttet tilbake til Vardø rundt 1891 når Emilie døde på Vardø Sykehus av difteri. Min oldemor Ellen Dorthea er født 30 april 1888 i Sebuska.

Jeg lurer på om forfatterne Laila og Thor Thorsen fortsatt lever, og er interessert i å vite mer om kolonistfamiliene. Boken er utgitt på Saksvik Forlag i 1991 og forordet er skrevet i Harstad. Om noen vet noe, så vil jeg gjerne høre det.

Det er loppemarkedsesong

2009-04-25T16:18:00.005+02:00

Og det betyr lørdag og søndagsturer på kryss og tvers i Oslo, rundt på forskjellige skoler i byen. Man skal jo støtte sitt nærområde primært, så jeg startet på Lysejordet på Røa i dag morres klokken 10.00, når de åpnet.

Jeg stod litt bak i køa, men om dere ser for dere "Kappløpet mot Vest", iblandet spisse skuldre og tjuvtriks, herunder tjuvstart og sånt, så skjønner dere at spydspissen ikke er noe blivende sted. Jeg koste meg litt lenger bak i køa og regnet med at de fleste skulle ile til sport og møbler. Og jeg fikk rett. Når den verste støvføyken hadde lagt seg etter startfeltet, så spaserte jeg nesten ensom inn til bokavdelingen, og ilte bort til historieavdelingen.

Jeg hadde lagt et lite bånd på meg selv denne gangen, og skulle bare kjøpe bøker jeg absolutt måtte ha. Fangsten på Lysejordet var:

Per og Leif B. Lillegaard - Alstahaugboka bind 1, Fedrene
Asbjørn Jaklin, Historien om Nord-Norge
Kong Kristian den femtes Norske lov av 1687, med Kongeloven 1665.

Den siste var i praktfull stand, men på tross av dette, så er nok Alstahaugboka mitt beste funn fra dette loppemarkedet. Jeg har jo endelig fått hull på min Stamnes slekt i Lofoten, så det var deilig å lese seg litt opp på området.

Neste loppemarked som fikk besøk var Huseby skole, like ved Røa dette også - og således litt i nabolaget mitt. Bokavdelingen her er veldig bra, og igjen måtte jeg legge litt bånd på meg selv for ikke å gå amok. Noen førsteutgaver av Max Manus sine bøker ble liggende igjen, da jeg kjøpte tilsvarende i fjor. Men det ble litt fangst her også:

Kalender for Sjøforsvaret 1938
Norske Posttjenestemenn, 4 utgave (1903-1947)
Frithjof Sælens bok om Sjetlands-Larsen, utgitt på Eides forlag i 1947
Georg Brochmann - Studentersamfundet i Trondheim gjennem 25 år, utgitt ca 1935
Pinsevekkelsen gjennom 50 år, bind 3, utgitt 1959

Her må trekkes frem sistnevnte bok. Den inneholder informasjon om alle pinsemenighetene i Norge, og har biografier om hundrevis av sentrale skikkelser og misjonærer i pinsebevegelsen.

Kanskje det blir en liten tur på Marienlyst skole i morgen...?

Edit:
Her er forrige helgs fangst på Smestad skole. Ble litt mye...

Studentene fra 1939, Oslo (1964)
Petter Dass Wessel, Nordlands Trompet (1941)
Egil Gulbransen, Juridisk Leksikon (1977)
Chr. S. Oftedal, Daglig liv i Norges Storting (1950)
Trygve Lie, Hjemover (1958)
Trygve Bratteli, Våren som ikke kom (1981)
Väinö Linna, Ukjent Soldat (1964)
Jacob B. Bull, Hans Nielsen hauge (1940)
Yngvar Hauge, Ytterste Post (1943)
For kunnskap i tiden - Den Norske Fagpresses Forening 100 år 1898-1998
Drøbak, Bilder fra en svunden tid (1974)
Norge under Haakon VII, 1905-1945 (1945)
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Årbok 1991
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Årbok 1992

Nordmenn i Murmansk

2009-04-21T18:40:00.002+02:00

De som har fulgt med litt, vet at jeg har slekt blant kolonistene på Kola, nærmere bestemt på Fiskerhalvøya. Det er noen kilder som er spesielt interessante for disse bosetningene. Dette er definitivt en av dem.

I tillegg til kart over de stedene hvor det bodde flest nordmenn, klassifisert på antall, så inneholder den en omfattende liste over befolkningen ved Murmankysten, altså ikke bare ved Fiskerhalvøya.

Her får man vite familiestilling, navn, nasjonalitet, fødested og dato, og i tillegg er det fotnoter på en hel rekke personer med kildehenvisninger til norske, svenske og finske kirkebøker og andre kilder som er brukt.

Jeg har to familier som møttes der oppe. Den ene fra Skjervøy, den andre fra Rødøy. De fra Skjærvøy brøt opp fra Røielen i 1869 og reiste "Til Den Russiske Grendse" som det stod i kirkeboken. En familie med fire barn i alderen 1.5 år opp til 9. Det måtte ha vært en stabasiøs reise. Årsaken til at de reiste er jeg faktisk ikke helt sikker på. En handelsmann som etterhvert skulle bli meget rik og innflytelsesrik på Fiskerhalvøya og i Vardø, var Leonard Pihlfeldt. Han var også fra Skjærvøy. Mer sannsynlig er det kanskje at de har fått passasje oppover, kanskje med skipper Ingebrigt Knudsen, også en sambygding. De endte dog opp i Tsipnovolok, og der står hun listet:

Enke Røijelæ, Inge Maria (norsk), født 1823 på Skjærvøy
1 sønn, Røijelæ, Peter Olai (norsk), født 20.10.1869 i Tsipnovolok
2 datter, Røijelæ, Ina Bergetta (norsk), født 3.6.1873 i Tsipnovolak

Heftet nevner ikke tidligere barn (unntatt Elen Kristine), og heller ei den døde ektemannen.

Johannes Johanesen Røielen, født på Skjærvøy i 1826.
Karen Maria (1859), Johan Erik 1861), Elen Kristine (1864) og Mathis (1867).

Letingen etter disse fortsetter. Trolig i kirkebøkene i Vardø/Vadsø hvor de norske ofte dro for å få gjennomført de geistelige hendelser. Men det var også omreisende lutherianske prest som utførte en del av dem.

Den andre familien som kom dit opp var Ole Caspar Nilsen. Jeg vet også her lite om hvordan han kom seg oppover til Finnmark og Russland, men jeg vet han var pleiebarn på gården Ravnskar under folketellingen 1865 og at han ble konfirmert i 1869, og han bodde da i Melfjord. Altså fortsatt på Rødøy. Han gifter seg med Elen Kristine i 1884 i Tsipnovolok og får sin første av i alt ni barn. De flytter i 1891 til Vardø, trolig etter at eldste barnet Emilie Joakine Nikoline døde av difteri. Ole Caspar Nilsen og Ellen Kristine Johannesdatter døde i Vardø etter 1907.

Småskriftene til DIS-Salten er små hefter som har lokalhistorisk interesse, men med sterkt slektshistorisk preg. De anbefales veldig. Lokallaget utgir også medlemsbladet Salten Slekt som for alle som har slekt i Nordland inneholder mye nyttig informasjon.

Utrolig viktig stortingsmelding

2009-04-18T10:50:00.004+02:00

Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, Stortingsmelding nt 24 (2008-09)

Trond Giske lover i meldingen at store mengder av vår kulturarv skal digitaliseres og gjøres søkbare på internett. Det er en ledd i regjeringens ønske om å bevare og tilgjengeliggjøre historisk kildemateriell fra museer, arkiver og bibliotek. En meget omfattende stortingsmelding som jeg øyeblikkelig satte meg ned for å lese. Og øyeblikkelig ble jeg veldig oppglødd.

Jeg tror jeg nøyer meg med å oppsummere tiltakene:

10.2.2.1 Oppsummering av tiltak for langtidslagring

* Departementet legger til grunn at Nasjonalbiblioteket og Arkivverket skal samarbeide om etablering av en løsning for langtidslagring for digital kulturarv.
* Et system for langtidslagring av digital kulturarv skal også omfatte museumssektoren. Det utarbeides en plan for dette arbeidet.
* Nasjonalbiblioteket forutsettes å arbeide videre med avtaler om lagring av digitale ressurser fra forlag, aviser med mer.

10.3.2.1 Oppsummering av tiltak for kriterier og prioriteringer

* Strategier og faglige prioriteringer for digitalisering skal utarbeides av de respektive institusjonene og aktørene, og det må legges til rette for en økt digitalisering i neste tiårsperiode.
* Det forutsettes i nødvendig utstrekning samarbeid om digitaliseringsarbeidet i de ulike sektorene.
* Det legges særskilt til rette for tverrsektorielt samarbeid om digitalisering og formidling av fotografi.
* Digitalisering av film er svært kompetanse- og ressurskrevende. Ansvaret for dette arbeidet er nå samlet i Nasjonalbiblioteket etter omleggingen av den nasjonale filmpolitikken. Innsatsen er styrket i inneværende års budsjett.
* Digitalisering av NRKs kringkastingsarkiv gis prioritet.
* Nasjonalbibliotekets samarbeidsavtale med forlag og aviser om bevaring av digitale databaser bør utvikles videre.
* Det må også arbeides med digitalisering av privatarkiv.

10.4.2.1 Oppsummering av tiltak for tilgjengeliggjøring

* Nasjonalbiblioteket vil gjennomføre prøveprosjektet Bokhylla.no. Prosjektet kan danne modell for ordninger med avtalelisenser også for annen type opphavsrettslig vernet materiale.
* Departementet vil vurdere mulighetene for en avtalelisenshjemmel som adgang til bruk ut over det som er hjemlet i dag.
* Arbeidet med nasjonale lisenser vil bli videreført i samarbeid med berørte instanser. Dette kan gjelde nasjonale lisenser for universitets- og høyskolesektoren, for biblioteksektoren eller for alle via egen datamaskin.
* Nasjonalbiblioteket må utrede personvernkonsekvenser ved innsamling og tilgjengeliggjøring av elektronisk materiale og vurdere mulige tiltak.
* Det skal legges til rette for gode autorisasjons- og differensieringsordninger, blant annet ved å bygge videre på de ordningene som utvikles gjennom Min Side.

10.5.2.1 Oppsummering av tiltak for nasjonale søketjenester

* Det vil bli lagt vekt på å utvikle både sektorspesifikke søketjenester og fellessøk på tvers av institusjonsgrenser og samlinger.
* Samlingseiere skal sørge for at eget materiale kan nås og indekseres av søkemotorene.

10.6.2.1 Oppsummering av tiltak for formidling

* Det skal legges til rette for utprøving av nye og innovative digitale tjenester på abm-feltet.
* Den digitale formidlingskompetansen på abm-feltet skal styrkes.
* Digitalt fortalt videreføres etter 2009.
* Det arbeides med å utvikle innkjøpsordningen for musikk med sikte på å gjøre den medieuavhengig.

10.7.2.1 Oppsummering av tiltak for organisering

* Nasjonalbiblioteket er hovedaktør i digitaliseringsarbeid på bibliotekfeltet. I tillegg til de oppgavene som følger av pliktavleveringsloven, skal Nasjonalbiblioteket også ha eneansvar for nasjonale bibliografiske standarder og digitale løsninger for å søke på tvers av alle bibliotek.
* Arkivverket skal være hovedaktør i digitaliseringsarbeid på arkivfeltet. I tillegg til oppgaver og myndighet som er tillagt Arkivverket og Riksarkivaren etter arkivlova, skal Arkivverket ha ansvaret for nasjonale katalogstandarder og digitale løsninger for søking i arkiv på tvers av alle typer arkivinstitusjoner.
* ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museene og privatarkiv utenfor Arkivverket, men ingen direkte operative oppgaver i digitaliseringssammenheng.
* Departementet vil opprette et råd for digitalisering, bestående av sentrale aktører og med et særskilt mandat. Gruppen skal gi sine innspill til Kultur- og kirkedepartementet og samordne arbeidet med Standardiseringsrådet nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Jeg håper denne Stortingsmeldingen følges opp med penger også til å gjennomføre denne videreføringen av den gode starten vi har sett bare de siste 5-10. Vi ser på spennende 20-30 år med masse digitalisering og søkbare kulturminner foran oss...

Norgesglasset om adopsjon i etterkrigstiden

2009-04-05T22:14:00.003+02:00

Programmene finnes på NRK sine hjemmesider tilgjengelig for gjenhør. Lenker finnes i mitt første blogginnlegg om dette.

Første program omhandlet litt danningen av en forening for adopterte barn i Norge. "Foreningen Adopterte". De har en hjemmeside http://adopterte.no 15 adopterte møttes og dannet Foreningen Adopterte på Lillestrøm. Det er en forening for alle adopterte i Norge., og den skal legge vekt på frem historien til adopterte. Det er mye skrevet om adopsjon, men det meste er ikke skrevet av de som faktisk ble adoptert bort. Noen av de fortalte litt fra sin egen historie i radioprogrammet, og hvilke følelser de har hatt i forbindelse med at de ble adoptert bort. At savnet av genetiske foreldre faktisk betyr noe, mener de er alt for lite forsket på.

Det var en voldsom økning i antall adopsjoner etter krigen, sier forskere. Arbeidet med en masteroppgave viste at det var 400-500 adopsjoner under krigen, mens i 1947 var tallet steget til 1300 i 1947 og stabiliserte seg rundt 1000 utover 1950-tallet. Hovedgrunnen mener forskeren enslig mødre ble sviktet av barnas fedre, av sine foreldre og det norske samfunn.

Journalist og forfatteren Bjørn Steinar Meyer har skrevet boken "Mødre uten barn". Han forteller om skammen det var at noen var født utenfor ekteskap. Løsningen var jordmødre over hele landet som formidlet kontakt med de som ville adoptere et barn.

Andre program begynte en fortelling om et adoptivbarn som forteller sin historie om et uønsket barn, hvis biologiske besteforeldre ikke ønsket kontakt med barnefaren, da han lå under deres stand. De betalte da et opphold for datteren på en gård hvor hun da oppholdte seg i over et halvt år. Barnet ble født tidlig på morgenen i påsken, og samme dag var det hos sine adoptivforeldre. Adoptivforeldrene måtte skynde seg, ellers ville barnet gå til noen andre.

Det var også noen jordmødre som averterte etter mødre som skulle ha barn, med formål å adoptere dem bort. I etterkrigstidens ukeblader var det annonser for private fødestuer og familier som ønsker adoptivbarn. "Svangre får opphold mot arbeid eller betaling. Hjelp til adopsjon" kunne man lese i Alle kvinners Blad fra rundt 1950.

De femten som var med på stiftelsesmøtet til Foreningen Adopterte, kunne alle fortelle sin historie, og de var relativt like. En 18 år gammel jente fødte et barn på en gård hvor hun oppholdt seg før hun skulle føde. Gutten skulle egentlig på barnehjem, men en annonse endret dette. "Indre Akershus Blad - 14 dager gammelt guttebarn søker pleieforeldre". Han vokste opp i Bærum.

I episode tre deltar Bjørn Steinar Meyer, som siden 1970 har prøvd å kaste lys over adopsjonsvirksomheten til jordmødre i Norge etter krigen. Dette ble gjort av offentlig helseråd eller private som for eksempel jordmødre. En spesiel sak i Østfold har Meyer skrevet om i sin bok. Der var det en jordmor som hadde satt dette: i system. Hun hadde annonser, gårdsopphold mens magen vokste og fødsel, og hun sørget til sist for at barnet ble adoptert bort.

Det var på den tiden skammelig for ugifte å få barn, og kirkebøkene viser at hun tok i mot 444 barn hvorav 2/3 ble adoptert bort. Det ble plassert bort en dag eller to etter fødsel, til familier over hele landet. Jordmorden reiste og leverte, eller rett og slett leverte de på bussen.

I forbindelse med arbeidet til boken sin, ble Meyer advart av lokale størrelser som frarådet han å rippe opp i historien, hvor en jordmor ble stoppet av datidens mektige helsedirektør, men også ei jordmor som hadde en nødvendig virksomhet den gangen. Mange ville bli kvitt barnet sitt, og det måtte finnes en løsning. Å gi fra seg barnet i form av adopsjon var en løsning. En annen løsning var å ta med barnet hjem, og sitte der med en "lausunge" som hun kanskje ikke kunne ta godt nok vare på. Man kunne plassere barnet i fosterhjem eller på barnehjem. Den gangen var folk klar over forholdene på foster og barnehjem, så alternativene var i realiteten få.

Meyer ble spesielt opprørt over mangelen på undersøkelser fra myndighetene på hvordan adoptivbarna hadde det. Noen barn kom til foreldre som nærmest bare ville ha ei dokke, mens andre var ikke skikket til å ha barn på andre måter. Disse barnas kunne ha en svært tung oppvekst. Statens ansvar var å finne gode foreldre, og de som kom til dårlige foreldre preges enda av det, selv om de er kommet opp i årene. Men han legger til at de fleste fikk det bra hos sine foreldre og hadde en god oppvekst.

Siste episode forteller om noen av stifterne av Foreningen Adopterte, og deres erfaringer med arbeidet i finne sine biologiske foreldre. De kvaler de hadde i forhold til sine adoptivforeldre mot å spørre og undersøke, om ønsket at man ikke skulle såre noen. De som tok kontakt med fylkesmannen i fylket hvor de ble adoptert til, og fikk beskjed om at noen av foreldrene ville ha kontakt, mens andre absolutt ikke ville det. Det er sånn at fylkesmannen kan oppbevare brev til adoptivbarnet selv tar kontakt. En fortalte at han hadde fått kontakt med sin mor, men etter et par år, så orket hun ikke lenger å ha kontakt. Det var rett og slett for tungt.

Programserien på fire segmenter gir et godt bilde av hvordan det var, og selv om jeg tror at de fleste adopsjoner endte godt, og at de fleste fikk en god oppvekst og et godt liv, så skal man ikke glemme at det er mange som ikke vet noe om sitt biologiske opphav. Og hvor enn det kan smerte å bringe dette frem i lyset, så tror jeg at de fleste vil oppleve en gjenforening som en entydig positiv opplevelse.

Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra Foreningen Adopterte, og miljøet rundt de som har organiserte aktiviteter blant de adopterte i Norge. Jeg gleder meg til å fortsette søket etter min søster.

Her er lenker som jeg har vært innom:
http://adopterte.no
http://adopsjonsbrua.blogspot.com/
http://hannej.blogspot.com/
http://www.adopsjonsinstituttet.no/

Om adopsjon i Norge mellom 1945-1965

2009-04-03T10:52:00.012+02:00

NRK har i sitt program Norgesglasset på P1 gående en serie på fire deler som omhandler den omfattende adopsjon som foregikk før i tiden. Det var 15-20.000 barn som ble bortadoptert i perioden 1945-1965. Det er masse ting som omtales i programmet.

- Opprettelsen av en forening for adopsjonsbarn i Norge, "Foreningen Adopterte"
- Historikk, adopsjon satt i system
- Om boken "Mødre uten barn" av Bjørn Steinar Meier
- Adoptivbarn forteller sin historie

Norsk Adopsjonshistorie 1945-1965:
Episode 1
Episode 2
Episode 3
Episode 4

Episode 4 sendes senere i dag, og jeg skal oppdatere bloggen med linken til den episoden også. Og når serien er ferdig skal jeg lage en liten oppsummering. Jeg håper å få noen tips til å lete etter min søster som ble adoptert bort i oktober 1960.

Her er de blogginnlegg jeg har om søket etter min søster:
Når ord forandrer alt...
Søket etter min søster, en oppdatering

Takk til Torill Johnsen som tipset meg om serien.
Editert med lenke til episode 4 og til mine relevante blogginnlegg.

Ny bokhylle i Slektsforskerens Rom

2009-04-01T21:23:00.006+02:00

... Vel, jeg tror i hvertfall jeg må ha det snart, for i dag ramlet det inn et lite skred. Som tidligere blogget så meldte jeg meg nylig inn i Trondhjems Historiske Forening, og ba om å få tilsendt alt de måtte ha av publikasjoner. Etter litt email frem og tilbake, ble vi enige om at jeg skulle sende noen ned til Arkivsenteret på Dora i Trondheim for å plukke det opp, og så skulle det fraktes ned til Oslo på et flyttelass. Og i dag var ankomsdagen for lasset. Jeg hadde jo fått noen forvarsler om mengde, men at det skulle være å innmari tungt...

Trondheim Bys historie (bind 1-5)
300 år med Cicignon
Joh. E. Brodahl, Trondhjems Guldsmeder (bind 1-5)
Per Olav Tiller, Barnevern i Trondheims historie
Personalhistoriske Magistratattester 1678-1702
Harald Bothner - Dagbøker fra 1905
Rolf Grankvist - Thranitterbevegelsen i Trøndelag
Trondhjems 900 aars jubileum - Katalog for Den Historiske Udstilling 1897 (2 stk)
Jan Breida - Bonde reis dig! Bondevennbevegelsen i Trøndelag
Trondheim Bys Budsjetter 1683-1752
Trondhjemske Samlinger 1976-2002 (25 forskjellige bøker)
Trondhjemske Samlinger 1909-1975 (16 forskjellige hefter)

Det er et formidabelt materiale som skal sees gjennom for å finne ut hva som står der. Jeg gleder meg veldig til å lese, og vil dele funn og perler med dere når jeg kommer over de. Det må jo bare være lettere å lese enn å bære...

Trondhjemske Samlinger 2008

2009-03-28T17:35:00.004+01:00

Som nevnt tidligere så meldte jeg med nylig inn i Trondhjems Historiske Forening, og fikk således en giro og siste års publikasjon i posten. Dette er Trondhjemske Samlinger 2008 (TS2008). Giroen er betalt og TS2008 er fordøyd i sin helhet.

En bok på 120 sider, som inneholder et knippe artikler som jeg skal redegjøre litt for i denne bloggen. Jeg kan på forhånd bare anbefale folk å melde seg inn i foreningen. Dette er bra greier!

Her begynte jeg på et monster-innlegg av katedralske proposjoner, og i etterpåklokskapens klare lys, så nøyer jeg med å gjengi innholdsfortegnelsen.

Arve Sletten, Forord
Kåre Aagaard, Om et kart som må vendes, og et gårdsnavn som vandrer rundt Kristiansten festning
Kjersti Holien Kristoffersen, Søkelys på steinhuggermerkene i Nidarosdommen
Gunnhild Randen, Caspar Frederik Harsdorffs Katedralskole i Trondheim
Thoralf Berg, Teater som motstand - Om teatersjef Henry Gleditsch
Ivar Erlend Stav, Bilspor i arkiv og bybilde - Bilismens bygninghistorie i Trondheim inntil 1940
Paula Utigard Sandvik, Livet ved Nidarosen
Trondheims Historiske Forening, Årsmelding og regnskap 2007

Dette er knakende godt skrevne artikler, og det som setter en ekstra piff på det, er den omfattende kildedokumentasjonen som følger hver artikkel. Dette er til etterlevelse for andre publikasjoner. Med tanke på at alle opplysninger nødvendigvis kan og vil bli etterprøvd.

I tillegg til en nærhet til de personer, bygninger og områder som boken omhandler, så treffer de på flere plan. Artikkelen om teatersjef Henry Gleditsch spesielt for meg som er interessert i krigshistorie. Han ble sammen med 9 andre henrettet 6 oktober 1942, som sonoffer for sabotasjeforsøk gjort i Trøndelag. Det ultimate offer for tapre mennesker som gjennom ord og gjerninger gjorde sitt i kampen mot okkupasjonsmakten. Den artikkelen inneholder teatersjef Gleditsch sine bidrag i kampen mot at Trøndelag Teater skulle bli brukt i tyskernes propaganda apparat. Hans innsats gjorde at teateret, som det første i Norge ble stengt og ikke åpnet igjen før frigjøringen i 1945. En liten malurt i historien er at tyskerne før den tid gravde opp likene i fellesgraven ved Falstadskogen, la de i en båt som ble dratt ut på fjorden, og deretter senket dem på dypt vann. Likene er fortsatt ikke funnet til tross for store anstrengelser.

Illustrasjonsfoto funnet på Google, men må krediteres Adresseavisen. Brukt uten tillatelse. Ser at den er brukt i forbindelse med en artikkelserie om gatenavn i Trondheim.

En kulturgjerning...

2009-03-25T11:40:00.006+01:00

Da er Sveriges utgave av Who Do You Think You Are? et faktum. Vem tror du att du är? hadde premiere i går, og programmet kan du se på nettet her.

När Helena Bergström tillfrågades om vad hon skulle vilja göra om hon fick resurser och hjälp med att släktforska, kom svaret mycket snabbt; hon ville undersöka några av de kvinnoöden som finns i hennes släkt och hon nämnde särskilt två - sin farmor Anna-Stina och en kvinna som hon först inte visste namnet på men som i slutet av 1800-talet skulle ha suttit modell för en skulptur som står ute på Waldemarsudde i Stockholm.

Dette var premissene for programmet, men som ofte innen slektsforskning, så kommer man til overraskelser som man bare MÅ følge opp videre. Man blir så følelsesmessig engasjert, at det er umulig ikke å følge opp også sidespor, selv om dette ikke nødvendigvis er egen slekt. Første program av seks er et knakende godt eksempel på at man ikke trenger å gå lang bak i tid, men heller søke å få svar på spørsmål man har om de man aldri fikk tid til å snakke ut med. Om deres liv, oppvekst, hendelser som gjorde at de tok de valg de gjorde. Jeg finner programkonseptet fasinerende, og Tore H. Vigerust har på DIS-Norge sitt Slektsforum nevnt at det kommer en norsk utgave "over samme lest". Det gleder jeg meg veldig til.

Men tittelen på dette blogg-innlegget, hvor kommer det fra? Jo, Ted Rosvall er den slektsforskeren som har bistått kjendisene i det svenske programmet på turene rundt i arkiver. På spørsmålet: "Er slektsforskere litt 'nissete' som sitter og snur og vender på merkelige bøker?", så svarer han:

Det synes jeg ikke. Jeg synes tvert i mot det er en kulturgjerning. Og dette er ingenting som går over etter en stund, for dette er noe man fortsetter med livet ut. Og til slutt når man selv er borte, så kanskje det finnes noe som barn og barnebarn kan se på, og kanskje ta over.

Kulturgjerning. Det er et knakende godt ord, og temmelig beskrivende for det meste vi gjør innen DIS-Norge i dag. Vi forsker egen slekt, vi hjelper andre på ulike måter, vi registrere kilder og hjelper til med å gjøre disse mer tilgjengelige. En kulturgjerning som forhåpentligvis våre etterkommer vil ha god nytte av.

Illustrasjonsbilder brukt uten tillatelse fra SVT.

Trondhjems Historiske Forening

2009-03-23T11:03:00.007+01:00

Av og til dukker det bare opp foreninger som jeg selvsagt burde ha vært klar over, men denne har unngått min oppmerksomhet fullstendig. Trondhjems Historiske Forening (THF) ble stiftet i 1897 i forbindelse med byens 900-års-jubileum, så jeg har ingen unnskyldning tidsmessig, selv om jeg hadde en pause på 15 år frem til 2007... Men nå er jeg altså innmeldt!

§1
Trondhjems Historiske Forenings formal er å bidra til å utforske Trondheim og Trøndelags historie og gjennom publikasjoner, foredragsvirksomhet og på annen måte å spre kunnskap om byen og landsdelen. Foreningen skal også aktivt delta i kulturvernet, og på foredragsmøtene søke å vekke interesse for historie generelt.

Dette er ofte formålsparagraf for de fleste historiske foreninger, uansett lokasjon. Spesielt med THF er at de arbeider aktivt sammen med museer i Trondheim for bevaring av kultur. Og selv om de har en "verst tenkelige scenario" paragraf, så har foreningen overlevd i over 100 år.

§7
Gjenstander av historisk interesse og verdi som foreningen eier, deponeres i ett av Trondheims museer. De forsynes med tydelig merke, som viser at de tilhorer foreningen. Hvis foreningen oppløses, tilfaller gjenstandene den offentlige samling i Trondheim som siste møte bestemmer. Foreningens arkiv skjenkes i så fall til Statsarkivet i Trondheim, og den kontante pengebeholdning, sammen med det i paragraf 2 nevnte fond, til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. Midlene forutsettes anvendt til fortsatt forskning av byens historie.

Foreningen utgir publikasjonen "Trondhjemske Samlinger", som er deres årbok. På hjemmesiden deres, ser man litt av innholdet i 2006 og 2007 utgaven, men bøkene er tilgjengelig helt tilbake til 60-tallet. Av øvrige publikasjoner de har, vet jeg om "300 år med Cicignon", "Gullsmedenes historie i Trondheim" og den gamle utgaven av Trondheims historie. Jeg skal som vanlig gå til innkjøp av deler av dette, og vil komme tilbake med utfyllende informasjon i et senere blogginnlegg.

Lunch-stand på Riksarkivet

2009-03-21T15:19:00.004+01:00

Arkivverket hadde sitt nybegynnerkurs for 60-70 personer i dag, og DIS-OA leder Laila Christiansen og jeg hadde DIS-OA stand oppe i kantina på Riksarkivet under lunchen deres. Veldig hektisk periode en halvtime når folk hadde fått hevet i seg maten, og ilte bort for å se hva det var vi kunne fortelle om. Vi meldte inn et par i foreningen, mens noen skulle melde seg inn på nettet når de kom hjem. Vi solgte en håndfull Våre Røtter, og et DIS pins. Vi hadde med alt for lite brosjyrer og bøker, for vi var bein tomme før alle deltakerne ilte tilbake til de forskjellige aktivitetene som kurset hadde.

• Hvordan starte med slektsgransking?
• Bruk av folketellinger i slektsgranskingen
• Bruk av skiftemateriale i slektsgranskingen
• Hjelp til søk i Digitalarkivet
• Lære om gotisk skrift

Det så ut som om alle stortrivdes, mens Laila og jeg trakk oss tilbake hver til sitt for å fortsette helga. Artig å møte noen av de som jobber på Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo som man vanligvis ikke treffer. Og det er fint at de tilbud som de har er såpass godt besøkt.

Foto: Laila Christiansen. Brukt med tillatelse.

Brukergruppemøte i Legacy

2009-03-18T22:54:00.001+01:00

I dag hadde vi storfint besøk under brukergruppemøtet. Blant totalt 13 fremmøtte, så var Liv Ofsdal fra DIS kontoret og Harald Ormbostad fra DIS Møre og Romsdal også tilstede. Dagens tema var gjøremålslisten. Resten av møtet ble brukt til å løse forskjellige problemer folk hadde, og å svare på spørsmål relatert til både Legacy og slektsforskning generelt. LivO er beryktet for å blogge raskere enn de fleste, så jeg henviser til hennes blogg med glede. Der er det også noen bilder fra kveldens møte.

Nytt nybegynnerkurs ferdig i Slektsforskernes Hus

2009-03-15T10:30:00.004+01:00

Vi hadde et nytt nybegynnerkurs i Slektsforskernes Hus på lørdag. HenningA har blogget så fint om kurset, så jeg lar det bli med det. Takk til alle som deltok, og jeg håper å se flere av dem på brukergruppen i Legacy som har møter hver tredje onsdag i hver måned, også i DIS sine lokaler i Lakkegata på Grønland. Takk også til Henning Andersen og nyvalgt nestleder i DIS Oslo/Akershus Truls Nylen for utmerket støtte og bistand underveis i kurset. Alle fikk god hjelp av disse to...

Vi skal til med enda et kurs i April, om det er noen som lurer. Mail vil bli sendt ut fra kurskoordinator Liv Ofsdal snart.

Bildet er tatt av Henning Andersen og er fra hans blogg som er lenket til over.

Editert: Slektsforskernes Hus... Slektsforskernes Hus... Slektsforskernes Hus... Takk Laila!

Nye forsøk på å løse et mysterium...

2009-03-15T10:13:00.005+01:00

... er alltid morsomt. Jeg har en matros fra Borre i Vestfold som meldte flytting med familien (kone og to barn)til Christiania i 1857, og dukket opp i Trondheim 1865. Der jobbet han en som maskinarbeider ved Jernbaneverkstedet. I 1875 var han "i Amerika" mens kona og datteren var igjen i Vollabakken 29 i Trondheim. Jeg visste ikke mer om han før jeg fant konas begravelse i 1899.

Han hadde reist til Amerika omlag 30 år tidligere, og var 20 år tidligere i New Jersey og skrev at han var syk. Det var siste gang hun hadde hørt fra han. Hun var i Adressebøkene i Trondheim oppført som enke, selv om ingen bekreftelse på hans dødsfall var kommet dem i hende.

Nå har DIS Vestfold lagt de scannede sjømannsrullene for Drammens sjødistrikt ut på en DVD. Det er derfor interessant å se om jeg kan finne ut mer om hvor Anton Knudsen var matros før han flyttet til Trondheim. Kanskje han senere brukte disse kontaktene til å komme seg over dammen også? Han figurerer nemlig ikke i noen emigrasjonsregister, og har heller ikke funnet noen sannsynlige treff i imigrasjonsbaser eller folketellinger i USA.

Det er et stort arbeid DIS Vestfold her presenterer, og veldig interessant for alle som har sjøfolk i området. Drammen Sjøinnrullerings distrikt omfatter fra og med Drammen, sydover i Vestfold, til og med Larvik. Mao Buskerud og Vestfold. Periodene som dekkes er fra 1861 og frem til 1882. Den ble også benyttet i perioden 1911 til 1919. Det finnes også en del fra 1930 og fremover.

Prisen er upåklagelige 125 for DIS medlemmer, 200 for andre. Og man kan bestille på deres websider her.

Jeg gleder meg til å få denne i hus, og begynne å lete...

Editert med korrekt område sjøinnrulleringene omfatter. Takk til Willy som gjorde meg oppmerksom på feilen jeg hadde.

Kirkebøker i Vardø

2009-03-10T10:29:00.004+01:00

Jeg har jo tidligere nevnt registrert litt i Vardø, og har fortsatt med det i Augustus2, og spesielt døde og begravede som jeg synes det er en pest og plage å bla gjennom hver gang jeg finner en ny person.

På Familsearch så ligger en del opplysninger fra kirkebøkene i Vardø. En snarvei til dem presenterer jeg herved:

Dåp 1747-1823 c427921 Vital Record Index
Dåp 1879-1898 c427924 International Genealogy Index

Vielser 1747-1842 m427921 International Genealogy Index
Vielser 1764-1790 m427921 Vital Record Index

Jeg har begynt å samle sammen til en liten registreringsgruppe for å ta Vardøs kirkebøker og få dem registrert i Augustus 2, korrekturlest og lagt ut på Digitalarkivet under samarbeidsavtalen mellom DIS-Norge og Riksarkivaren. Dette er et veldig viktig bidrag mange kan delta på. Mange bekker små blir en stor å.

Jeg har lagt ut en liten presentasjon på Slektsforum her:

Ta kontakt om du har lyst til å være med. Som for FT1875 så er alle bidrag velkomne.

Aktiviteter og Puh!

2009-03-08T23:27:00.002+01:00

Å være aktiv i en organisasjon kan i perioder ta litt tid, og nå er jeg inne i en sånn periode. Jeg leder Legacy brukergruppen i DIS Oslo/Akershus som har møter hver tredje onsdag hver måned. I tillegg så har jeg satt i gang å holde nybegynnerkurs i slektsprogrammet Legacy. Vi har hatt et kurs i februar, skal holde et i mars, og har allerede planlagt et i april. Det blir nok et eller to til etter det også - før sommeren.

Jeg er med i et prosjekt prosjekt som skal ta sikte på å gi noen råd og anbefalinger om kjente og kjære tema (og gjenstand for utallige debatter oppgjennom årene), og grunnen til at jeg sa ja til å delta var en av mine kjepphester som det er blogget om tidligere - En forening som heter Databehandling i Slektsforskning som ikke har noen som helst formening utad om hvordan slektsforskere skal registrere ting. Vi har hatt et møte allerede, og en de arbeidsoppgaver er fordelt og skal arbeides med. Prosjektet har til hensikt å levere før sommeren.

I tillegg er jeg med i kirkebokregistreringsprosjektet sentralt i DIS-Norge. Vi hadde første samling denne helgen i Lakkegata, og hadde et meget produktivt møte. Det er en del delmål som vi skal gjennom, og mer informasjon vil komme ut fra dette arbeidet veldig snart.

Og på toppen av alt, så går jeg Slektsforskerstudiet på Høgskulen i Volda, denne gang semester 2, også kalt SLG102. Der har vi allerede levert første obligatoriske innlevering, og vi har fått den andre på fredag, med 14 dagers innleveringsfrist. Første innlevering er starten på en oppgave vi skal jobbe med gjennom hele semesteret, og jeg har lagt listen høyt og har ikke så rent lite arbeid foran meg for å lete opp kilder som skal jobbes med, og skrives om.

Ja, nå nevnes ikke arbeid i Lenkegjengen på DIS Norges GenRess (som hadde et møte for kort tid siden), pågående registreringsarbeid med fullregistrering av kirkebøker i Vardø og planlegging av fotografering av fogderegnskapet for Lofoten. Dette siste er en del av bistand til DIS-Salten for å få frem vedleggene til regnskapet som omhandler skifter i en periode hvor skifteprotokollene ikke finnes.

Nei, nå må jeg slutte før jeg kommer på noe mer. Og mer er det alltid. Jobb og familie krever sitt. Det gjør også andre hobbyprosjekter som går på siden av alt annet. Men noe skal man jo henge fingrene i. Hvile kan man gjøre i graven...

Woops! For seint. Jeg skal også skrive et par artikler til forskjellige DIS publikasjoner. Jeg får bruke dette som en huskelapp. ;)

Nybegynnerkurs i Legacy

2009-02-20T23:34:00.003+01:00

Litt sent ute, men her følger en liten rapport fra det aller første nybegynnerkurset i Legacy fra forrige lørdag.

Jeg møtte opp tidlig for å gjøre i stand alt, og sørge for at jeg hadde de kopiene jeg trengte. På forhånd hadde jeg kopiert opp "startheftet" til Dag H, samt forsket frem en liten slekt fra Trondheim som ble brukt som demo og i oppgavene. Jeg tok en interessant slekt som startet med Alfa Omega Kvam. Deri var det mange ulike relasjoner mellom personer, så deltakerne fikk kjørt seg litt.

Etterhvert som klokken skred mot 10.00, så begynte folk å komme, og frem til 11.00 og kursstart, så ble alle tretten deltakerplasser fyllt opp, og alle tre instruktører var på plass. Henning Andersen og Sigurd Høst fra brukergruppen stilte villig opp for å bistå.

Første del av kurset var litt generell informasjon om Legacy, installasjon og forklaring av hvordan brukergrensesnittet ser ut. Legacy har alltid vært et Windows program, så mesteparten foregår i et vindu. Deretter gikk jeg gjennom innlegging av personer med forskjellige relasjoner til hverandre. Dette var relatert til oppgavene de skulle jobbe med senere.

Det ble litt kluss i forbindelse med kopiering av en CD hvor jeg hadde lagt en del informasjon, bl.a en "fasit" familiefil. Det var ikke den de skulle bruke, de skulle lage sin egen, noe alle gjorde etterhvert og de begynte å legge inn personer i henhold til oppgaven.

Vi tok så en liten rundstykke pause, før vi begynte med kilder. Det er noe av det fundamentalt viktigste i slektsarbeidet, så dette tok litt tid. Her ble det også litt forvirring pga at jeg i min iver la inn en FT kilde på en dåp. Etter å ha korrigert denne, gikk vi gjennom de to mest brukte kildene. Jeg valgte å "lære bort" bruk av kildeskriveren (SourceWriter) fordi den sørger for at man får med all informasjon som trengs, om man velger rett mal eller kildetype. Jeg viste hvordan man legger opp bokmerker for de mest brukte kildetypene. Folketellingene i Norge er på Digitalarkivet online databaser. De scannede kirkebøkene er online digitale bilder.

Jeg hadde laget noen kilder som de kunne legge inn som en del av det videre arbeidet med Alfa Omegas slekt. Dette tok litt tid også, og vil nok for mange ta mye mindre tid etterhvert som de repeterer operasjonen noen ganger. Det er i hvertfall håpet.

Sist så snakket vi veldig kort om bilder (og i og for seg lyd, video eller andre filer man kan koble til personer, hendelser eller steder), og også sikkerhetskopiering og tilbakekopiering av familiefiler. Vi gikk litt over tiden, og brukte i tillegg litt tid på de som hadde ytterligere spørsmål. Jeg håper alle hadde godt utbytte av kurset.

Tanken bak kurset var å få folk i gang, slik at de kan begynne å arbeide med å registrere personer og kildedokumentere det tilstrekkelig. Videre opplæring og svar på spørsmål tar vi i brukergruppen eller på det norske Legacy forumet. Se Legacy lenkene lenger ned til høyre.

Det blir et nytt kurs 14 mars i Lakkegata. Innbydelse er sendt ut til alle i DIS Oslo/Akershus.

Historisk TV

2009-02-15T11:01:00.001+01:00

De fleste som kjenner meg, vet at jeg er litt over middels interessert i historie, og går ikke av veien for å drepe litt tid med å se på "kopekassa", og da er det gjerne Discovery, History channel, BBC etc det går i.

Opp gjennom årene så har jeg bitt meg fast i en del ting som har vært på TV, og som jeg godt kan dele med dere - i fall det kjøres repriser.

Who Do You Think You Are?
Dette ble et av de mest sette programmene i BBCs når det debuterte i 2004 på BBC2. Denne suksessen gjorde at sesong 3 gikk på BBC1. Akkurat nå sendes sesong 6, fortsatt med stor suksess. Programkonseptet går ut på at en kjendis drar på en reise for å spore opp sine forfedre. Det kan være mellom forskjellige arkiver i England, men også i ut i verden for å finne ut mer om sine aner. De går ikke nødvendigvis så langt tilbake i tid, men det er god TV. Virkelig god TV. Anbefales! Både kanadisk og australsk TV har laget sine versjoner av dette programmet, men den når ikke opp mot den Engelske. Siste vræl er (som nevnt tidligere her på bloggen) at en amerikansk utgave av programmet er på beddingen. Blir spennende å se hva de får til...

How We Used To Live
Her følger vi en oppdiktet famile i England fra viktoria-tiden (rundt 1840) og fremover. Serien ble sendt på ITV Learning, så var det rettet mot skolevesenet, og kom med en rekke med tilleggsmateriale. Det skal sies at dette er en serie som gikk på TV fra 1960-tallet, men det er den senere utgaven jeg har sett. Den som kalles "Victorians: Early and Late". Første gang vist i 1980, så får vi se en familie gjennom de endringene som skjedde i England i tiden før, rundt og etter den industrielle revolusjonen. Dette er mere et blikk inn i hvordan ting var, enn en faktiske personer og hendelser.

Victorian Farm
I denne serien fra BBC2 er på seks episoder som ble sendt tidlig i 2009. Den følger tre personer som skal overta og drive et gårdsbruk som det ble gjort i gamle dager. De bruker datidens teknikker, redskaper, verktøy, klær, oppskrifter. Alt gjøres som om det var i viktoriansk tid. Så vi får et innblikk i dagliglivet på en gård på den tiden. De brukte kilder som var samtidige, som for eksempel The Book of the Farm: Detailing the Labours of the Farmer, Farm-steward, Ploughman, Shepherd, Hedger, Cattle-man, Field-worker, and Dairy-maid by Henry Stephens, første gang utgitt i London i 1842. Boken er verd et blogg-innlegg alene, men det skal sies at etter at serien ble sendt, så ble den en svært etterspurt bok. Serien følger gården gjennom et helt år og viser hvordan årstidene styrer livet på gården i kampen for å overleve.

The Victorian Kitchen Garden
Denne følger oppbyggingen av en viktoriansk kjøkkenhage, hvor de kun bruker datidens metoder og teknikker. Serien ble sendt på BBC2 i 1987, og er på 13 episoder totalt. Det er mange pussige løsninger på problemer underveis, og en kan bare undre seg over den oppfinnsomhet som fantes blant folk i den tiden. Serien følger hagen gjennom et år.

Coming Home
Dette er BBC Wales sin versjon av Who Do You Think You Are? Jeg har sett sesong 2, og den holder absolutt samme mål som den Engelske.

Jeg har lyst til å nevne et par andre TV show også. Time Team er et britisk program som går mer på arkeologi i England. Inne i sin 16 sesong så er det ufattelig populært og veldig lærerikt. Jeg synes norske E6 - En reise i nordmenns hverdag var fin. Den sendes vel faktisk nå. Vi følger programlederen og hans team i en bobil fra Svinesund opp E6 helt til Kirkenes. Vi får møte noen av de som bruker E6 og litt om deres hverdag. Kanskje ikke helt historisk, men kan bli om 100 år. :)

Kurs i Legacy

2009-02-15T02:38:00.002+01:00

I dag ble det aller første nybegynnerkurset i Legacy avholdt i Lakkegata. Tretten deltakere og tre "lærere" var samlet til dyst.

Kurset tar for seg bruk av programmet på helt grunnleggende nivå, fra installering, via registrering av personer og ulike relasjoner mellom de, kildedokumentasjon og backup og til slutt litt rapporter. Akkurat nok til at man kommer i gang. Tanken er at de som vil, kan gå til neste steg som er brukergruppen, hvor vi ofte tar for oss både vanlige, men også avanserte temea rundt Legacy. Tidsmessig gikk vi nok litt over tiden, men det er justeringsmonn til neste gang som vi håper skal bli i mars en gang.

Takk til Henning Andersen og Sigurd Høst (fra Legacy brukergruppa) som bisto som hjelpelærere.

Ønsker alle deltakerne velkommen til møte i Legacy brukergruppe onsdag den 18 februar.

Søket etter min søster - en oppdatering

2009-02-09T14:48:00.004+01:00

Jeg har i det siste jobbet med å finne ut hvordan jeg skal kunne finne frem til min søster som ble født i oktober 1960 på Rikshospitalet i Oslo, og etter sigende adoptert bort til et barnløst par på Møre hvor hun således ble odelsjente.

Det første jeg gjorde var å ta kontakt med Fylkesmannen i Oslo for å forhøre meg om hvordan reglene fungerer. Det er nemlig sånn at det er bred rød tape mellom de biologiske foreldre/søsken og adoptivbarnet/adoptivforeldrene. Det er Fylkesmannen som vet om barnet har kjennskap til at det er adoptert og om det ønsker å vite om sine biologiske foreldre. Det er for å beskytte barnet at man har dette sikkerhetsnettet. Det er jo ikke sikkert at barnet har blitt fortalt at det er adoptert, og barnet skal selv avgjøre om det vil ta kontakt med sine biologiske foreldre.

Når barnet blir 18 år, kan det derfor ta kontakt med Fylkesmannen for å få informasjon om sine biologiske foreldre. Dette utløser et obligatorisk brev til de biologiske foreldrene for å gjøre dem oppmerksomme på at barnet KAN ta kontakt. Det er jo fortsatt ikke sikkert at så skjer. Men dette faktum at barnet har den informasjonen vil stå i mappen hos Fylkesmannen.

Jeg fikk også vite at det var Fylkesmannen i fylket til adoptivforeldrene som ville håndtere saken, uavhengig av hvor barnet var født. Dermed gikk neste telefon til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Der fortalte hun som håndterte disse sakene at det ikke var så mange adopsjonsaker i fylket i årene rundt 1960. Det skulle være overkommelig i hvertfall å finne vedkommende. Men det var dette med den røde tapen da. Ingen informasjon kan utleveres til den biologiske slekten.

Jeg ringte mamma for å få litt mere opplysninger. Det er rart med det, hvordan en etterhvert husker mer og mer når man først har begynt å grunne på ting. Mamma hadde ikke fått noe brev fra Fylkesmannen, noe som skulle tilsi at min søster ikke har tatt kontakt med Fylkesmannen om sine biologiske foreldre. Det er litt trist, fordi elles kunne de ha formidlet et brev fra oss. Nå vet hun ikke om sine biologiske foreldre, og dette gjør letingen mere vanskelig.

Parallelt med dette arbeidet, så prøvde jeg å finne ut mer om hvor mamma var i tiden før hun reiste ned til Oslo for å føde. Det var på Rena i Åmot kommune på Hedmark. Hos Agnes og Ivar, et par hvor det var en viss aldersforskjell mellom de to. Hun var jordmor eller sykepleier, og det var henne som hadde ordnet med adopsjonen.

Mamma fortalte at hun en uke før hun skulle føde, reiste inn til Oslo og bodde på et mor og barn hjem, trolig i regi av Frelsesarmeen. Der var hun helt til hun dro til Rikshospitalet for å føde. Opplysningene om at barnet ble adoptert bort til et barnløst par på Møre kommer fra Agnes. Mamma dro direkte fra Oslo hjem til Trondheim kort tid etter fødselen. Det at barnet skulle dit det skulle, var noe hun visste på forhånd. Det er vanskelig å vurdere hvor stor lit man skal sette til opplysningene fra Agnes - de kan jo vise seg ikke å stemme, men det er det eneste jeg har å gå etter forløpig.

Det er to gårder Myre i Åmot. En straks vest for Rena, og en tre mil unna i østlig retning. Jeg måtte prøve å finne ut hvor. Mamma visste ikke.

Jeg tok kontakt med Åmot kommune for å finne ut om noen visste hvilken Myre gård Agnes og Ivar bodde på. Dette var jo i 1960, ikke for avskrekkende lenge siden. Kanskje noen husket. På sentralbordet traff jeg en veldig hjelpsom dame som noterte opplysningene jeg hadde, og som skulle ringe meg tilbake når hun hadde fått sjekket litt. Et par timer senere ringte hun tilbake...

Ivar lever fortsatt. Han bor på et aldershjem, og han hadde telefon. Damen på sentralbordet hadde sjekket med daglig leder på hjemme for å bekrefte at Ivar hadde vært gift med Agnes... Jeg bare måtte ringe Ivar!

Han kunne bekrefte de opplysningene jeg hadde om de, og hvor de hadde bodd. Han fortalte også at de hadde mange unge vordende mødre på besøk opp gjennom årene. Men han husket ikke min mor spesielt, og han hadde ingen opplysninger som kunne være til hjelp i det videre letearbeidet. Det var likevel godt å få pratet med han siden de hadde tatt vare på mamma den gangen.

Det at min søster ikke har kontaktet Fylkesmannen, gjør letingen vanskeligere. Det er fordi at hun ikke nødvendigvis vet at hun er adoptert. Lov og regelverket omkring adopsjon sier da at hun skal beskyttes inntil hun får vite dette av egen fri vilje. Den viten skal ikke påtvinges henne. Og det er da Fylkesmannen som sitter i mellom og har kunnskap om hva hun har viten om, og hva hun har søkt av videre viten.

Hadde hun søkt sine biologiske foreldre, så hadde min mor fått et brev. Det hadde hun ikke fått, så da betyr det at Fylkesmannen IKKE kan formidle et brev fra den biologiske familien til henne. De kunne motta et brev og legge det i mappen hennes, slik at hun får det når hun eventuelt undersøker om sine biologiske foreldre. Så jeg må ut på letern på andre måter...

Medlemsmøte DIS Oslo/Akershus på Riksarkivet.

2009-02-04T21:52:00.004+01:00

I dag var det medlemsmøte i DIS Oslo/Akershus på Riksarkivet. Vi har hatt en presentasjonsrunde av de forskjellige slektsprogrammene, og i dag var turen kommet til Legacy. Jeg var meldt frivillig av Laila til å holde innlegget. Alt var planlagt, timet og tilrettelagt. Og så hadde jeg glemt av manuskriptet mitt med stikkordene... og jeg hadde løpt fra kameraet mitt, så ingen bilder til bloggen.

Så det ble fristil-utgaven denne kvelden på Riksarkivet. Jeg bare lot det stå til og viste, pekte og forklarte det jeg var mann for. Noen spørsmål ble det også tid til, og når noen (etter... vel en drøy time) ga meg et stille "kutt" håndsignal, var det tid for å runde av, oppsummere og trekke opp i kantinen for kaffe, wienerbrød og litt Legacy prat. Mange var interessert i programmet, og de aktiviteter som er i DIS Oslo/Akershus rundt Legacy. Flere fra brukergruppen hadde tatt turen, og noen som skal på første nybegynnerkurs i Legacy den 14 februar. Var faktisk et par som ikke fikk plass, som jeg skal sørge får plass på det neste, som vi kanskje skal kjøre i mars/april. Vi får først se hvordan det første går. :)

Uansett, det skjer mye rundt Legacy i DIS Oslo/Akershus. Brukergruppe møte blir det onsdag 18 februar. Så de som var med i dag, skal på kurs og brukergruppemøte får full pakke denne måneden. For de som var tilstede og vil ha mer informasjon, se Legacy linkene litt ned på høyre side i bloggen, eller send meg en mail.

Rootsweb

2009-01-29T11:42:00.006+01:00

Fordi TorillJ på sin lederblogg nevte Rootsweb og deres oppslagstavler, tenkte jeg at jeg skulle gjøre et forsøk på å finne Hans Anthon Knudsen som "forsvant" til New Jersey mellom 1865 og 1899, og lot kone og barn være igjen i Trondheim. I 1899 når Maren Pernille Knudsen døde, var det 30 år siden han "emigrerte", og 20 år siden hun hadde hørt fra han. Da var han i New Jersey, og syk.

Jeg har ikke funnet han i noen emigrasjonsprotokoller, men han var matros, og kunne ha tatt hyre og så stukket av. Ikke uvanlig. Så alle forsøk på å finne han i de kildene jeg har tilgjengelig kom opp blankt. En post på emigrasjonsforumet på Slektsforum likeså. Det er som om han ikke eksisterer.

Derfor prøver jeg en etterlysning på Rootsweb under New Jersey/Unknown forumet. Har ikke de store forhåpninger, men jeg skylder meg selv å gjøre en så grundig jobb som mulig. Ofte er negative søk like viktige som positive. Å avgrense neste søk gjøres på bakgrunn av resultatene man har så langt.

Det verste som kan skje er at ingen svarer... og det har bare tatt meg 5 minutter å skrive ned en så nøyaktig etterlysning som mulig, hvor jeg la med alle datoer og steder som jeg hadde. Dette for at de skal kunne kryssjekke med mulige treff i arkivene der borte. Blir nok litt refreshing av den siden i de nærmeste dagene...

Praktverket "Vardø - Grensepost og fiskevær"

2009-01-28T15:07:00.005+01:00

Min far er fra Vardø, og det har tidligere vært blogget litt om slekters gange der oppe. Derfor var det naturlig å lese seg litt opp om Vardøs historie, og hva er bedre å begynne med enn praktverket Vardø - Grensepost og fiskevær.

De to bøkene ble utgitt i 1989, og kom i 2007 ut i en noe revidert utgave. Det er denne siste som fortsatt er tilgjengelig og som jeg har fått i hus. Bøkene er skrevet av professor Randi Rønning Balsvik, nå ved universitetet i Tromsø. Roger Skotnes har vært bilderedaktør og jeg må si at de sammen har laget et knakende godt resultat. Estetisk helt på høyden.

Bind 1 forteller historien om fjerne tider og hvordan festningen ble bygd, og om når Vardø fikk bystatus i 1789. Det fortsetter med naturforholdene og innvandringen til regionen mellom 1850 og 1900. Så blir næringene omtalt. Fiske, fangst, handel - hvordan Vardø ble et senter for handel og kommunikasjon med Russland. Siste del av første bind er viet Vardøværingenes innsats for å løse felles oppgaver gjennom arbeid i kommunen og foreningslivet. Molobygging, kamp om russerhandel, hvalfredning og avholdsak er temaer som også handler om sosiale og politiske spenninger.

Bind 2 starter med et kapittel om levekår og kvinnekår. Hvordan folk bodde, om kvinners liv og arbeid, barns arbeid og om sykdom og død. Det er et kjent faktum at kvinner og barn bære en drøy del av børa på hjemmefronten. Videre er det fremveksten av arbeiderbevegelsen som er tema, motorisering av fiskeflåten og forholdet til Russland før revolusjonen. Nedgangstidene etter 1917 frem til krigsårene førte til krise i næringslivet, problemer i kommunen som gjorde at den i ti år var under offentlig administrasjon. Fiskerne begynte å ta opp kampen for å bedre sine kår. Krigen er viet det siste kapittelet. Den er skildret slik folk i Vardø oppfattet den, den langsomme og lidelselsfulle ødeleggelsen, og gjenbyggingen etter krigens slutt.

Jeg har lest bøkene fra perm til perm, og jeg føler nå at jeg har en god oversikt over Vardø bys historie på grunnleggende nivå. Bøkene har en blanding av masse faktaopplysninger, historier og fortellinger, samt en hel bråte med gode bilder. Det er bøker som frister til gjensyn med jevne mellomrom. Sånne bøker liker jeg.

Bøkene kostet 499,- og så tilkom det i overkant av 200 i frakt... Verdt hvert øre!

Drama på TV

2009-01-28T12:20:00.003+01:00

At engelske BBC er kongen, dronningen og prinsen av TV drama er hevet over enhver tvil. De har tradisjon for dette gjennom TV historien, ja endog også før det var TV sendinger i England. Denne tradisjonen har BBC bragt videre når de har produsert Who Do You Think You Are? som også regnes for å være BBC One sitt flaggskip i faktadokumentar generen. Når dette blandes med god engelsk dramatikk, så får man utrolig bra TV.

Så hva handler Who Do You Think You Are? om?

Vel, programkonseptet er at de tar en tilfeldig kjendis og spør hva han eller hun egentlig vet om slekten sin, om anene, om sitt opphav. Hva som gjorde vedkommende til den de er. På godt norsk: Hvem Tror Du At Du Er? Er det familiemyter, uløste gåter, eller er man bare rett og slett nysgjerrig på hvordan forfedrene hadde det? Dette er rammen rundt programkonseptet, som i og for seg er enkelt nok.

Ta bare for eksempel et skipsforlis hvor mannskapet ble reddet. Dette er et eksempel på hvordan dette kommer ut på TV:

Det er sterke følelsesmessige møter i hele serien, når slektninger møtes, eller som i eksempelet over, når David Suchet møter en slektning av han som reddet hans tipp-tipp oldefar. Slektshemmeligheter kommer frem, mysterier blir løst, nye blir avdekket og alt i den samme dramatiske formen, kanonbra produsert av BBC.

Dette, mine venner, er TV som krever en boks Kleenex på fanget, for dette er til tider så følelsesladd for den personen som er med, at man ikke kan unngå å bli beveget. Det er personen selv som tar turen alene, og som også kommenterer underveis. Dette gjøres i nåtidsform, dvs at man opplever ting samtidig som personen.

Man kan stille seg spørsmålet om hvor ekte det er, og om hovedpersonen bare blir ledet rundt basert på informasjon som slekt og historieforskere har funnet frem på forhånd. Man har nemlig ikke noe begrep om tid i programmet. Man vet jo at reiser ut i Europa, Asia eller Sør-Afrika tar tid, men dette oppfatter man i liten grad. Det er derfor ikke mulig å si hvor mye av materialet som er funnet frem på forhånd, og om programmet således ressisert etter det. Men det er utrolig virkningsfullt, og også lærerikt for de som har slekt i disse områdene. Det vil nok være en stor grad av research på forhånd, men hvordan hovedpersonene vil reagere på informasjonen - se det er vel det som er dramaet i det hele.

Per i dag så er fem sesonger sendt av den britiske versjonen av programmet. Canada, Irland og Australia har egne utgaver av det, men de er på langt nær så bra. Jeg legger nok noe av skylden for det på BBC og deres dramatiske virkemidler.

Siste vræl nå, er at USA også får sin versjon av programmet. Det er NBC som skal lage den. Friends (Venner for livet) Lisa Kudrow skal være co-produsent og heldigvis skal også produksjonsselskapet ansvarlig for den britiske versjonen, Wall to Wall også være med. Visse ting som tyder på at Lisa skal være foran kamera også. Hun har polske aner, og var oppservert i Gdansk i forbindelse med filming av en dokumentar, så kanskje... Andre som er nevnt er Sarah Jessica Parker fra Sex and the City (Sex og Singeliv). Det er seks episoder som er planlagt. De har jo en del kjendiser å ta av, men det skal jo bli god TV også - forhåpentligvis. Planen er at dette skal sendes i april i år. Det er ikke uten et visst forventningspress NBC nå skal prøve seg på slektshistorisk realitydrama på TV.

Tore Strømøy i brukte noe av samme dramatiske virkemidlene i sin Tore på sporet serie, men der var det mere Tore som var hovedpersonen. I denne serien er det personene selv. Dette er litt mer krevende, og det er kanskje derfor de har valgt å bruke personer som er vant med å vise seg frem, å prate og reflektere som om ingen andre er tilstede. Jeg er overbevist om at det er produksjonsselskapet og BBCs drama konsulenter som har æren for at Who Do You Think You Are? ble en innertier for BBC. Jeg har sett de andre lands utgaver og er ikke like imponert. NBC burde ha forutsetninger for å klare det - de mangler ikke på ressurser de kan trekke inn, men jeg har egentlig ingen store forhåpninger selv. Da gleder jeg meg heller til sesong seks av den engelske utgaven som ruller på TV skjermene i England utover denne våren.

Takk til TorillJ og Jon Anders som gjorde meg oppmerksom på at den amerikanske versjonen er på vei.

Bytte av arkivtid

2009-01-27T21:50:00.001+01:00

I august i fjor lanserte jeg en ide på DIS-Norge sitt Slektsforum om bytte av arkivtid. Bakgrunnen er at de færreste har anledning til å besøke alle arkivholderne som en har behov for å besøke. De som er så heldige å bo i nærheten av et arkiv, har gjerne behov for å få ting gjort på andre arkiv. Og her kommer ideen min inn.

Hva om to personer "bytter" arkivtid. En leter på Statsarkivet i Bergen for en som trenger oppslag på Riksarkivet. En sitter på Hamar, og trenger noe fra Kongsberg etc. Den vanlige måten er jo å sende en mail til arkivene for å høre om de kan sjekke det for deg, men pga tidspress så kan de ikke gjøre større oppgaver. De henviser gjerne til profesjonelle slektsforskere i sitt område.

Min løsning har følgende åpenbare fordeler:
- En får utført en definert oppgave. Det kan være oppslag, fotografering av skiftekort eller militærruller. Jeg har selv fotografert av sorenskriver og lensmannsarkiv, og skal til med fogderegnskapet for Lofoten på Riksarkivet i løpet av våren.
- En sparer arkivholderne for arbeid som frigjør deres tid til andre ting.
- En kommer i kontakt med andre slektsforskere og bygger opp et sosialt nettverk som alltid er en gedigen fordel.
- Når en besøker et arkiv for første gang, vil man nødvendigvis bruke en del tid for å orientere seg hva som finnes, og hvor tilgjengelig materialet er. Denne tiden "spiser" av tiden man kunne brukt til effektiv jobbing, noe en som er kjent ved arkivet vil ha gjort.

Det ligger i dette at arbeidsoppgavene begrenses i størrelse og tidsforbruk. Meningen er at man skal kunne gjøre dette innimellom eget arbeid på arkivstedet. Det er jo selvsagt klart at andre ting kan avtales,

Jeg har som prinsipp at om jeg ikke har sett kilden, så kan jeg ikke påberope meg å bruke den. Derfor vil en avfotografering av f.eks et skifte eller en militærrull være tilstrekkelig for meg. De fleste arkiver har register for skifter, enten i form av protokoller eller kort. Dette gjør at oppslag i skifter ikke nødvendigvis er så arbeidskrevende da man først kan slå opp i registeret for så å gå rett på riktig side i rett protokoll.

Jeg har jo noe behov for arbeid på Statsarkivene i Tromsø og Trondheim. Jeg har Statsarkivene på Hamar, Kongsberg og i Oslo, samt Riksarkivet i nærheten. Så om frekventerer Statsarkivene med T først i navnet og trenger noe fra de arkivene jeg bor i nærheten av, så bare si ifra i en kommentar, email eller melding på Slektsforum.

Når ord forandrer alt...

2009-01-21T23:08:00.001+01:00

Hva gjør en når en har fått en opplysning som forandrer alt? Vel, ikke alt, men mye. Den endrer søskenrekkefølgen, den endrer oppfatningen av min mor, mormor, min far. Ikke på noen som helst måte i negativ retning, for all del. Det er utelukkende positivt. Ordene ga meg økt innsikt om dem som personer, hvordan det var på den tiden de var unge og håpefulle, og hvordan og hvorfor ting ble håndtert på den måten det ble. Kort sagt hvordan historien ble til. Jeg har akkurat fått greie på at historien inneholder et ukjent kapittel...

I helgen var jeg og besøkte min mor og far, og som vanlig ramlet vi innom temaet slekt. Jeg har installert Legacy hos dem, og vi bladde i slektstreet og vi snakket om barn født før ekteskapet da mamma uten videre nevnte "Det hadde jo jeg også..." Stillhet... Stillhet... Jeg trodde jeg hadde hørt feil, og bladde litt videre. Og så uten noe flere pauser fortalte hun hele historien. At hun hadde blitt gravid før hun ble 18 år gammel, og at mormor før tilstanden ble for synlig, hadde sendt henne sørover til en gård i Østerdalen, i nærheten av Rena. Der bodde en sykepleier/jordmor og hennes 20 år yngre mann Ivar, på en gård mamma mente het Myhre, og hun hadde veldig gode minner derfra fra den sommeren. Når det var tid for fødselen, så reiste hun til Oslo og Rikshospitalet, og i oktober 1960 ga hun liv til en liten pike. Valget haddde allerede blitt tatt om å adoptere bort barnet, så hun valgte ikke å se barnet. Resten av historien om hvordan barnet kom til, og hvem faren er vil kanskje mamma fortelle når hun er moden for det...

Barnet ble adoptert bort til et par på Møre, gårdbrukere trolig uten egne barn. I hvertfall så skulle jenta vokse opp og bli odelsjente. Mer enn det visste ikke mamma, og således heller ei jeg. Forløpig... Hun har ikke tatt kontakt med mamma, men så har også vi flyttet litt rundt på oss, og sist nå bor de i Sverige. Jeg vet likevel at hun ville bli tatt i mot av mine foreldre med åpne hender, og av meg og mine søsken også.

Nå er det sånn at en skal ikke pirre en slektsforskers nysgjerrighet stort for at en skal sette i gang, men dette rørte noe i meg. Dette vil jeg bare prøve å komme til bunns i, og i hvertfall finne ut om det min søster vil ha kontakt. Det kan jo rent av også være at hun ikke helt vet. Så jakten er i gang. Jeg må bare spørre mamma først om det er OK. Det er ikke så ofte jeg gjør det i slektssammenheng, jeg mener at ting før eller senere kommer frem, på godt og vondt. Men for alles skyld, så bør vi ihvertfall se om det er interesse for kontakt. Det jo tross alt familie...

Jeg har en søster et sted som jeg vet om, men hun vet ikke om meg. Det er en utfording for meg, ikke bare som slektsforsker, men som menneske. Alle vil gjerne vite hvor de kommer fra. Og helst mens opphavet fortsatt er i live. Det er en utfordring i den grad at offisielle kilder er utilgjengelige. De som er adoptert kan finne ut om sine biologiske foreldre, men andre veien er blokkert. Utfordringer har jeg sjelden viket unna, denne utfordringen er personlig... Jeg gråter av forventet glede over en fremtidig gjenforening av familien, og hvilke forandringer ord kan ha gjort for at dette skal kunne skje.

Enkelte regninger betaler man ...

2009-01-16T14:25:00.004+01:00

... bare med glede. I posten i forrige uke kom fornyelse av medlemskapet i DIS-Norge og Norsk Slekthistorisk Forening. Begge foreningers fortreffelighet i slektshistorisk arbeid er uangripelig. Og medlemsfordelene i begge foreninger er gode for alle som driver med slektsforskning, uansett på hvilket nivå.

Det er først og fremst publikasjonene jeg vil trekke frem.

NSF har
Norsk Slektshistorisk Tidskrift som er en vitenskaplig publikasjon på høyt nivå. Det kommer to utgaver hvert år.
Genealogen som er foreningens medlemsblad. Det utkommer også med to utgaver i året.

DIS-Norge har først og fremst
Slekt og Data, som utkommer fire ganger i året. I tillegg, avhengig av lokallag man er medlem av, så kan det være at laget har et medlemsblad. Oslo/Akershus har DISputten, Salten har Salten Slekt. Vestfold sin publikasjon kommer ut elektronisk og heter DIZ. Det er sikkert andre også men det er de jeg vet om, og prøver å lese når jeg kan.

DIS sine publikasjoner er ofte også tilgjengelig i PDF format for nedlasting av medlemmer i foreningen. Virkelig interessant å se hva som skjer i andre lag enn det man selv er medlem i. Spesielt for meg, som bortsett fra at jeg bor i Oslo/Akershus ikke har noen slektsgreiner her..

Prosjekt digitalisering av kirkebøker

2009-01-16T10:54:00.003+01:00

Jeg ble oppringt forrige fredag av leder i DIS-Østfold, Anne Marie Sandhaug, som spurte om jeg kunne tenke meg å delta i en DIS prosjektgruppe som skulle se på prosjektet "Digitalisering av kirkebøker", dvs å gjøre de søkbare f.eks via Digitalarkivet. Jeg har lenket til samarbeidsavtalen mellom Riksarkivaren og DIS Norge tidligere, og synes den er en god avtale som verner om både det arbeidet som gjøres, men også om resultatet. Det gir fleksibilitet i forhold til publikasjon av det, og sørger for at eierskapet blir værende hos de som faktisk gjør jobben.

En ser i dag et enormt arbeid som allerede er gjort, masse som er under arbeid, men vi ser også en stor del av de scannede kirkebøker som ikke er påbegynt. Det er dette DIS Norge ved denne prosjektgruppen skal ta tak i, og jeg har sagt meg villig til å delta.

I dag presenterte DIS Norges leder på sin blogg mer informasjon om prosjektet.

Prosjektleder er Anne Marie Sandhaug. Hun har fått med seg følgende deltakere:

Mette Værnes, Oslo
Petter Stene, Oslo
Gunnar Borvik, Rogaland
Per-Olav Broback Rasch, Bodø
Remi Pedersen, Buskerud
Ketil Figenschoug, Trondheim

Dette er en veldig spennende sammensetning, og de fleste kjenner jeg fra før fra ulike sammenhenger. Dette er et viktig arbeid som jeg ser frem til. Jeg skal ikke foregripe begivenhetenes gang ved å komme med utspill her, men dette har jeg litt meninger om... :)

Del to av Slektsgranskerstudiet ved Høgskulen i Volda

2009-01-14T10:51:00.004+01:00

Da er januar 2009 her, og for oss "studenter" betyr det semesterstart. Jeg har tidligere blogget litt om del en av studiet som ble ferdig i desember 2008.

Slektsforskerstudiet på Høgskulen i Volda
Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda
SLG102
Eksamensresultatet er kommet

Nå er det klart for andre del, SLG102 - Slektsgranskning 2.

Dette er absolutt første kullet som går dette studiet, og de som står bak har gjort en kjempejobb med å få det til å rulle. Nå skal de for første gang kjøre del en og to samtidig, fordi det er mulig å ta begge delene på et semester. Det betyr at vi får blant våre medstudenter på del to, noen som ikke var med oss i fjor, men som klasker til og tar begge. Dette fordrer litt koordinering i forhold til innleveringer og lignende, så det kan nok ta et par uker før vi kommer i gang for fullt på del to.

Men pensumlisten er interessant.
* Første del omhandler praktisk arbeid med publisering av slektsstoff med vekt på fremstillingsmåter, dokumentasjon, kildekritikk og håndtering av usikre opplysninger.
* Andre del vil ta for seg noen kilder i arkiv og på nettet som slektsgranskere kan ha nytte av, men som er relativt lite brukt.
* Tredje del er en selvstendig oppgave.

Pensumlitteraturen er som å gå seg vill i "hva bør en slektsforsker lese".
- Våre Røtter
- Heimen
- Genealogen
- Norsk Slektshistorisk Tidskrift (NST)
- Slekt og Data
- Arkivmagasinet
med mere.

Å si at jeg bare gleder meg litt er vel årets understatement så langt i år...

Kurs i Legacy i DIS Oslo/Akershus

2009-01-11T02:49:00.005+01:00

DIS Oslo/Akershus fortsetter med sine kurs også i 2009. Otto Jørgensen har i 2008 holdt masser av Brothers Keepers kurs, og Heidi Sitara Fjeldvik har holdt kurs i Photoshop Elements. Torill Johnsen , Laila N. Christiansen og Liv Ofsdal har avholdt flere nybegynnerkurs i slektsforskning. Alle kursene har hatt veldig godt besøk, og det viser flere ting. Først at det er et behov for kursene, men også at det er en glimrende måte for slektsforskere å komme sammen på. Det er vel også en hovedoppgave for DIS styret i Oslo/Akershus å ativisere medlemmene. Å få et ansikt til en email adresse, eller et navn hjelper veldig på den sosiale kontakten.

Det var litt av bakgrunnen til at jeg på våren 2008 startet opp Legacy brukergruppe i DIS Oslo/Akershus. Jeg så et behov for å kunne møtes og diskutere og dele av hverandres erfaringer. Gjennom besøk hos forskjellige foreninger og DIS arrangement, så har jeg fått den oppfatning av at mange savnet et innføringskurs i hvordan komme i gang med, og å bruke slektsprogrammet Legacy. Som med alt som er nytt, så er det ofte haugevis med spørsmål man stiller seg - og ikke uventet så er det mange av de samme spørsmålene som går igjen. Det er også litt forskjellig hvilken erfaring folk har med bruk av data.

Min erfaring er at om folk blir i stand til å installere programmet, legge inn personer i ulike relasjoner, vite hvordan registrere kilder, bilder, hvordan skrive ut rapporter og hvordan tar man backup og evt. henter tilbake fra en sikkerhetskopi ... om en får til dette så er en godt i gang, og så får resten komme etterhvert. En god start er et godt fundament og en arbeidspraksis som gjør at man er komfortabel. Det er til dette nivået vi ønsker å få de som går nybegynnerkurset i Legacy. De neste stegene tar vi i brukergruppen, eller på det norske Legacyforumet.

I tillegg til undertegnede vil vi ha med Henning Andersen og forhåpentligvis en til fra Legacy brukergruppen. Litt avhengig av responsen, vil vi ta sikte på å kjøre kurset kanskje 4 ganger i året. Velkommen til kurs. Er det ikke plass, meld interesse til neste kjøring sånn at kurskoordinator har oversikt. Det skal være sendt ut mail til alle i DIS Oslo/Akershus.

2000 nysgjerrige

2009-01-09T22:40:00.004+01:00

Jeg kom inn døra for litt siden, og så tilfeldigvis at tellern sto på 2000, så jeg tok en skjermdump.

Vel, det er kanskje mange av de samme som kommer innom og leser det som skrives her, men loggene viser at forbausende mange ramler innom via diverse søkemotorer. "uskiftet bo", "folketelling 1925", "gulbrandsdalen" er noen av stikkordene som har fått folk til å surfe rundt i denne bloggen. Mange kommer også inn fra slektsfrenders blogger og websider.

Det er hyggelig med besøk. Enda hyggeligere er det om noen skriver i "gjesteboken", dvs skriver en kommentar til det de leser.

Jeg takker for oppmerksomheten så langt, og ser frem til neste "jubileum".

DIS Norge sitt kilderegistreringsprosjekt

2009-01-09T15:49:00.005+01:00

Noe av det som har ligget meg for hjertet i tillegg til standardisering, har vært dokumentasjon og registrering av kilder. Det har fasinert meg at det antall arkiv som er tilgjengelig som scannede bilder vokser, og at fullregistrering av dem har problemer med å få opp rett dreiemoment.

Misforstå meg rett. Det er et enormt arbeid som er gjort opp gjennom årene med transkribering og registrering av kirkebøkene. Dette er gjort av personer og organisasjoner som både er og ikke er tilknyttet DIS-Norge. Noen ønsker seg betalt for arbeidet i form av betaling for hefter eller CDer, andre legger det ut på Digitalarkivet eller på egne websider. Jeg har vel sansen for alle metoder, i den grad det gjør at materialet blir mer tilgjengelig. Det viktigste er at arbeidet blir gjort, og at det lages en oversikt over hva som allerede er transkribert, fullregistrert eller tilgjengelig på ulike måter. DIS-Norge har som en hovedaktivitet de nærmeste årene å forsøke å tette gapet mellom hva som er tilgjengelig på Digitalarkivet i registrert form og det som er totalt sett tilgjengelig. Dette er en nasjonal dugnad av enorme proposjoner.

Jeg har tidligere blogget om standardisering. Og i dag, på en eller annen merkelig måte, så har jeg blitt involvert i to forskjellige prosjekt i DIS-Norge nettopp på begge disse tema. Det er spooky... subsidiært at det er samme person som har fått meg involvert... og jeg har nok mine mistanker :D

Dette er likevel ting jeg gjør med glede. Jeg synes alle burde involvere seg, gjerne også de som er nye i organisasjonen, som meg. Det er derfor godt å se at mange nettopp gjør det. Sammen kan vi skape noe som etterslekten virkelig har nytte av, ikke bare våre skriblerier på et stykke papir, eller en CD med en gedcom fil som om hundre år er "fra steinalderen". Vi kan gi det våre forfedre ga oss, men i et format som har levetid over det medium de ble produsert på, et medium som kan leses i fremtiden, og i en standard som var definert, og som er kjent for dem som sitter i fremtiden.

Kan vi gi en bedre gave til våre etterkommere?

Strinda Historielags publikasjon "Strinda den gang da"

2009-01-07T15:36:00.007+01:00

Som resultat av en innmelding i Strinda Historielag og en påfølgende bestilling av deres publikasjoner, så fikk jeg i dag i posten Årbok for Strinda Historielag i utgavene 2001 til 2008.

Historielaget konsentrerer seg i hovedsak om de østlige delene av Strinda, og bøkene er brennfulle med lokalhistorie, gårdshistorie, bedriftshistorie og folks minner fra gamle Strinda.

Jeg gleder meg veldig til å få sette meg ned å lese de alle fra perm til perm. En tjuvtitt har jeg også denne gangen kostet på meg, og artikkelen fra 2002 om Strindheimsområdets utvikling frister veldig å kaste seg over. Jeg gikk i sin tid på Strindheim skole, og bodde i Kong Øysteinsvei... Artikkelen er skrevet av min gamle rektor ved skolen.

Tilganger til "Slektforskerens Roms Bibliotek"

2009-01-05T11:00:00.006+01:00

Som tidligere blogget, så meldte jeg meg inn i Byåsen Historielag på tampen av 2008, og fikk i dag en pakke med de bestilte årbøker. 15 i tallet. Jeg har ikke kunnet dy meg, men har bladd litt i det allerede. Gleder meg veldig til at arbeidsdagen er over, og at fritid blir "min" tid. Da skal det leses.

Godt med en leseøkt innimellom alt annet slektsarbeid. Mer om dette senere.

Samarbeid om kilderegistrering/korrektur

2009-01-04T00:08:00.005+01:00

Jeg har laget et innlegg på Slektsforum om dette. Du kan lese det her.

Vi vet at et av de store løftene som DIS Norge er i gang med nå, er å fullregistrere kirkebøkene i Norge. I tillegg er flere i gang med registrering av andre kilder. Det å registrere, korrigere, få korrekturlest og publisert kirkebokregistreringer har vært en litt langsom prosess, og det er i forhold til det antall besøkende på Digitalarkivet, vært relativt få som har registrert ting og fått det publisert.

Det er mange initiativrike personer og ikke minst foreninger i Norge som uoppfordret har registrert kirkebøker og lagt de ut i ulike former. Noen selger informasjonen på CD, noen legger det ut på egne websider, mens andre bruker Digitalarkivet. Jeg har forståelse for alle måter. Når det gjelder dugnaden vi er i gang med, så er det viktig at vi har så strømlinjede former som mulig for arbeidet, og at alt legges til rette for samarbeid, gjerne på tvers av grupperinger som foreningstilhørighet, bosted, egne interesseområder og lignende.

De to verktøyene som for meg skilte seg ut som utmerket var Skype og TeamViewer. Skype er jo etterhvert blitt en slags standard for gratis samtaler over internett. Det har utmerket kvalitet, og man kan endog også være mer enn to i en samtale. Programmet er gratis, og krever bare at man registrerer seg som bruker. TeamViewer er i utgangspunktet et fjernstyringsverktøy som jeg selv har brukt med hell mot venner som har hatt problemer, eller hvor jeg har hatt behov for å se det de ser på sin skjerm. Programmet ser veldig sikkert ut, og ingen kan gjøre noe på den andres maskin uten at programmene er startet på begges maskin, og at et unikt passord oppgis ved oppkobling. Passordet er nytt for hver gang man starter programmet.

Jeg testet dette med Per-Olav i dag, og vi var begge enige om at dette var noe som ville gjøre registrering- og korrekturarbeidet mye lettere. Man kan sette en person som skriver og registrer raskt sammen med en som leser gotisk skrift godt. Sammen utgjør de et team som raskt kan registrere. Også under korrektur så vil det være mulig å få tak i spesialkompetanse på gotisk for å få et så riktig resultat som mulig. Alt dette kan gjøres i Skype og TeamViewer, og i verste fall på bakrom på DISchat.

Innspill tas gjerne på Slektforum tråden.

Oppfølging forsetter ...

2009-01-03T10:52:00.003+01:00

Nei, det er ikke en skrivefeil for "fortsetter", men forsetter som f.eks nyttårsforsetter. Siden jeg allerede i november annonserte mitt nyttårsforsett, så har jeg allerede begynt å strukturere slektsdataene mine for å finne ut hvor jeg står - og det står ikke så ille fatt til.

Jeg begynte med å finne ut generelle områder hvor jeg har slekt.
Farsside: Ålesund, Vardø, Rana, Skjervøy, Rødøy, Verdal/Skogn/Åsen, Vågå
Morside: Trondheim, Strinda, Buksnes, Ørlandet (to greiner), Leksvik, Skogn/Levanger, Melhus, Leinstrand.

Deretter gikk jeg gjennom nøkkelpersonene i disse områdene og sjekket ut hva jeg manglet i de rette linjer ut i fra de. Dette ga resultatet en gjøremålsliste over informasjon som jeg må finne, enten i mine papirer eller i kirkebøkene evt. andre tilgjengelige kilder. Jeg må først sørge for å lete i det jeg har satt opp, og notere resultatet av de søk. Ved negativt søk, må jeg prøve å finne ut hvorfor, og se nærmere på alternative kilder for å bekrefte/avkrefte de teser som jeg arbeider etter.

Dette arbeidet er i gang. Utfordringen er å ikke bli fristet til å lete mens man gjør dette. Strukturen i arbeidet må komme foran fristelsen til kjappe resultater. Man kan skynde seg langsomt.

Det renner meg i sådan stund et minne om min mormors bror (grand onkel) Thomas. (Det skal sies at han hadde en sønn som også het Thomas og han ble kalt Lille-Thomas, selv om sønnen var bortimot 2 meter høy). Uansett. "Store-Thomas" arbeidet som verksmester på sterkstrøm ved NTH, og "hans" utrykk var "Skynde seg hjem og ta det med ro". Tror det var hans måte å si at det er tider hvor man kan eller må skynde seg, og det er tider hvor man kan eller må ta det med ro.

Jeg synes ikke man skal forhaste seg i slektsforskningen. Et av mine postulater har vært "Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til." Premissene er at det tar deg noen minutter å sjekke om det er andre kandidater, men det kan koste deg et livsverk å ta feil fordi du ikke grundig nok sjekket ting når du hadde sjansen. Jeg har radert ut store slektslinjer fordi jeg i ettertid har funnet ut at jeg i min ungdommelige utålmodighet etter resultater når jeg var yngre, overså at hun jeg skulle ha var på siden etter i kirkeboken. Hun jeg trodde det var og hadde notert, døde 3 år gammel...

Slektsforskiningens "Holy Grail" er jo å komme så nærme sannheten som overhodet mulig i resultatet av forskningen. Dermed skylder en også ettertiden å gjøre et så grundig arbeid som mulig. En analogi kan være å gå over islagt vann. Man sørger for at man har trygg is før man går videre. Når det er sagt, så er det når det blir mindre kilder tilgjengelig at slektsFORSKNINGEN begynner, og slektsAVSKRIFTEN slutter.

Jeg ønsker alle et suksessfyllt slektsforskerår i 2009. Må dere alle gå på trygg is...

Årsslutt 2008...

2008-12-31T06:23:00.005+01:00

Jeg vil på årets siste dag få reflektere litt over året som har gått. Det er bare litt over et år siden jeg tok opp slektsforskning igjen etter en pause på 15 år. Det er helt utrolig hvilken utvikling det har vært innen tilgjengelighet på kilder, samt måter slektsforskere verden over kan samarbeide. Det samme kan sies om slektsprogrammer og dataens virkelige inntog i vår hobby. Vi har nok neppe sett slutten på evolusjonen der.

Et par personlige milepæler i 2008.

* 10 januar. Meldte meg inn i DIS Norge.
* 14 januar. Registrerte meg på Slektsforum.
* mars. Meldte meg inn i Norsk Slektshistorisk Forening
* 22 mai. Det første Legacy brukergruppemøte markerte gjenoppståelsen av Legacy aktivitet i DIS Oslo/Akershus. Månedlige møter med unntak av juli.
* august. Startet på SLG101, Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda.
* september. Startet denne bloggen for å lindre en voksende skrivekløe.
* 25 oktober. Deltok på DIS Oslo/Akershus sin avvikling av Slektsforskerdagen
* desember. Første registrerte resultat tilgjengelig på Digitalarkivet.
* desember. Fikk toppkarakter på eksamensinnleveringen på SLG101.
* Øvrige hendelser relatert til min egen slektsforskning som er blogget om.

Dette på toppen av å få en bøtteballett med gode slektforsker venner, både på chat, på forum og ved møter person til person. Å få arbeide med dyktige folk som har et mål for øye - å komme så nærme sannheten om egen og andres slekt som overhodet mulig. Og de fleste byr veldig av seg selv for å hjelpe andre. Det betyr veldig mye for hvordan foreningen blir oppfattet utad. Det gir god grobunn for vekst.

Jeg har store forhåpninger til 2009, og jeg skal fortsette en del av aktivitetene jeg startet i 2008.

* Legacy gruppen skal ha møte tredje onsdag i hvert måned.
* Jeg skal holde innlegg om Legacy på DIS Oslo/Akershus medlemsmøte i februar.
* Jeg skal sammen med HenningA og noen fra brukergruppen, avholde det første nybegynnerkurset i Legacy i Oslo, også i februar. Kanskje blir det flere...?
* Kommer garantert til å stille på SFD 2009
* Jeg kommer til å jobbe i DIS sammenheng med et par prosjekter.
* Registreringsarbeidet jeg startet med kirkebøkene i Vardø vil fortsette i 2009. Kanskje noe delresultat vil bli tilgjengelig på DA i første kvartal...

Men mest av alt har jeg forhåpninger om at neste år blir like innholdsrikt og givende som 2008 var, for alle. Et riktig god nytt år til alle sammen...

Innrulleringsmanntall for Helgeland

2008-12-30T17:14:00.002+01:00

I går mottok jeg en CD fra Svein Edvardsen. Det er Innrulleringsmanntallet for Helgeland, som inneholder
- Innrulleringsmanntallet 1766/1769 for hele Helgeland
- Fortegnelse over fødte mannkjønn 1795/1830
- Extraskatten for de fattige
- Innrulleringsmanntallen 1806-1835 for Alstahaug, Vefsn, Hemnes, Ranen

Etterhvert skal resten av Helgeland også komme ut.

Materialet ligger på en CD i et knippe Word format filer, så man må søke manuelt. Det gir fordeler, men også ulemper. Det at man ikke kan søke over alle samtidig er en liten bakdel, samtidig som tilgang på materialet i rått lesbart format er veldig fint.

Jeg støtter alle tiltak som gjør at kildemateriell som ellers er vanskelig tilgjengelig, blir tilgjengelig, og om noen vil ha betalt for arbeidet som er gjort, så synes jeg det er greit. I dette tilfeller, så trenger man bare å se på den mengden med registreringer som Svein Edvardsen har gjort for å innse hvilket enormt arbeid som er nedlagt. Man må bare sette pris på sånt. Forhåpentligvis så vil evt. feil som er, og blir oppdaget rettet slik at oppdateringer blir tilgjengelig.

Strinda Historielag (og Byåsen Historielag)

2008-12-30T11:02:00.008+01:00

I min serie om historielag, og min vante tradisjon om å melde meg inn i historielag hvor jeg har vesentlig slekt, har jeg nå kommet til Strinda Historielag. Strinda er kommunen som omkranset Trondheim, og hvis deler over tid er blitt innlemmet i Trondheim kommune.

Det er således et litt pussig område å lete i, da enkelte kirker har tilhørt både Trondheim og Strinda. (Lade, Bakke). Men det er bare å ta sognehistorien til hjelp. Spesielt vanskelig for meg å skjønne var det at områdene på Byåsensiden, helt på andre siden av elven hørte til Strinda i sin tid, og således måtte ta den lange veien til f.eks Lade eller Bakke. Deler av det som i dag er Granåsen for eksempel, hørte til Leinstrand. Jeg hadde noen fra Smistad som sognet dit. Høyst forvirrende område å lete i. :)

Strinda Historielag ble stiftet i 1996, og har ca 230 medlemmer. Formålet er å spre kunnskap om fortid og nåtid på Strinda, og de arbeider for å ta vare på kildematerialet til områdets historie. De har gitt ut en årbok hvert år siden 2001. De konsentrerer seg mest om området begrenset til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.

Mens jeg skriver dette, så ble jeg av Torillaa gjort oppmerksom på Byåsen Historielag, og de har en del bilder bl.a av Frøseth og Halsetaunet gårdene, hvor mine forfedre har tråkket. Så da måtte jeg også melde meg inn der. Takk og lov for halv skatt i desember... ;)

Byåsen Historielag er en forening for alle interesserte som tilhører Byåsen sogn i gamle Strinda kommune, og har til formål å granske og verne alle fortidsminner og kulturlivet ellers i sitt område og foreta opptegnelser av historie og målføre i det samme området. Historielaget ble stiftet i 1992.

Og når man har meldt seg inn i et historielag, så vil man også gjerne ha publikasjonene deres. Så 8 stk Strinda historielags "Strinda den gang da", og 15 stk "Byåsminner", Byåsen Historielags årlige publikasjon, er bestilt, og jeg gleder meg rått til å få dem i hus...

Jeg gjentar min oppfordring til å støtte lag hvor du har slekt, og hvor det er vettug aktivitet.

Publisering av slektshistoriske bøker og dokumenter

2008-12-28T00:29:00.003+01:00

I dag fikk jeg meg en a-ha opplevelse. Det skjer ikke så ofte at jeg lar meg imponere av datateknikk og hva som kan kjøres med teknologi, men i dag måtte jeg sette meg ned et øyeblikk.

Det begynte med at Viggo postet en lenke på DIS-Chat til en bok som var publisert på nettet. Det var Personalhistorie for Hundholmen nu Bodø by, før 1891 utgitt av Arvid Støver 1966.

Det som gjorde meg litt imponert er hvor pinlig enkelt brukergrensesnittet er. Man klikker for å zoome inn på en side, og for å bevege seg rundt. Man klikker på et sted for å bla seg frem og tilbake. Apropos det å "bla", sjekk denne.

Det er altså en teknologi som har deg bla i scannede dokumenter som om i en bok. Man kan laste opp dokumentene i ulike formater. Forløpig er følgende formater støttet: PDF, DOC, PPT, ODT, WPD, SXW, RTF, ODP, and SXI.

Jeg hadde scannet en bok for Tuck på DIS-Chat, en amerikaner som er interessert i Hagemann (i ulike navneutgaver). Dette var en gammel bok jeg lånte på Deichmanske biliotek i Oslo, Militærfamilien Hagemann utgitt i 1901. De scannede sidene hadde jeg laget en PDF (Acrobat format) fil av, så jeg tenkte dette var en høvelig kandidat til å prøve ut dette systemet.

Etter å ha sett over PDF filen, og justert litt på margene (cropping), så anså jeg at den var klar. Jeg registrerte meg på websiten, verifiserte meg ved hjelp av en mail jeg fikk, og så var det bare å begynne.

Man laster opp en fil, og forteller litt om den. En beskrivelse av publikasjonen, hvilket format den kommer fra, litt om hvilke nøkkelord og deretter litt om hvilket publikum som kan ha nytte av publikasjonen. Deretter setter man informasjon om språk og aller sist velger man om hvem som skal få se publikasjonen (public/private) og om folk skal få lov til å kommentere evt. laste ned publikasjonen.

Alt dette tok meg 10 minutter, og her er resultatet. Militærfamilien Hagemann.

Dette var så enkelt at til og med min far kunne gjort det. I mine programeringsdager, så pleide jeg å teste programmene mine på han. Hvis han fikk til å bruke de, fikk alle det til.

Det eneste ankepunktet med dette, er selvsagt opphavsretten. Du må ha opphavsretten til materialet, eller at det ikke eksisterer noen opphavsrett. Det er "Lov om opphavsrett til åndsverk m.m." som regulerer opphavsrett i Norge.

Det er lovens 4. kapittel som omhandler opphavsrettens vernetid. Den sier:

§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 50 år efter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i §6 (flere opphavsmenn), regnes de 50 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår.

Så man må være litt forsiktig med hva man legger ut etter 1900. Jeg har ikke funnet Alex Hagemann død, så jeg er ikke sikker om han han døde for under 50 år siden. Jeg har således tatt et lite forbehold i kommentarfeltet om at jeg antar at boken er "out of print" og utenfor opphavsrettens vernetid. Det kan være greit å ta sånne forbehold når en er usikker. Man kan heller være forbredt på å ta bort publikasjonen om det skulle vise seg at man tar feil. Det viktigste er at man ikke mot bedre viten poster ting som er opphavsrettbeskyttet.

Nok om det. Jeg er imponert over hvor enkelt og elegant man kan publisere dokumenter på nettet. Det kan være et alternativ til å ha filer liggende på harddisken. Det er mulig å laste opp ting og IKKE publisere det. Dvs at det er kun du (og de du gir tilgang) som får se dokumentet. Således er det en backup, og du får tilgang til dokumentet uten å være ved din egen PC.

Anbefaler folk å prøve. Gå til "issuu - You Publish" og sett i gang. Post gjerne en kommentar her med lenken så andre får ta en titt.

Massasje og andre juleaktiviteter...

2008-12-26T22:31:00.003+01:00

Heh, der tenker jeg at jeg fikk oppmerksomhetene deres ja. :) Og vi skal faktisk omhandle massasje, men ikke i kroppslig form, men elektronisk massasje. Og vi snakker massering av slektsdata.

Jeg har i 2008 hatt et nært samarbeid med en veldig ivrig og lysende ung slektsforsker i Bodø, Per-Olav, i forbindelse med å få tidligere registrerte slektsdata over til et format som lar seg publisere. Det har vært data registrert i Excel og Word, som har måttet bli konvertert til standard kolonner som egner seg for publisering.

Når dataene har vært ustrukturerte i utgangspunktet, så har det vært mye splitting av fornavn, etternavn, stilling og bosted. Enda verre har det vært om ting har vært samlet over flere linjer i et Word dokument. Da har det vært tildels slitsomt å få det inn i Excel på en måte hvor ting har kunnet bli arbeidet med. Har nok oppdaget noen svakheter i Excel som har irritert meg. :)

Andre verktøy og tjuvtriks har vært tatt i bruk. Word dokumenter har blitt formattert med tabulatorer i Word, før de er blitt "skrevet ut" på kjempestort ark til en PDF fil. Denne PDF filen har blitt kjørt gjennom programmer for å lage Excel filer av det. Og således har jeg fått det inn i Excel sånn at den virkelige massasjen kan begynne.

Så om noen har ting i Word, Excel, PDF eller annet som kan publiseres enten på Digitalarkivet eller på DIS sine kildesider (ikke å forveksle med GenRess), så ta gjerne kontakt om dere trenger hjelp.

Av andre juleaktiviteter, så er det å prøve å slappe av, roe ned og gjøre de tingene man skulle ha gjort i løpet av året. Jeg skal sette opp en ny jobbmaskin etter at den gamle konket for et par uker siden. Og så holder jeg på å registrere Vardø kirkebøker, og dette blir nok et pågående prosjekt over lengre tid. Ellers gleder jeg meg over å høre at alle er friske og raske, så jeg ønsker alle en god fortsetning, og en så fredfull nyttårsfeiring man måtte ønske...

Julefreden har senket seg...

2008-12-25T01:32:00.002+01:00

... over det ganske land. Og slekter som er oppdaget og som skal oppdages feirer jul på sine måter. Her er det reinsdyrsteik til julaften, og ribbe første juledag. Mine foreldre har hatt reinsdyr på julaften så lenge jeg kan huske, og det ble en tradisjon jeg med glede videreførte. Min far er fra Vardø, og jeg er usikker på hvor tradisjonen startet. Et lite forskningsprosjet på si' kanskje?

Uansett, i vårt gode land og tid, er det lett å glemme at det er andre som har jobbet og slitt for at vi skal kunne ha det som vi har det i dag. De som bygde landet fortjener anerkjennelse for det. Selv om det nødvendigvis var mye prøving og feiling. Å studere vår historie forteller mye om oss selv. Jeg har selv bare skrapet på overflaten av det jeg gjerne vil fordype meg i over tid. Ja, tid er et stikkord. Men man må bare i blant ta seg tid til å stoppe opp, og tenke litt. Og er ikke julen en tid for ettertanke? Det er den i hvertfall for meg.

Jeg satt og tenkte på alle som døde i Vardø, en liten utpost som var så viktig at allerede på 1300 tallet ble befestet med Vardøhus festning. Vardø fikk bystatus i 1798 og er Finnmarks eldste fiskevær. Byen ble viktig i forbindelse med kontakten med russerne, og pomorhandelen og oppbygging av den norske kolonien på Kola halvøya hadde sitt utspring fra Vardø. Så jeg begynte å se i kirkebøkene for Vardø for å se hvem det var som døde. Og det var fiskere, håndtverkere, tilreisende og barn. Mange barn. Vardø mellom 1900 og 1910 hadde 14% uekte barn, og det er liten grunn til å tro at dette var mindre før. Men det var altså de som døde jeg tenkte mest på tidligere i dag. Så jeg begynte å registrere døde i Vardø mellom 1871 og 1878. Det slår meg at selv om dette var en utpost sett i forhold til vårt utstrakte land, så var det likevel godt bestykket. Vardø sykehus reddet nok mange, men påfallende mange døde også der, og det står i kirkebøkene. Atter et forskningsprosjekt som interesserer meg. Hvordan var helsevesenet rundt 1850-1890? Og hvordan var det i en utkant som Vardø?

Beklager digresjonene... :) Litt vrient å skrive sammenhengende når tankene flyr sånn. Jeg lurer bare på om jeg avslutter med å ønske alle en fredfyllt jul, og bruk tiden godt sammen familie, slekt og venner.

Eksamensresultatet er kommet

2008-12-22T15:23:00.002+01:00

Her er de nøgne fakta fra det første kullet på Slektsgranskning 1 (SLG101) høsten 2008:

Vurdering: SLG101 2008-12 (L)
Slekstgransking 1
Graderingsskala: Beste: A
Bestått: E
Dårligste: F
Antall registrerte kandidater: 27
Antall møtt til eksamen: 21
Antall bestått: 21
Antall stryk: 0 (0.00%)
Gjennomsnittskarakter: C
Kunngjøringsdato: 22-des-2008

Karakter spredningen var:
A : 1
B : 7
C : 9
D : 4
E : 0

Så alle som tok eksamen fikk bestått. Det var noen som dessverre ikke fikk sine innleveringer godkjent innen fristen, delvis pga tekniske problemer eller misforståelser. Jeg håper de får lov til å ta opp eksamenen på nyåret. Nå er det derimot bare å ta juleferie og så bare glede seg til å komme igang med SLG102 i 2009.

Slektsgranskingstudiet ved Høgskulen i Volda, status

2008-12-22T09:13:00.006+01:00

Nå er det dagen før dagen før dagen, og de som ikke har alt ferdig, innhentes vel av panikken rundt omkring nå. Selv har jeg et avslappet forhold og er bortimot klar. Jeg lar meg mest stresse av andre som stresser rundt, altså som om jeg er den eneste på et stor kjøpesenter som beveger meg i slow-motion, og således blir implisitt påvirket av andres tempo, kjas og mas. Men det var ikke dette innlegget skulle handle om. Det var studier og Høgskulen i Volda.

(Bildet er "lånt" fra Høgskulen i Volda sine hjemmesider)
Høstsemesteret i 2008 hadde tre obligatoriske innleveringer, samt noen obligatoriske oppgaver som skulle løses på forumet i Fronter (som er det "skole-systemet" som brukes. Jeg har skrevet litt om det før her.) Studiet er 100% nettbasert og all kommunikasjon med lærere og studenter har foregått elektronisk. Nå er beskrivelsen av vårsemesteret 2009 klart for SLG102, del to av det planlagte slektsgranskingstudiet ved skolen.

Det som er spesielt denne gangen, ser ut til å være arbeidsformen. Arbeidskravene som er listet opp er:

1. Skrive 2 individuelle oppgåver, ei frå kvar av dei to første delane av emnet, i samsvar med nærare oppsette formkrav og framdriftsplan. Kvar oppgåve skal ha eit omfang på mellom 1.000 og 4.000 teikn utan mellomrom.

2. Skrive kortare kommentarar (responsar) til oppgåveutkast frå 2 medstudentar. Kommentar skal ha eit omfang av 500-1500 teikn utan mellomrom, og kan gjevast i forum.

3. Levere eit utkast til sjølvstendig individuell oppgåve innan fastsett frist.

4. Kommentere utkast til sjølvstendig oppgåve frå to medstudentar innan fastsett frist.

5. Levere endeleg versjon av sjølvstendig oppgåve innan gjeven frist (eksamensdato).

Vi skal altså evaluere hverandre, og evalueringen vil også bli evaluert. Det som er spennende er de to delene som semesteret består av. Når jeg ser på pensum, så ser jeg at del 1 er "Praktisk arbeid med publisering av slektsstoff" mens del 2 er "Nokre relativt lite brukte kjelder". Så det blir en del skriving og dette er noe av det jeg synes er kanonbra øvelser - å lage brødtekst av hendelser. Det er noe jeg har forsøkt også litt her på bloggen, og kanskje kommer det mer etterhvert.

Men i hvertfall så skal jeg gå SLG102 på Høgskulen i Volda våren 2009, og jeg gleder meg rått! Det som er litt spennende, er at vi kan få en del nye med-studenter. Jeg så nemlig under Forkrav at man må ha SLG101, men "SLG101 og SLG102 kan takast parallelt". Noen som er rå nok ?

Åh, før jeg glemmer det. Vi har ikke fått sluttkarakter for SLG101 enda. Men vi fikk i helgen melding på Fronter om "Litt informasjon om dei gjevne karakterane og evaluering av emnet kjem i Fronter måndag 22.12.", så jeg venter i åndeløs spenning fortsatt.

En mesterskredders liv og lagnad

2008-12-21T13:26:00.006+01:00

Det er mange skjebner man kommer over i slektsforskningen, og enkelte går innpå en mer enn andre. Jeg har hatt en slenger-gren i Tønsberg og Borre, og i den forbindelse kom jeg over en skreddermester Bendt Svensen i Tønsberg. Endelig! tenkte jeg, Noe annet enn husfolk og fiskere. Håpet steg da jeg fant ut at han bodde midt i Tønsberg sentrum, like ved Rådhusplassen. Langgade No 88. Kanskje endelig noe fintfolk i slekta?

Jeg fant en bacheloroppgave "Branntakster som kilde til økonomisk historie og geografi - oppgangsperioden i Tønsberg 1797 - 1807" skrevet av Helena Nguyen i 2006. Den fastslo at selv om huset lå sentralt, så var det ikke med i de deler av byen hvor det økonomiske oppsvinget fikk "tak". Det var først og fremst havneområdet, og de som hadde hus og lagerlokaler i forbindelse med havnen - frakt og oppbevaring av varer, som fikk den største økonomiske gevinsten. Håntverkere gikk det nok tretten av på dusinet, og det selv om de klarte seg tålelig greit, så gjaldt ikke dette alle.

Min skredder het Bendt Svendsen og er født ca 1772. Han giftet seg i 1 mai 1800 med Anne Boletta Andersdatter, også født ca 1772. Alt 19 oktober samme år ble første sønn, Anders døpt. Blant fadderne var kjøpmenn (Bull og Collin), en skipper (Føyen), en madame (Dahl) og en jomfru (Smidt). Trolig reflekterer dette hans forsøk på å etablere seg i et sosialt lag. Hans naboer i gaten han bodde i, var også i samme sosiale område. Faddernes navn er kjente Tønsberg slekter.

Den 13 november 1801 ble barn nummer to døpt, Marthe. Under denne dåpen er det tjenestepike, en losjerende garver, og mer ukjente blant fadderne. Har allerede den sosiale regresjonen begynt for min skredder? Selv om han under folketellingen 1801 for første gang benevnes med tittelen Mester skredder, så innleder likevel dette en periode med stor sorg for han.

På julaften 1801, den 24 desember, dør Marthe bare 6-7 uker gammel. Den 29 mars 1803 så blir begravet et dødfødt drengebarn. Anført i kirkeboken under innførselen er triste ord.

"Moderen, som døde, kom, efter Gjordemoderens skriftlige Forkl., 6 uger for tidlig og Barnet var i Forraadnelse."

Dette kan tyde på fosterforgiftning, uten at årsaken er gitt noe nærmere.

Det ble avholdt skifte etter Anne Boletta Andersdatter den 5 april 1805. Boets gjeld oversteg boets midler. Trolig hadde nok ikke Anne Boletta rukket å arbeide seg opp noen eiendeler, eller har kommet til arv. Så det ble det som kalles et falittbo. (Jeg har dette skiftet avfotografert om noen er interessert)

To år gikk, og jeg kan tenke meg at Bendt Svendsen arbeidet hardt, samtidig som han prøvde å forsørge og være der for sin eldste sønn Anders, nå fem år. Den 2 mai 1805 giftet Bendt seg med Karen Marie Larsdatter, født ca 1775. Deres første barn kom i 1806, Anthon Boe Svendsen, døpt 1 mars 1806. Også her glimrer handelstanden og håndtverkerne med sitt fravær i listen over faddere.

Deretter et dødfødt barn navngitt Svend i 1809. I kirkeboken står følgende:

"Den 6te Maji jordsat et Drengebarn. Forældrene: Bendt Svendsen og Hustrue Karen Maria Larsdr. Efter Gjordemoderens Indberetning fødte Moderen ved Enden af den 7de Maaned. Hun har i Lang Tid omgaaetes syge og er selv smittet. Dette formoder at være Aarsag til den fortidlige Nedkomst. Fosteret kom til og var naturligt, og var i Live da det fødtes, men levede kun i 6 Timer og intet Middel blev benyttet. Moderen har ei født dødfødte Børn tilforn."

Så Karen Marie/a brukte sin tid til å omgå syke, en nobel tanke er vel at hun uten medisinsk utdannelse brukte av seg selv for å pleie de som behøvde det, og uten tanke for seg selv ble syk. Dette kunne ha vært en medvirkende årsak til en for tidlig fødsel og barnets korte liv. For mesterskredder Svendsen tror jeg at dette ville vært en meget traumatisk opplevelse, tatt i betrakning det som skjedde et par år tidligere. Det som er litt merkelig er at begravelsesinnførselen er både i Vår Frues kirke og i St. Laurentii kirke. Jeg har ingen svar på hvorfor, evt. hvor vanlig/uvanlig dette var i Tønsberg.

I 1810 kom Laurentius til verden, døpt 24 juni 1810, og to år senere, døpt på akkurat samme dag, 24 juni 1812 kom Martine. Ikke bare er de døpt på samme dag, de er også født på samme dag, 9 juni henholdsvis i 1810 og 1812.

Siste attpåklatt, og min direkte ane er Maren Pernille, født 6 april, døpt 20 april 1817. Jeg skal komme tilbake i en senere blogg med mere informasjon om henne.

Relativt lite er kjent om livet til familien frem til neste kjente hendelse i deres liv. 15 november 1854 dør Bendt Svendsen, og han begraves 22 november. Det skiftes ikke etter han. Kan være flere årsaker, men det er ikke umyndige barn, og det kan være at det ikke er noe å skifte. Karen Marie Larsdatter død 15 juli 1857 og blir begravet 20 juli. Etter hennes død, skiftes det etter både henne og Bendt, allerede den 21 juli. Og ved å se i skiftet, så ser man igjen at det intet er av verdi i boet. (Igjen så har jeg dette skiftet avfotografert)

Så mine forhåpninger om en suksessfull skredder i en travel og sterkt økonomisk voksende by, ser ut til å ha fått et solid skudd for bauen. Livet var hardt, og spesielt for de som kom fra ingenting og skulle prøve å bygge opp et liv. Med dårlig fundament så skal det ikke mange rystelser til for at ting kommer i ulage. Bendt Svendsen, skreddermester hadde sin del av rystelser, og dessverre så mistet han mange av sine kjære underveis. Man kan vanskelig forestille seg hvordan det gikk innpå han og påvirket han i sitt daglige arbeid, og hans bestrebelser på å klatre i den sosiale rangstigen.

Jeg vet ikke så mye om hvor Bendt, Anne Boletta og Karen Marie kom fra. Hører gjerne fra dere om noen vet mer om de, om barna deres evt. etterslekt. Takk for oppmerksomheten...

SLG102

2008-12-18T09:11:00.002+01:00

Første semester av Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda er over. De obligatoriske innleveringer og besvarelser er samlet i en "eksamensmappe" og er til sensur nå. De håper å få ting klart før jul. Er ikke å stikke under en stol at det er mange som er spente rundt om i landet.

Jeg hadde en liten uoffisiell undersøkelse om hvor mange som skulle være med videre til SLG102, altså semester 2 av studiet. Det var veldig mange, mange nok til at de semesteret vil gå. Og i dag morges var meldingen der på Fronter på Høgskulen i Volda, at de som hadde tatt SLG101 ville få tilbud om å starte SLG102 på nyåret. Jeg meldte meg selvsagt på, og ser frem til enda et semester. Takk til Gry som varslet meg om at de hadde åpnet for registrering.

Våre Forfedre...

2008-12-17T23:43:00.002+01:00

Våre Forfedre er Rana Slektshistorielags medlemsblad, og er i sin 15 årgang. Bladet kommer seks ganger årlig.Det er flere ting som har vært en fast spalte i bladet i lengre tid. Carl-Anders Olsson fortsetter med sin serie "Hemnes Gård og Slekt", hvor han tar for seg Hemnes bygdebok og sammenligner denne med den informasjon som RSHL besitter om folk i Nord- og Sør-Rana. Der tas gård for gård, så det er mye å ta tak i, og det er mye som er publisert opp gjennom årene.

En annen fast spalte i 15 utgaver har vært "Emigrantprotokollene fra Trondheim", som tar for seg spesielt utvandrere fra Moe, Ranen, Hemnes, Nesna, Lurø, Rødø og Saltsal. Nå sist så er det utvandrere i året 1892 som omhandles. Det er også siste år. Laget har også lagt disse ut på sine hjemmesider sammen med andre kilder laget besitter.

Ann Elise Altermark har gått gjennom kirkebøkene for Hemnes og Moe 1741-1748 i spalten "Feil og Fenomener fra kirkebøkene".

At kirkelige handlinger ikke ble innført i journalene slik det skulle og burde, forekom. I særdeleshet gjelder dette dødsfall, men også dåp og andre handlinger. Uregistrert dåp vanskeliggjør selvfølgelig identifiseringen. I noen tilfeller kan man kun finne at moren er innledet, men hvem er da barnet? Det kan selvsagt være dødfødt, men i skifter kan man finne barn som "ikke er født". Hvem har da feil - skiftet eller kirkeboka?

Dette er utgangspunktet for en relativt omfattende gjennomgang av kirkebøkene, og kan være et fint hjelpemiddel og oppslagsverk når man kommer borti de som er omhandlet. Forhåpentligvis skal dette også publiseres på nettsidene til laget etterhvert.

I tråd med årets tema for Slektsforskerdagen, har også Våre Forfedre utfyllende stoff om emigranter, og spesielt omhandlet folk fra eget distrikt. Det er også referat fra dagen som ble avholdt på Rana bibliotek, samt referater fra lagets møter.

Med tanke på at dette er et relativt lite lag, bladet har et opplag på 210, så klarer de å produsere veldig mye bra informasjon. Bladet og medlemskap i RSHL anbefales for de som har slekt i området.

Slekt og Data ankommet

2008-12-15T14:00:00.003+01:00

Så kom konvolutten med Slekt og Data i postkassa. Den ankom på lørdag, men jeg var i Svealed i helga, så jeg fikk lest den i natt. Mye bra stoff om DIStreff, et forTREFFelig verktøy i slektsarbeidet. Æres de som æres bør for det arbeidet som har vært, og som blir utført i bakgrunnen i DIS uten at alt nødvendigvis er supersynlig.

En hyggelig overraskelse i pakkeform...

2008-12-12T14:08:00.003+01:00

... kom snikende til min adresse i dag. Jeg var nede i postkassen, nærmest som vanlig for å se etter Slekt og Data. Den glimret med sitt fravær også i dag, men helt nedest i boksen lå det en liten lappe. Det var fra Postens død-til-dør tjeneste som påstod de hadde vært der for å levere en pakke til meg, og at den kunne hentes på postkontoret (dvs ICA Besserud post-i-butikk) i dag ettermiddag. Det stod ingen avsender.

Ved å søke på nummeret som stod på pakken, så fant jeg ikke ut noe. Var ikke noe sånt nummer, så jeg ringte Postens servicetelefon. Der fikk vi klargjort at en R var en K, og da kom det opp. Pakken var fra Riksarkivet, og veide 1.2 kilo.

Problemet er vel egentlig at jeg ikke venter noe fra Riksarkivet, bortsett kanskje fra siste Arkivnytt, men ikke veier da det 1.2 kilo? Jeg måtte smøre meg med tålmodighet til jeg fikk kjørt opp til Besserud. Og derfra kommer jeg nå...

Inne i pakken var det en bok. Norge i 1743, bind 5. Ingen faktura, ingen lappe, ingen notiser av noe slag. Bare boken. Ingenting mer. Dette var fortsatt et mysterium, så jeg ringte Riksarkivet for å høre. Først så forsto ikke de heller noe, men da jeg lanserte min mulige teori, så ringte den berømte bjella. Det var en som hadde vært inn for å hente 10 eksemplarer for premier på mandag...

Jeg hadde vunnet i konkurransen på Arkivenes Dag på Riksarkivet som var lørdag 8 november 2008. Det var en del spørsmål om Henrik Wergeland som jeg svarte på i ledige øyeblikk. Og så vant jeg gitt. Og i dag kom premien i posten. Super helgelesing. Er jo fra (Møre), Trøndelag, Nordland og Troms også den boken, så den passer jo PERFEKT i mitt slektsarbeid. Tusen takk Riksarkivet. En mail evt. en liten lapp ville ha spart meg for detektivarbeid, men det er jeg jo vant til fra slektsforskningen...

Ikke noe Slekt og Data i dag heller. Og nå er jeg forbanna...

2008-12-09T11:28:00.007+01:00

Jeg lurer på om jeg må ringe kontoret for å sjekke medlemsstatusen min, fordi i dag skriver vi den 9. desember, fristen Posten Norge hadde gitt DIS for at alle skulle ha årets fjerde Slekt og Data i postkassen. Postmannen her oppe har vel vært for opptatt med å levere sløy reklame og regninger. For en bytting! Vel vel.

En ting klarte han imidlertid bra i dag. Han leverte Vestvågøy Historielags 31 utgave av årboka Lófotr, Per-Olav har skrevet litt om den før - jeg har knapt nok fått den i hus, og gleder meg til å sette meg ned for å lese den.

Jeg synes som dere kanskje har fått med dere, at man bør støtte opp om lokale slektshistoriske foreninger i områder man har betydelig slekt i. Det hender man kommer over gullkorn ikke bare i egen slekt, men også andre ting som setter deg på sporet videre. Dessuten er det godt å sette seg til rette i godstolen eller sofaen med en god bok og et glass rv...

[11:38] <+PetterS> ?? rv
[11:38] <@disbot2> 'rv' is not defined.

Hva i hule har skjedd på chatten? Det er en del ord og utrykk som ble brukt på chatten, og de forkortes gjerne. Er jo en kjensgjerning at man i blant, ja endog for helsens skyld, tar seg et glass rød eller hvitvin. Disse hadde forkortelser rv og hv, og de som ikke visst hva det betydde kunne skrive ?? rv eller ?? hv på chatten for å få dem forklart av disbot2. Denne funksjonaliteten fungerer forresten på mange andre forkortelser som brukes både i slektsforskning og annet. Men nå er de altså bort. OG grunnen er at man "ikke vil ha snakk om sånt på chatten". Så ikke bare er forkortelsene borte, man skal heller ikke lenger kunne skrive at man tar seg et glass r(ød)v(in) eller et glass h(vit(v)in. Dette grenser til overformynderi. For oss som satser på et veldig sosialt pratemiljø på chatten, så synes jeg i grunnen at å "indirekte sensurere" sånt er tøvete. Man får altså ikke lov til å diskutere hva men drikker lenger. Da skal man i såfall ta'n helt ut og ikke lenger tillate diskusjon om mat. Fordi det kan jo være at noen vegeterianere blir støtt av at noen spiser kjøtt. Fysj! Dette stinker!!! (Og for de av dere som lurte, så var det altså ikke mangelen på levering av S&D som gjorde meg forbanna...)

Tilvekst biblioteket i "Slektsforskerens Rom"

2008-12-08T15:19:00.003+01:00

I det som etterhvert forhåpentligvis skal bli min egen lille hule for dypdykk i slektsforskning og andre lokalhistoriske aktiviteter (og Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda), har jeg til stadighet tilvekst av bøker som jeg enten finner på loppemarkeder rundt om i Oslo, eller kjøper fra slektshistoriske lag rundt i de områdene hvor jeg har slekt.

Sist nå mottok jeg "Verdals Historielags Skrifter nummer 36". Jeg har jo slekt både på Verdal, Levanger, Åsen og Frosta, så for meg var det veldig naturlig å melde meg inn i Verdal Historielag og kjøpe de årlige publikasjonene deres.

Årets utgave er tilegnet de fire S-ene. Nei, ikke skøyteløperne som vant alt som var for noen tiår siden, men Stiklestad, Sul, Skoler og Soldater. En nærmere titt på innholdet i boka finner dere her.

En ytterligere presentasjon av boken ble gjort i Trønder-Avisa. Verdt å lese og å kjøpe om man har slekt der. Boka altså, og gjerne avisa også... ;)

Folketelling 1925 for Trondheim

2008-12-08T14:29:00.004+01:00

På søndag bestilte jeg praktverket, og i dag kom det i posten. En hyggelig overraskelse som dempet skuffelsen over at Slekt og Data fortsatt ikke er ankommet hit. Kan det være oppoverbakken opp mot Holmenkollen?

Uansett, jeg fikk en CD i posten, installerte den på harddisken og satte i gang å finne ut hvor mine dalevende personer i Trondheim bodde hen under folketellingen 1925, nærmere bestemt den 1 november 1925. Kommunale folketellinger har en sperrefrist på 60 år, mot 100 år for landsomfattende folketellinger. Det er derfor vi i 2011 venter på folketellingen fra 1910, som er under registrering/korrektur.

Dette er en meget innholdsrik CD som i tillegg til folketellingen 1925, også inneholder Viede på Lademoen 1908-1925, likningsdata fra Lademoen, samt gatebeskrivelser og bilder fra Lademoen fra samme periode. Dataene kan presenteres i forskjellige formater, og ALT er søkbart.

Dette er en spesielt viktig telling for Trondheim fordi byen hadde stor tilvekst i perioden rundt 1900, og denne veksten hadde stabilisert seg når denne tellingen ble gjort.

Personlig har jeg hatt god nytte av folketellingen 1925 allerede, ved å kunne fastlå hvor folk bodde. Fikk et par a-ha opplevelser i forhold til enkelte slektseiendommer som hadde et litt annen tidshorisont på eierskap enn det jeg trodde.

Kudos til registreringsgjengen i DIS ST som nå holder på med folketellingen 1934 (Takk TorillJ!) for Strinda. Anbefaler varmt å støtte opp rundt arbeidet de legger ned ved å kjøpe CDen. Materialet vil etterhvert også bli tilgjengelig på Digitalarkivet, men trolig ikke med alt ekstramateriallet.

Gravminnet til Mikal Lund restaurert

2008-12-03T21:18:00.003+01:00

I tidligere blogginnlegg ("Ny" grav funnet og Graven til Mikal Lund - En oppdatering) så har jeg fortalt om en grav jeg fant på Domkirkegården i Trondheim hvor min tippoldefar Mikal Martinus Lund er gravlagt. Gravminnet var i dårlig forfatning, så jeg ba Trondheim Stenindustri om å restaurere gravminnet slik at teksten igjen ble godt synlig. Dessverre så viste det seg at stenen var så misfarvet at det ikke lenger var så lett å få den lesbar, så de lagde en ny plate som skal settes på plass i gravminnet.

Kvalitet og lesbarhet før og etter er jo påtakelig. Og det viktigste av alt - det er gjort i samarbeid med kirkevergen der nede og håndtverksmessig korrekt. Fonten er helt lik, og proposjonene stemmer eksakt. Den gamle steinen skal hentes av min onkel og tante, og plasseres et sted på Sommervold, hvor de bor. Det er et viktig knutepunkt i Trondheim for slekten. Jeg skal komme tilbake med en gårdshistorie senere. Nå er jeg bare glad for at gravminnet etter tippoldefar Lund er på plass og restaurert etter alle kunstens regler, til glede for både nåværende og fremtidig slekt.

Medlemsmøte DIS Oslo/Akershus

2008-12-03T20:51:00.003+01:00

Ble avholdt i dag på Riksarkivet. Godt oppmøte til dagens tema som var Otto Jørgensens presentasjon av Brothers Keeper.

Etterpå var det tid til kaffe, pepperkaper og slarving i kantinen. Torill var utmerket stand-in for Laila som måtte melde avbud denne gangen. Undertegnede vikarierte som kaffeskjenker og ryddehjelp etterpå.

Mitt første lille registreringsbidrag ...

2008-12-03T15:15:00.004+01:00

...er nå inne på Digitalarkivet.

Borgere i Trondheim 1818

DIS Sør-Trøndelag la det på deres digitalpensjonat. Synes det er greit at man samler ting der de hører hjemme, og så er det et lite bidrag fra meg til hjembyen... ;) Takk til Oddvar Munro Jenssen for korrekturlesing og takk til Ketil Figenschou for rask ekspedering av filen til Digitalarkivet.

Jeg synes det er viktig at alle prøver å bidra så godt man kan. Mange bekker små etc... Jeg har også Borgere i Trondhjeim 1876, samt en oversikt over stemmeberettigede ved Trondhjem Kjøbstad 1897, men har ikke prioritert å registrere disse, da vi har folketellinger tett ved. Men kanskje på litt sikt... Jeg får vel fortsette med kirkebøkene i Vardø, som jeg har holdt på med innimellom slaga en god stund.

Oppdatering:
Laila har også lagt til denne på DIS Genress.

Iblant ...

2008-12-02T00:55:00.004+01:00

... har livet et par uforklarelige dumper i veien for oss.

Her er en liten påminnelse til alle de som er offer for sånne, om at dere står ikke alene...

Petter

1000 på tellern...

2008-11-30T19:56:00.003+01:00

Så kom tellern seg til 1000 gitt. Takk til alle som slenger innom og gløtter på det jeg lirer av meg når skrivekløen tar overhånd. Jeg setter veldig pris på kommentarer, både på godt og vondt.

Nyttårsforsett

2008-11-30T11:41:00.003+01:00

Det begynner å bli tiden for å komme med store lovnader om hvor bra alt skal bli i det nye året som er bortimot en måned unna unnfangelse. I stedet for å kutte ut røyk (røyker ikke), alkohol (usedvanlig måteholden i voksen alder) eller å begynne å trimme (liker meg sjæl som jeg er), så tenkte jeg at jeg skulle bli litt mer strukturert.

Jeg har hatt en tendens i slektsforskningen til å jobbe etter skippertak metoden. Det kan nok bunne ut i at jeg har hatt litt råti med tid, men det er ingen unnskyldning for å være uvøren. Og med uvøren mener jeg at jeg har det for travelt til å dokumentere det som IKKE gir resultater. Nå er ikke slektstreet mitt så stort forløpig. Rundt 600 personer, men stort sett bare rette linjer med søsken og ektefeller. Det er riktignok større grener som fortsatt ligger i papirformat og gliser til meg, men det får så være. Kommer tid, kommer råd. Det er ikke de som får glede av nyttårsforsettet denne gangen... ;)

Så jeg skal gå gjennom de forskjellige stedene jeg har slekt, og lage todo (I Legacy heter det Gjøremål) slik at jeg vet hvor jeg står, og når jeg da skal begynne på de greinene, så vet jeg hva jeg har gjort, og hva det er som skal gjøres. Jeg tror at man får mye igjen for dette senere, spesielt også at man har dokumentasjon på hva man har gjort og hvilken tankeprosess man la til grunn for det arbeidet som er gjort, og ikke bare det som bar frukter men også det som førte til utrevne hår, tårer og tenners gnissel.

Så her er mitt nyttårsforsett for 2009:

Jeg skal gå gjennom slekten min i Legacy og legge inn gjøremål på strategiske personer og steder, slik at jeg lettere skal få oversikt over hva status er, hva som er gjort og ikke minst hva som skal gjøres.

Hvilke nyttårsforsett har dere ?

Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda

2008-11-29T17:40:00.002+01:00

Studiets første semester går mot slutten. Sju forelesinger er gjennomført, ukentlige chat-sessions i Fronter. Tre obligatoriske innleveringer, samt tre obligatoriske oppgaver på forumet. Alle mine innleveringer er godkjent og det siste som gjenstår nå, er å samle alt i en eksamensmappe før den 12 desember, og så er det bare å vente på dommen. Synes selv at arbeidet har gått greit, og tilbakemeldingene har vært gode og konstruktive.

Innlevering 2 var å finne anene til personen vi startet med. Vi skulle i utgangspunktet finne besteforeldrene hans, men det var vel flere enn jeg som gikk litt "amok" i letingen. Var vel nedpå 2xtipp, altså tidlig 1700 før jeg ga meg.

Den siste innleveringen var å svare på en del spørsmål omkring et skifte fra 1735, hvor kun orginalskiftet var hjelpemiddel. Tyding av den type tekst og språk krever trening, og det er nettopp det sånne oppgaver hjelper til med.

Jeg gleder meg litt til SLG102, altså andre semester på studiet. Lurer på hva de har funnet på, og hva pensum blir. Sikkert resten av Våre Røtter i hvert fall. En uoffisiell sjekk på forumet til studiet viser at mange er veldig positive til å fortsette til våren. Det tyder på at de har truffet bra, og jeg håper mange melder seg på SLG101 til våren slik at dette kan fortsette.

Jeg skal foreta en full evaluering når innleveringsfristen er gått ut, og kanskje at eksamenskarakteren er kommet. :)

Statsarkivet i Trondheim

2008-11-19T01:13:00.010+01:00

Som de fleste som er på DIS chat har fått med seg, så var jeg for en tid tilbake siden på Statsarkivet i Trondheim i tre dager fra onsdag til fredag. Jeg hadde så mye å ta tak i der at det bare tvingte seg frem et besøk. Og det var på høy tid. Sist gang jeg besøkte SAT var for over 15 år siden, mens de holdt til ved Høyskoleparken, straks ovenfor Studentersamfundet i Trondheim. Artig nok, så var en av de jeg husket fra den gangen fortsatt ansatt ved arkivet. *vinker til Elin*

Statsarkivet i Trondheim ligger ved Dora II, den gamle u-båt bunkeren i Trondheim som tyskerne bygde under krigen. En gedigen betongkloss som ble forsøkt revet, sprengt og bombet i stykker under og etter krigen, men man fant ut at det var best den stod. På tross av hva den representerte, så representerer den i dag et sted hvor vår viktigste kulturarv kan ligge trygt, i full bevisshet om at alle forsøk på å ødelegge den utenfra er nyttesløse.

Jeg ankom arkivet tidlig onsdag, og ble møtt av en blid sikkerhetsvakt. Hun informerte om rutinene, og de er ikke ulike hva man er vant til fra andre arkiver. Bager og jakker henger man fra seg nede. Gjennomsiktige poser får man utdelt til det man skal ha med seg opp. Det går heis opp til etasjen hvor skrankene er.

I Trondheim så har de samlokalisert Statsarkivet i Trondheim med Trondheim byarkiv. De har også i tillegg flere IKA (Interkommunale arkiv), så det er en god del personer som jobber der. Når man kommer opp i skrankeområdet så ser man til venstre en pent ordnet katalogsamling. Videre innover finner man oppslagsverk, adressebøker, folketellinger m.m.

Den store lesesalen er ikke stille. Her kan man prate lavt. Det er to saler til, en med film/kortlesere og en mindre lesesal hvor det er absolutt stille. Den store lesesalen inneholder bygdebøker og relevant lokal informasjon. De andre salene har ytterligere materiale (privatarkiver, microfische kort, kirkebok kopier etc). Det eneste jeg savnet var skifteregisterkort, men jeg ble fortalt at de hadde en ulykke med de under flyttingen, og at de ville bli plassert ut på lesesalen så fort de fikk anskaffet nye skap å ha dem i.

Den store lesesalen har gode stoler, godt lys og strøm samt netttilgang. De har trådløst nett også om man ikke har med seg, eller får låne en nettverkskabel. Bokstativ og lupe får man også lånt om man trenger det.

Bestillingsystemet er ikke ulikt andre arkiv, men siden man har flere arkiv, så må man krysse av for hvilket arkiv man skal ha ting fra. En usedvanlig smart ting de har, er at når man har levert inn materialet, så får man en gjenpart av lappen. Denne er således en grei "huskelapp" for hva man har sett i av materiale. Dette er noe som jeg herved oppfordrer andre arkiver til å innføre.

Fotografering på lesesalen er tillatt, men man skal ikke fotografere i kilder som er utgitt og således kan være opphavsrettbeskyttet. Man kommer langt med å bruke hodet, og eventuelt spørre om man er usikker. Personalet på arkivet er veldig hjelpsomme, og går langt for å bistå om man står fast. Spesielt i forbindelse med at de holder på å gjøre om katalogene sine. Jeg må si at det de hadde var veldig bra laget, og lett å finne frem i.

Tre dager til ende, og mitt resultat var at jeg fant ut hvor Stene navnet kom fra (se egen blogg), jeg fotograferte av sorenskriverens for Buksnes sine dødsfalls og vielses lister, samt dødsfallslistene til Lensmannen i Buksnes. Disse er overlevert til Per-Olav som vil kryssjekke disse mot de opplysningene som finnes i de rekonstruerte kirkebøkene for Buksnes hvor de var tapt pga brann.

Det blir nok ikke 15 år til neste gang jeg drar til Trondheim og Statsarkivet i Trondheim. Til det har jeg alt for mye å gjøre der. Jeg ser litt frem til å kunne sjekke skifteregister kortene blant annet, men militærarkivene og andre arkiver er klare steder jeg kommer til å sjekke.

En stor takk til alle på SA Trondheim, spesielt Elin Jacobsen og Tor-Ingar Nordsetrønningen som bidro med mange tips.

En liten perle fra Statsarkivet i Trondheim

2008-11-19T00:53:00.005+01:00

En av de tingene jeg så på mens jeg var på arkivet, var borgere rundt 1840, i en boks som inneholdt vedlegg til borgersøknader så fant jeg denne.

Hvert Menneske være Øvrigheden underdaning som haver over ham at byde. Thi der er ingen Øvrighed uden af Gud, men hvo der er Øvrighed han er dertil beskiket af Gud. Hvo som aldsaa modsætter sig Dem, han imodsætter sig Guds Befaling.

Bakklandet den 6 Februar 1843, ærbødigst O.E. Olsen

Det var mange som kom til Trondheim for å prøve å slå seg ned som håndtverker eller handelsmann. Ikke alle hadde slektsnavn å slå i bordet med, men kom kun med sine to tomme hender, en drøm og håp om et bedre liv. De som avgjorde søknaden om borgerskap hadde makt til å oppfylle eller knuse drømmer. Jeg vet ikke hvordan det gikk med O.E. Olsen, men falt litt for hans kanskje litt naive forsøk på å smiske litt med "Øvrigheten".

More Monrad

2008-11-18T23:42:00.002+01:00

Adolf Groth Monrad (1849-1919)

Jeg tar dette på engelsk da min slektning i USA følger spent med...

After my recent dig into the archives in Trondheim, I've made some progress with Adolf Groth Monrad. We know that he was born Jul 12 1849 and baptised May 24 1850 in Christiansand. We know he married Anna Rebekka Olsdatter/Olsen in Dec 29 1875 in Trondheim, and had 11 children between 1872 and 1898 in Trondheim. A few of them died young.

We know preciously little about his early years, and him growing into the military person he was. In the book "Underoffiserer ved artilleriet i Trøndelag" I could read a small bio.

1865, May 6. Signed up as a "gevorben artillerist", meaning that he volunteerly joined the military.
1868. Graduated from The Royal Norwegian Artillery Brigade Academy.
1869, April 11. Held the rank of "Gevorben overkonstabel".
1871, April 23. Held the rank of "Landvern sergeant".
1871, August 1. Held the rank of "National sergeant".
1873, February 24. Held the rank of "Gevorben sergeant". He was due to serve for six years, until 1879, May 15.
1889, January 1. Employed and held the rank of "kommandosergeant"

Steven: I didn't translate the military ranks, but considering his age when he signed up (16), he joined the ranks of sergeant fairly quick.

So fitting this into what we already know, that he was in Trondheim in 1872 because his first son Johan Martin Groth Monrad was born December 29 that year. A contributing reason for him signing up to serve for six years in February the following year?

Now, the academy he attended I believe was in Christiania, so the archives here should have more details. I'll definitely look for it to confirm the above information, and possibly get clues as to where he was between his baptism and him joining the military.

Remaining questions:
- Where was Adolf Groth Monrad living between 1850 and 1865?
- Where was his confirmation?
- Where did his mother go, and what happened to her? Where was she in the same period? Some say she went to Trondheim and remarried. If that is correct, when was it?
- The bio says that Johannes Groth Monrad was his father, at Ekle in Verdal. The sources for this are not confirmed. If this is correct, who is Johannes Fredriksen, merchant from Trondheim who was listed as the father in the baptism records? I've looked at "borgere" in Trondheim around 1840 to see if I could find him. No success.
- When did Adolf Groth Johannessen|Fredriksen become Adolf Groth Monrad?

As usual in genealogy, one answer found always opens a can of "more questions". But the hunt continues for more answers. Eventually we will run out of cans...

Mitt navns opphav...

2008-11-14T12:23:00.002+01:00

Stene navnet.

Jeg har lenge lurt på hvor Stene navnet kom fra. Gode kandidater har vært Byneset og Verdal. Min fars aner går fra Vardø, og hvordan Stene navnet kom dit var et mysterium. Da jeg begynte igjen med slektsforskning i november i fjor - ganske nøyaktig for et år siden, etter 15 års pause - så fant jeg ut at linjen i Vardø gikk som følger: Borghild Stene (f 1912), Selmer Kristoffer Stene (f 1886) begge født i Vardø. Deretter Petter Olsen Stene (f 1842) fra Vuku i Verdal. Men han var født på Slapgaardsenget, altså en plass under gården Slapgaard i Vuku. Hans far het Ole Pedersen og var også født på Slapgaard. Så hvor kom Stene navnet inn?

Jeg vet at Petter Olsen Stene kom til Vardø i 1876 9 oktober 1876, det har jeg funnet i mannskapslistene på Vardøhus festning. Han var musketer, og hadde vervet seg for 5 år. Han giftet seg 14 oktober 1877 med Grethe Josefine Oline Olsdatter. Kort tid før, 5 juni hadde de fått en sønn som døde for dem 22 august. Frem til 1900 så fikk de tre barn, Marie Olufine Gurine i 1884, Selmer Kristoffer i 1886 og Olaf Georg i 1890. Usikkert forløpig om de hadde andre barn som døde.

Slektsforskning er både på godt og vondt... Men i dag er det litt godt. Jeg fant i arkivet til Nordre Trondhjems Amt loddtrekningslister for Verdal i 1864. Der sto som nummer 84, Petter Olsen født 25 februar 1842 på Storstad i Vuku, komfirmert i 1858 nåværende bosted Stenesvald og han arbeidet som dagarbeider. Det vittige er at han ikke møtte opp selv, han var "I Sverig" og skulle "muldteres". Prøvde han å unndra seg militærtjeneste?

Dette er gode nyheter for søket mitt etter Stene navnets opphav i min familie. Det kan da tyde på at han i hvertfall i 1864 oppholdt seg på Stene gårdene, og således tok navnet derfra. Jakten fortsetter i hans militære karriere for å se hvordan han endte opp i Vardø som frivillig soldat, vervet for en periode på 5 år... Og som veldig mange som dro oppover, så kom de ikke nedover igjen. Det sørget de finnmarkske damene for... :)

Slektsforskerstudiet på Høgskulen i Volda

2008-10-31T09:20:00.003+01:00

De som frekventerer DIS chat, vet at jeg er student innimellom slagene. Når det i april i år ble kjent at det skulle settes i gang et sleksforskerstudie ved Høgskulen i Volda, så ble jeg øyeblikkelig interessert. Arbeidet med utarbeidelse av studiet fortsatte utover mai, og så etter sommerferien ble det klart at det kom i gang i løpet av høsten.

Jeg meldte min interesse tidlig, og var blant de 28 studentene som fikk plass på første kjøring av Slektsgransking I del 1. Fagplanen er interessant, og går igjennom ting nesten helt fra bunnen av. Det kan virke som en del repetisjon for de som er litt erfarne slektsforskere, men man får en annen vinkling på materialet man jobber med, enn det rent tekniske i leting og tyding. Deri ligger mye av utfordringen. Til neste år starter Slektsgranskning I del 2...

Studiet et 100% nettbasert. Det er tre innleveringer som MÅ leveres, og vi bruker et verktøy som heter Fronter som "klasserom" og "skolegård". Klasseromsdelen består av et arkiv med informasjon vi trenger (forelesninger og notater og handouts til de), og innleveringsdelen. Skolegården består av et praterom/chat og et forum. Eksamen gjøes som en mappeeksamen, dvs at de obligatoriske innleveringene legges i en mappe og så brukes de for å fastsette karakter.

Første innlevering handlet om å lage en biografi om en person, basert på utleverte kilder og kilder man evt. leter opp selv. Altså lage brødtekst basert på fakta i kilder. Det å utøve kildekritikk her gjorde for meg oppgaven vanskeligere enn den sikkert var. Det var vrient for meg å bruke en nekrolog som kilde uten å kunne ettergå opplysningene, selv om den som skriver nekrologer ofte har inngående kjennskap til personen og familien.

En biografi kan skrives på tre forskjellige nivåer. Hvert nivå høyere vil inneholde også informasjonen på lavere nivå. Første nivå må inneholde nok til at personen kan identifiseres og deres tilknytning til andre familiemedlemmer. (Navn, fødselsdato/sted, dødsdato/sted, foreldre, ektefelle og barn) Nivå to inneholder også informasjon om bosteder og yrker i personens leveår, samt kjøpt/salg av eiendommer og foreningsliv. Man tar her også med informasjon om steforeldre/barn. Nivå tre inneholder all informasjon som kan gi et bilde av personen og livsløpet, og vi skulle skrive en biografi på nivå 3...

Vel, jeg brukte en del tid på å lete frem ytterligere kilder, sånn at jeg hadde et bredt bilde av personens liv. Personen vi jobber med var født i Kristiania, men hadde bondeaner, og flyttet en del. Sporingen av fremskaffing av fakta i form av andre kildehenvisninger var mer omfattende enn jeg først trodde. Men jeg leverte inn en oppgave som besto av en side nivå 1 og 2, en side nivå 3, og tre sider kildehenvisninger og kommentarer om kildetokningen. Ikke uventet at kildene ble viet stor plass, eh? :)

Oppgaven var veldig interessant for meg, da jeg ikke tidligere har gjort noe sånt. Det å fokusere sånn på en person og skrive en biografi om livet hans er en god øvelse, og det gir deg en god vinkling på innsamling av kilder. Selv om kildene i dette tilfellet i stor grad var kirkebøker, nekrolog fra to aviser og ting man fant på Digitalarkivet (folketellinger, borgerbrev etc), så var det nyttig å ha kjennskap til andre steder, og en lenkesamling man har bygget opp over tid var uvurdelig.

Innlevering 2 er underveis, og vi skal nå finne anene til denne personen. Vi skal finne ut tilbake til besteforeldrene, men noen av de mer drevne har nok ambisjoner om å komme lenger enn som så... Dere får følge med i en senere blogg...

En unnskyldning ...

2008-10-22T12:24:00.002+02:00

Jeg skylder alle som har lest bloggen og ønsket å kommentere innholdet men som ikke har fått lov, en uforbeholden unnskyldning, og dette er den:

Unnskyld!

Jeg har sett i innstillingen i bloggsystemet, at man kan sette opp hvem som får lov til å kommentere, og jeg hadde ikke valgt at anonyme får kommentere, og dermed er det kun de som i en eller annen form kan logge på som får lov til å skrive kommentarer. Dette er nå fikset på, så jeg håper nå at alle som har kommentarer benytter muligheten.

Et tips jeg så på TV ...

2008-10-21T18:45:00.003+02:00

Noe av problemet med gamle bøker er at de lukter som ... vel ... gamle bøker. :D

Og for et par uker siden, så jeg tilfeldigvis et program om preservering av bøker, og der var det et tips for å ta bort lukten.

Man tager en boks med lokk. De som er vist over, er fra IKEA, så de er sikkert ikke så dyre. Denne fyller man med ... *drumfill* KATTESAND!! Wiki sier at det finnes flere typer på markedet, så let etter en som fokuserer på lukt. Bøkene legger du i en litt mindre boks inni, eller på et plastfat eller noe. Bøkene skal altså ikke i kontakt med kattesanden. Sett på et lokk på "kattesandboksen" og la de stå en ukes tid.

Jeg har ikke enda forsøkt denne metoden, men har planer om en tur til IKEA og Meny for å innhente de nødvendige komponenter i neste uke.

Om andre har prøvd dette, eller har andre ideer til hvordan håndtere gammelbok-lukt, så legg igjen en kommentar...

(Bildet er lånt fra IKEA sine hjemmesider)

På loppemarked 4

2008-10-21T18:20:00.002+02:00

Den første bygdeboken ble funnet forrige helg. Samnanger i Hordaland, i helt strøken utførelse. Synd jeg ikke har slekt der. :)

Øvrige bøker er krigshistorie:
Jacobus Bugge - På tokt med korvetten Nordstjernen
Per Hanssen/Johan O Jensen - Den Farlige Våren
David Howarth - Ni Liv (Historien on Jan Baalsrud)
Sverre Hartmann - Spillet om Norge
Francis Bull - Tretten taler på Grini
Francis Bull - Tradisjoner og Minner

Annen historie og rariteter:
S. Hasund - Or Noregs Bondesoge - Glytt og Granskningar
Clara Tschadi - Bismarck og hans hustru
Jacob B Bull - Folkelivsromaner og folkelivsbilleder, bind 3
Kristian Hansson - Norsk Kirkerett
Nanna With - Illustrert Biografisk Leksikon (over kjendte norske mænd og kvinder) 1920, Folkeutgaven
Hans J. Bjørnstad - Av Lofotfiskerens saga - Myten på nært hold
Peder Lobben - Håndbok i maskinarbeid, bind 1

150 kroner totalt.

Et par veldig interessante bøker der. Norsk Kirkerett sier veldig mye om hvordan kirken og prestens plikter har endret seg over tid. Or Noregs Bondesoge forteller litt om hvordan bondesamfunnet har utviklet seg. Jeg tror jeg kaller den siste ukens "funn", da mine aner er husmenn og bondefamilier nesten utelukkende.

Har noen av dere vært på loppemarked i det siste? Støtt de lokale korps og foreninger, og gi bøker et nytt liv...

Uskiftet bo

2008-10-19T22:40:00.004+02:00

Dette begrepet dukker tidvis opp i slektsforskingen, og krever litt arbeid for å forstå. Skiftelovene har jo endret seg opp gjennom tidene, og jeg skal i hvertfall fortelle litt om det å sitte i uskiftet bo. Å skifte et bo, vil si å fordele boets verdier på de rettmessige arvingene. Å sitte i et uskiftet bo er da det motsatte.

Adgangen for gjenlevende ektefelle til å beholde fellesboet uskiftet, uten hensyn til arvingenes ønske berodde opprinnelig helt på bevilling, en bevilling som bare ble gitt til umyndige fellesbarn. Det er i slike tilfeller at den lovmessige begrunnelsen til uskifteinstitusjonen kommer best frem. Det er ikke bare i den gjenlevende ektefelles interesse, men også de umyndige barnas. Verdiene i boet kan således holdes sammen i en lengre periode og således komme arvingene bedre til gode.

Ved forordning av 21 juni 1799 bortfalt nødvendigheten av bevilling for husmenn og inderster. Lov av 30 juli 1851 ga enhver enkemann ubetinget rett til å sitte i uskiftet bo med egne barn - myndige som umyndige, hvor en tilsvarende rett for en enkes vedkommende fremdeles gjaldt hvor den avdøde var "husmann, strandsitter, verkstedarbeider, inderst eller i lignenede stilling på landet eller matros, fisker, dagleier, håndverkssvend eller dreng i kjøpstad eller ladested". Forøvrig måtte en enke ha bevilling for å sitte i uskiftet bo selv med egne barn. Denne forskjellsbehandling i loven av 1851, skyldes at størsteparten av fellesboet som regel var innbragt av han, og at han etter den da gjeldende lovgivning under en hver omstendighet var enerådig over det hele bo så lenge hustruen levde.

Bevillingen lå under amtmannen (fylkesmannen), og kunne bare gis når barna var under 25 år, og enken måtte med "paalidelige vidnesbyrd" godtgjøre å være en "forstandig og husslig Quinde".

For å sitte i uskiftet bo med stebarn krevde loven av 1851 alltid bevilling. En slik bevilling kunne gis hvor barna ikke var over 18 år, og den måtte "antages at være til den efterlevendes og stedbørnenes fælles gavn", for enkens vedkommende kom naturligvis også her ytterligere kravet om at hun skulle være "forstandig og huuslig".

Senere lover om skifte sidestilte enkemann og enke på overnevnte felt, samt at fra 1927 gikk fylkesmannens medvirkning over til overformynderiet.

Her vises en uskiftebrev fra november 1908 for Oline Christiansen av Lillehammer, fra Sør-Gudbrandsdal sorenskriveri, Lillehammer tinglag:

Amtmanden i Kristians amt gjør vitterligt at jeg i henhold til paragraf 2 i lov av 31 juli 1851 om efterlevendes ægtefælles adgang til at hensidde i uskiftet bo m.v. herved medeler enke efter hjulmaker Jens Christiansen af Lillehammer, Oline Christiansen, der ved paalideligt vidnesbyrd har godtgjort at være en forstandig og huslig kvinde, tillatelse til at hensidde i uskiftet bo med hendes og avdøde mands fællesbørn under 25 år. Denne tillatelse er betinget av, at ikke ægtepagt eller anden gyldig bestemmelse maatee medføre nødvendigheten av boets deling.

I slektsforskningssammenheng så er det å finne et skifte nesten sammenlignbart som å finne en gullåre. Man vet ikke hvor stor før man har lest det, men mange skifter kan være rene oppklaringspatruljen. Å finne ut at det ikke var skifte, betyr bare at det kan være noen bevilling gitt, som skal kunne finnes i amtmannens arkiver. Oppmykning av lovene er jo også årsaken til at man ser færre og færre skifter fra midten av 1800-tallet og fremover. Og selv bak i tid, hvor det var husmenn og inderster - lite å skifte. Det er verdt å bruke litt tid på skiftene, noe man vil finne i skifteprotokollene (de fleste statsarkivene har registre, enten i form av registerkort eller protokoller), og som oftest like etter at vedkommende har dødd.

Det vakreste som finnes...

2008-10-15T17:42:00.009+02:00

... for en slektsforsker, er å se at gamle arkiver blir tatt godt vare på, og fortsatt er tilgjengelig for publikum. I dag var jeg tilbake på Statsarkivet på Kongsberg sammen med reisekamerat og slektsforsker HenningA. Litt mer løselig agenda denne gangen, men helt på slutten av oppholdet fant jeg denne perlen i Tønsberg bys magistratarkiv. (Pakkesaker 1, 1770-1865 om noen vil finne den).

Det er en ufattelig stor bunke med borgerbrev fra Tønsberg og delvis Holmestrand. Orginaler, da mange er returnert fra enker i brevsform med både beklagelser og takk.

Jeg lette etter et borgerbrev for min 3xtipp skreddermester Bendt Svendsen i Tønsberg, men fant ingenting i den pakken. Men jeg ble ikke skuffet for det. Jeg måtte bare avfotografere et knippe av de fineste brevene.

Man har jo ofte lurt på hvorfor det heter borgerBREV. Vel, klikk på bildene under...

Brettet sammen som en konvolutt eller et brev. Vakkert!

Og restaurering av borgerbrev, dette skulle jo helst vært en skredders borgerbrev, fordi denne er sydd sammen!

Klikk på bildene for nærbilde av sømmen...
Det var kanskje ikke bra nok søm til å komme inn i skredderlauget. ;)

Samlingen utgjør sikkert 150-200 borgerbrev i den pakken. En virkelig gledespakke som gjorde meg veldig glad. Det rangerer høyt blant mine arkivopplevelser. Hva er ditt beste arkivminne?

På loppemarket 3

2008-10-13T10:24:00.005+02:00

Denne helga fikk jeg klemt inn et par timers loppis-leting lørdag formiddag før jeg skulle på Vålerenga, (se under). Dagen fangst ble vel ikke riktig å fruktbar, da det var 3 loppemarked som skulle besøkes på litt under to timer. Voksen, Smestad og Grindbakken, tre skoler i nærområdet mitt. Fine loppemarked alle sammen, og fullt med folk. Det var supert vær, så alt lå til rette for at arrangementet brakte dem de inntekter korpsene der er avhengig av. Jeg gjorde mitt. Lange-bokene kostet litt, så hele kalaset ble 190 kroner.

- 10 hefter St. Hallvard
- Latin-Norsk ordbok
- Kompani Lange (2 bind utgaven fra 1949)
- Kompani Lange ("folkeutgaven i et bind fra 1962)
(Begge utgavene i helt strøken stand)
- Norsk Urmakerforenings Tidskrift 1914-1915
- Christiania, Hva nå? 1624-1974
- Norske Ballader (i oppskrifter fra 1800-tallet)

Jeg lurer på om jeg tillater meg et sitat fra sistnevnte...

Ridder Stig
Oppskrift 1874 av hans Ross etter Birgit Krossli, Morgedal, Kviteseid, Telemark.

Ridder Stig rider alt over ei bru, dei ramme roninne kjem' han i hug.
- Den jomfru giver svennen orlov -

Han kaste dei roninn' på liti Kjersti, men dei roninne falt på kongsdotteri så fin.

Ridder Stig spyre si moer um rå, eg heve forrådt kongsdotteri iår.

Å høyre du sonen min fager å fin, du lukker atte døren skrei lokunne te. *1

Og bære rå eg selvare kann, eg salar ut in ganger so ri eg av land.

Å du mone rie um du vi væri umkring, alt stander Inger liti før sengen din.

Å ridder Stig lydde si moers rå, han lukke atte døren *2 å skreidde lokunn på.

Å Inger liti klappa på dynni mæ finganne små, stand upp ridder Stig skrei lokunn' ifrå.

Slett ingjen heve eg stevnare lagt, slett ingjen lukkar eg inn um natt.

Inger liti mæ dei finganne små, hu skreidde dei lokunn' både te å i frå.

Inger liti sette seg på sengjestokk, å leika mæ ridder Stigs gule lokk.

Å Inger liti lae seg i sengi ne, med ridder Stig han snudde veggjen te.

Ho klappa ridder Stig på kinni så rø, ridder Stig låg som han va dø.

Å tileg um morgoen dagjen va ljus, ridder Stig va fe kongjen så fus.

Eg helsar kongjen så fager å fin, eg fær'kje ro um natten for datteren din.

Å kongjen han heve på sveinanne små, de be Inger liti innfe meg gå

Å kongjen han ha' ikkje halvtala or, for Inger liti ho steig på gov.

Å høyre du Inger liti fager å fin, ridder Stig klagar so hardt uppå dig.
Ridder Stig klager så hardt uppå dig, han fær'kje ro om natten for datteren min.

Vist nokk va de at eg te hionnom gjekk, men ingjen go viljen eg av honom fekk.

Vstt nokk var det at eg te honom for, men ingjen go viljen eg av honom tok.

Å takk ridder Stig fe du va meg so tro, tak so mi dotter å liv so i ro.

Å takk ridder Strig for du va meg så vis, å tak so mi dotter å liv so mæ pris.

*1 du legge deg i sengen å lukkar døren din
*2 han lae seg i sengen

Fotoutstilling på Vålerenga

2008-10-13T10:18:00.002+02:00

I helga så har LivO og jeg sittet på DIS stand på Vålerenga Historielags fotoutstilling, og det har vært usedvanlig hyggelig. Mange besøkende, mange nysgjerrige, og spørsmål har blitt besvart også i monn. Nå er det kanskje litt svakt av meg å ikke ha noen bilder fra seansen, men bildene får historielaget (og LivO - se hennes blogg) ta seg av. Dette frister til gjentagelse, så Laila - om du vil reise til neste år også, så stiller jeg ;)

Å ja - vaflene var kjempegode!

2008-10-10T07:03:00.004+02:00

I det siste så har jeg arbeidet litt med en litt mer perifrert del av slekten, nemlig min oldemors uekte sønn Henry Alfred Eide, født i 1907. Faren er Karl Otto Monrad, og han reiste samme år til USA, og er således i slekt med Steven Monrad som nevnt tidligere i bloggen. Steven var mest interessert i etterslekt etter Karl Otto Monrads far, Adolf Groth Monrad og hustruen Anna Rebekka Olsen. Så hvis vi lar barna deres bero litt, og heller leter litt på hendelser i Adolf Groth Monrads liv.

Jeg fant først giftemålet til Adolf Groth Fredriks. Monrad i Vår Frues Kirke i 29 desember 1875, oppskriftsmessig i forkant av første barn. Brudgommens far er oppgitt til Handelsmand Johannes Fredriksen Monrad. Brudens far Forpagter Ole Pedersen. Adolf er angitt til 26 3/4 år gammel, og født i Christiansand. Han har oppnådd militær rank av sergeant. Bruden er Anna Rebekka Olsen, 21 år født i Tiller. (En liten digresjon er at Adolf fikk et uekte barn tre år tidligere, men dette barnet døde rundt ett år gammelt).

Ved å se i kirkebøkene fra Kristiansand, fant jeg også dåpen. Og her begynner ting å krystalisere seg. Adolf Groth var født 12 juli 1849, døpt 24 mai 1850. et uekte barn av Christiane Trappernæs og Handelsmand Johannes Fredriksen. Christiane Trappernæs er et kjent navn i Monrad sammenheng. Hun skal etter sigende også ha et annet uekte barn i 1845 på Verdal. Mer om det under.

Det skal finnes flere Johannes Groth Monrad. (forkortet JGM) . Johannes Groth Johannesen Monrad vet jeg om, det var han som var godseier på Ekle i Verdal. Disse to uekte barn er trolig ikke hans verk, men muligens hans fetters. Johannes Groth Fredriksen Monrad skal være født 22 feb 1806, og er sønn av Jens Frederik Groth og Birgitte Christine Monrad. Johannes Groth Fredriksen Monrad og Christiane Olsdatter Trapness fikk også den 23 februar 1845 et barn utenfor ekteskap i Verdal. Denne datteren ble døpt Christine Bergitte Monrad, altså oppkalt etter sin farmor.

I og med at ved Adolfs dåp og giftemål, så oppgis hans far som Johannes Frederiksen og Johannes Fredriksen Monrad. Dette kan tyde på at hans far igjen brukte Frederik som hovednavn, og ikke Jens/Jens Frederik.

Plottet tykner, og nå er letingen i gang etter Adolfs komfirmasjon og hans militære ruller. Å se i skifter etter de potensielle foreldrene står også på planen.

(Bildet er scannet og eies av Monrad slekten i USA, brukt med tillatelse)

Søndag så slapper man av...

2008-09-28T17:36:00.003+02:00

... og hva er bedre enn å slappe av med å finne ut måter ting kan gjøres lettere på? Jeg har i den senere tid brukt litt tid på å se på slektsprogrammet mitt, Legacy, og dets snarveier som ikke nødvendigvis er like godt dokumentert. Jeg har sett på Training video og lest meg til at utviklerne la inn ting uten å si fra, bare for å finne ut hvor lang tid det tok før noen oppdaget det. 5 måneder er rekorden...

Her skal nevnes at snarveiene er litt forskjellig avhengig av hvilket språk man har valgt. Jeg har norsk, og således er alle etterfølgene snarveier for de som har valgt Norsk som språk. (Man velger språk i Options/Select language eller Valg/Velg språk). Om man endrer språk, så må man starte programmet på nytt.

Snarveier med musen:

Når man har Familie skjermbildet, så er det en del kjekke ting man kan gjøre.
1. Klikk til høyre for kvinne for å bytte mellom mors mannlige forbindelser. (Dette være seg ekteskap eller øvrige forbindelser. ;)
2. Klikke til venstre for mann for å bytte mellom fars kvinnelige forbindelser.
Dette er en kjekk snarvei når man driver og registrerer, og har både hel og halvsøsken som skal registreres med rette foreldrepar.

Om man har registrert flere foreldre på et barn, gjerne i forbindelse med adopsjon/bortsetting, så kan man gjøre det samme ved å klikke henholdsvis til høyre og venstre for foreldreparene.

Ved å klikke i midten mellom mann og kvinne, så veksler man mellom søsken på den person som er valgt.

Om man klikker til høyre eller venstre for barnelisten, så navigerer man nedover til foretrukket barn, dvs som oftest i rett linje.

Snarveier med tastatur:

LM = Legg til ektemann til valgte ektepars kvinne
LK = Legg til hustru til valgte ektepars mann
LS = Legg til sønn
LD = Legg til datter

En snarvei som ligner på dette er N og så M, K, S eller D. Dette legger til en NY person direkte, og ikke går via menyen hvor det spørres om du skal legge til ny person eller linke til en eksisterende person.

Bx (x=1-9) = Naviger til barn x

RM = Rediger ektemann
RH = Rediger hustru
Rx (x=1-9) = Rediger barn x

E = Ekteskapslisten
I = Navnelisten

MN = Åpne manns notater
MH = Liste over manns hustruer
MS = Liste over manns søsken
MF = Naviger til manns far
MM = Naviger til manns mor

De samme kan brukes tilsvarende for kvinnen:
HN, HE, HS, HF, HM

Håper disse kommer til nytte... Legg gjerne igjen en kommentar om du får en aha opplevelse, eller har andre snarveier andre kan ha nytte av.

På loppemarked 2

2008-09-27T17:28:00.004+02:00

Denne helgen har det også vært loppemarked i Oslo, og to av dem fikk besøk av meg. Dagens fangst var:
- Illustrert Norsk Kunstner Leksikon, utgitt 1956
- Kirkeligt Liv i Fortid og Nutid, utgitt 1883
- Politiets Daglige Virke, utgitt 1941
- Forsvarets Rolle i Norges Historie, utgitt 1965
- By, Bok og Borger, Deichmanske bibliotek gjennom 200 år, utgitt 1985
- Norges Statsforvaltning I, utgitt 1947
- Det Norske Presteskapet i det 19. århundre, utgitt 1954
- Oslo Skredderlaug gjennom 350 år (1607-1957)
- Kong Haakon VII Taler, utgitt 1947

Dagens funn er Kristian Kristiansens Klokken på Kalvskinnet. Det er en roman som utspiller seg fra 1600-1800 tallet i Trondheim, og hovedpersonene er ofte av de lavere samfunnslag. Dette er en spennende bok jeg gleder meg til å lese igjen. Det skal være to bøker til av samme forfatter, og de bøkene leter jeg etter. Jesper nattmann (1957) og Jomfru Lide (1960)

Åh ja. Totalt utlegg denne gangen: 90 kroner.

Overraskelser i slektsforskningen

2008-09-27T16:13:00.004+02:00

De som har vært involvert i mine forsøk på å spore opp noen som helst i slekta som satte kursen over dammen, vet at jeg har hatt usedvanlig dårlig uttelling i mine søk. Men dette endret seg litt forrige torsdag, da jeg leste på slektsforum en etterlysning i Trondheim forumet.

Det var en Steven Monrad som søkte etter mer informasjon om Monrad familien i Trondheim. Han kunne blant annet fortelle at hans tippoldefar Carl Otto Monrad kom til USA i 1907.

Her var det hjernecellene mine slo seg sammen og ble enige om at både navn og dato var nok til å ringe i den berømte bjella. Jeg slo opp i slektsprogrammet mitt, Legacy og fant ut at min tippoldemor hadde et barn Henry Alfred født utenfor ekteskap med en Karl Otto Monrad og "tilfeldigvis" var dette barnet født i 1907. Emigrasjonen hans i 1907 var således beleielig. "Onkel" Henry som vi barna også kalte han, var halvbror til min morfar Anton Emil Lund. De ligger begge begravet på Tilfredshet Kirkegård i Trondheim, i Lunds familiegrav.

Så emails har gått frem og tilbake, bilder og slektsinformasjon er behørlig oversendt. Fjerne halvkusiner tror jeg vi er blitt enige om at slektsforholdet er, men du verden så moro det er å endelig finne ut at noen faktisk dro over, selv om det da er i litt perifrert slekt. Jeg har satt tantene mine i gang med å finne bilder, og så får jeg se hva jeg kan bidra med til å finne gjenlevende Monrad i Trondheimsområdet. Ser ut som om jeg blir nødt til å følge den greina litt mer bakover en bare Karl Otto Monrad...

En overraskelse i slektsforskningsammenheng betyr bare mere jobb, men det er jo bare hyggelig... :)

(Bildet er scannet og eies av Monrad slekten i USA, brukt med tillatelse)

På loppemarked

2008-09-21T16:30:00.002+02:00

I dag var det loppemarked på Lysejordet og Ramstad skole på Oslo vest og i Bærum. Jeg var og gløttet i bokavdelingene, mens fruen og junior tok seg av de øvrige. Og så møttes vi i ingenmannsland til kaffe, brus og vafler, og utvekslet beskjemmet de innkjøp som var blitt gjort. :)

For egen del, så ble dagens fangst:

Humor:
- USA Slang - Ordbok över modern amerikansk slang, Viktor Skaarup og Kris Winther, 1949
- 500 Trønderskrøner, førsteutgaven fra 1941
- Muskedunder og sirupsnipper, Kjell Aukrust, 1961
- Humor fra hav til hei, Theodor Dahl

Historisk:
- 15 stk St. Hallvard fra 1978 til 1990
(Illustrert tidskrift for byhistorie, miljø og debatt utgitt av Oslo Byes Vel)
- Stavkirkene våre, Erik Oddvar Dæhlin, 1972
- Stil og Smak i 6000 år, Hopstock og Madsen, 1958
- Norges Kunsthistorie, Leif Østby, 1966
- Den norske Skoles Historie, Høigård og Ruge, 1963
- Hus i Oslo, Odd Brochmann, 1971
- Huset Rothschild, Frederic Morton, 1963
- Sentraladministrasjonens historie, bind 5 (1940-1945), Jan Debes, 1980

Politisk/historisk:
- Moskva kjenner ingen tårer, Osvald Harjo
- Kortene på bordet, Finn Gustavsen
- Spillet om Norge, Sverre Hartmann, 1958
- Direkte fra Russland, Antoni Ekart, 1949

Dagens gullkorn:
- Hvem er hvem i næringslivet - Merkantilt biografisk Leksikon, E. Hoffstad, 1939

Dette er en bok på over 1000 sider, og inneholder bilder og biografi om landets næringslivsfolk rundt 1939, det være seg handelsmenn, disponenter og endog noen gårdbrukere. Ekstremt omfattende. Dette er andre utgaven som inneholder rettinger og enda flere bilder. Gleder meg litt til å dykke ned i denne. Vil bl.a se på sjefene til mine slektninger som jobbet i Trondheim. Er forbausende få av mine slektninger som er omhandlet i boka... ;)

Åh ja, i fall noen lurte. Alt dette kostet 140 kroner. Posesalg på søndag ettermiddag er risikabelt. Mye kan være utplukket, men det som er igjen er ofte gull verdt for en som er interessert i bøker og det som er inni dem. Men mest av alt, er jeg glad for to ting. At bøker som ellers ville bli kastet får et godt hjem og ikke minst, at korpset eller foreningen som avholder loppemarkedet får midler til sin drift. Så støtt gjerne ditt lokale loppemarked når de avholder dem.

Databehandling i Slektsforskning

2008-09-20T01:38:00.004+02:00

Så lyder det når man bretter ut forkortelsen DIS. DIS-Norge er en landsomfattende forening hvis formål er

å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

Tradisjonelt sett så ble slektsforskning gjort med meisel på steintavler... err .. Jeg tror jeg spoler litt frem i historien. Har en uvane med å fravike det jeg hadde tenkt å skrive om ellers. :) Nuvel. Papir og penn. Mange skulle nok ønske at de hadde brukt blyant i stedet når viskelæret ble oppfunnet. ;) Uansett, det ble selv i små, ringe slekter forsket frem uante mengder med papirer, gjerne i forskjellige versjoner avhengig av i hvilket stadium av forskningen man var i, og man kastet da vel aldri noe som en gang kunne komme til nytte??!! *nynner en kjent Øystein Sunde melodi*

Slektsforskning var vel også en relativt ensom oppgave. Man satt på sin steinknaus et eller annet sted i landet, noen kanskje på en knaus nær et arkiv som hadde ting man hadde bruk for, ellers ble det sendt kopier, microfische og filmer over det ganske land. Men noe særlig kontakt med andre knauser var det ikke.

Den spede begynnelsen til databehandling i slektsforskningen var jo at man fant ut at en datamaskin kunne lagre data strukturert, og på et mystisk vis presentert mer eller mindre korrekt på skjerm eller skriver. Dette ga jo uante muligheter men også utfordringer. Det var ikke alle som hadde datamaskin, det var mange som hadde men som ikke burde hatt, og fortsatt er det noen som lurer på hvorfor i heite skaffet man seg den j***a maskinen. Fremmedgjøringen av folk i forhold til den nye teknologien var stor, og ikke gjort mindre av at programmene som fantes ikke forelå i norsk versjon. Dette ble imidlertid etterhvert bedre.

En av de tingene som DIS Norge har vært med å få frem, er en liste over slektsprogrammer som dekker de behovene man fant ut at de minimum måtte dekke. Nå er de fleste store aktørene i markedet godt utstyrt med både måter å få informasjon inn, men også ut igjen - i ulike former og formater. Som et lite sidelinje tips der, kan jeg bare foreslå at man prøver et par av de store, og så ser på hvilke muligheter det er i det programmet i forhold til de behov man har. Det er ofte små nyanseforskjeller som avgjør til slutt. Se på hva du vil ha UT av programmet, de fleste kan registrere det du vil ha INN...

Vel, videre i slektsforskningens evolusjon, kom modem. Et modem gjorde at en datamaskin kunne koble seg opp mot en annen datamaskin og utveksle informasjon. Et interesant konsept, som ble plukket opp, videreforedlet og ble starten til internett. Der er mange datamaskiner er koblet sammen og kan "snakke" sammen. Oppå dette lagde vi måter for filoverføring (ftp), applikasjoner som jobbet mot sentral server (klient-tjener), presentasjon og navigering i dokumenter (gopher senere web) og fra web så har det bare blitt mer og mer web... Nå er vi i en tidsalder hvor hastighet på vår tilkobling til internett (også kalt bredbåndet) er så bra, at nedlasting og innhenting av store datamengder går på sekunder.

Her må jeg spole litt tilbake for å fortelle litt om hvordan folk samarbeidet før. Fordi det er ikke bare i den senere tid at man skrev av kirkebøker, lagde registre og bøker/hefter med slektshistorisk informasjon. Det ble sendt på disketter, fotostatkopier og i trykt format. Problemet var at før data kom inn i slektsforskningen så var det ingen søkemuligheter utover den gamle tradisjonelle Bla-Les-Fillern-Gjenta-til-funnet. Når man nå fikk mulighet til å legge ting på et sted, slik at mange fikk søke i dataene, så var det en solid milepæl i utviklingen av slektsforskning. Og det er en revolusjon i måten vi arbeider på som vi enda ikke har sett enden på - heldigvis. Den jobben som er gjort på RHD (Registreringssentral for Historiske Data), Statsarkivene og et utall personer og organisasjoner hvis resultat utgjør Digitalarkivet i dag, er formidabel, og - og dette er viktig - det som ligger på Digitalarkivet er gratis. I få andre land er så mye fritt tilgjengelig. Det er masse folk og foreninger som har gjort en utsøkt jobb med materiale man må betale for å få tilgang til, og dette synes jeg også er helt greit. Det koster å drive en forening, og det man vil gjerne få dekket i det minste de kostnader man hadde med å reise frem og tilbake til arkivene for å få organisert, registrert, korrigert og duplisert materialet.

Vel, tilbake til fjellknausene og utfordringene vi står overfor når disse nå skulle kommunisere og utveksle informasjon på internett. Enten via email, via websider eller via steder hvor man kan laste opp sin slektsfil i gedcom format, til f.eks DIStreff, og hvor etterhvert andre kan søke og bla i alle slektsdata som er lagt inn. Dette bringer oss til et viktig punkt, og noe som kan være en showstopper for samarbeid mellom slektsforskere. Navne- og stedsnavn standard.

Vi hadde en sjekk på en av de første brukergruppe møtene i Legacy i Oslo/Akershus om hvordan vi registrerte navn og sted. Av femten, så var det vel to eller tre som hadde samme metode, ellers var det forskjellig. Dette tror jeg faktisk er representativt for også en større gruppe. Hvordan kan vi koble personer eller gårder hvis vi ikke har en standard for hvordan vi registrerer dem? Hvor er DIS Norge i standardiseringsarbeidet for slektsinformasjon? I USA så er det BCG, Board for Certification of Genealogists som leder an i arbeidet med å standardisere måten slektsforskere, og da fremfor alt profesjonelle slektsforskere, arbeider på og avleverer sitt arbeid til oppdragsgiver. Gode bøker på emner er BCG Genealogical Standards Manual (2000) og Evidence Explained - Citing History Sources from Artifacts to Cyberspace.

Når det gjelder anbefalinger til hvordan navn og steder skal registreres, så mener jeg at dette faller innenfor DIS Norges formålsparagraf. Om man prøver å se inn i krystallkulen hva fremtiden vil bringe, så vil flere kilder være tilgjengelig elektroniske. Vi vil få full registrerte kirkebøker, og vi vil etterhvert som folk begynner å stole på hverandres arbeid - kanskje i form av en eller annen form for sertifisering - at en slekts-sky (cloud) vil tre frem. Hvor man kan hekte på sin slekt. Slektskonflikter løses opp i fellesskap. Etterhvert vil denne skyen blir veldig omfattende, og bestå av relativt pålitelig informasjon. Kanskje f.eks at man ikke kan legge inn informasjon pre-1600 uten at det er moderert og godkjent.

Uansett hvordan man snur og vender på måten data deles, så tvinger det seg frem. Få eller ingen kan forske frem alt alene, det blir etterhvert en fysisk umulighet å bevege seg mellom så mange ulike arkiver i inn og utland. I dag utveksles gedcom filer og papirutskrifter av aner og etterkommere til de som er interessert. Direkte lesetilgang til ens egne kildehenvisninger og forskernotater er det få som gir fra seg. Men jeg mener at om man ikke føler at en kildehenvisning ikke tåler en kritisk gjennomgang, så er den såpass svak at den kanskje ikke burde være der. Kanskje er det informasjon du ikke har tilgang til som endrer alt. Kun ved å arbeide sammen vil vi kunne komme nærmest mulig sannheten. Og det er den vi alle streber etter å finne.

Og avslutningsvis, kan vi stole på våre primærkilder? Jeg tar et enkelt eksempel fra mine egne aner. Tippoldemor på min morfars side het Marit Arntsdatter Kråkmo og kom fra Melhus. Født 23 november 1846 på Krogmo, Melhus, døpt 29 januar 1847 i Melhus kirke. Hun døde 21 august 1896 på Sommervold, Trondheim og ble begravet 26 august 1896. Kilder for dette er kirkebøker for Melhus og Bakklandet. La oss kjapt se på begravelsesinnførselen i Bakklandet kirkebok:

Nummer 83, Død 21 Begravet og jordfestet 26 (august), Marit Eide født Krogstad. Ektemann Henrik Eide, kullkjører hos Bachke. Hun født i 1847 i Melhus. Bopæl "Sommervold", og hun døde av magekræft.

Hvis vi ser i dødsannonsen i Adresseavisen på Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv for 21 august 1896, på side 3, første spalte, leser vi

Min kjære hustru Marit født Krogmo, døde stille og rolig i troen på sin frelser den 20de d.m. i en alder av 50 aar, efter længere tids sygelighet, bekjendtgjøres herved for fraværende slægt og venner. Sommervold 21de August 1896. Henrik Eide

Her har vi helt klart motstridende kilder. Det synes klart for meg at den som var nærmest hendelsen her, hennes mann, har større sannhetsgehalt enn kirkeboken. Det vil ikke være mulig at noen dør, får stoppet pressen og får rykket inn dødsannonsen på samme dag. Så i dette tilfeller er nok 20 august 1896 den riktige dødsdatoen. Dog er datoen for begravelsen sammenfattende med en senere annonse om når begravelsen var. Men dette viser at vi ikke 100% kan stole på våre primærkilder. Og om man tar dette til det ekstreme - hvem sier at ikke ei gårdskone ikke hadde tatt en omgang i høyet med drengen, og mannen fikk ta "støyten"? Sett i lys av den siste tids avisoppslag om at mange fedre ikke nødvendigvis er barnenes biologiske foreldre, så tror jeg ikke de var så mye bedre før. Er vi muligens totalt på bærtur, og at det ultimate nirvana - den fulle og eneste sannhet bare er en utopi? Man gyser ved tanken... Var det lyden av noen slektstrær hvis greiner brekker jeg hører?

Legacy brukergruppe DIS Oslo/Akershus

2008-09-19T09:44:00.007+02:00

De fleste fra DIS-chat vet at jeg var en av initiativtakerne til å få opprettet en brukergruppe for Legacy i DIS Oslo/Akershus. Ikke det at jeg nødvendigvis er så kunnskapsrik, men jeg hadde et ønske om å lage et forum for brukere av Legacy slik at vi kunne komme sammen og prate om hvordan vi bruker programmet. Vi møtes hver tredje torsdag hver måned, jeg tenkte jeg veldig kort skulle fortelle om møtene så langt.

Vi prøver å ha et slags workshop-preg på møtene hvor første del har et tema, og siste del konsentreres om problemløsing og å svare på individuelle spørsmål folk har. Den siste har en tendens til å bryte opp i mindre grupper.

Vi hadde vårt første møte i mai, og dette ble et presentasjonsmøte hvor vi fortalte litt om hvordan vi brukte programmet og hvilke problemer eller områder man ville vite mer om. Andre møtes tema var Legacy 7 og presentasjon av nye funksjoner. Vi så nærmere på Source Writer, eller Kildeskriveren som det er oversatt til. Vi bruker Legacy videoene for å vise funksjonaliteten, og så ser vi selv på det som var uklart. Segmentene er veldig fine og korte og veldig informative. Vi tok sommerferie i juli, men vi var tilbake i august med Kartplotteren som tema. Spennende ny Legacy 7 funksjonalitet, men hvor ikke alle så at de ville ha like god nytte av å investere tid til å "plotte" sine stedsregister.

Det siste møtet så langt ble avholdt i går, og temaet var bokproduksjon basert på informasjon fra Legacy. Sigurd og Benedicte fortalte om sine erfaringer med å lage bøker og hefter, og som vanlig så kom alle med gode innspill og tips underveis, spesielt under billedbehandling og fotografering/scanning av eldre fotografier.

Vi har fått en fin stamme med medlemmer som stiller opp, og vi har tilvekst av nye personer også. På forrige møte kom en person til, og i går fikk vi to nye. Det er veldig hyggelig, og vi prøver også å ivareta disses behov. Og som en liten endring vil vi nå alltid ta en presentasjonsrunde før vi starter, sånn for å kick-starte bekjentskapet (og å friske opp for oss meg teflon-hukommelse ;) )

Lokalene i Lakkegata er ypperlige til formålet. Vi har plasser nok til alle, vi har prosjektor og storskjerm for vising av ting fra PC. Tavle og flipover for "analog" tegning og fortelling, og ikke minst et velutstyrt kjøkken hvor utsøkt kaffe og te kan tilbredes.

Samlokasjonen med DIS og NSF (Norsk Slektshistorisk Forening) er en genistrek. Deres bibliotek er rikholdig og omfattende for de som tar seg tid til å dykke ned i det. De har åpent for høsten 2008 mandag 11-15.30, torsdag fra 11-20 og lørdag fra 10-14.

Uansett, de som ønsker å vite mer om Legacy eller å møte likesinnede brukere, se linkene til høyre for bloggen under "Legacy lenker", eller kontakt meg på mail eller på DIS-Chat. Vel møtt!

Ved Mjøsas vakre bredder...

2008-09-18T07:33:00.007+02:00

...ligger Hamar. I kort gangavstand fra Skiblanderbryggen, hvor man kan parkere hele dagen for 21 kroner, ligger Statsarkivet i Hamar (SAHA). SAHA er ansvarlig for hele Hedmark og Oppland, og deri ligger blant annet Vågå som var gjenstand for min forskning i går.

Jeg kjørte oppover sammen med HenningA fra chatten, de obligatoriske Shell-bollene ble innkjøpt og mot-rush så gikk det forbausende fint å komme seg oppover. Dagen var ikke tilfeldig valgt. Det var første onsdag etter sommern, hvor de igjen hadde langåpent på onsdager, fra 0845 yil 1745. Ellers stenger de 1445 som mange andre Statsarkiver. Bergen har tirsdager, Kongsberg har langåpent tirsdag og onsdag, det samme har Kristiansand. Oslo har samme åpningstid som Riksarkivet og er på høsten veldig romslig fra 0900-1730. Stavanger har åpent lenge på onsdager, mens Tromsø og Trondheim har sine langåpent dager på henholdsvis tirsdag og onsdag. Høsten er deilig for oss slektsforskere...

SAHA ligger sentralt i Hamar, og i kort gå avstand fra både parkeringplass og gågata. I en mursteinsbygning, tre etasjer opp med heis, kommer man inn i en hyggelig resepsjon med kaldt og varm drikke muligheter. Et behjelpelig personale tar godt vare på en, og liker faktisk å bli litt engasjert og å bli "utfordret" litt i sin kunnskap om eget arkiv. SAHA har alle skiftene registrert på kort, men tidens tann har gjort at det kan være huller i det i forhold til hva som står i skifteprotokollene. Noen kort kan være feilplassert, andre kan rent av dessverre være borte. HenningA fant ut at noe av det han lette etter ikke stod på kort, men fantes i skifteprotokollen. To skifter som kunne være avgjørende for hans arbeid ble funnet til stor jubel. Man kan ikke annet enn å juble med ved sånne anledninger. En liten bismak var det likevel at siden skiftekortene ikke er komplette, så er det ikke noe poeng å dataregistrere dem, men om skiftene skal dataregistreres, så må hele jobben gjøre på nytt fra protokollene. En massiv operasjon som trolig ikke blir særlig prioritert.

Et skiftekort inneholder protokollens navn og nummer. Navn på den det skiftes over, og gjerne dens ektefeller. I tillegg barn og kanskje litt om utfallet av skiftet. Det viktigste er likevel folio nummeret, eller sidetallet i boken. Pagineringen eller sidenummereringen er jo en historie for seg, da det finnes flere måter. Det man kan tenke på, er at dette opprinnelig var løsbladet, som senere ble innbundet. Så folio var et ark. Folio 123a er da forsiden på det arket, mens 123b er baksiden. Så det er ikke som f.eks kirkeboksider, hvor 123a er venstre side og 123b er høyre. Tok litt tid å komme inn i, men så gikk det radig.

Jeg begynte dagen med å gjøre unna noe arbeid jeg hadde lovt å gjøre for Sigurd i Legacy gruppa og LivS på chatten. 55 bilder ble tatt for LivS og 45 for Sigurd. Håper det kom til nytte. Deretter gikk jeg løs på egen slekt i Vågå.

For mitt vedkommende så var det jo Ole Laurgaard Hansen f 1830 som var min innfallsport til Vågå. Han fikk et uekte barn som vervet soldat på Vardøhus festning, og var der under FT1865. Han skrev seg Laurgaard, som skal være en plass under gården Næsset. Jeg var interessert i hans militære karriere og hva det var som fikk han så langt nord i Norge som Vardø. Dessverre så var ikke materialet for Gudbrandsdalens musketeerkorps så komplett som jeg hadde håpet. Jeg brukte masse tid og gikk gjennom et utall bokser uten særlig hell. Hverken Ole Hansen eller broren Paul f 1834 ble funnet. Jeg fant derimot hans far Hans Olsen, far til kona Synnev Stenersdatter kalt Stener Olsen, og hans far igjen Ole Stenersen. Det skal sies at dette materialet er tidvis i veldig dårlig forfatning, og SAHA har gjort en kjempejobb med å legge ut stamrullene for Gudbrandsdalen på Digitalarkivet.

HenningA fotograferte flittig på sine skifter. Når man kommer til et nytt arkiv, så må man orientere seg litt for å se hva som finnes av kataloger og registrert materiale. SAHA har massevis, og det meste ligger i Felleskatalogen, og mere kommer til etterhvert som de får registrert det. Jeg synes at tilgang til katalogene er en fantastisk måte å forbrede sin forskning på arkivet, slik at man får brukt tiden til å hente frem materialet og avfotografere det, i stedet for å lete eller å transkribere. I så måte gikk det i et voldsomt tempo når jeg også begynte med mine skifter. Listen var allerede laget ut i fra skiftekortene. Først ryggen på protokollen sånn at man husker hvor bildet ble tatt (og selvsagt for innføring som hovedkilde i Legacy. Deretter tre bilder per side; helside, topp og bunn. Absolutt lesbart på et 7 megapixel kamera som leverer en jpg på 3056x2292 piksler.

I siste liten kom jeg på at jeg hadde lovt å fotografere et skifte for Tuck, men jeg husket ikke hvem, hva eller hvor. Så jeg googlet opp fotografsiden hans, fant telefonnummeret, ringte han og fikk oversendt informasjonen på mail. Klokken var da 17.35. Fem minutter senere, så kom informasjonen jeg trengte. Årstall (for å finne frem riktig protokoll for Toten) og folionummer. Jeg slo rett opp, og avfotograferte de aktuelle sidene på samme måte som jeg gjorde med mine. Rygg, helside, topp og bunn. Vel ferdig, så ble boken lagt på disken noe etter stengetid, men igjen var betjeningen på SAHA hyggelig og behjelpelig langt over forventningene.

Dette var et supert besøk, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Jeg må bare samle opp ting å gjøre der, og det arbeidet er allerede i gang.

Graven til Mikal Lund - En oppdatering

2008-09-11T13:30:00.003+02:00

Jeg begynner å forstå litt begrensningen til Blogg formatet. Oppdateringer bør ikke gjøres i orginale post, da innhold og kontekst kan endres. Så da blir det nye oppdateringer etterhvert som flere opplysninger tilkommer.
Her er en oppdatering på gravminnet på Domkirkegården:

Jeg ringte i dag morges Kirkegårdsdrift i Trondheim som har ansvaret for drift av kirkegårdene i Trondheim. (D0h!) Snakket der med leder Helge Rask, som kunne fortelle meg at på fredede gravsteder - og alt innenfor gjerdene til Domkirken og Domkirkegården er fredet - så kan ingenting endres. Gravminner og støtter må være slik de er. Man har ikke lov til å fjerne eller legge til noe uten først å ha innhentet tillatelse fra kirkevergen. Men man har lov å pusse opp gravminner, og å friske opp tekst. De ønsker likevel å få vite om arbeid som igangsettes først.

Etter anbefaling fra kirkevergen, så tok jeg kontakt med Trondheim Steinindustri, som har gitt meg en pris på rensing av gravminnet og oppfrisking av all tekst på den. Dette vil bli gjort i løpet av september. Håper å få postet et nytt bilde når arbeidet er gjort. Som en digresjon, så kan jeg melde at Trondheim Steinindustri holdt til i krysset Wessels gate/Øvre Møllenberg gate, og det er der jeg bodde i en del år før jeg flyttet til Oslo for 12-13 år siden. Lurer på om jeg skal be om naborabatt...

Til slutt sendte jeg kirkevergen en mail hvor jeg ba om bekreftelse på at arbeidet i nevnte omfang kunne gjennomføres av kyndige håndtverkere. Satte samtidig meg selv som kontaktperson for graven. Nå gleder jeg meg bare til å se det ferdige resultatet. Når det gjelder fredede gravsteder, så er det altså best å spørre først.

"Ny" grav funnet

2008-09-10T22:09:00.005+02:00

Jeg har i et par måneder vært klar over at det på Domkirkegården i Trondheim var gravlagt en Mikal Lund, men på Gravminner, DIS-Norges stolthet, så står bare navnet Mikal Lund, og ingenting mer. Siden jeg de siste 13 årene har bodd i Oslo, så fikk jeg i dag en kompis til å dra ned på kirkegården for å finne graven og fotografere den for meg.

Der står det: Overkonstabel Mikal Lund, 23 April 1823, 24 April 1891 og så noe under som vi ikke fikk til å lese. Dette bekrefter alle opplysningene jeg hadde om han.

Jo mer man graver, jo mer finner man. Jeg lærte i dag at Ecclesia er det verktøy mange av de store kommunene i Norge bruker for administrasjon av kirkegårder. På søkesiden for Trondheim fant jeg Mikal Lund med følgende opplysninger:

Navn Født Død Gravlagt Kirkegård Gravnr
Mikal Lund 03.04.1823 24.04.1891 24.04.1891 Domkirkegården 03.05.00Q.620

Her er fødselsdato feil, og at man døde og ble begravt samme dag er vel heller ikke særlig sannsynlig. Får da være grenser på effektivitet... Mine opplysninger er fra kirkebøkene og han ble født 23 april 1823 og gravlagt 1 mai 1891. Så i kveld går det en mail til Ecclesia, og en til Gravminner i Norge med korrigeringer og linker til bildet og kirkebøker.

I morgen er det å kontakte kirkevergen for å høre hva man får lov til å gjøre. Gravminnene på Domkirkegården i Trondheim er fredet, og for å illustrere alvorligheten i det, så fikk ikke kirkevergen lov til å reise og rydde opp i gravstøtter som var veltet under et hærverk på kirkegården i 2003, før Riksantikvaren hadde vært der og sett på det.

Men jeg har et berettiget håp om at vi skal få fjernet mosen, og kanskje fått noen med de nødvendige godkjente kvalifikasjoner til å få skriften på gravminnet lesbart igjen. I hvertfall skal jeg, etter tips fra ekspert-gravminneregistratoren Anne-Lise få noen til å ta med matpapir og fettstift for å få sett hva som står helt nederst. Men jeg gjør ingenting før jeg har hørt med kirkevergen hva jeg får lov til.

Det som er litt rart med dette graven, er at ingen i familien visste om det. Noen hadde hørt at noen var gravlagt der, men resten av familien der ligger i en familiegrav på Tilfredshet kirkegård på Øya. Siden gravene rundt Domkirken er fredet, så er det ingen festeavgift, og således har ingen stått som kontaktperson for graven. Dette blir det nå en endring på, og graven vil inngå i familiens runde ved høytider. Nå som vi også regnes blant fiffen som er gravlagt ved Domkirkegården. ;)

"Nyanskaffelse" - Microfische leser

2008-09-10T00:15:00.003+02:00

Elisabeth på Slektsforum skal flytte i desember, og benytter tiden frem til da til å rydde litt. Hun hadde to microfische lesere, og ville gi bort den ene. For å gjøre en kort historie kort (for en gangs skyld, ærede leser ;) ), etter en email, en telefon, en kjøretur til Ski, enda en telefon til for å spørre om veien, så kom jeg frem, hentet leseren, hadde en lang prat på trappa før jeg satte snuten hjemover. Leseren er midlertidig i satt kottet i påvente av innredning av Slektsforskerens Rom her i heimen. Tusen takk, her også Elisabeth.

Slekten min, del 1 - Vågå

2008-09-08T14:04:00.004+02:00

Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord først om det jeg holder på med akkurat nå, nemlig Opplandsbygda Vågå. I tiden rundt 1800, så var Vågå mye større enn det er i dag, og omfattet deler av Sel og Heldal.

Vågå ligger i nord i Gudbrandsdalen og er omkranset av Lom, Lesja og Dovre, samt Øystre Slidre og Nord-Fron til sør og sør-øst. Kirkebøker finnes fra 1736, og Norunn Klettums utmerkede "Herred, prestegjeld og sogn i Norge" sier at Sel har egen kirkebok fra 1886, og at Sel og Heldalen ble utskilt som egne Herred i 1907.

Av kirkebøker så er det en ubrutt kjede av ministerialbøker fra 1739 og frem til 1904, og en klokkerbok fra 1894 til 1939. I tillegg er det et sjeleregister fra 1736. De vanlige folketellingene er også tilgjengelig for Vågå (Waage). Det finnes noe 1600-tall manntall og matrikler/jordbøker på Digitalarkivet.

Kirkebøkene er ikke av de enkleste å blind-lete i, men de er skrevet av, og søkbare på Arkivnett, Oppland.

Min slekt til Vågå kommer fra Ole Laurgaard Hansen. Han var vervet soldat, og tjenestegjorde på Vardøhus festning i Vardø. Han fikk et barn med Sara Christine Andreasdatter Pedersen. Hun er forøvrig i Vardø grenen min med lengst fartstid i Vardø. Mer om dette senere.

Ole Laurgaard Hansen f. 14 apr 1830 Laurgaardejet, døpt 2 mai 1830 i Vågå kirke.
Foreldre: Hans Olsen og Synnev Stenersdatter.

Sara Christine Andreasdatter Pedersen f. ca 2 mai 1826 Persfjord, Vardø, døpt 16 jul 1826 i Vardø kirke. Hun ble komfirmert 5 jun 1843 i Vardø kirke. Under folketellingen i 1855 (Vardø har personnavnlister for denne) befinner hun seg i Persfjord 28 år gammel, sammen med sin mor Adreane Ingebrigtsdatter, 71 år gammel enke, og sin bror Peder, 24 år. Adreane døde i 1859. Under folketellingen 1865 finner vi trolig igjen Sara i Nesseby. Sara Andersdatter, tjenestepike født 1825 i Vardø. Under folketellingen 1875 er hun trolig tilbake i Vardø igjen, fortsatt som ugift tjenestepike. Jeg har ikke kunnet finne noen andre Sara døpt i tidsrommet 1820 til 1830 hvis navn kunne passe, så jeg antar at det er rett person.

Så Ole og Sara fikk et barn, Grethe Josefine Oline Olsdatter f. 4 jan 1856 døpt 24 aug 1856. Hun ble komfirmert 9 jul 1871. Hun er min tippoldemor.

Men, hører jeg innvendingene nå, kjære lesere. Dette er jo Vardø og Finnmark. Hva har dette med Vågå å gjøre ? Tålmodighet dere, tålmodighet. En historie har alltid en begynnelse, en masse surr i midten og forhåpentligvis en slutt.

Når jeg fant dåpen til min tippoldemor, så står det er Ole Laurgaard som far. Ikke noe patronym. Men Laurgaard er jo i Vågå, Oppland. Hvor kom koblingen ? Svaret lå i de militære rullene fra Statsarkivet i Tromsø. De var elskverdig nok til å sende meg kopier av de, og der sto det at han var utskrevet i Gudbrandsdal distrikt. Det gikk nok litt fort for skriveren den gangen, fordi det står likhetsmerker til han over, som var komfirmert i Overhalla. Nok om det. Det var faktisk ikke kjent for meg at det var soldater fra andre deler av Norge enn Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark som tjenestegjorde ved Vardøhus.

Stamrullene for Gudbrandsdalske kompani ligger på Digitalarkivet, og der er det til overmål to Ole Hansen som er født i 1830. En i Lom og en i Vågå. I og med at Laurgaard ligger i det som omfattet Vågå på den tiden, så gikk jeg for han.

Heretter, så er alle opplysninger merket "arbeid pågår".
Hans Olsen f ca 1782 gift 4 apr 1815 med Synnev Stenersdatter f 1792, døpt 23 des 1792. De har så langt seks barn.
1. Brith f 1814, døpt 11 sep 1814 i Vågå kirke
2. Anne f 8 jan 1819 på Sørumseje, døpt 10 jan 1819 i Vågå kirke
3. Ingbjør f 15 des 1822, på Sørumseje, døpt 25 des 1822 i Vågå kirke
4. Rønnøg f 20 jun 1826 på Laurgaardejet, døpt 2 jul 1826 i Vågå kirke
5. Ole f 14 apr 1830 på Laurgaardejet , døpt 2 mai 1830. Komfirmert 9 aug 1846 i Vågå kirke.
6. Paul f 25 jun 1834 på Næsset under Laurgaard, døpt 20 jul 1834 i Vågå kirke.

Hans og Synnev var husfolk, men på dåpen til Anne i 1819 så var det storfint folk som faddere: Løientnant Ulrich Rejnhold Ziegler, Landhandler Poul Andvord, Krigsraad Andreas Molbech Lundh, Fru Anne Marie Lundh f Bjerregaard og Jomfru Kirstine Margrethe Bjerregaard. Hvorfor vet jeg faktisk ikke. Kanskje det var "Vær god mot ditt tjenerskap"-dag. Som alltid i slektsforskningen så reiser ethvert svar på et spørsmål som oftest et par nye.

Synnev var datter etter Stener Endrestad (skrev seg Stener Næsset) som under folketellingen i 1801 bodde på Stokstad som andre gangs enkemand 35 år gammel med fire barn, hvorav en åtte år gammel Synnev. Endrestad er en gård i Sel, og denne tråden videre har jeg forløpig ikke kommet videre med, pga tid.

Hans var sønn av Ole Svensen og Kari Olsdatter. Hyggelige navn å lete etter på disse trakter skal vite. Ole er født ca 1762 og Kari ca 1761. De har så langt jeg har funnet, og husk igjen på at jeg holder på med dette, tre barn. De giftet seg 8 des 1786 i Vågå kirke.
1. Svend f ca 1787
2. Ole f ca 1789
3. Hans f ca 1792
De bodde på gården Svee under folketellingen 1801.

Av arbeid som ligger foran meg, så skal jeg gå etter kirkebøkene nøyere og sørge for at alle barn og steder blir funnet og registrert. Jeg må lete i begravelser etter dødsdatoer, og så se i skiftene på Statsarkivet i Hamar for ytterligere informasjon.

Så forløpig ikke stort å melde fra Vågå. En liten øy i min slektshistorie som jeg gleder meg til å utforske nærmere. Har du informasjon om noen av disse, så send meg gjerne en kommentar, eller en email. Eller enda bedre, kom på DISchat og slå av en prat.

Om siden og puslespillet

2008-09-08T00:03:00.000+02:00

Så har jeg altså fått satt opp en blogg - skrives det forresten på norsk med en eller to g'er ? http://no.wikipedia.org/wiki/Blog blir omdirigert til Blogg, så da er det vel to da. Så da må jeg endre enda et par steder. :) Tør ikke annet enn å tro på Wiki...

Jeg har valgt puslespillbrikker for å illustrere min slektsforskning her på bloGGen. Det er egentlig bare en løsning på et puslespill, men ofte så kan noen brikker passe flere steder. Det hele fulle bildet får man ikke før hele puslespillet er lagt ferdig, selv om ingen vel vil få dette til når det gjelder slektsforskning. Derimot så er mange fornøyd med å se på de brikkene de har klart å legge. Seilskuta ser fin ut den, selv uten himmel og sjø. :) De vanskelige brikkene er ofte de mest tilfredstillende å finne ut av. Og ofte er det fint med et ekstra par øyne for å bekrefte at den brikken man har funnet er den rette for den plassen du hadde tenkt å legge den.

Puslespill analogien er også interessant i en annen sammenheng. Man kan bare legge det på et sted. Samarbeid i slektsforskningsarbeid er vrient. Vi har forskjellige arbeidsmåter og normer for hvordan vi dokumenterer forskningen, slik at det kan ettergås av andre. Et ferdig lagt puslespill er fint å se på. Også for andre, og det å dele sitt arbeid med andre er for meg den ypperste annerkjennelse av det arbeidet som er nedlagt. Den fineste tilbakemeldingen jeg kan få er "Her har du tatt feil", hvis det samtidig også meg forklares hvorfor. Da kan jeg gå etter i mine kilder og basert på all nåværende tilgjengelig informasjon ta stilling til om jeg har tatt feil, tolket feil eller rent av bare vært lat og tatt opplysninger for god fisk.

Jeg har igjennom mine 20 år med slektsforskning(*) opplevd at jeg ikke bare hadde lagt feil brikke på feil sted, men også brukt brikker som ikke engang hørte til puslespillet. Den personen jeg trodde var riktig, døde 3 år gammel. På siden etter i kirkeboken var riktig person. Så alle aner var jo selvsagt feil helt til jeg fikk rettet det opp. (Takk Per-Olav!) Det var da jeg utarbeidet et viktig postulat for mitt slektsforskningsarbeide: Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.

(*) Nå skal det legges til at det var en 15 år lang pause mellom 1992 og 2007