Det foregår ting selv om de ikke blir dokumentert for følgere av denne bloggen.
Jeg har begynt del to på Slektsgranskerstudiet på Høgskulen i Volda. Jeg har en kamerat fra Telemark som er blitt veldig interessert i slektsforskning, og fjernundervisning av han på Facebook er både gøy og krevende. Man må holde litt igjen i blant. ;)
På lørdag skal jeg til Porsgrunn for å holde kurs i Legacy. Det ser jeg frem til, bortsett fra kjøreturen frem og tilbake. :) Vi får se hvordan føret blir. Går nok bra bare en tar det med ro.
I tillegg så er det litt artikkelskriving, arbeid i valgkomiteen for DIS Oslo/Akershus. Det er jo årsmøte i lokallaget snart. Dette på toppen av dag-jobben min, andre hobbyer samt en smule sosiale eventer, så blir det knapt med tid til andre ting. Som for eksempel å blogge.
Så dere får ha meg unnskylt om jeg har det litt travelt. Jeg får komme sterkere tilbake senere.
onsdag 3. februar 2010
onsdag 23. desember 2009
lørdag 12. desember 2009
Noe slekt i Melhus/Leinstrand/Strinda
Ja er det noe som er forvirrende i slektsforskningen, så er det endringer i kommunegrenser og kirkesogn gjennom tidene. Selv om det finnes hjelpemidler:
- "Herred, prestegjeld og sogn i Norge, med forandringene gjennom tidene" utarbeidet av Norunn Klettum. Denne er et must på skrivebordet!
- "Registre over arkivmateriale på mikrofilmkort" hvor bl.a under kirkebøker man også finner sognehistorien.
- "DIS-Norge Genealogiske Ressurser (genress)" hvor under "Slektshistoriske kilder i Norge" for hvert fylke og hver kommune finner sognehistorie.
I tillegg kommer egen lokalkunnskap om området. Jeg er jo Trønder, så dette området burde jeg jo vite. Men akk, så forvirrende og vanskelig det er i blant.
Trondheim var i sin tid avgrenset av elven mot Bakklandet/Bakke. Dette var lenge før det var en bro der. Strinda var veldig mer omfattende.
"Strinda prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.
Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet."
Så lyder sognehistorien om Strinda på Arkivverkets sider. (jmf lenke over). Om vi går over på kirkebøkene, så ser vi at det er masse steder å lete.
1727-1817 : Strinda/Lade ministerial bøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
1727-1850 : Strinda/Bakke ministerial bøker (klokkerbøker i perioden 1754-1819)
1817-1823 : Stinda/Lade/Bakke ministerialbøker
1823-1840 : Strinda/Lade ministerialbøker
1841-1889 : Strinda (Lade) ministerialbøker
1866-1907 : Strinda/Lade ministerialbøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
Og enda har jeg ikke begynt på Malvik, Byåsen og Bratsberg etc som også hørte til Strinda. Sistnevnte har også ministerialbøker helt tilbake til 1727.
Om Melhus og Leinstrand så er situasjonen noe lik. Man må nesten sjekke flere steder. Melhus, Melhus/Leinstrand og Melhus/Melhus. Jeg har funnet ting på alle stedene, spesielt der hvor folk gjerne flyttet litt på seg. Man skulle ikke langt før man byttet kirkesogn, og da er man som slektsforsker ute og kjøre. Men så langt om hva som finnes av kirkebøker.
Om vi så ser på sognegrensene, så ser vi altså at Byåsen lå under Lade kirke, men Romulslia, Kolstad og Flatåsen lå under Leinstrand. Tonstad og noe av Heimdal lå under Tiller, mens resten lå under Leinstrand. Er det rart man blir forvirret.
Jeg hadde tidligere tenkt å blogge litt om Mikkel Larsen, som jeg nå i det siste har funnet ut litt om. Jeg har allerede blogget om Michael Martinus Lund, overkonstabel i Trondheim (altså i artilleriet i Trondheim, ikke i politiet). Hans far var møller Peder Larsen fra Lund i Leinstrand og mor var Elen Michelsdatter fra Frøseth i Strinda. Under deres giftemål i 1820 var Michel Halsethaunet forlover. Elen hadde flere søsken som jeg tidligere hadde funnet i 1801 folketellingen under Halsetaunet: Ingeborg f 1787, Hans f 1790, Lars f 1794, sammen med sine foreldre Michel Larsen og Maren Hansdatter.
I og med at skiftene nå var tilgjengelig på nett, så begynte jeg å se etter skiftet etter Michel/Mikkel Larsen Halsetaunet. Det fant jeg i 1830, men der stod det ingen arvinger. For denne perioden i Strinda og Selbu sorenskriveri, så ligger kun skifteutlodningsprotokollen ute på nett. Ved falittbo så er det ingen arvinger som skal ha noe, og dermed var de ikke nevnt. Men det står henvist i protokollen til hva skiftet består av, og det var en registreringsforretning. Disse dokumentene skal da ligge i en egen mappe i et arkiv på Statsarkivet i Trondheim. Per-Olav var så snill at han sjekket dette for meg, og det var en sånn mappe for dette skiftet. Jeg fikk se mappa mi! Han har blogget om det her.
Det var 10 vedlegg og blant dem et brev fra lensmannen som listet opp arvingene. Blant de jeg allerede hadde, fant jeg også Ole Michelsen f 1805 på Halsetaunet. Når jeg vet at de andre var født på Husebye og Frøseth, så vet jeg at jeg har rett person. (Selv om det står Michel Olsen Frøzæthen i dåpen til Elin). Enkens navn, alle barna og gårdsnavnet stemmer godt overens med de opplysningene jeg hadde. Og med henvisning til kaoset over, så er dåpen hennes nevn i klokkerbok for Lade/Strinda og ministerialbok Strinda/Bakke. Hehe. Alt er tilsynelatende normalt...
Jeg har ikke funnet ut noe mer bakover fra Michel Larsen fra Fladaas og Maren Hansdatter Husebye. De giftet seg i 1786 i Melhus kirke. Men her i dag, under en tilfeldig undersøkelse av et spørsmål på Slektsforum, så slo jeg opp i Tiller bygdebok under gården Haugen, sidene 224 og 225:
Lars Olsen fikk bygselseddel på gården av biskop Nannestad i 1751. Da Lars døde i 1785, tok enka Karen Eriksdatter over drifra. Og denne Karen Eriksdatter er verdt en omtale.
Bispestolen hadde hatt bygselsretten på Haugen fra gammelt av. Mannen på gården fikk bygselseddelen, og når han døde, fikk enka overta den til hun giftet seg. Man biskop Bang i Trondheim ville ikke følge lovlig praksis. Den 20 september 1876 ga biskopen bygselseddel på Haugen til Mikkel Larsen Fladaas fra Leinstrand. Enka Karen Eriksdatter, var modig nok til å tale biskopen rett i mot. Hun protesterte på at biskopen hadde gitt bygselseddel til en annen uten hennes vitende og vilje, så lenge hun hadde bruksrett på gården. Saken gikk til retten.
På høsttinget i 1787 svarte biskopen med å stevne henne for skyldig landskyld og fjerdepenger, i alt vel 27 rd. Hun ble også anklaget for å ha forringet både hus og jord. Biskop Bank forlangte at hun skulle rydde og flytte fra gården innen faredag 14 april 1788. Han krevde på tinget at hun skulle betale landskylda på vel 22 rd, men fjerdepengene kunne han frafalle. Dessuten mente han at Karen måtte betale saksomkostningene på 16 rd. Saken ble utsatt til vintertinget.
Dommen falt 11 april 1788. Karen Eriksdatter ble frikjent på alle punkter. Biskopens bygselseddel skulle ikke være til skade for henne. Hun fikk beholde bruksretten på Haugen. Hun slapp å betale saksomkostninger. Det utrolige hadde skjedd. Kare hadde våget å sette seg opp mot selveste biskopen og vunnet saken. Hvilke motiver biskopen hadde for å presse ei enke med mindreårige barn fra gården, sier justisprotokollen ingenting om. Men Bang sluttet som biskop i november 1787 og fikk en årlig pensjon på 800 rd, eller godt over 100 kyr i verdi, en svimlende sum for leilendinger i den tida.
Dette er jo kjempespennende. Var min Mikkel Larsen Fladaas, som i 1786 giftet seg med Maren Hansdatter involvert i en lurvete sak som involverte biskop i Nidaros, Marcus Fredrik Bang? Fikk eks-biskop Bangs maktsyke overgrep på enken Eriksdatter følger for Mikkel Larsen?
Dette skal jeg til bunns i, så atter en gang er Per-Olav min utskremte medarbeider på Statsarkivet i Trondheim. Vi skal lete i justisprotokoller og tinglyste bygselsedler. Fortsetning følger! Beklager et litt langt innlegg, men noen ganger tar skrivelysten overhånd, og innlegget var ment å vise hvor vanskelig ting kan være i blant.
PS: Som en kuriositet kan jeg nevne at Strinda Historielag dekker den tradisjonelle delen av Strinda. Byåsen og Heimdal Historielag (som også omfatter gamle Tiller Historielag, samt Leinstrand) dekker sine respektive områder. Melhus har sitt eget historielag. Det skal jaggu ikke være enkelt, selv ikke i dag. :)
- "Herred, prestegjeld og sogn i Norge, med forandringene gjennom tidene" utarbeidet av Norunn Klettum. Denne er et must på skrivebordet!
- "Registre over arkivmateriale på mikrofilmkort" hvor bl.a under kirkebøker man også finner sognehistorien.
- "DIS-Norge Genealogiske Ressurser (genress)" hvor under "Slektshistoriske kilder i Norge" for hvert fylke og hver kommune finner sognehistorie.
I tillegg kommer egen lokalkunnskap om området. Jeg er jo Trønder, så dette området burde jeg jo vite. Men akk, så forvirrende og vanskelig det er i blant.
Trondheim var i sin tid avgrenset av elven mot Bakklandet/Bakke. Dette var lenge før det var en bro der. Strinda var veldig mer omfattende.
"Strinda prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.
Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet."
Så lyder sognehistorien om Strinda på Arkivverkets sider. (jmf lenke over). Om vi går over på kirkebøkene, så ser vi at det er masse steder å lete.
1727-1817 : Strinda/Lade ministerial bøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
1727-1850 : Strinda/Bakke ministerial bøker (klokkerbøker i perioden 1754-1819)
1817-1823 : Stinda/Lade/Bakke ministerialbøker
1823-1840 : Strinda/Lade ministerialbøker
1841-1889 : Strinda (Lade) ministerialbøker
1866-1907 : Strinda/Lade ministerialbøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
Og enda har jeg ikke begynt på Malvik, Byåsen og Bratsberg etc som også hørte til Strinda. Sistnevnte har også ministerialbøker helt tilbake til 1727.
Om Melhus og Leinstrand så er situasjonen noe lik. Man må nesten sjekke flere steder. Melhus, Melhus/Leinstrand og Melhus/Melhus. Jeg har funnet ting på alle stedene, spesielt der hvor folk gjerne flyttet litt på seg. Man skulle ikke langt før man byttet kirkesogn, og da er man som slektsforsker ute og kjøre. Men så langt om hva som finnes av kirkebøker.
Om vi så ser på sognegrensene, så ser vi altså at Byåsen lå under Lade kirke, men Romulslia, Kolstad og Flatåsen lå under Leinstrand. Tonstad og noe av Heimdal lå under Tiller, mens resten lå under Leinstrand. Er det rart man blir forvirret.
Jeg hadde tidligere tenkt å blogge litt om Mikkel Larsen, som jeg nå i det siste har funnet ut litt om. Jeg har allerede blogget om Michael Martinus Lund, overkonstabel i Trondheim (altså i artilleriet i Trondheim, ikke i politiet). Hans far var møller Peder Larsen fra Lund i Leinstrand og mor var Elen Michelsdatter fra Frøseth i Strinda. Under deres giftemål i 1820 var Michel Halsethaunet forlover. Elen hadde flere søsken som jeg tidligere hadde funnet i 1801 folketellingen under Halsetaunet: Ingeborg f 1787, Hans f 1790, Lars f 1794, sammen med sine foreldre Michel Larsen og Maren Hansdatter.
I og med at skiftene nå var tilgjengelig på nett, så begynte jeg å se etter skiftet etter Michel/Mikkel Larsen Halsetaunet. Det fant jeg i 1830, men der stod det ingen arvinger. For denne perioden i Strinda og Selbu sorenskriveri, så ligger kun skifteutlodningsprotokollen ute på nett. Ved falittbo så er det ingen arvinger som skal ha noe, og dermed var de ikke nevnt. Men det står henvist i protokollen til hva skiftet består av, og det var en registreringsforretning. Disse dokumentene skal da ligge i en egen mappe i et arkiv på Statsarkivet i Trondheim. Per-Olav var så snill at han sjekket dette for meg, og det var en sånn mappe for dette skiftet. Jeg fikk se mappa mi! Han har blogget om det her.
Det var 10 vedlegg og blant dem et brev fra lensmannen som listet opp arvingene. Blant de jeg allerede hadde, fant jeg også Ole Michelsen f 1805 på Halsetaunet. Når jeg vet at de andre var født på Husebye og Frøseth, så vet jeg at jeg har rett person. (Selv om det står Michel Olsen Frøzæthen i dåpen til Elin). Enkens navn, alle barna og gårdsnavnet stemmer godt overens med de opplysningene jeg hadde. Og med henvisning til kaoset over, så er dåpen hennes nevn i klokkerbok for Lade/Strinda og ministerialbok Strinda/Bakke. Hehe. Alt er tilsynelatende normalt...
Jeg har ikke funnet ut noe mer bakover fra Michel Larsen fra Fladaas og Maren Hansdatter Husebye. De giftet seg i 1786 i Melhus kirke. Men her i dag, under en tilfeldig undersøkelse av et spørsmål på Slektsforum, så slo jeg opp i Tiller bygdebok under gården Haugen, sidene 224 og 225:
Lars Olsen fikk bygselseddel på gården av biskop Nannestad i 1751. Da Lars døde i 1785, tok enka Karen Eriksdatter over drifra. Og denne Karen Eriksdatter er verdt en omtale.
Bispestolen hadde hatt bygselsretten på Haugen fra gammelt av. Mannen på gården fikk bygselseddelen, og når han døde, fikk enka overta den til hun giftet seg. Man biskop Bang i Trondheim ville ikke følge lovlig praksis. Den 20 september 1876 ga biskopen bygselseddel på Haugen til Mikkel Larsen Fladaas fra Leinstrand. Enka Karen Eriksdatter, var modig nok til å tale biskopen rett i mot. Hun protesterte på at biskopen hadde gitt bygselseddel til en annen uten hennes vitende og vilje, så lenge hun hadde bruksrett på gården. Saken gikk til retten.
På høsttinget i 1787 svarte biskopen med å stevne henne for skyldig landskyld og fjerdepenger, i alt vel 27 rd. Hun ble også anklaget for å ha forringet både hus og jord. Biskop Bank forlangte at hun skulle rydde og flytte fra gården innen faredag 14 april 1788. Han krevde på tinget at hun skulle betale landskylda på vel 22 rd, men fjerdepengene kunne han frafalle. Dessuten mente han at Karen måtte betale saksomkostningene på 16 rd. Saken ble utsatt til vintertinget.
Dommen falt 11 april 1788. Karen Eriksdatter ble frikjent på alle punkter. Biskopens bygselseddel skulle ikke være til skade for henne. Hun fikk beholde bruksretten på Haugen. Hun slapp å betale saksomkostninger. Det utrolige hadde skjedd. Kare hadde våget å sette seg opp mot selveste biskopen og vunnet saken. Hvilke motiver biskopen hadde for å presse ei enke med mindreårige barn fra gården, sier justisprotokollen ingenting om. Men Bang sluttet som biskop i november 1787 og fikk en årlig pensjon på 800 rd, eller godt over 100 kyr i verdi, en svimlende sum for leilendinger i den tida.
Dette er jo kjempespennende. Var min Mikkel Larsen Fladaas, som i 1786 giftet seg med Maren Hansdatter involvert i en lurvete sak som involverte biskop i Nidaros, Marcus Fredrik Bang? Fikk eks-biskop Bangs maktsyke overgrep på enken Eriksdatter følger for Mikkel Larsen?
Dette skal jeg til bunns i, så atter en gang er Per-Olav min utskremte medarbeider på Statsarkivet i Trondheim. Vi skal lete i justisprotokoller og tinglyste bygselsedler. Fortsetning følger! Beklager et litt langt innlegg, men noen ganger tar skrivelysten overhånd, og innlegget var ment å vise hvor vanskelig ting kan være i blant.
PS: Som en kuriositet kan jeg nevne at Strinda Historielag dekker den tradisjonelle delen av Strinda. Byåsen og Heimdal Historielag (som også omfatter gamle Tiller Historielag, samt Leinstrand) dekker sine respektive områder. Melhus har sitt eget historielag. Det skal jaggu ikke være enkelt, selv ikke i dag. :)
Kort innlegg om 6000
Jeg har rundet 6000 besøkende siden bloggen ble startet. Jeg må få lov til å takke alle som har tatt seg tid til å ta turen innom og lese bloggen. Spesielt hyggelig er det at mange klikker seg inn fra mine venners blogger, men med tanke på året 2010 og min ukjente halvsøsters 50 års dag, så er det mest spennende at så mange søker seg inn på ordet Adopsjon, eller kommer fra websiden hvor etterlysningen ligger på adopterte.no. (Se 07.08.09)
fredag 11. desember 2009
Når en bok blir fortært ...
... uten pause i løpet av en ettermiddag og kveld, så er det noe spesielt med den. Alle vet at jeg er i overkant bokinteressert, og denne gangen var det Per Gunnar Volls "12 Lod Sølv" som ble innkjøpt fra Wangsmo i Trondheim. Ingressen lyder som følger:På en ferd over fjellet ble Anne Olsdatter voldtatt. 9 måneder senere fødte hun ei datter som hun ikke kunne navngi faren til. Dermed ble det reist sak mot henne. Romanen bygger på en virkelig hendelse i året 1745.
Forfatterens første bok er et resultat av omfattende research i både lokalhistorie og geografi i Budalen. Han har blant annet trålet fjelltraktene der den gamle ferdaveien mellom Østerdalen og Gauldalen gikk, og fulgt budalingenes kirkevei til Haltdalen.
Bøker som blander romanens form med lokalhistorie fasinerer meg. Kristian Kristiansen's bøker fra gamle Trondheim var det første jeg tenkte på når jeg hadde kommet et par kapittler ut i "12 Lod Sølv".
Livet for 1700-talls gårdsfolk beskrives i boken som hardt og nådeløst. Deres forhold til øvrigheten og storfolk bestod av både respekt og forakt. Samholdet mellom naboer, og andre hjelpsomme mennesker er lyspunkter i livet og i boken. Jeg skal ikke gå nærmere inn på detaljer. Jeg får bare anbefale dere å lese boka.
Øvrige nevneverdige innkjøp til Slektsforskerens bokhylle den siste tiden (siden loppemarkedet hvor Per-Olav og Bjørn-Tore var med), er:
Hvem er hvem?, 1950, 1959 og 1979
Statskalenderen 1906, 1911, 1920, 1938, 1941, 1948 og 1949
Historisk Arkiv 1841 1 bind, 1972 2 bind, 1873 1 bind, 1873 2 bind, 1886 2 bind
M. Birkelands Historiske Skrifter bind 1-3 i orginalutgave fra 1919-1925.
Historisk Arkiv var et månedskrift for populære skildringer av historiske personer og begivenheter.
Statskalenderen er en komplett fortegnelse over kongehus, regjering, domstoler, Stortinget og statsforvaltningen. Den inneholder også en oversikt over statsinstitusjoner rundt omkring i landet. Så man kan faktisk finne ut at i 1938 så var Syvert Hanssen formann i direksjonen ved Våk skolehjem ved Moss. Han er født i 1857 i Fredrikstad og er forhenværende skoleinspektør. Våk skolehjem var forøvrig et skolehjem for forsømte gutter.
Michael Birkeland var vår fjerde riksarkivar, og materialet omhandlet er mye om arkivverket, men også om forvaltningen under dansketiden. Spennende materiale som jeg gleder meg til å sette meg inn i.
Totalt kostet bøkene (og andre - totalt nesten 30 bøker) 280 kroner.
Øvrige innkjøp:
Trondheim Politimesterembete under eneveldet 1686-1814
Leinstrand Bygdebok bind 1
Tiller Bygdebok
Sør-Trøndelag Fylkes Adressebok 1975-1976Denne inneholder også skattelikningen, og er således en forløper til skattelistene på nett. :) Jeg fant forøvrig en artig side som inneholder en større liste over hva som finnes av tilsvarende bøker for både Sør-Trøndelag og andre fylker. Dette er en kanonbra kilde, så jeg får lete opp flere tilsvarende bøker...
Ja det glemte jeg forresten... Det er jo årsslutt, og da ramler årsbøkene inn fra de forskjellige historielagene jeg er medlem av. Dette skal jeg skrive om snart. Artig med bøker!
lørdag 14. november 2009
Arkivenes Dag 14 November 2009 på Riksarkivet, Oslo
Arkivenes Dag er hvert år en høytidsstund for oss slektsforskere. Vi får da et dypere innblikk i de mørke arkivenes dype og innerste hemmeligheter. Så også denne gangen, og det ble igjen Riksarkivet som fikk gleden av mitt besøk.
Temaet for årets dag på Riksarkivet var "Norge i 1743" og Kulturminneåret. Det var godt fordelt i et fint program, hvor noen faste gjengangere var med. Mer om dette senere.
I år så var jeg så heldig å være vertskap for to besøkende nordfra, Per-Olav p.t. studerende i Trondheim, og Bjørn Tore fra Bodø. BT var på besøk hos en slektning, og kom senere, men PO og jeg gikk rett løs på omvisningene. Den første var en rundtur i arkivhallene.
Det ble mye trappegåing, men det var absolutt verdt "trimmen". Vi fikk se en proventkontrakt mellom ridderen Eindride på Gjørvi i Nord-Trøndelag og korsbrødrene i Nidaros. Det er en slags privat pensjon, hvor Eindride fikk betalt opphold og underhold i en katolsk-geistelig institusjon livet ut. For dette så måtte han betale en svært høy pris. En del av en gård i Lein, 330 gram sølv, en hest m.m. Det er av de som kan middelalderhistorie på RA anslått at verdien tilsvarer 130-145 fullverdige kyr, etter dagens pris 2.5-3 millioner kroner. Og selv etter å ha betalt alt dette, så satt Einride igjen med hele Gjørv, 45 kyr, not og notbåt. Totalt tilsvarende 85 fullverdige kyr pluss gården. (Fullverdige kyr var en vanlig verdienhet). Veldig artig å se at føderådskontrakter også fantes i 1307!
Når vi gikk i magasinene der, så ble det å farte fra side til side for å se hva det var som fantes. Av ting som fattet min interesse er den landsomfattende folketellingen i 1891 som i sin helhet befinner seg på Riksarkivet. Den er derimot så lite hensiktsmessig å dataregistrere, at den neppe vil forbli annet enn noe slektsforskere vil se på på Riksarkivets lesesal. Her er et eksempel på en boks.

Andre kilder som Riksarkivet har, er i privatarkiver. Arkivet fra Narvesen, som for øvrig er omtalt også i siste nummer av Arkivmagasinet, inneholder mengder av det vi kan kalle hverdagshistorie. Narvesenkioskene har gjennom mange år vært samlingspunkter og arkitekturiske perler rundt omkring i landet. Her er et bilde som viser kioskdamen i Narvesenkiosken på Arne Garborgs plass, antatt tatt i 1958. (Fotograf Henriksen & Steen A/S)

Sist en liten kurositet. Vanligvis stiller Riksarkivet strenge krav til kvaliteten på materiale som overleveres. Det er en egen avdeling som arbeider med mottak av arkiver, men spesielle privatarkiver kan være unntatt fra reglene. Her er privatarkivet etter avdøde Kåre Kristiansen. Materialet er på en pall, men i tillegg til esker, så ligger også ting i en koffert og en IKEA pose!

Etter denne turen gikk vi rett over i en omvisning i digitaliseringsverkstedet. Kristien Hunskaar geleidet tre DIS'ere rundt slik at vi fikk se de forskjellige scanningmetodene som i dag er i bruk.

Mikrofilmscanner:Dette er den metoden som har generert mye av det om i dag er tilgjengelig på Digitalarkivet. Kirkebøkene, tinglysningsprotokollene og pantebøkene. Det begynner etterhvert å bli mindre og mindre av mikrofilmet materiale, og det er ikke påtenkt filming av nytt materiale, da de heller vil bruke andre scannermetoder for å få en førstehånds kopi.

Bunkescanner: Denne scanneren tar bunker med papirer og scanner de en og en. Det er først og fremst pantematerialet som i dag scannes med denne metoden, og da det som er av nyere art. De ligger i permer med løsblad, hvor enkelte sider også er A3 i tillegg til det vanlige A4. Arbeidet er litt mer tidkrevende, da stifter, binderser må fjernes først, og brettede ark må brettes ut før scanning. Så både klargjøring og etterarbeid tar betydelig mer tid. Det skal legges til her, at arkiveierne av pantematerialet har bidratt vesentlig økonomisk for gjennomføringen av prosjektet, og at innkjøpte scannere tilfaller Riksarkivet når de er ferdige.

Bokscanner: Det som kommer til å bli det store fremover, er bokscanning. To slike bokscannere er i dag i verkstedet, og det er anslått at behovet vil øke etterhvert som materialets art krever det.
Vi fikk så tid til å gå inn i Wergelandsalen, hvor DIS Oslo/Akershus har sine medlemsmøter, for å høre på et foredrag av Lars Sprauten om Kristiania i 1743, med utgangspunkt i den spørreundersøkensen det Danske Kanselli satte i gang, våren 1743, hvor de hadde 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi. Målet var å kartlegge det dansk-norske riket, og embedsmenn over hele landet deltok i undersøkelsen. De 170 svarene som er bevart gir et unikt bilde av forholdene i Norge for omkring 250 år siden. Svarene danner også bakgrunn for praktserien Norge i 1743. Den består av fem bind som hver dekker et geografisk område i landet. Jeg har bok fem, som jeg forøvrig vant på forrige Arkivenes Dag. Serien anbefales på det varmeste.
Til slutt var det barokkdans og musikk i vestibylen. Fransk hoffdans fra 1700-tallet. Elisabeth Svarstad, Kari Anne Bjerkestand og Torkel Bråthen stod for vakker dans i praktfulle kostymer, mens Vegard Lund og Maren Elle trakterete henholdsvis lutt og fiolin. Dessverre kan ikke disse stillbildene gi rettferdighet til opplevelsen. Man kan bare gi 10 poeng til alle involverte, og spesielt til Anne B. Solli for kostymene. Klikk på bildene for større bilder. (ca 1-2MB stykket). Vennligst ikke bruk bildene uten å nevne at undertegnede er fotograf.



Andre aktiviteter på huset denne dagen var flere foredrag, vi spiste barkebrød, det var noen gjengangere - som digital skole, hvor man fikk opplæring i bruk av Digitalarkivets tjenester, lesing av gotisk skrift i store lesesalen, og for barna var det tegnefilm og arkiv-lekerom. Man skal tidlig krøkes, og det var mange barn som var på plass.
Avslutningsvis, i det som ble et veldig langt blogginnlegg, så var det hyggelig å møte Harald O på Riksarkivet, Torill J og Henning A etterpå i Slektsforskningens Hus, og etter at Torill måtte gå, så gikk vi gutta ut og tok en matbit på Far East nede på Grønland. Der kom 10 poeng frem igjen for mat og service. Alt i alt en veldig fin dag. Vi ser frem til neste års arrangement.
Temaet for årets dag på Riksarkivet var "Norge i 1743" og Kulturminneåret. Det var godt fordelt i et fint program, hvor noen faste gjengangere var med. Mer om dette senere.
I år så var jeg så heldig å være vertskap for to besøkende nordfra, Per-Olav p.t. studerende i Trondheim, og Bjørn Tore fra Bodø. BT var på besøk hos en slektning, og kom senere, men PO og jeg gikk rett løs på omvisningene. Den første var en rundtur i arkivhallene.
Når vi gikk i magasinene der, så ble det å farte fra side til side for å se hva det var som fantes. Av ting som fattet min interesse er den landsomfattende folketellingen i 1891 som i sin helhet befinner seg på Riksarkivet. Den er derimot så lite hensiktsmessig å dataregistrere, at den neppe vil forbli annet enn noe slektsforskere vil se på på Riksarkivets lesesal. Her er et eksempel på en boks.
Andre kilder som Riksarkivet har, er i privatarkiver. Arkivet fra Narvesen, som for øvrig er omtalt også i siste nummer av Arkivmagasinet, inneholder mengder av det vi kan kalle hverdagshistorie. Narvesenkioskene har gjennom mange år vært samlingspunkter og arkitekturiske perler rundt omkring i landet. Her er et bilde som viser kioskdamen i Narvesenkiosken på Arne Garborgs plass, antatt tatt i 1958. (Fotograf Henriksen & Steen A/S)
Sist en liten kurositet. Vanligvis stiller Riksarkivet strenge krav til kvaliteten på materiale som overleveres. Det er en egen avdeling som arbeider med mottak av arkiver, men spesielle privatarkiver kan være unntatt fra reglene. Her er privatarkivet etter avdøde Kåre Kristiansen. Materialet er på en pall, men i tillegg til esker, så ligger også ting i en koffert og en IKEA pose!
Etter denne turen gikk vi rett over i en omvisning i digitaliseringsverkstedet. Kristien Hunskaar geleidet tre DIS'ere rundt slik at vi fikk se de forskjellige scanningmetodene som i dag er i bruk.
Mikrofilmscanner:Dette er den metoden som har generert mye av det om i dag er tilgjengelig på Digitalarkivet. Kirkebøkene, tinglysningsprotokollene og pantebøkene. Det begynner etterhvert å bli mindre og mindre av mikrofilmet materiale, og det er ikke påtenkt filming av nytt materiale, da de heller vil bruke andre scannermetoder for å få en førstehånds kopi.
Bunkescanner: Denne scanneren tar bunker med papirer og scanner de en og en. Det er først og fremst pantematerialet som i dag scannes med denne metoden, og da det som er av nyere art. De ligger i permer med løsblad, hvor enkelte sider også er A3 i tillegg til det vanlige A4. Arbeidet er litt mer tidkrevende, da stifter, binderser må fjernes først, og brettede ark må brettes ut før scanning. Så både klargjøring og etterarbeid tar betydelig mer tid. Det skal legges til her, at arkiveierne av pantematerialet har bidratt vesentlig økonomisk for gjennomføringen av prosjektet, og at innkjøpte scannere tilfaller Riksarkivet når de er ferdige.
Bokscanner: Det som kommer til å bli det store fremover, er bokscanning. To slike bokscannere er i dag i verkstedet, og det er anslått at behovet vil øke etterhvert som materialets art krever det.
Til slutt var det barokkdans og musikk i vestibylen. Fransk hoffdans fra 1700-tallet. Elisabeth Svarstad, Kari Anne Bjerkestand og Torkel Bråthen stod for vakker dans i praktfulle kostymer, mens Vegard Lund og Maren Elle trakterete henholdsvis lutt og fiolin. Dessverre kan ikke disse stillbildene gi rettferdighet til opplevelsen. Man kan bare gi 10 poeng til alle involverte, og spesielt til Anne B. Solli for kostymene. Klikk på bildene for større bilder. (ca 1-2MB stykket). Vennligst ikke bruk bildene uten å nevne at undertegnede er fotograf.
Andre aktiviteter på huset denne dagen var flere foredrag, vi spiste barkebrød, det var noen gjengangere - som digital skole, hvor man fikk opplæring i bruk av Digitalarkivets tjenester, lesing av gotisk skrift i store lesesalen, og for barna var det tegnefilm og arkiv-lekerom. Man skal tidlig krøkes, og det var mange barn som var på plass.
Avslutningsvis, i det som ble et veldig langt blogginnlegg, så var det hyggelig å møte Harald O på Riksarkivet, Torill J og Henning A etterpå i Slektsforskningens Hus, og etter at Torill måtte gå, så gikk vi gutta ut og tok en matbit på Far East nede på Grønland. Der kom 10 poeng frem igjen for mat og service. Alt i alt en veldig fin dag. Vi ser frem til neste års arrangement.
tirsdag 11. august 2009
Pauser og hva man gjør når man er travelt opptatt...
Som følgere av denne bloggen har fått med seg, så har jeg vært nødt til å prioritere tiden min litt annerledes i en periode. Jobb og andre aktiviteter har måtte prioriteres. Sånn er det i blant, men etter en pause så kommer man ofte sterkere tilbake.
Slektsforskningen har vært i pausemodus i hele sommer, og jeg kommer nok ikke igang igjen før godt ut på høsten. Men ting kan ikke stoppe helt opp. Så i mellomtiden så har jeg vært litt aktiv på bokfronten.
Ørlandsbøkene er innkjøpt fra Ørland Kommune. Alle tre bindene er fortsatt tilgjengelig for den uslåelige sum av kroner 250,- for alle tre bind, eller 100,- per bind. Bøkene er fint innbundet og holder jevnt over god kvalitet.
Melhusbøkene bind 2 og 3 er tilgjengelig fra Melhus Kommune. Dessverre finnes ikke bind 1 å få tak i, men jeg har følere ute på diverse butikker. Men prisen for de to bindene er 100,- totalt, så igjen er det mye å spare om man har slekt i de områdene, fremfor å prøve på bruktbokmarkedet.
Og for å følge opp min vanlige tradisjon med å melde meg inn i historielag hvor jeg har slekt, har jeg nå kommet til Melhus Historielag. Lederen der bor 300 meter fra Kråkmo hvor min slekt på Melhus kommer inn til. Marit Arntsdatter Kråkmo ble født 23 november 1846 og giftet seg 1 juli 1878 i Melhus kirke med Henrik Arntsen Eide født 11 mai 1848 på Håve i Skogn. Marit hadde et tvillingpar Hanna og Marit i 1871 med ungkarl og tjenestedreng Lars Knudsen Presthus fra Strinda. Marit og Henrik flyttet til Byåsen, den gang i Strinda og fikk flere barn. Senere flyttet til til Sommervold grunn, nedenfor det som i dag er Høyskoleparken i Trondheim. Den gang var det jordbruksland til Gløshaugengårdene. Dette huset bor min tante og onkel i idag, sammen med mitt søskenbarn.
Ja, og så har selvsagt Melhus Historielag et årskrift Melhusbyggen, som har kommet i 7 utgaver siden 2002. De ankom hjemmet i dag, og vil etter gjennomlesing innlemmes i bibliotekdelen i "slektsforskerens rom".
Jeg har også kjøpt et par andre hendige bøker. Den jeg vil trekke frem spesielt er "Sted og navn i Trondheim" av Wilhelm K. Støren, utgitt på Brun Bokhandels Forlag i 1983. Dette er en samling av stedsnavn i Trondheim og det er skrevet litt om deres opprinnelse og historie. Det var TorillAa på DIS-Chat som spurte om Munkvoll gård på Byåsen, og om den er skrevet en hel spalte. Selv for meg som er fra Trondheim aner ikke stort om mye av det som står i boka, så det er flere helaftener som er medgått til fortæring av innholdet. Boken anbefales sterkt til de som har slekt i Trondheim, eller som er lokalhistorisk interessert i stedsnavns opprinnelse. Boken ble kjøpt på Wangsmo Antikvariat i Trondheim.
For de av dere som er med i Legacy brukergruppe, så blir det første møtet etter sommeren den tredje onsdagen i september, som vanlig i SFH klokken 18.00. Jeg skal også prøve å få til et par Legacy kurs til utover senhøsten, sammen med Henning. Mail vil bli sendt ut til alle medlemmene i DIS Oslo/Akershus når datoer er spikret.
Blir nok bare periodiske oppdateringer av bloggen fremover. Men litt nytt er bedre enn intet nytt...
Slektsforskningen har vært i pausemodus i hele sommer, og jeg kommer nok ikke igang igjen før godt ut på høsten. Men ting kan ikke stoppe helt opp. Så i mellomtiden så har jeg vært litt aktiv på bokfronten.
Ørlandsbøkene er innkjøpt fra Ørland Kommune. Alle tre bindene er fortsatt tilgjengelig for den uslåelige sum av kroner 250,- for alle tre bind, eller 100,- per bind. Bøkene er fint innbundet og holder jevnt over god kvalitet.
Melhusbøkene bind 2 og 3 er tilgjengelig fra Melhus Kommune. Dessverre finnes ikke bind 1 å få tak i, men jeg har følere ute på diverse butikker. Men prisen for de to bindene er 100,- totalt, så igjen er det mye å spare om man har slekt i de områdene, fremfor å prøve på bruktbokmarkedet.
Og for å følge opp min vanlige tradisjon med å melde meg inn i historielag hvor jeg har slekt, har jeg nå kommet til Melhus Historielag. Lederen der bor 300 meter fra Kråkmo hvor min slekt på Melhus kommer inn til. Marit Arntsdatter Kråkmo ble født 23 november 1846 og giftet seg 1 juli 1878 i Melhus kirke med Henrik Arntsen Eide født 11 mai 1848 på Håve i Skogn. Marit hadde et tvillingpar Hanna og Marit i 1871 med ungkarl og tjenestedreng Lars Knudsen Presthus fra Strinda. Marit og Henrik flyttet til Byåsen, den gang i Strinda og fikk flere barn. Senere flyttet til til Sommervold grunn, nedenfor det som i dag er Høyskoleparken i Trondheim. Den gang var det jordbruksland til Gløshaugengårdene. Dette huset bor min tante og onkel i idag, sammen med mitt søskenbarn.
Ja, og så har selvsagt Melhus Historielag et årskrift Melhusbyggen, som har kommet i 7 utgaver siden 2002. De ankom hjemmet i dag, og vil etter gjennomlesing innlemmes i bibliotekdelen i "slektsforskerens rom".
Jeg har også kjøpt et par andre hendige bøker. Den jeg vil trekke frem spesielt er "Sted og navn i Trondheim" av Wilhelm K. Støren, utgitt på Brun Bokhandels Forlag i 1983. Dette er en samling av stedsnavn i Trondheim og det er skrevet litt om deres opprinnelse og historie. Det var TorillAa på DIS-Chat som spurte om Munkvoll gård på Byåsen, og om den er skrevet en hel spalte. Selv for meg som er fra Trondheim aner ikke stort om mye av det som står i boka, så det er flere helaftener som er medgått til fortæring av innholdet. Boken anbefales sterkt til de som har slekt i Trondheim, eller som er lokalhistorisk interessert i stedsnavns opprinnelse. Boken ble kjøpt på Wangsmo Antikvariat i Trondheim.
For de av dere som er med i Legacy brukergruppe, så blir det første møtet etter sommeren den tredje onsdagen i september, som vanlig i SFH klokken 18.00. Jeg skal også prøve å få til et par Legacy kurs til utover senhøsten, sammen med Henning. Mail vil bli sendt ut til alle medlemmene i DIS Oslo/Akershus når datoer er spikret.
Blir nok bare periodiske oppdateringer av bloggen fremover. Men litt nytt er bedre enn intet nytt...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
