Slektsforskerstudiet på Høgskulen i Volda

De som frekventerer DIS chat, vet at jeg er student innimellom slagene. Når det i april i år ble kjent at det skulle settes i gang et sleksforskerstudie ved Høgskulen i Volda, så ble jeg øyeblikkelig interessert. Arbeidet med utarbeidelse av studiet fortsatte utover mai, og så etter sommerferien ble det klart at det kom i gang i løpet av høsten.

Jeg meldte min interesse tidlig, og var blant de 28 studentene som fikk plass på første kjøring av Slektsgransking I del 1. Fagplanen er interessant, og går igjennom ting nesten helt fra bunnen av. Det kan virke som en del repetisjon for de som er litt erfarne slektsforskere, men man får en annen vinkling på materialet man jobber med, enn det rent tekniske i leting og tyding. Deri ligger mye av utfordringen. Til neste år starter Slektsgranskning I del 2...

Studiet et 100% nettbasert. Det er tre innleveringer som MÅ leveres, og vi bruker et verktøy som heter Fronter som "klasserom" og "skolegård". Klasseromsdelen består av et arkiv med informasjon vi trenger (forelesninger og notater og handouts til de), og innleveringsdelen. Skolegården består av et praterom/chat og et forum. Eksamen gjøes som en mappeeksamen, dvs at de obligatoriske innleveringene legges i en mappe og så brukes de for å fastsette karakter.

Første innlevering handlet om å lage en biografi om en person, basert på utleverte kilder og kilder man evt. leter opp selv. Altså lage brødtekst basert på fakta i kilder. Det å utøve kildekritikk her gjorde for meg oppgaven vanskeligere enn den sikkert var. Det var vrient for meg å bruke en nekrolog som kilde uten å kunne ettergå opplysningene, selv om den som skriver nekrologer ofte har inngående kjennskap til personen og familien.

En biografi kan skrives på tre forskjellige nivåer. Hvert nivå høyere vil inneholde også informasjonen på lavere nivå. Første nivå må inneholde nok til at personen kan identifiseres og deres tilknytning til andre familiemedlemmer. (Navn, fødselsdato/sted, dødsdato/sted, foreldre, ektefelle og barn) Nivå to inneholder også informasjon om bosteder og yrker i personens leveår, samt kjøpt/salg av eiendommer og foreningsliv. Man tar her også med informasjon om steforeldre/barn. Nivå tre inneholder all informasjon som kan gi et bilde av personen og livsløpet, og vi skulle skrive en biografi på nivå 3...

Vel, jeg brukte en del tid på å lete frem ytterligere kilder, sånn at jeg hadde et bredt bilde av personens liv. Personen vi jobber med var født i Kristiania, men hadde bondeaner, og flyttet en del. Sporingen av fremskaffing av fakta i form av andre kildehenvisninger var mer omfattende enn jeg først trodde. Men jeg leverte inn en oppgave som besto av en side nivå 1 og 2, en side nivå 3, og tre sider kildehenvisninger og kommentarer om kildetokningen. Ikke uventet at kildene ble viet stor plass, eh? :)

Oppgaven var veldig interessant for meg, da jeg ikke tidligere har gjort noe sånt. Det å fokusere sånn på en person og skrive en biografi om livet hans er en god øvelse, og det gir deg en god vinkling på innsamling av kilder. Selv om kildene i dette tilfellet i stor grad var kirkebøker, nekrolog fra to aviser og ting man fant på Digitalarkivet (folketellinger, borgerbrev etc), så var det nyttig å ha kjennskap til andre steder, og en lenkesamling man har bygget opp over tid var uvurdelig.

Innlevering 2 er underveis, og vi skal nå finne anene til denne personen. Vi skal finne ut tilbake til besteforeldrene, men noen av de mer drevne har nok ambisjoner om å komme lenger enn som så... Dere får følge med i en senere blogg...

En unnskyldning ...

Jeg skylder alle som har lest bloggen og ønsket å kommentere innholdet men som ikke har fått lov, en uforbeholden unnskyldning, og dette er den:

Unnskyld!

Jeg har sett i innstillingen i bloggsystemet, at man kan sette opp hvem som får lov til å kommentere, og jeg hadde ikke valgt at anonyme får kommentere, og dermed er det kun de som i en eller annen form kan logge på som får lov til å skrive kommentarer. Dette er nå fikset på, så jeg håper nå at alle som har kommentarer benytter muligheten.

Et tips jeg så på TV ...

Noe av problemet med gamle bøker er at de lukter som ... vel ... gamle bøker. :D

Og for et par uker siden, så jeg tilfeldigvis et program om preservering av bøker, og der var det et tips for å ta bort lukten.



Man tager en boks med lokk. De som er vist over, er fra IKEA, så de er sikkert ikke så dyre. Denne fyller man med ... *drumfill* KATTESAND!! Wiki sier at det finnes flere typer på markedet, så let etter en som fokuserer på lukt. Bøkene legger du i en litt mindre boks inni, eller på et plastfat eller noe. Bøkene skal altså ikke i kontakt med kattesanden. Sett på et lokk på "kattesandboksen" og la de stå en ukes tid.

Jeg har ikke enda forsøkt denne metoden, men har planer om en tur til IKEA og Meny for å innhente de nødvendige komponenter i neste uke.

Om andre har prøvd dette, eller har andre ideer til hvordan håndtere gammelbok-lukt, så legg igjen en kommentar...

(Bildet er lånt fra IKEA sine hjemmesider)

På loppemarked 4

Den første bygdeboken ble funnet forrige helg. Samnanger i Hordaland, i helt strøken utførelse. Synd jeg ikke har slekt der. :)

Øvrige bøker er krigshistorie:
Jacobus Bugge - På tokt med korvetten Nordstjernen
Per Hanssen/Johan O Jensen - Den Farlige Våren
David Howarth - Ni Liv (Historien on Jan Baalsrud)
Sverre Hartmann - Spillet om Norge
Francis Bull - Tretten taler på Grini
Francis Bull - Tradisjoner og Minner

Annen historie og rariteter:
S. Hasund - Or Noregs Bondesoge - Glytt og Granskningar
Clara Tschadi - Bismarck og hans hustru
Jacob B Bull - Folkelivsromaner og folkelivsbilleder, bind 3
Kristian Hansson - Norsk Kirkerett
Nanna With - Illustrert Biografisk Leksikon (over kjendte norske mænd og kvinder) 1920, Folkeutgaven
Hans J. Bjørnstad - Av Lofotfiskerens saga - Myten på nært hold
Peder Lobben - Håndbok i maskinarbeid, bind 1

150 kroner totalt.

Et par veldig interessante bøker der. Norsk Kirkerett sier veldig mye om hvordan kirken og prestens plikter har endret seg over tid. Or Noregs Bondesoge forteller litt om hvordan bondesamfunnet har utviklet seg. Jeg tror jeg kaller den siste ukens "funn", da mine aner er husmenn og bondefamilier nesten utelukkende.

Har noen av dere vært på loppemarked i det siste? Støtt de lokale korps og foreninger, og gi bøker et nytt liv...

Uskiftet bo

Dette begrepet dukker tidvis opp i slektsforskingen, og krever litt arbeid for å forstå. Skiftelovene har jo endret seg opp gjennom tidene, og jeg skal i hvertfall fortelle litt om det å sitte i uskiftet bo. Å skifte et bo, vil si å fordele boets verdier på de rettmessige arvingene. Å sitte i et uskiftet bo er da det motsatte.

Adgangen for gjenlevende ektefelle til å beholde fellesboet uskiftet, uten hensyn til arvingenes ønske berodde opprinnelig helt på bevilling, en bevilling som bare ble gitt til umyndige fellesbarn. Det er i slike tilfeller at den lovmessige begrunnelsen til uskifteinstitusjonen kommer best frem. Det er ikke bare i den gjenlevende ektefelles interesse, men også de umyndige barnas. Verdiene i boet kan således holdes sammen i en lengre periode og således komme arvingene bedre til gode.

Ved forordning av 21 juni 1799 bortfalt nødvendigheten av bevilling for husmenn og inderster. Lov av 30 juli 1851 ga enhver enkemann ubetinget rett til å sitte i uskiftet bo med egne barn - myndige som umyndige, hvor en tilsvarende rett for en enkes vedkommende fremdeles gjaldt hvor den avdøde var "husmann, strandsitter, verkstedarbeider, inderst eller i lignenede stilling på landet eller matros, fisker, dagleier, håndverkssvend eller dreng i kjøpstad eller ladested". Forøvrig måtte en enke ha bevilling for å sitte i uskiftet bo selv med egne barn. Denne forskjellsbehandling i loven av 1851, skyldes at størsteparten av fellesboet som regel var innbragt av han, og at han etter den da gjeldende lovgivning under en hver omstendighet var enerådig over det hele bo så lenge hustruen levde.

Bevillingen lå under amtmannen (fylkesmannen), og kunne bare gis når barna var under 25 år, og enken måtte med "paalidelige vidnesbyrd" godtgjøre å være en "forstandig og husslig Quinde".

For å sitte i uskiftet bo med stebarn krevde loven av 1851 alltid bevilling. En slik bevilling kunne gis hvor barna ikke var over 18 år, og den måtte "antages at være til den efterlevendes og stedbørnenes fælles gavn", for enkens vedkommende kom naturligvis også her ytterligere kravet om at hun skulle være "forstandig og huuslig".

Senere lover om skifte sidestilte enkemann og enke på overnevnte felt, samt at fra 1927 gikk fylkesmannens medvirkning over til overformynderiet.

Her vises en uskiftebrev fra november 1908 for Oline Christiansen av Lillehammer, fra Sør-Gudbrandsdal sorenskriveri, Lillehammer tinglag:

Amtmanden i Kristians amt gjør vitterligt at jeg i henhold til paragraf 2 i lov av 31 juli 1851 om efterlevendes ægtefælles adgang til at hensidde i uskiftet bo m.v. herved medeler enke efter hjulmaker Jens Christiansen af Lillehammer, Oline Christiansen, der ved paalideligt vidnesbyrd har godtgjort at være en forstandig og huslig kvinde, tillatelse til at hensidde i uskiftet bo med hendes og avdøde mands fællesbørn under 25 år. Denne tillatelse er betinget av, at ikke ægtepagt eller anden gyldig bestemmelse maatee medføre nødvendigheten av boets deling.

I slektsforskningssammenheng så er det å finne et skifte nesten sammenlignbart som å finne en gullåre. Man vet ikke hvor stor før man har lest det, men mange skifter kan være rene oppklaringspatruljen. Å finne ut at det ikke var skifte, betyr bare at det kan være noen bevilling gitt, som skal kunne finnes i amtmannens arkiver. Oppmykning av lovene er jo også årsaken til at man ser færre og færre skifter fra midten av 1800-tallet og fremover. Og selv bak i tid, hvor det var husmenn og inderster - lite å skifte. Det er verdt å bruke litt tid på skiftene, noe man vil finne i skifteprotokollene (de fleste statsarkivene har registre, enten i form av registerkort eller protokoller), og som oftest like etter at vedkommende har dødd.

Det vakreste som finnes...

... for en slektsforsker, er å se at gamle arkiver blir tatt godt vare på, og fortsatt er tilgjengelig for publikum. I dag var jeg tilbake på Statsarkivet på Kongsberg sammen med reisekamerat og slektsforsker HenningA. Litt mer løselig agenda denne gangen, men helt på slutten av oppholdet fant jeg denne perlen i Tønsberg bys magistratarkiv. (Pakkesaker 1, 1770-1865 om noen vil finne den).


Det er en ufattelig stor bunke med borgerbrev fra Tønsberg og delvis Holmestrand. Orginaler, da mange er returnert fra enker i brevsform med både beklagelser og takk.

Jeg lette etter et borgerbrev for min 3xtipp skreddermester Bendt Svendsen i Tønsberg, men fant ingenting i den pakken. Men jeg ble ikke skuffet for det. Jeg måtte bare avfotografere et knippe av de fineste brevene.

Man har jo ofte lurt på hvorfor det heter borgerBREV. Vel, klikk på bildene under...



Brettet sammen som en konvolutt eller et brev. Vakkert!

Og restaurering av borgerbrev, dette skulle jo helst vært en skredders borgerbrev, fordi denne er sydd sammen!


Klikk på bildene for nærbilde av sømmen...
Det var kanskje ikke bra nok søm til å komme inn i skredderlauget. ;)

Samlingen utgjør sikkert 150-200 borgerbrev i den pakken. En virkelig gledespakke som gjorde meg veldig glad. Det rangerer høyt blant mine arkivopplevelser. Hva er ditt beste arkivminne?

På loppemarket 3

Denne helga fikk jeg klemt inn et par timers loppis-leting lørdag formiddag før jeg skulle på Vålerenga, (se under). Dagen fangst ble vel ikke riktig å fruktbar, da det var 3 loppemarked som skulle besøkes på litt under to timer. Voksen, Smestad og Grindbakken, tre skoler i nærområdet mitt. Fine loppemarked alle sammen, og fullt med folk. Det var supert vær, så alt lå til rette for at arrangementet brakte dem de inntekter korpsene der er avhengig av. Jeg gjorde mitt. Lange-bokene kostet litt, så hele kalaset ble 190 kroner.

- 10 hefter St. Hallvard
- Latin-Norsk ordbok
- Kompani Lange (2 bind utgaven fra 1949)
- Kompani Lange ("folkeutgaven i et bind fra 1962)
(Begge utgavene i helt strøken stand)
- Norsk Urmakerforenings Tidskrift 1914-1915
- Christiania, Hva nå? 1624-1974
- Norske Ballader (i oppskrifter fra 1800-tallet)

Jeg lurer på om jeg tillater meg et sitat fra sistnevnte...

Ridder Stig
Oppskrift 1874 av hans Ross etter Birgit Krossli, Morgedal, Kviteseid, Telemark.

Ridder Stig rider alt over ei bru, dei ramme roninne kjem' han i hug.
- Den jomfru giver svennen orlov -

Han kaste dei roninn' på liti Kjersti, men dei roninne falt på kongsdotteri så fin.

Ridder Stig spyre si moer um rå, eg heve forrådt kongsdotteri iår.

Å høyre du sonen min fager å fin, du lukker atte døren skrei lokunne te. *1

Og bære rå eg selvare kann, eg salar ut in ganger so ri eg av land.

Å du mone rie um du vi væri umkring, alt stander Inger liti før sengen din.

Å ridder Stig lydde si moers rå, han lukke atte døren *2 å skreidde lokunn på.

Å Inger liti klappa på dynni mæ finganne små, stand upp ridder Stig skrei lokunn' ifrå.

Slett ingjen heve eg stevnare lagt, slett ingjen lukkar eg inn um natt.

Inger liti mæ dei finganne små, hu skreidde dei lokunn' både te å i frå.

Inger liti sette seg på sengjestokk, å leika mæ ridder Stigs gule lokk.

Å Inger liti lae seg i sengi ne, med ridder Stig han snudde veggjen te.

Ho klappa ridder Stig på kinni så rø, ridder Stig låg som han va dø.

Å tileg um morgoen dagjen va ljus, ridder Stig va fe kongjen så fus.

Eg helsar kongjen så fager å fin, eg fær'kje ro um natten for datteren din.

Å kongjen han heve på sveinanne små, de be Inger liti innfe meg gå

Å kongjen han ha' ikkje halvtala or, for Inger liti ho steig på gov.

Å høyre du Inger liti fager å fin, ridder Stig klagar so hardt uppå dig.
Ridder Stig klager så hardt uppå dig, han fær'kje ro om natten for datteren min.

Vist nokk va de at eg te hionnom gjekk, men ingjen go viljen eg av honom fekk.

Vstt nokk var det at eg te honom for, men ingjen go viljen eg av honom tok.

Å takk ridder Stig fe du va meg so tro, tak so mi dotter å liv so i ro.

Å takk ridder Strig for du va meg så vis, å tak so mi dotter å liv so mæ pris.

*1 du legge deg i sengen å lukkar døren din
*2 han lae seg i sengen

Fotoutstilling på Vålerenga

I helga så har LivO og jeg sittet på DIS stand på Vålerenga Historielags fotoutstilling, og det har vært usedvanlig hyggelig. Mange besøkende, mange nysgjerrige, og spørsmål har blitt besvart også i monn. Nå er det kanskje litt svakt av meg å ikke ha noen bilder fra seansen, men bildene får historielaget (og LivO - se hennes blogg) ta seg av. Dette frister til gjentagelse, så Laila - om du vil reise til neste år også, så stiller jeg ;)

Å ja - vaflene var kjempegode!

I det siste så har jeg arbeidet litt med en litt mer perifrert del av slekten, nemlig min oldemors uekte sønn Henry Alfred Eide, født i 1907. Faren er Karl Otto Monrad, og han reiste samme år til USA, og er således i slekt med Steven Monrad som nevnt tidligere i bloggen. Steven var mest interessert i etterslekt etter Karl Otto Monrads far, Adolf Groth Monrad og hustruen Anna Rebekka Olsen. Så hvis vi lar barna deres bero litt, og heller leter litt på hendelser i Adolf Groth Monrads liv.



Jeg fant først giftemålet til Adolf Groth Fredriks. Monrad i Vår Frues Kirke i 29 desember 1875, oppskriftsmessig i forkant av første barn. Brudgommens far er oppgitt til Handelsmand Johannes Fredriksen Monrad. Brudens far Forpagter Ole Pedersen. Adolf er angitt til 26 3/4 år gammel, og født i Christiansand. Han har oppnådd militær rank av sergeant. Bruden er Anna Rebekka Olsen, 21 år født i Tiller. (En liten digresjon er at Adolf fikk et uekte barn tre år tidligere, men dette barnet døde rundt ett år gammelt).

Ved å se i kirkebøkene fra Kristiansand, fant jeg også dåpen. Og her begynner ting å krystalisere seg. Adolf Groth var født 12 juli 1849, døpt 24 mai 1850. et uekte barn av Christiane Trappernæs og Handelsmand Johannes Fredriksen. Christiane Trappernæs er et kjent navn i Monrad sammenheng. Hun skal etter sigende også ha et annet uekte barn i 1845 på Verdal. Mer om det under.

Det skal finnes flere Johannes Groth Monrad. (forkortet JGM) . Johannes Groth Johannesen Monrad vet jeg om, det var han som var godseier på Ekle i Verdal. Disse to uekte barn er trolig ikke hans verk, men muligens hans fetters. Johannes Groth Fredriksen Monrad skal være født 22 feb 1806, og er sønn av Jens Frederik Groth og Birgitte Christine Monrad. Johannes Groth Fredriksen Monrad og Christiane Olsdatter Trapness fikk også den 23 februar 1845 et barn utenfor ekteskap i Verdal. Denne datteren ble døpt Christine Bergitte Monrad, altså oppkalt etter sin farmor.

I og med at ved Adolfs dåp og giftemål, så oppgis hans far som Johannes Frederiksen og Johannes Fredriksen Monrad. Dette kan tyde på at hans far igjen brukte Frederik som hovednavn, og ikke Jens/Jens Frederik.

Plottet tykner, og nå er letingen i gang etter Adolfs komfirmasjon og hans militære ruller. Å se i skifter etter de potensielle foreldrene står også på planen.

(Bildet er scannet og eies av Monrad slekten i USA, brukt med tillatelse)