De beste ønsker ...

... for en fredelig jul og et godt nytt år, ønskes alle venner og kjente.



-- Petter

Noe slekt i Melhus/Leinstrand/Strinda

Ja er det noe som er forvirrende i slektsforskningen, så er det endringer i kommunegrenser og kirkesogn gjennom tidene. Selv om det finnes hjelpemidler:

- "Herred, prestegjeld og sogn i Norge, med forandringene gjennom tidene" utarbeidet av Norunn Klettum. Denne er et must på skrivebordet!
- "Registre over arkivmateriale på mikrofilmkort" hvor bl.a under kirkebøker man også finner sognehistorien.
- "DIS-Norge Genealogiske Ressurser (genress)" hvor under "Slektshistoriske kilder i Norge" for hvert fylke og hver kommune finner sognehistorie.

I tillegg kommer egen lokalkunnskap om området. Jeg er jo Trønder, så dette området burde jeg jo vite. Men akk, så forvirrende og vanskelig det er i blant.

Trondheim var i sin tid avgrenset av elven mot Bakklandet/Bakke. Dette var lenge før det var en bro der. Strinda var veldig mer omfattende.

"Strinda prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.

Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet."

Så lyder sognehistorien om Strinda på Arkivverkets sider. (jmf lenke over). Om vi går over på kirkebøkene, så ser vi at det er masse steder å lete.

1727-1817 : Strinda/Lade ministerial bøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
1727-1850 : Strinda/Bakke ministerial bøker (klokkerbøker i perioden 1754-1819)
1817-1823 : Stinda/Lade/Bakke ministerialbøker
1823-1840 : Strinda/Lade ministerialbøker
1841-1889 : Strinda (Lade) ministerialbøker
1866-1907 : Strinda/Lade ministerialbøker (klokkerbøker dekker hele perioden)

Og enda har jeg ikke begynt på Malvik, Byåsen og Bratsberg etc som også hørte til Strinda. Sistnevnte har også ministerialbøker helt tilbake til 1727.

Om Melhus og Leinstrand så er situasjonen noe lik. Man må nesten sjekke flere steder. Melhus, Melhus/Leinstrand og Melhus/Melhus. Jeg har funnet ting på alle stedene, spesielt der hvor folk gjerne flyttet litt på seg. Man skulle ikke langt før man byttet kirkesogn, og da er man som slektsforsker ute og kjøre. Men så langt om hva som finnes av kirkebøker.

Om vi så ser på sognegrensene, så ser vi altså at Byåsen lå under Lade kirke, men Romulslia, Kolstad og Flatåsen lå under Leinstrand. Tonstad og noe av Heimdal lå under Tiller, mens resten lå under Leinstrand. Er det rart man blir forvirret.

Jeg hadde tidligere tenkt å blogge litt om Mikkel Larsen, som jeg nå i det siste har funnet ut litt om. Jeg har allerede blogget om Michael Martinus Lund, overkonstabel i Trondheim (altså i artilleriet i Trondheim, ikke i politiet). Hans far var møller Peder Larsen fra Lund i Leinstrand og mor var Elen Michelsdatter fra Frøseth i Strinda. Under deres giftemål i 1820 var Michel Halsethaunet forlover. Elen hadde flere søsken som jeg tidligere hadde funnet i 1801 folketellingen under Halsetaunet: Ingeborg f 1787, Hans f 1790, Lars f 1794, sammen med sine foreldre Michel Larsen og Maren Hansdatter.

I og med at skiftene nå var tilgjengelig på nett, så begynte jeg å se etter skiftet etter Michel/Mikkel Larsen Halsetaunet. Det fant jeg i 1830, men der stod det ingen arvinger. For denne perioden i Strinda og Selbu sorenskriveri, så ligger kun skifteutlodningsprotokollen ute på nett. Ved falittbo så er det ingen arvinger som skal ha noe, og dermed var de ikke nevnt. Men det står henvist i protokollen til hva skiftet består av, og det var en registreringsforretning. Disse dokumentene skal da ligge i en egen mappe i et arkiv på Statsarkivet i Trondheim. Per-Olav var så snill at han sjekket dette for meg, og det var en sånn mappe for dette skiftet. Jeg fikk se mappa mi! Han har blogget om det her.

Det var 10 vedlegg og blant dem et brev fra lensmannen som listet opp arvingene. Blant de jeg allerede hadde, fant jeg også Ole Michelsen f 1805 på Halsetaunet. Når jeg vet at de andre var født på Husebye og Frøseth, så vet jeg at jeg har rett person. (Selv om det står Michel Olsen Frøzæthen i dåpen til Elin). Enkens navn, alle barna og gårdsnavnet stemmer godt overens med de opplysningene jeg hadde. Og med henvisning til kaoset over, så er dåpen hennes nevn i klokkerbok for Lade/Strinda og ministerialbok Strinda/Bakke. Hehe. Alt er tilsynelatende normalt...

Jeg har ikke funnet ut noe mer bakover fra Michel Larsen fra Fladaas og Maren Hansdatter Husebye. De giftet seg i 1786 i Melhus kirke. Men her i dag, under en tilfeldig undersøkelse av et spørsmål på Slektsforum, så slo jeg opp i Tiller bygdebok under gården Haugen, sidene 224 og 225:

Lars Olsen fikk bygselseddel på gården av biskop Nannestad i 1751. Da Lars døde i 1785, tok enka Karen Eriksdatter over drifra. Og denne Karen Eriksdatter er verdt en omtale.

Bispestolen hadde hatt bygselsretten på Haugen fra gammelt av. Mannen på gården fikk bygselseddelen, og når han døde, fikk enka overta den til hun giftet seg. Man biskop Bang i Trondheim ville ikke følge lovlig praksis. Den 20 september 1876 ga biskopen bygselseddel på Haugen til Mikkel Larsen Fladaas fra Leinstrand. Enka Karen Eriksdatter, var modig nok til å tale biskopen rett i mot. Hun protesterte på at biskopen hadde gitt bygselseddel til en annen uten hennes vitende og vilje, så lenge hun hadde bruksrett på gården. Saken gikk til retten.

På høsttinget i 1787 svarte biskopen med å stevne henne for skyldig landskyld og fjerdepenger, i alt vel 27 rd. Hun ble også anklaget for å ha forringet både hus og jord. Biskop Bank forlangte at hun skulle rydde og flytte fra gården innen faredag 14 april 1788. Han krevde på tinget at hun skulle betale landskylda på vel 22 rd, men fjerdepengene kunne han frafalle. Dessuten mente han at Karen måtte betale saksomkostningene på 16 rd. Saken ble utsatt til vintertinget.

Dommen falt 11 april 1788. Karen Eriksdatter ble frikjent på alle punkter. Biskopens bygselseddel skulle ikke være til skade for henne. Hun fikk beholde bruksretten på Haugen. Hun slapp å betale saksomkostninger. Det utrolige hadde skjedd. Kare hadde våget å sette seg opp mot selveste biskopen og vunnet saken. Hvilke motiver biskopen hadde for å presse ei enke med mindreårige barn fra gården, sier justisprotokollen ingenting om. Men Bang sluttet som biskop i november 1787 og fikk en årlig pensjon på 800 rd, eller godt over 100 kyr i verdi, en svimlende sum for leilendinger i den tida.

Dette er jo kjempespennende. Var min Mikkel Larsen Fladaas, som i 1786 giftet seg med Maren Hansdatter involvert i en lurvete sak som involverte biskop i Nidaros, Marcus Fredrik Bang? Fikk eks-biskop Bangs maktsyke overgrep på enken Eriksdatter følger for Mikkel Larsen?

Dette skal jeg til bunns i, så atter en gang er Per-Olav min utskremte medarbeider på Statsarkivet i Trondheim. Vi skal lete i justisprotokoller og tinglyste bygselsedler. Fortsetning følger! Beklager et litt langt innlegg, men noen ganger tar skrivelysten overhånd, og innlegget var ment å vise hvor vanskelig ting kan være i blant.

PS: Som en kuriositet kan jeg nevne at Strinda Historielag dekker den tradisjonelle delen av Strinda. Byåsen og Heimdal Historielag (som også omfatter gamle Tiller Historielag, samt Leinstrand) dekker sine respektive områder. Melhus har sitt eget historielag. Det skal jaggu ikke være enkelt, selv ikke i dag. :)

Kort innlegg om 6000

Jeg har rundet 6000 besøkende siden bloggen ble startet. Jeg må få lov til å takke alle som har tatt seg tid til å ta turen innom og lese bloggen. Spesielt hyggelig er det at mange klikker seg inn fra mine venners blogger, men med tanke på året 2010 og min ukjente halvsøsters 50 års dag, så er det mest spennende at så mange søker seg inn på ordet Adopsjon, eller kommer fra websiden hvor etterlysningen ligger på adopterte.no. (Se 07.08.09)

Når en bok blir fortært ...

... uten pause i løpet av en ettermiddag og kveld, så er det noe spesielt med den. Alle vet at jeg er i overkant bokinteressert, og denne gangen var det Per Gunnar Volls "12 Lod Sølv" som ble innkjøpt fra Wangsmo i Trondheim. Ingressen lyder som følger:

På en ferd over fjellet ble Anne Olsdatter voldtatt. 9 måneder senere fødte hun ei datter som hun ikke kunne navngi faren til. Dermed ble det reist sak mot henne. Romanen bygger på en virkelig hendelse i året 1745.

Forfatterens første bok er et resultat av omfattende research i både lokalhistorie og geografi i Budalen. Han har blant annet trålet fjelltraktene der den gamle ferdaveien mellom Østerdalen og Gauldalen gikk, og fulgt budalingenes kirkevei til Haltdalen.

Bøker som blander romanens form med lokalhistorie fasinerer meg. Kristian Kristiansen's bøker fra gamle Trondheim var det første jeg tenkte på når jeg hadde kommet et par kapittler ut i "12 Lod Sølv".

Livet for 1700-talls gårdsfolk beskrives i boken som hardt og nådeløst. Deres forhold til øvrigheten og storfolk bestod av både respekt og forakt. Samholdet mellom naboer, og andre hjelpsomme mennesker er lyspunkter i livet og i boken. Jeg skal ikke gå nærmere inn på detaljer. Jeg får bare anbefale dere å lese boka.

Øvrige nevneverdige innkjøp til Slektsforskerens bokhylle den siste tiden (siden loppemarkedet hvor Per-Olav og Bjørn-Tore var med), er:
Hvem er hvem?, 1950, 1959 og 1979
Statskalenderen 1906, 1911, 1920, 1938, 1941, 1948 og 1949
Historisk Arkiv 1841 1 bind, 1972 2 bind, 1873 1 bind, 1873 2 bind, 1886 2 bind
M. Birkelands Historiske Skrifter bind 1-3 i orginalutgave fra 1919-1925.

Historisk Arkiv var et månedskrift for populære skildringer av historiske personer og begivenheter.
Statskalenderen er en komplett fortegnelse over kongehus, regjering, domstoler, Stortinget og statsforvaltningen. Den inneholder også en oversikt over statsinstitusjoner rundt omkring i landet. Så man kan faktisk finne ut at i 1938 så var Syvert Hanssen formann i direksjonen ved Våk skolehjem ved Moss. Han er født i 1857 i Fredrikstad og er forhenværende skoleinspektør. Våk skolehjem var forøvrig et skolehjem for forsømte gutter.
Michael Birkeland var vår fjerde riksarkivar, og materialet omhandlet er mye om arkivverket, men også om forvaltningen under dansketiden. Spennende materiale som jeg gleder meg til å sette meg inn i.

Totalt kostet bøkene (og andre - totalt nesten 30 bøker) 280 kroner.

Øvrige innkjøp:
Trondheim Politimesterembete under eneveldet 1686-1814
Leinstrand Bygdebok bind 1
Tiller Bygdebok
Sør-Trøndelag Fylkes Adressebok 1975-1976Denne inneholder også skattelikningen, og er således en forløper til skattelistene på nett. :) Jeg fant forøvrig en artig side som inneholder en større liste over hva som finnes av tilsvarende bøker for både Sør-Trøndelag og andre fylker. Dette er en kanonbra kilde, så jeg får lete opp flere tilsvarende bøker...

Ja det glemte jeg forresten... Det er jo årsslutt, og da ramler årsbøkene inn fra de forskjellige historielagene jeg er medlem av. Dette skal jeg skrive om snart. Artig med bøker!

Arkivenes Dag 14 November 2009 på Riksarkivet, Oslo

Arkivenes Dag er hvert år en høytidsstund for oss slektsforskere. Vi får da et dypere innblikk i de mørke arkivenes dype og innerste hemmeligheter. Så også denne gangen, og det ble igjen Riksarkivet som fikk gleden av mitt besøk.

Temaet for årets dag på Riksarkivet var "Norge i 1743" og Kulturminneåret. Det var godt fordelt i et fint program, hvor noen faste gjengangere var med. Mer om dette senere.

I år så var jeg så heldig å være vertskap for to besøkende nordfra, Per-Olav p.t. studerende i Trondheim, og Bjørn Tore fra Bodø. BT var på besøk hos en slektning, og kom senere, men PO og jeg gikk rett løs på omvisningene. Den første var en rundtur i arkivhallene.

Det ble mye trappegåing, men det var absolutt verdt "trimmen". Vi fikk se en proventkontrakt mellom ridderen Eindride på Gjørvi i Nord-Trøndelag og korsbrødrene i Nidaros. Det er en slags privat pensjon, hvor Eindride fikk betalt opphold og underhold i en katolsk-geistelig institusjon livet ut. For dette så måtte han betale en svært høy pris. En del av en gård i Lein, 330 gram sølv, en hest m.m. Det er av de som kan middelalderhistorie på RA anslått at verdien tilsvarer 130-145 fullverdige kyr, etter dagens pris 2.5-3 millioner kroner. Og selv etter å ha betalt alt dette, så satt Einride igjen med hele Gjørv, 45 kyr, not og notbåt. Totalt tilsvarende 85 fullverdige kyr pluss gården. (Fullverdige kyr var en vanlig verdienhet). Veldig artig å se at føderådskontrakter også fantes i 1307!

Når vi gikk i magasinene der, så ble det å farte fra side til side for å se hva det var som fantes. Av ting som fattet min interesse er den landsomfattende folketellingen i 1891 som i sin helhet befinner seg på Riksarkivet. Den er derimot så lite hensiktsmessig å dataregistrere, at den neppe vil forbli annet enn noe slektsforskere vil se på på Riksarkivets lesesal. Her er et eksempel på en boks.



Andre kilder som Riksarkivet har, er i privatarkiver. Arkivet fra Narvesen, som for øvrig er omtalt også i siste nummer av Arkivmagasinet, inneholder mengder av det vi kan kalle hverdagshistorie. Narvesenkioskene har gjennom mange år vært samlingspunkter og arkitekturiske perler rundt omkring i landet. Her er et bilde som viser kioskdamen i Narvesenkiosken på Arne Garborgs plass, antatt tatt i 1958. (Fotograf Henriksen & Steen A/S)



Sist en liten kurositet. Vanligvis stiller Riksarkivet strenge krav til kvaliteten på materiale som overleveres. Det er en egen avdeling som arbeider med mottak av arkiver, men spesielle privatarkiver kan være unntatt fra reglene. Her er privatarkivet etter avdøde Kåre Kristiansen. Materialet er på en pall, men i tillegg til esker, så ligger også ting i en koffert og en IKEA pose!



Etter denne turen gikk vi rett over i en omvisning i digitaliseringsverkstedet. Kristien Hunskaar geleidet tre DIS'ere rundt slik at vi fikk se de forskjellige scanningmetodene som i dag er i bruk.


Mikrofilmscanner:Dette er den metoden som har generert mye av det om i dag er tilgjengelig på Digitalarkivet. Kirkebøkene, tinglysningsprotokollene og pantebøkene. Det begynner etterhvert å bli mindre og mindre av mikrofilmet materiale, og det er ikke påtenkt filming av nytt materiale, da de heller vil bruke andre scannermetoder for å få en førstehånds kopi.

Bunkescanner: Denne scanneren tar bunker med papirer og scanner de en og en. Det er først og fremst pantematerialet som i dag scannes med denne metoden, og da det som er av nyere art. De ligger i permer med løsblad, hvor enkelte sider også er A3 i tillegg til det vanlige A4. Arbeidet er litt mer tidkrevende, da stifter, binderser må fjernes først, og brettede ark må brettes ut før scanning. Så både klargjøring og etterarbeid tar betydelig mer tid. Det skal legges til her, at arkiveierne av pantematerialet har bidratt vesentlig økonomisk for gjennomføringen av prosjektet, og at innkjøpte scannere tilfaller Riksarkivet når de er ferdige.


Bokscanner: Det som kommer til å bli det store fremover, er bokscanning. To slike bokscannere er i dag i verkstedet, og det er anslått at behovet vil øke etterhvert som materialets art krever det.



Vi fikk så tid til å gå inn i Wergelandsalen, hvor DIS Oslo/Akershus har sine medlemsmøter, for å høre på et foredrag av Lars Sprauten om Kristiania i 1743, med utgangspunkt i den spørreundersøkensen det Danske Kanselli satte i gang, våren 1743, hvor de hadde 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi. Målet var å kartlegge det dansk-norske riket, og embedsmenn over hele landet deltok i undersøkelsen. De 170 svarene som er bevart gir et unikt bilde av forholdene i Norge for omkring 250 år siden. Svarene danner også bakgrunn for praktserien Norge i 1743. Den består av fem bind som hver dekker et geografisk område i landet. Jeg har bok fem, som jeg forøvrig vant på forrige Arkivenes Dag. Serien anbefales på det varmeste.

Til slutt var det barokkdans og musikk i vestibylen. Fransk hoffdans fra 1700-tallet. Elisabeth Svarstad, Kari Anne Bjerkestand og Torkel Bråthen stod for vakker dans i praktfulle kostymer, mens Vegard Lund og Maren Elle trakterete henholdsvis lutt og fiolin. Dessverre kan ikke disse stillbildene gi rettferdighet til opplevelsen. Man kan bare gi 10 poeng til alle involverte, og spesielt til Anne B. Solli for kostymene. Klikk på bildene for større bilder. (ca 1-2MB stykket). Vennligst ikke bruk bildene uten å nevne at undertegnede er fotograf.







Andre aktiviteter på huset denne dagen var flere foredrag, vi spiste barkebrød, det var noen gjengangere - som digital skole, hvor man fikk opplæring i bruk av Digitalarkivets tjenester, lesing av gotisk skrift i store lesesalen, og for barna var det tegnefilm og arkiv-lekerom. Man skal tidlig krøkes, og det var mange barn som var på plass.

Avslutningsvis, i det som ble et veldig langt blogginnlegg, så var det hyggelig å møte Harald O på Riksarkivet, Torill J og Henning A etterpå i Slektsforskningens Hus, og etter at Torill måtte gå, så gikk vi gutta ut og tok en matbit på Far East nede på Grønland. Der kom 10 poeng frem igjen for mat og service. Alt i alt en veldig fin dag. Vi ser frem til neste års arrangement.

Pauser og hva man gjør når man er travelt opptatt...

Som følgere av denne bloggen har fått med seg, så har jeg vært nødt til å prioritere tiden min litt annerledes i en periode. Jobb og andre aktiviteter har måtte prioriteres. Sånn er det i blant, men etter en pause så kommer man ofte sterkere tilbake.

Slektsforskningen har vært i pausemodus i hele sommer, og jeg kommer nok ikke igang igjen før godt ut på høsten. Men ting kan ikke stoppe helt opp. Så i mellomtiden så har jeg vært litt aktiv på bokfronten.

Ørlandsbøkene er innkjøpt fra Ørland Kommune. Alle tre bindene er fortsatt tilgjengelig for den uslåelige sum av kroner 250,- for alle tre bind, eller 100,- per bind. Bøkene er fint innbundet og holder jevnt over god kvalitet.

Melhusbøkene bind 2 og 3 er tilgjengelig fra Melhus Kommune. Dessverre finnes ikke bind 1 å få tak i, men jeg har følere ute på diverse butikker. Men prisen for de to bindene er 100,- totalt, så igjen er det mye å spare om man har slekt i de områdene, fremfor å prøve på bruktbokmarkedet.

Og for å følge opp min vanlige tradisjon med å melde meg inn i historielag hvor jeg har slekt, har jeg nå kommet til Melhus Historielag. Lederen der bor 300 meter fra Kråkmo hvor min slekt på Melhus kommer inn til. Marit Arntsdatter Kråkmo ble født 23 november 1846 og giftet seg 1 juli 1878 i Melhus kirke med Henrik Arntsen Eide født 11 mai 1848 på Håve i Skogn. Marit hadde et tvillingpar Hanna og Marit i 1871 med ungkarl og tjenestedreng Lars Knudsen Presthus fra Strinda. Marit og Henrik flyttet til Byåsen, den gang i Strinda og fikk flere barn. Senere flyttet til til Sommervold grunn, nedenfor det som i dag er Høyskoleparken i Trondheim. Den gang var det jordbruksland til Gløshaugengårdene. Dette huset bor min tante og onkel i idag, sammen med mitt søskenbarn.

Ja, og så har selvsagt Melhus Historielag et årskrift Melhusbyggen, som har kommet i 7 utgaver siden 2002. De ankom hjemmet i dag, og vil etter gjennomlesing innlemmes i bibliotekdelen i "slektsforskerens rom".

Jeg har også kjøpt et par andre hendige bøker. Den jeg vil trekke frem spesielt er "Sted og navn i Trondheim" av Wilhelm K. Støren, utgitt på Brun Bokhandels Forlag i 1983. Dette er en samling av stedsnavn i Trondheim og det er skrevet litt om deres opprinnelse og historie. Det var TorillAa på DIS-Chat som spurte om Munkvoll gård på Byåsen, og om den er skrevet en hel spalte. Selv for meg som er fra Trondheim aner ikke stort om mye av det som står i boka, så det er flere helaftener som er medgått til fortæring av innholdet. Boken anbefales sterkt til de som har slekt i Trondheim, eller som er lokalhistorisk interessert i stedsnavns opprinnelse. Boken ble kjøpt på Wangsmo Antikvariat i Trondheim.

For de av dere som er med i Legacy brukergruppe, så blir det første møtet etter sommeren den tredje onsdagen i september, som vanlig i SFH klokken 18.00. Jeg skal også prøve å få til et par Legacy kurs til utover senhøsten, sammen med Henning. Mail vil bli sendt ut til alle medlemmene i DIS Oslo/Akershus når datoer er spikret.

Blir nok bare periodiske oppdateringer av bloggen fremover. Men litt nytt er bedre enn intet nytt...

Bøker, jobb og 17-mai...

I blant er det sånn at man må prioritere de aktiviteter man skal til med eller holder på med, og noen ganger gjør livet prioriteringene for deg. Akkurat nå, så er det veldig travelt på jobb, og alle foreldrene i 6 klasse på St. Sunniva skole må være med og arrangere 17-mai. Dette sammen med alt annet, gjør at jeg går i underskudd på tid om dagen. Det får slektsforskningen lide for denne gangen. Og sånn får det bare være. Det har vært andre perioder hvor det har vært omvendt. Så det jevner seg vel ut over året...

Jeg har fått et par veldig fine tilganger til biblioteket i Slektsforskerens Rom i det siste. Jeg har tidligere blogget om Trondhjemske Samlinger, som er Trondhjems Historiske Forenings årbok. Jeg har fått komplettert opp det jeg manglet av de siste utgavene, og har nå alt komplett etter krigen. Jeg mangler også de aller første utgivelsene (1901 og 1903), samt noe mellom 1917 og 1925. Så om det er noen som har eldre utgaver, så er det bare å si fra. Det hender de dukker opp på antikvariater.

Utgavene fra 2002 til 2007 ble "fortært" på kveld- og nattestid mens jeg jobber. Det er virkelig gode kilder til både lokalhistorie og personalhistorie, men spesielt stor pris setter jeg på de detaljerte artiklene om byggverk og om områder i byen. Det er helt sykt hvor lite jeg egentlig visste om byen jeg vokste opp i, og dens historie. Det er derfor spesielt tilfredstillende å få "privatundervisning" i form av denne utmerkede publikasjon. Anbefales sterkt!

Jeg fikk for en tid tilbake en mail fra Viggo, som blogger i "Tid og Rom" - forøvrig en av mine absolutt favorittbloggere. Han mente jeg kunne ha interesse av å kjøpe en bok på Bokbua til Nansy Schulzki i Valnesfjord, "Russland via Vardø" av Laila og Thor Thorsen". Det hadde jeg selvsagt, og en drøy uke senere hadde jeg boka i hånda og nølte ikke med å skumme gjennom den. På side 37 står det:

Andre familier som bør nevnes av kolonistene på ulike steder av Murmankysten: .. Ole Nielsen, hvorhen fra Norge er ukjent. Kona het Ellen Kristine og var fra Tsipnavolak. De bodde i Sebuska på Vest-Murman, og de fikk to døtre, Emelie og Jenny.

Ole Caspar Nielsen var fra Rødøy, og Ellen Kristine var fra Skjervøy. Paret fikk til sammen ni barn, og de flyttet tilbake til Vardø rundt 1891 når Emilie døde på Vardø Sykehus av difteri. Min oldemor Ellen Dorthea er født 30 april 1888 i Sebuska.

Jeg lurer på om forfatterne Laila og Thor Thorsen fortsatt lever, og er interessert i å vite mer om kolonistfamiliene. Boken er utgitt på Saksvik Forlag i 1991 og forordet er skrevet i Harstad. Om noen vet noe, så vil jeg gjerne høre det.

Det er loppemarkedsesong

Og det betyr lørdag og søndagsturer på kryss og tvers i Oslo, rundt på forskjellige skoler i byen. Man skal jo støtte sitt nærområde primært, så jeg startet på Lysejordet på Røa i dag morres klokken 10.00, når de åpnet.

Jeg stod litt bak i køa, men om dere ser for dere "Kappløpet mot Vest", iblandet spisse skuldre og tjuvtriks, herunder tjuvstart og sånt, så skjønner dere at spydspissen ikke er noe blivende sted. Jeg koste meg litt lenger bak i køa og regnet med at de fleste skulle ile til sport og møbler. Og jeg fikk rett. Når den verste støvføyken hadde lagt seg etter startfeltet, så spaserte jeg nesten ensom inn til bokavdelingen, og ilte bort til historieavdelingen.

Jeg hadde lagt et lite bånd på meg selv denne gangen, og skulle bare kjøpe bøker jeg absolutt måtte ha. Fangsten på Lysejordet var:

Per og Leif B. Lillegaard - Alstahaugboka bind 1, Fedrene
Asbjørn Jaklin, Historien om Nord-Norge
Kong Kristian den femtes Norske lov av 1687, med Kongeloven 1665.

Den siste var i praktfull stand, men på tross av dette, så er nok Alstahaugboka mitt beste funn fra dette loppemarkedet. Jeg har jo endelig fått hull på min Stamnes slekt i Lofoten, så det var deilig å lese seg litt opp på området.

Neste loppemarked som fikk besøk var Huseby skole, like ved Røa dette også - og således litt i nabolaget mitt. Bokavdelingen her er veldig bra, og igjen måtte jeg legge litt bånd på meg selv for ikke å gå amok. Noen førsteutgaver av Max Manus sine bøker ble liggende igjen, da jeg kjøpte tilsvarende i fjor. Men det ble litt fangst her også:

Kalender for Sjøforsvaret 1938
Norske Posttjenestemenn, 4 utgave (1903-1947)
Frithjof Sælens bok om Sjetlands-Larsen, utgitt på Eides forlag i 1947
Georg Brochmann - Studentersamfundet i Trondheim gjennem 25 år, utgitt ca 1935
Pinsevekkelsen gjennom 50 år, bind 3, utgitt 1959

Her må trekkes frem sistnevnte bok. Den inneholder informasjon om alle pinsemenighetene i Norge, og har biografier om hundrevis av sentrale skikkelser og misjonærer i pinsebevegelsen.

Kanskje det blir en liten tur på Marienlyst skole i morgen...?

Edit:
Her er forrige helgs fangst på Smestad skole. Ble litt mye...

Studentene fra 1939, Oslo (1964)
Petter Dass Wessel, Nordlands Trompet (1941)
Egil Gulbransen, Juridisk Leksikon (1977)
Chr. S. Oftedal, Daglig liv i Norges Storting (1950)
Trygve Lie, Hjemover (1958)
Trygve Bratteli, Våren som ikke kom (1981)
Väinö Linna, Ukjent Soldat (1964)
Jacob B. Bull, Hans Nielsen hauge (1940)
Yngvar Hauge, Ytterste Post (1943)
For kunnskap i tiden - Den Norske Fagpresses Forening 100 år 1898-1998
Drøbak, Bilder fra en svunden tid (1974)
Norge under Haakon VII, 1905-1945 (1945)
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Årbok 1991
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Årbok 1992

Nordmenn i Murmansk

De som har fulgt med litt, vet at jeg har slekt blant kolonistene på Kola, nærmere bestemt på Fiskerhalvøya. Det er noen kilder som er spesielt interessante for disse bosetningene. Dette er definitivt en av dem.

I tillegg til kart over de stedene hvor det bodde flest nordmenn, klassifisert på antall, så inneholder den en omfattende liste over befolkningen ved Murmankysten, altså ikke bare ved Fiskerhalvøya.

Her får man vite familiestilling, navn, nasjonalitet, fødested og dato, og i tillegg er det fotnoter på en hel rekke personer med kildehenvisninger til norske, svenske og finske kirkebøker og andre kilder som er brukt.

Jeg har to familier som møttes der oppe. Den ene fra Skjervøy, den andre fra Rødøy. De fra Skjærvøy brøt opp fra Røielen i 1869 og reiste "Til Den Russiske Grendse" som det stod i kirkeboken. En familie med fire barn i alderen 1.5 år opp til 9. Det måtte ha vært en stabasiøs reise. Årsaken til at de reiste er jeg faktisk ikke helt sikker på. En handelsmann som etterhvert skulle bli meget rik og innflytelsesrik på Fiskerhalvøya og i Vardø, var Leonard Pihlfeldt. Han var også fra Skjærvøy. Mer sannsynlig er det kanskje at de har fått passasje oppover, kanskje med skipper Ingebrigt Knudsen, også en sambygding. De endte dog opp i Tsipnovolok, og der står hun listet:

Enke Røijelæ, Inge Maria (norsk), født 1823 på Skjærvøy
1 sønn, Røijelæ, Peter Olai (norsk), født 20.10.1869 i Tsipnovolok
2 datter, Røijelæ, Ina Bergetta (norsk), født 3.6.1873 i Tsipnovolak

Heftet nevner ikke tidligere barn (unntatt Elen Kristine), og heller ei den døde ektemannen.

Johannes Johanesen Røielen, født på Skjærvøy i 1826.
Karen Maria (1859), Johan Erik 1861), Elen Kristine (1864) og Mathis (1867).

Letingen etter disse fortsetter. Trolig i kirkebøkene i Vardø/Vadsø hvor de norske ofte dro for å få gjennomført de geistelige hendelser. Men det var også omreisende lutherianske prest som utførte en del av dem.

Den andre familien som kom dit opp var Ole Caspar Nilsen. Jeg vet også her lite om hvordan han kom seg oppover til Finnmark og Russland, men jeg vet han var pleiebarn på gården Ravnskar under folketellingen 1865 og at han ble konfirmert i 1869, og han bodde da i Melfjord. Altså fortsatt på Rødøy. Han gifter seg med Elen Kristine i 1884 i Tsipnovolok og får sin første av i alt ni barn. De flytter i 1891 til Vardø, trolig etter at eldste barnet Emilie Joakine Nikoline døde av difteri. Ole Caspar Nilsen og Ellen Kristine Johannesdatter døde i Vardø etter 1907.

Småskriftene til DIS-Salten er små hefter som har lokalhistorisk interesse, men med sterkt slektshistorisk preg. De anbefales veldig. Lokallaget utgir også medlemsbladet Salten Slekt som for alle som har slekt i Nordland inneholder mye nyttig informasjon.

Utrolig viktig stortingsmelding

Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, Stortingsmelding nt 24 (2008-09)

Trond Giske lover i meldingen at store mengder av vår kulturarv skal digitaliseres og gjøres søkbare på internett. Det er en ledd i regjeringens ønske om å bevare og tilgjengeliggjøre historisk kildemateriell fra museer, arkiver og bibliotek. En meget omfattende stortingsmelding som jeg øyeblikkelig satte meg ned for å lese. Og øyeblikkelig ble jeg veldig oppglødd.

Jeg tror jeg nøyer meg med å oppsummere tiltakene:

10.2.2.1 Oppsummering av tiltak for langtidslagring

* Departementet legger til grunn at Nasjonal­biblioteket og Arkivverket skal samarbeide om etablering av en løsning for langtidslagring for digital kulturarv.
* Et system for langtidslagring av digital kulturarv skal også omfatte museumssektoren. Det utarbeides en plan for dette arbeidet.
* Nasjonalbiblioteket forutsettes å arbeide videre med avtaler om lagring av digitale ressurser fra forlag, aviser med mer.

10.3.2.1 Oppsummering av tiltak for kriterier og prioriteringer

* Strategier og faglige prioriteringer for digitalisering skal utarbeides av de respektive institusjonene og aktørene, og det må legges til rette for en økt digitalisering i neste tiårsperiode.
* Det forutsettes i nødvendig utstrekning samarbeid om digitaliseringsarbeidet i de ulike sektorene.
* Det legges særskilt til rette for tverrsektorielt samarbeid om digitalisering og formidling av fotografi.
* Digitalisering av film er svært kompetanse- og ressurskrevende. Ansvaret for dette arbeidet er nå samlet i Nasjonalbiblioteket etter omleggingen av den nasjonale filmpolitikken. Innsatsen er styrket i inneværende års budsjett.
* Digitalisering av NRKs kringkastingsarkiv gis prioritet.
* Nasjonalbibliotekets samarbeidsavtale med forlag og aviser om bevaring av digitale databaser bør utvikles videre.
* Det må også arbeides med digitalisering av privatarkiv.

10.4.2.1 Oppsummering av tiltak for tilgjengeliggjøring

* Nasjonalbiblioteket vil gjennomføre prøveprosjektet Bokhylla.no. Prosjektet kan danne modell for ordninger med avtalelisenser også for annen type opphavsrettslig vernet materiale.
* Departementet vil vurdere mulighetene for en avtalelisenshjemmel som adgang til bruk ut over det som er hjemlet i dag.
* Arbeidet med nasjonale lisenser vil bli videreført i samarbeid med berørte instanser. Dette kan gjelde nasjonale lisenser for universitets- og høyskolesektoren, for biblioteksektoren eller for alle via egen datamaskin.
* Nasjonalbiblioteket må utrede personvernkonsekvenser ved innsamling og tilgjengeliggjøring av elektronisk materiale og vurdere mulige tiltak.
* Det skal legges til rette for gode autorisasjons- og differensieringsordninger, blant annet ved å bygge videre på de ordningene som utvikles gjennom Min Side.

10.5.2.1 Oppsummering av tiltak for nasjonale søketjenester

* Det vil bli lagt vekt på å utvikle både sektorspesifikke søketjenester og fellessøk på tvers av institusjonsgrenser og samlinger.
* Samlingseiere skal sørge for at eget materiale kan nås og indekseres av søkemotorene.

10.6.2.1 Oppsummering av tiltak for formidling

* Det skal legges til rette for utprøving av nye og innovative digitale tjenester på abm-feltet.
* Den digitale formidlingskompetansen på abm-feltet skal styrkes.
* Digitalt fortalt videreføres etter 2009.
* Det arbeides med å utvikle innkjøpsordningen for musikk med sikte på å gjøre den medieuavhengig.

10.7.2.1 Oppsummering av tiltak for organisering

* Nasjonalbiblioteket er hovedaktør i digitaliseringsarbeid på bibliotekfeltet. I tillegg til de oppgavene som følger av pliktavleveringsloven, skal Nasjonalbiblioteket også ha eneansvar for nasjonale bibliografiske standarder og digitale løsninger for å søke på tvers av alle bibliotek.
* Arkivverket skal være hovedaktør i digitaliseringsarbeid på arkivfeltet. I tillegg til oppgaver og myndighet som er tillagt Arkivverket og Riksarkivaren etter arkivlova, skal Arkivverket ha ansvaret for nasjonale katalogstandarder og digitale løsninger for søking i arkiv på tvers av alle typer arkivinstitusjoner.
* ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museene og privatarkiv utenfor Arkivverket, men ingen direkte operative oppgaver i digitaliseringssammenheng.
* Departementet vil opprette et råd for digitalisering, bestående av sentrale aktører og med et særskilt mandat. Gruppen skal gi sine innspill til Kultur- og kirkedepartementet og samordne arbeidet med Standardiseringsrådet nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Jeg håper denne Stortingsmeldingen følges opp med penger også til å gjennomføre denne videreføringen av den gode starten vi har sett bare de siste 5-10. Vi ser på spennende 20-30 år med masse digitalisering og søkbare kulturminner foran oss...

Norgesglasset om adopsjon i etterkrigstiden

Programmene finnes på NRK sine hjemmesider tilgjengelig for gjenhør. Lenker finnes i mitt første blogginnlegg om dette.

Første program omhandlet litt danningen av en forening for adopterte barn i Norge. "Foreningen Adopterte". De har en hjemmeside http://adopterte.no 15 adopterte møttes og dannet Foreningen Adopterte på Lillestrøm. Det er en forening for alle adopterte i Norge., og den skal legge vekt på frem historien til adopterte. Det er mye skrevet om adopsjon, men det meste er ikke skrevet av de som faktisk ble adoptert bort. Noen av de fortalte litt fra sin egen historie i radioprogrammet, og hvilke følelser de har hatt i forbindelse med at de ble adoptert bort. At savnet av genetiske foreldre faktisk betyr noe, mener de er alt for lite forsket på.

Det var en voldsom økning i antall adopsjoner etter krigen, sier forskere. Arbeidet med en masteroppgave viste at det var 400-500 adopsjoner under krigen, mens i 1947 var tallet steget til 1300 i 1947 og stabiliserte seg rundt 1000 utover 1950-tallet. Hovedgrunnen mener forskeren enslig mødre ble sviktet av barnas fedre, av sine foreldre og det norske samfunn.

Journalist og forfatteren Bjørn Steinar Meyer har skrevet boken "Mødre uten barn". Han forteller om skammen det var at noen var født utenfor ekteskap. Løsningen var jordmødre over hele landet som formidlet kontakt med de som ville adoptere et barn.

Andre program begynte en fortelling om et adoptivbarn som forteller sin historie om et uønsket barn, hvis biologiske besteforeldre ikke ønsket kontakt med barnefaren, da han lå under deres stand. De betalte da et opphold for datteren på en gård hvor hun da oppholdte seg i over et halvt år. Barnet ble født tidlig på morgenen i påsken, og samme dag var det hos sine adoptivforeldre. Adoptivforeldrene måtte skynde seg, ellers ville barnet gå til noen andre.

Det var også noen jordmødre som averterte etter mødre som skulle ha barn, med formål å adoptere dem bort. I etterkrigstidens ukeblader var det annonser for private fødestuer og familier som ønsker adoptivbarn. "Svangre får opphold mot arbeid eller betaling. Hjelp til adopsjon" kunne man lese i Alle kvinners Blad fra rundt 1950.

De femten som var med på stiftelsesmøtet til Foreningen Adopterte, kunne alle fortelle sin historie, og de var relativt like. En 18 år gammel jente fødte et barn på en gård hvor hun oppholdt seg før hun skulle føde. Gutten skulle egentlig på barnehjem, men en annonse endret dette. "Indre Akershus Blad - 14 dager gammelt guttebarn søker pleieforeldre". Han vokste opp i Bærum.

I episode tre deltar Bjørn Steinar Meyer, som siden 1970 har prøvd å kaste lys over adopsjonsvirksomheten til jordmødre i Norge etter krigen. Dette ble gjort av offentlig helseråd eller private som for eksempel jordmødre. En spesiel sak i Østfold har Meyer skrevet om i sin bok. Der var det en jordmor som hadde satt dette: i system. Hun hadde annonser, gårdsopphold mens magen vokste og fødsel, og hun sørget til sist for at barnet ble adoptert bort.

Det var på den tiden skammelig for ugifte å få barn, og kirkebøkene viser at hun tok i mot 444 barn hvorav 2/3 ble adoptert bort. Det ble plassert bort en dag eller to etter fødsel, til familier over hele landet. Jordmorden reiste og leverte, eller rett og slett leverte de på bussen.

I forbindelse med arbeidet til boken sin, ble Meyer advart av lokale størrelser som frarådet han å rippe opp i historien, hvor en jordmor ble stoppet av datidens mektige helsedirektør, men også ei jordmor som hadde en nødvendig virksomhet den gangen. Mange ville bli kvitt barnet sitt, og det måtte finnes en løsning. Å gi fra seg barnet i form av adopsjon var en løsning. En annen løsning var å ta med barnet hjem, og sitte der med en "lausunge" som hun kanskje ikke kunne ta godt nok vare på. Man kunne plassere barnet i fosterhjem eller på barnehjem. Den gangen var folk klar over forholdene på foster og barnehjem, så alternativene var i realiteten få.

Meyer ble spesielt opprørt over mangelen på undersøkelser fra myndighetene på hvordan adoptivbarna hadde det. Noen barn kom til foreldre som nærmest bare ville ha ei dokke, mens andre var ikke skikket til å ha barn på andre måter. Disse barnas kunne ha en svært tung oppvekst. Statens ansvar var å finne gode foreldre, og de som kom til dårlige foreldre preges enda av det, selv om de er kommet opp i årene. Men han legger til at de fleste fikk det bra hos sine foreldre og hadde en god oppvekst.

Siste episode forteller om noen av stifterne av Foreningen Adopterte, og deres erfaringer med arbeidet i finne sine biologiske foreldre. De kvaler de hadde i forhold til sine adoptivforeldre mot å spørre og undersøke, om ønsket at man ikke skulle såre noen. De som tok kontakt med fylkesmannen i fylket hvor de ble adoptert til, og fikk beskjed om at noen av foreldrene ville ha kontakt, mens andre absolutt ikke ville det. Det er sånn at fylkesmannen kan oppbevare brev til adoptivbarnet selv tar kontakt. En fortalte at han hadde fått kontakt med sin mor, men etter et par år, så orket hun ikke lenger å ha kontakt. Det var rett og slett for tungt.

Programserien på fire segmenter gir et godt bilde av hvordan det var, og selv om jeg tror at de fleste adopsjoner endte godt, og at de fleste fikk en god oppvekst og et godt liv, så skal man ikke glemme at det er mange som ikke vet noe om sitt biologiske opphav. Og hvor enn det kan smerte å bringe dette frem i lyset, så tror jeg at de fleste vil oppleve en gjenforening som en entydig positiv opplevelse.

Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra Foreningen Adopterte, og miljøet rundt de som har organiserte aktiviteter blant de adopterte i Norge. Jeg gleder meg til å fortsette søket etter min søster.

Her er lenker som jeg har vært innom:
http://adopterte.no
http://adopsjonsbrua.blogspot.com/
http://hannej.blogspot.com/
http://www.adopsjonsinstituttet.no/

Om adopsjon i Norge mellom 1945-1965

NRK har i sitt program Norgesglasset på P1 gående en serie på fire deler som omhandler den omfattende adopsjon som foregikk før i tiden. Det var 15-20.000 barn som ble bortadoptert i perioden 1945-1965. Det er masse ting som omtales i programmet.





- Opprettelsen av en forening for adopsjonsbarn i Norge, "Foreningen Adopterte"
- Historikk, adopsjon satt i system
- Om boken "Mødre uten barn" av Bjørn Steinar Meier
- Adoptivbarn forteller sin historie

Norsk Adopsjonshistorie 1945-1965:
Episode 1
Episode 2
Episode 3
Episode 4

Episode 4 sendes senere i dag, og jeg skal oppdatere bloggen med linken til den episoden også. Og når serien er ferdig skal jeg lage en liten oppsummering. Jeg håper å få noen tips til å lete etter min søster som ble adoptert bort i oktober 1960.

Her er de blogginnlegg jeg har om søket etter min søster:
Når ord forandrer alt...
Søket etter min søster, en oppdatering

Takk til Torill Johnsen som tipset meg om serien.
Editert med lenke til episode 4 og til mine relevante blogginnlegg.

Ny bokhylle i Slektsforskerens Rom

... Vel, jeg tror i hvertfall jeg må ha det snart, for i dag ramlet det inn et lite skred. Som tidligere blogget så meldte jeg meg nylig inn i Trondhjems Historiske Forening, og ba om å få tilsendt alt de måtte ha av publikasjoner. Etter litt email frem og tilbake, ble vi enige om at jeg skulle sende noen ned til Arkivsenteret på Dora i Trondheim for å plukke det opp, og så skulle det fraktes ned til Oslo på et flyttelass. Og i dag var ankomsdagen for lasset. Jeg hadde jo fått noen forvarsler om mengde, men at det skulle være å innmari tungt...

Trondheim Bys historie (bind 1-5)
300 år med Cicignon
Joh. E. Brodahl, Trondhjems Guldsmeder (bind 1-5)
Per Olav Tiller, Barnevern i Trondheims historie
Personalhistoriske Magistratattester 1678-1702
Harald Bothner - Dagbøker fra 1905
Rolf Grankvist - Thranitterbevegelsen i Trøndelag
Trondhjems 900 aars jubileum - Katalog for Den Historiske Udstilling 1897 (2 stk)
Jan Breida - Bonde reis dig! Bondevennbevegelsen i Trøndelag
Trondheim Bys Budsjetter 1683-1752
Trondhjemske Samlinger 1976-2002 (25 forskjellige bøker)
Trondhjemske Samlinger 1909-1975 (16 forskjellige hefter)

Det er et formidabelt materiale som skal sees gjennom for å finne ut hva som står der. Jeg gleder meg veldig til å lese, og vil dele funn og perler med dere når jeg kommer over de. Det må jo bare være lettere å lese enn å bære...

Trondhjemske Samlinger 2008

Som nevnt tidligere så meldte jeg med nylig inn i Trondhjems Historiske Forening, og fikk således en giro og siste års publikasjon i posten. Dette er Trondhjemske Samlinger 2008 (TS2008). Giroen er betalt og TS2008 er fordøyd i sin helhet.

En bok på 120 sider, som inneholder et knippe artikler som jeg skal redegjøre litt for i denne bloggen. Jeg kan på forhånd bare anbefale folk å melde seg inn i foreningen. Dette er bra greier!

Her begynte jeg på et monster-innlegg av katedralske proposjoner, og i etterpåklokskapens klare lys, så nøyer jeg med å gjengi innholdsfortegnelsen.

Arve Sletten, Forord
Kåre Aagaard, Om et kart som må vendes, og et gårdsnavn som vandrer rundt Kristiansten festning
Kjersti Holien Kristoffersen, Søkelys på steinhuggermerkene i Nidarosdommen
Gunnhild Randen, Caspar Frederik Harsdorffs Katedralskole i Trondheim
Thoralf Berg, Teater som motstand - Om teatersjef Henry Gleditsch
Ivar Erlend Stav, Bilspor i arkiv og bybilde - Bilismens bygninghistorie i Trondheim inntil 1940
Paula Utigard Sandvik, Livet ved Nidarosen
Trondheims Historiske Forening, Årsmelding og regnskap 2007

Dette er knakende godt skrevne artikler, og det som setter en ekstra piff på det, er den omfattende kildedokumentasjonen som følger hver artikkel. Dette er til etterlevelse for andre publikasjoner. Med tanke på at alle opplysninger nødvendigvis kan og vil bli etterprøvd.

I tillegg til en nærhet til de personer, bygninger og områder som boken omhandler, så treffer de på flere plan. Artikkelen om teatersjef Henry Gleditsch spesielt for meg som er interessert i krigshistorie. Han ble sammen med 9 andre henrettet 6 oktober 1942, som sonoffer for sabotasjeforsøk gjort i Trøndelag. Det ultimate offer for tapre mennesker som gjennom ord og gjerninger gjorde sitt i kampen mot okkupasjonsmakten. Den artikkelen inneholder teatersjef Gleditsch sine bidrag i kampen mot at Trøndelag Teater skulle bli brukt i tyskernes propaganda apparat. Hans innsats gjorde at teateret, som det første i Norge ble stengt og ikke åpnet igjen før frigjøringen i 1945. En liten malurt i historien er at tyskerne før den tid gravde opp likene i fellesgraven ved Falstadskogen, la de i en båt som ble dratt ut på fjorden, og deretter senket dem på dypt vann. Likene er fortsatt ikke funnet til tross for store anstrengelser.

Illustrasjonsfoto funnet på Google, men må krediteres Adresseavisen. Brukt uten tillatelse. Ser at den er brukt i forbindelse med en artikkelserie om gatenavn i Trondheim.

En kulturgjerning...

Da er Sveriges utgave av Who Do You Think You Are? et faktum. Vem tror du att du är? hadde premiere i går, og programmet kan du se på nettet her.

När Helena Bergström tillfrågades om vad hon skulle vilja göra om hon fick resurser och hjälp med att släktforska, kom svaret mycket snabbt; hon ville undersöka några av de kvinnoöden som finns i hennes släkt och hon nämnde särskilt två - sin farmor Anna-Stina och en kvinna som hon först inte visste namnet på men som i slutet av 1800-talet skulle ha suttit modell för en skulptur som står ute på Waldemarsudde i Stockholm.

Dette var premissene for programmet, men som ofte innen slektsforskning, så kommer man til overraskelser som man bare MÅ følge opp videre. Man blir så følelsesmessig engasjert, at det er umulig ikke å følge opp også sidespor, selv om dette ikke nødvendigvis er egen slekt. Første program av seks er et knakende godt eksempel på at man ikke trenger å gå lang bak i tid, men heller søke å få svar på spørsmål man har om de man aldri fikk tid til å snakke ut med. Om deres liv, oppvekst, hendelser som gjorde at de tok de valg de gjorde. Jeg finner programkonseptet fasinerende, og Tore H. Vigerust har på DIS-Norge sitt Slektsforum nevnt at det kommer en norsk utgave "over samme lest". Det gleder jeg meg veldig til.

Men tittelen på dette blogg-innlegget, hvor kommer det fra? Jo, Ted Rosvall er den slektsforskeren som har bistått kjendisene i det svenske programmet på turene rundt i arkiver. På spørsmålet: "Er slektsforskere litt 'nissete' som sitter og snur og vender på merkelige bøker?", så svarer han:

Det synes jeg ikke. Jeg synes tvert i mot det er en kulturgjerning. Og dette er ingenting som går over etter en stund, for dette er noe man fortsetter med livet ut. Og til slutt når man selv er borte, så kanskje det finnes noe som barn og barnebarn kan se på, og kanskje ta over.

Kulturgjerning. Det er et knakende godt ord, og temmelig beskrivende for det meste vi gjør innen DIS-Norge i dag. Vi forsker egen slekt, vi hjelper andre på ulike måter, vi registrere kilder og hjelper til med å gjøre disse mer tilgjengelige. En kulturgjerning som forhåpentligvis våre etterkommer vil ha god nytte av.

Illustrasjonsbilder brukt uten tillatelse fra SVT.

Trondhjems Historiske Forening

Av og til dukker det bare opp foreninger som jeg selvsagt burde ha vært klar over, men denne har unngått min oppmerksomhet fullstendig. Trondhjems Historiske Forening (THF) ble stiftet i 1897 i forbindelse med byens 900-års-jubileum, så jeg har ingen unnskyldning tidsmessig, selv om jeg hadde en pause på 15 år frem til 2007... Men nå er jeg altså innmeldt!

§1
Trondhjems Historiske Forenings formal er å bidra til å utforske Trondheim og Trøndelags historie og gjennom publikasjoner, foredragsvirksomhet og på annen måte å spre kunnskap om byen og landsdelen. Foreningen skal også aktivt delta i kulturvernet, og på foredragsmøtene søke å vekke interesse for historie generelt.

Dette er ofte formålsparagraf for de fleste historiske foreninger, uansett lokasjon. Spesielt med THF er at de arbeider aktivt sammen med museer i Trondheim for bevaring av kultur. Og selv om de har en "verst tenkelige scenario" paragraf, så har foreningen overlevd i over 100 år.

§7
Gjenstander av historisk interesse og verdi som foreningen eier, deponeres i ett av Trondheims museer. De forsynes med tydelig merke, som viser at de tilhorer foreningen. Hvis foreningen oppløses, tilfaller gjenstandene den offentlige samling i Trondheim som siste møte bestemmer. Foreningens arkiv skjenkes i så fall til Statsarkivet i Trondheim, og den kontante pengebeholdning, sammen med det i paragraf 2 nevnte fond, til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet. Midlene forutsettes anvendt til fortsatt forskning av byens historie.

Foreningen utgir publikasjonen "Trondhjemske Samlinger", som er deres årbok. På hjemmesiden deres, ser man litt av innholdet i 2006 og 2007 utgaven, men bøkene er tilgjengelig helt tilbake til 60-tallet. Av øvrige publikasjoner de har, vet jeg om "300 år med Cicignon", "Gullsmedenes historie i Trondheim" og den gamle utgaven av Trondheims historie. Jeg skal som vanlig gå til innkjøp av deler av dette, og vil komme tilbake med utfyllende informasjon i et senere blogginnlegg.

Lunch-stand på Riksarkivet

Arkivverket hadde sitt nybegynnerkurs for 60-70 personer i dag, og DIS-OA leder Laila Christiansen og jeg hadde DIS-OA stand oppe i kantina på Riksarkivet under lunchen deres. Veldig hektisk periode en halvtime når folk hadde fått hevet i seg maten, og ilte bort for å se hva det var vi kunne fortelle om. Vi meldte inn et par i foreningen, mens noen skulle melde seg inn på nettet når de kom hjem. Vi solgte en håndfull Våre Røtter, og et DIS pins. Vi hadde med alt for lite brosjyrer og bøker, for vi var bein tomme før alle deltakerne ilte tilbake til de forskjellige aktivitetene som kurset hadde.

• Hvordan starte med slektsgransking?
• Bruk av folketellinger i slektsgranskingen
• Bruk av skiftemateriale i slektsgranskingen
• Hjelp til søk i Digitalarkivet
• Lære om gotisk skrift

Det så ut som om alle stortrivdes, mens Laila og jeg trakk oss tilbake hver til sitt for å fortsette helga. Artig å møte noen av de som jobber på Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo som man vanligvis ikke treffer. Og det er fint at de tilbud som de har er såpass godt besøkt.

Foto: Laila Christiansen. Brukt med tillatelse.

Brukergruppemøte i Legacy

I dag hadde vi storfint besøk under brukergruppemøtet. Blant totalt 13 fremmøtte, så var Liv Ofsdal fra DIS kontoret og Harald Ormbostad fra DIS Møre og Romsdal også tilstede. Dagens tema var gjøremålslisten. Resten av møtet ble brukt til å løse forskjellige problemer folk hadde, og å svare på spørsmål relatert til både Legacy og slektsforskning generelt. LivO er beryktet for å blogge raskere enn de fleste, så jeg henviser til hennes blogg med glede. Der er det også noen bilder fra kveldens møte.

Nytt nybegynnerkurs ferdig i Slektsforskernes Hus

Vi hadde et nytt nybegynnerkurs i Slektsforskernes Hus på lørdag. HenningA har blogget så fint om kurset, så jeg lar det bli med det. Takk til alle som deltok, og jeg håper å se flere av dem på brukergruppen i Legacy som har møter hver tredje onsdag i hver måned, også i DIS sine lokaler i Lakkegata på Grønland. Takk også til Henning Andersen og nyvalgt nestleder i DIS Oslo/Akershus Truls Nylen for utmerket støtte og bistand underveis i kurset. Alle fikk god hjelp av disse to...

Vi skal til med enda et kurs i April, om det er noen som lurer. Mail vil bli sendt ut fra kurskoordinator Liv Ofsdal snart.

Bildet er tatt av Henning Andersen og er fra hans blogg som er lenket til over.

Editert: Slektsforskernes Hus... Slektsforskernes Hus... Slektsforskernes Hus... Takk Laila!

Nye forsøk på å løse et mysterium...

... er alltid morsomt. Jeg har en matros fra Borre i Vestfold som meldte flytting med familien (kone og to barn)til Christiania i 1857, og dukket opp i Trondheim 1865. Der jobbet han en som maskinarbeider ved Jernbaneverkstedet. I 1875 var han "i Amerika" mens kona og datteren var igjen i Vollabakken 29 i Trondheim. Jeg visste ikke mer om han før jeg fant konas begravelse i 1899.

Han hadde reist til Amerika omlag 30 år tidligere, og var 20 år tidligere i New Jersey og skrev at han var syk. Det var siste gang hun hadde hørt fra han. Hun var i Adressebøkene i Trondheim oppført som enke, selv om ingen bekreftelse på hans dødsfall var kommet dem i hende.

Nå har DIS Vestfold lagt de scannede sjømannsrullene for Drammens sjødistrikt ut på en DVD. Det er derfor interessant å se om jeg kan finne ut mer om hvor Anton Knudsen var matros før han flyttet til Trondheim. Kanskje han senere brukte disse kontaktene til å komme seg over dammen også? Han figurerer nemlig ikke i noen emigrasjonsregister, og har heller ikke funnet noen sannsynlige treff i imigrasjonsbaser eller folketellinger i USA.

Det er et stort arbeid DIS Vestfold her presenterer, og veldig interessant for alle som har sjøfolk i området. Drammen Sjøinnrullerings distrikt omfatter fra og med Drammen, sydover i Vestfold, til og med Larvik. Mao Buskerud og Vestfold. Periodene som dekkes er fra 1861 og frem til 1882. Den ble også benyttet i perioden 1911 til 1919. Det finnes også en del fra 1930 og fremover.

Prisen er upåklagelige 125 for DIS medlemmer, 200 for andre. Og man kan bestille på deres websider her.

Jeg gleder meg til å få denne i hus, og begynne å lete...

Editert med korrekt område sjøinnrulleringene omfatter. Takk til Willy som gjorde meg oppmerksom på feilen jeg hadde.

Kirkebøker i Vardø

Jeg har jo tidligere nevnt registrert litt i Vardø, og har fortsatt med det i Augustus2, og spesielt døde og begravede som jeg synes det er en pest og plage å bla gjennom hver gang jeg finner en ny person.

På Familsearch så ligger en del opplysninger fra kirkebøkene i Vardø. En snarvei til dem presenterer jeg herved:

Dåp 1747-1823 c427921 Vital Record Index
Dåp 1879-1898 c427924 International Genealogy Index

Vielser 1747-1842 m427921 International Genealogy Index
Vielser 1764-1790 m427921 Vital Record Index

Jeg har begynt å samle sammen til en liten registreringsgruppe for å ta Vardøs kirkebøker og få dem registrert i Augustus 2, korrekturlest og lagt ut på Digitalarkivet under samarbeidsavtalen mellom DIS-Norge og Riksarkivaren. Dette er et veldig viktig bidrag mange kan delta på. Mange bekker små blir en stor å.

Jeg har lagt ut en liten presentasjon på Slektsforum her:

Ta kontakt om du har lyst til å være med. Som for FT1875 så er alle bidrag velkomne.

Aktiviteter og Puh!

Å være aktiv i en organisasjon kan i perioder ta litt tid, og nå er jeg inne i en sånn periode. Jeg leder Legacy brukergruppen i DIS Oslo/Akershus som har møter hver tredje onsdag hver måned. I tillegg så har jeg satt i gang å holde nybegynnerkurs i slektsprogrammet Legacy. Vi har hatt et kurs i februar, skal holde et i mars, og har allerede planlagt et i april. Det blir nok et eller to til etter det også - før sommeren.

Jeg er med i et prosjekt prosjekt som skal ta sikte på å gi noen råd og anbefalinger om kjente og kjære tema (og gjenstand for utallige debatter oppgjennom årene), og grunnen til at jeg sa ja til å delta var en av mine kjepphester som det er blogget om tidligere - En forening som heter Databehandling i Slektsforskning som ikke har noen som helst formening utad om hvordan slektsforskere skal registrere ting. Vi har hatt et møte allerede, og en de arbeidsoppgaver er fordelt og skal arbeides med. Prosjektet har til hensikt å levere før sommeren.

I tillegg er jeg med i kirkebokregistreringsprosjektet sentralt i DIS-Norge. Vi hadde første samling denne helgen i Lakkegata, og hadde et meget produktivt møte. Det er en del delmål som vi skal gjennom, og mer informasjon vil komme ut fra dette arbeidet veldig snart.

Og på toppen av alt, så går jeg Slektsforskerstudiet på Høgskulen i Volda, denne gang semester 2, også kalt SLG102. Der har vi allerede levert første obligatoriske innlevering, og vi har fått den andre på fredag, med 14 dagers innleveringsfrist. Første innlevering er starten på en oppgave vi skal jobbe med gjennom hele semesteret, og jeg har lagt listen høyt og har ikke så rent lite arbeid foran meg for å lete opp kilder som skal jobbes med, og skrives om.

Ja, nå nevnes ikke arbeid i Lenkegjengen på DIS Norges GenRess (som hadde et møte for kort tid siden), pågående registreringsarbeid med fullregistrering av kirkebøker i Vardø og planlegging av fotografering av fogderegnskapet for Lofoten. Dette siste er en del av bistand til DIS-Salten for å få frem vedleggene til regnskapet som omhandler skifter i en periode hvor skifteprotokollene ikke finnes.

Nei, nå må jeg slutte før jeg kommer på noe mer. Og mer er det alltid. Jobb og familie krever sitt. Det gjør også andre hobbyprosjekter som går på siden av alt annet. Men noe skal man jo henge fingrene i. Hvile kan man gjøre i graven...

Woops! For seint. Jeg skal også skrive et par artikler til forskjellige DIS publikasjoner. Jeg får bruke dette som en huskelapp. ;)

Nybegynnerkurs i Legacy

Litt sent ute, men her følger en liten rapport fra det aller første nybegynnerkurset i Legacy fra forrige lørdag.

Jeg møtte opp tidlig for å gjøre i stand alt, og sørge for at jeg hadde de kopiene jeg trengte. På forhånd hadde jeg kopiert opp "startheftet" til Dag H, samt forsket frem en liten slekt fra Trondheim som ble brukt som demo og i oppgavene. Jeg tok en interessant slekt som startet med Alfa Omega Kvam. Deri var det mange ulike relasjoner mellom personer, så deltakerne fikk kjørt seg litt.

Etterhvert som klokken skred mot 10.00, så begynte folk å komme, og frem til 11.00 og kursstart, så ble alle tretten deltakerplasser fyllt opp, og alle tre instruktører var på plass. Henning Andersen og Sigurd Høst fra brukergruppen stilte villig opp for å bistå.

Første del av kurset var litt generell informasjon om Legacy, installasjon og forklaring av hvordan brukergrensesnittet ser ut. Legacy har alltid vært et Windows program, så mesteparten foregår i et vindu. Deretter gikk jeg gjennom innlegging av personer med forskjellige relasjoner til hverandre. Dette var relatert til oppgavene de skulle jobbe med senere.

Det ble litt kluss i forbindelse med kopiering av en CD hvor jeg hadde lagt en del informasjon, bl.a en "fasit" familiefil. Det var ikke den de skulle bruke, de skulle lage sin egen, noe alle gjorde etterhvert og de begynte å legge inn personer i henhold til oppgaven.

Vi tok så en liten rundstykke pause, før vi begynte med kilder. Det er noe av det fundamentalt viktigste i slektsarbeidet, så dette tok litt tid. Her ble det også litt forvirring pga at jeg i min iver la inn en FT kilde på en dåp. Etter å ha korrigert denne, gikk vi gjennom de to mest brukte kildene. Jeg valgte å "lære bort" bruk av kildeskriveren (SourceWriter) fordi den sørger for at man får med all informasjon som trengs, om man velger rett mal eller kildetype. Jeg viste hvordan man legger opp bokmerker for de mest brukte kildetypene. Folketellingene i Norge er på Digitalarkivet online databaser. De scannede kirkebøkene er online digitale bilder.

Jeg hadde laget noen kilder som de kunne legge inn som en del av det videre arbeidet med Alfa Omegas slekt. Dette tok litt tid også, og vil nok for mange ta mye mindre tid etterhvert som de repeterer operasjonen noen ganger. Det er i hvertfall håpet.

Sist så snakket vi veldig kort om bilder (og i og for seg lyd, video eller andre filer man kan koble til personer, hendelser eller steder), og også sikkerhetskopiering og tilbakekopiering av familiefiler. Vi gikk litt over tiden, og brukte i tillegg litt tid på de som hadde ytterligere spørsmål. Jeg håper alle hadde godt utbytte av kurset.

Tanken bak kurset var å få folk i gang, slik at de kan begynne å arbeide med å registrere personer og kildedokumentere det tilstrekkelig. Videre opplæring og svar på spørsmål tar vi i brukergruppen eller på det norske Legacy forumet. Se Legacy lenkene lenger ned til høyre.

Det blir et nytt kurs 14 mars i Lakkegata. Innbydelse er sendt ut til alle i DIS Oslo/Akershus.

Historisk TV

De fleste som kjenner meg, vet at jeg er litt over middels interessert i historie, og går ikke av veien for å drepe litt tid med å se på "kopekassa", og da er det gjerne Discovery, History channel, BBC etc det går i.

Opp gjennom årene så har jeg bitt meg fast i en del ting som har vært på TV, og som jeg godt kan dele med dere - i fall det kjøres repriser.

Who Do You Think You Are?
Dette ble et av de mest sette programmene i BBCs når det debuterte i 2004 på BBC2. Denne suksessen gjorde at sesong 3 gikk på BBC1. Akkurat nå sendes sesong 6, fortsatt med stor suksess. Programkonseptet går ut på at en kjendis drar på en reise for å spore opp sine forfedre. Det kan være mellom forskjellige arkiver i England, men også i ut i verden for å finne ut mer om sine aner. De går ikke nødvendigvis så langt tilbake i tid, men det er god TV. Virkelig god TV. Anbefales! Både kanadisk og australsk TV har laget sine versjoner av dette programmet, men den når ikke opp mot den Engelske. Siste vræl er (som nevnt tidligere her på bloggen) at en amerikansk utgave av programmet er på beddingen. Blir spennende å se hva de får til...

How We Used To Live
Her følger vi en oppdiktet famile i England fra viktoria-tiden (rundt 1840) og fremover. Serien ble sendt på ITV Learning, så var det rettet mot skolevesenet, og kom med en rekke med tilleggsmateriale. Det skal sies at dette er en serie som gikk på TV fra 1960-tallet, men det er den senere utgaven jeg har sett. Den som kalles "Victorians: Early and Late". Første gang vist i 1980, så får vi se en familie gjennom de endringene som skjedde i England i tiden før, rundt og etter den industrielle revolusjonen. Dette er mere et blikk inn i hvordan ting var, enn en faktiske personer og hendelser.

Victorian Farm
I denne serien fra BBC2 er på seks episoder som ble sendt tidlig i 2009. Den følger tre personer som skal overta og drive et gårdsbruk som det ble gjort i gamle dager. De bruker datidens teknikker, redskaper, verktøy, klær, oppskrifter. Alt gjøres som om det var i viktoriansk tid. Så vi får et innblikk i dagliglivet på en gård på den tiden. De brukte kilder som var samtidige, som for eksempel The Book of the Farm: Detailing the Labours of the Farmer, Farm-steward, Ploughman, Shepherd, Hedger, Cattle-man, Field-worker, and Dairy-maid by Henry Stephens, første gang utgitt i London i 1842. Boken er verd et blogg-innlegg alene, men det skal sies at etter at serien ble sendt, så ble den en svært etterspurt bok. Serien følger gården gjennom et helt år og viser hvordan årstidene styrer livet på gården i kampen for å overleve.

The Victorian Kitchen Garden
Denne følger oppbyggingen av en viktoriansk kjøkkenhage, hvor de kun bruker datidens metoder og teknikker. Serien ble sendt på BBC2 i 1987, og er på 13 episoder totalt. Det er mange pussige løsninger på problemer underveis, og en kan bare undre seg over den oppfinnsomhet som fantes blant folk i den tiden. Serien følger hagen gjennom et år.

Coming Home
Dette er BBC Wales sin versjon av Who Do You Think You Are? Jeg har sett sesong 2, og den holder absolutt samme mål som den Engelske.

Jeg har lyst til å nevne et par andre TV show også. Time Team er et britisk program som går mer på arkeologi i England. Inne i sin 16 sesong så er det ufattelig populært og veldig lærerikt. Jeg synes norske E6 - En reise i nordmenns hverdag var fin. Den sendes vel faktisk nå. Vi følger programlederen og hans team i en bobil fra Svinesund opp E6 helt til Kirkenes. Vi får møte noen av de som bruker E6 og litt om deres hverdag. Kanskje ikke helt historisk, men kan bli om 100 år. :)

Kurs i Legacy

I dag ble det aller første nybegynnerkurset i Legacy avholdt i Lakkegata. Tretten deltakere og tre "lærere" var samlet til dyst.

Kurset tar for seg bruk av programmet på helt grunnleggende nivå, fra installering, via registrering av personer og ulike relasjoner mellom de, kildedokumentasjon og backup og til slutt litt rapporter. Akkurat nok til at man kommer i gang. Tanken er at de som vil, kan gå til neste steg som er brukergruppen, hvor vi ofte tar for oss både vanlige, men også avanserte temea rundt Legacy. Tidsmessig gikk vi nok litt over tiden, men det er justeringsmonn til neste gang som vi håper skal bli i mars en gang.

Takk til Henning Andersen og Sigurd Høst (fra Legacy brukergruppa) som bisto som hjelpelærere.

Ønsker alle deltakerne velkommen til møte i Legacy brukergruppe onsdag den 18 februar.

Søket etter min søster - en oppdatering

Jeg har i det siste jobbet med å finne ut hvordan jeg skal kunne finne frem til min søster som ble født i oktober 1960 på Rikshospitalet i Oslo, og etter sigende adoptert bort til et barnløst par på Møre hvor hun således ble odelsjente.

Det første jeg gjorde var å ta kontakt med Fylkesmannen i Oslo for å forhøre meg om hvordan reglene fungerer. Det er nemlig sånn at det er bred rød tape mellom de biologiske foreldre/søsken og adoptivbarnet/adoptivforeldrene. Det er Fylkesmannen som vet om barnet har kjennskap til at det er adoptert og om det ønsker å vite om sine biologiske foreldre. Det er for å beskytte barnet at man har dette sikkerhetsnettet. Det er jo ikke sikkert at barnet har blitt fortalt at det er adoptert, og barnet skal selv avgjøre om det vil ta kontakt med sine biologiske foreldre.

Når barnet blir 18 år, kan det derfor ta kontakt med Fylkesmannen for å få informasjon om sine biologiske foreldre. Dette utløser et obligatorisk brev til de biologiske foreldrene for å gjøre dem oppmerksomme på at barnet KAN ta kontakt. Det er jo fortsatt ikke sikkert at så skjer. Men dette faktum at barnet har den informasjonen vil stå i mappen hos Fylkesmannen.

Jeg fikk også vite at det var Fylkesmannen i fylket til adoptivforeldrene som ville håndtere saken, uavhengig av hvor barnet var født. Dermed gikk neste telefon til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Der fortalte hun som håndterte disse sakene at det ikke var så mange adopsjonsaker i fylket i årene rundt 1960. Det skulle være overkommelig i hvertfall å finne vedkommende. Men det var dette med den røde tapen da. Ingen informasjon kan utleveres til den biologiske slekten.

Jeg ringte mamma for å få litt mere opplysninger. Det er rart med det, hvordan en etterhvert husker mer og mer når man først har begynt å grunne på ting. Mamma hadde ikke fått noe brev fra Fylkesmannen, noe som skulle tilsi at min søster ikke har tatt kontakt med Fylkesmannen om sine biologiske foreldre. Det er litt trist, fordi elles kunne de ha formidlet et brev fra oss. Nå vet hun ikke om sine biologiske foreldre, og dette gjør letingen mere vanskelig.

Parallelt med dette arbeidet, så prøvde jeg å finne ut mer om hvor mamma var i tiden før hun reiste ned til Oslo for å føde. Det var på Rena i Åmot kommune på Hedmark. Hos Agnes og Ivar, et par hvor det var en viss aldersforskjell mellom de to. Hun var jordmor eller sykepleier, og det var henne som hadde ordnet med adopsjonen.

Mamma fortalte at hun en uke før hun skulle føde, reiste inn til Oslo og bodde på et mor og barn hjem, trolig i regi av Frelsesarmeen. Der var hun helt til hun dro til Rikshospitalet for å føde. Opplysningene om at barnet ble adoptert bort til et barnløst par på Møre kommer fra Agnes. Mamma dro direkte fra Oslo hjem til Trondheim kort tid etter fødselen. Det at barnet skulle dit det skulle, var noe hun visste på forhånd. Det er vanskelig å vurdere hvor stor lit man skal sette til opplysningene fra Agnes - de kan jo vise seg ikke å stemme, men det er det eneste jeg har å gå etter forløpig.

Det er to gårder Myre i Åmot. En straks vest for Rena, og en tre mil unna i østlig retning. Jeg måtte prøve å finne ut hvor. Mamma visste ikke.

Jeg tok kontakt med Åmot kommune for å finne ut om noen visste hvilken Myre gård Agnes og Ivar bodde på. Dette var jo i 1960, ikke for avskrekkende lenge siden. Kanskje noen husket. På sentralbordet traff jeg en veldig hjelpsom dame som noterte opplysningene jeg hadde, og som skulle ringe meg tilbake når hun hadde fått sjekket litt. Et par timer senere ringte hun tilbake...

Ivar lever fortsatt. Han bor på et aldershjem, og han hadde telefon. Damen på sentralbordet hadde sjekket med daglig leder på hjemme for å bekrefte at Ivar hadde vært gift med Agnes... Jeg bare måtte ringe Ivar!

Han kunne bekrefte de opplysningene jeg hadde om de, og hvor de hadde bodd. Han fortalte også at de hadde mange unge vordende mødre på besøk opp gjennom årene. Men han husket ikke min mor spesielt, og han hadde ingen opplysninger som kunne være til hjelp i det videre letearbeidet. Det var likevel godt å få pratet med han siden de hadde tatt vare på mamma den gangen.

Det at min søster ikke har kontaktet Fylkesmannen, gjør letingen vanskeligere. Det er fordi at hun ikke nødvendigvis vet at hun er adoptert. Lov og regelverket omkring adopsjon sier da at hun skal beskyttes inntil hun får vite dette av egen fri vilje. Den viten skal ikke påtvinges henne. Og det er da Fylkesmannen som sitter i mellom og har kunnskap om hva hun har viten om, og hva hun har søkt av videre viten.

Hadde hun søkt sine biologiske foreldre, så hadde min mor fått et brev. Det hadde hun ikke fått, så da betyr det at Fylkesmannen IKKE kan formidle et brev fra den biologiske familien til henne. De kunne motta et brev og legge det i mappen hennes, slik at hun får det når hun eventuelt undersøker om sine biologiske foreldre. Så jeg må ut på letern på andre måter...

Medlemsmøte DIS Oslo/Akershus på Riksarkivet.

I dag var det medlemsmøte i DIS Oslo/Akershus på Riksarkivet. Vi har hatt en presentasjonsrunde av de forskjellige slektsprogrammene, og i dag var turen kommet til Legacy. Jeg var meldt frivillig av Laila til å holde innlegget. Alt var planlagt, timet og tilrettelagt. Og så hadde jeg glemt av manuskriptet mitt med stikkordene... og jeg hadde løpt fra kameraet mitt, så ingen bilder til bloggen.

Så det ble fristil-utgaven denne kvelden på Riksarkivet. Jeg bare lot det stå til og viste, pekte og forklarte det jeg var mann for. Noen spørsmål ble det også tid til, og når noen (etter... vel en drøy time) ga meg et stille "kutt" håndsignal, var det tid for å runde av, oppsummere og trekke opp i kantinen for kaffe, wienerbrød og litt Legacy prat. Mange var interessert i programmet, og de aktiviteter som er i DIS Oslo/Akershus rundt Legacy. Flere fra brukergruppen hadde tatt turen, og noen som skal på første nybegynnerkurs i Legacy den 14 februar. Var faktisk et par som ikke fikk plass, som jeg skal sørge får plass på det neste, som vi kanskje skal kjøre i mars/april. Vi får først se hvordan det første går. :)

Uansett, det skjer mye rundt Legacy i DIS Oslo/Akershus. Brukergruppe møte blir det onsdag 18 februar. Så de som var med i dag, skal på kurs og brukergruppemøte får full pakke denne måneden. For de som var tilstede og vil ha mer informasjon, se Legacy linkene litt ned på høyre side i bloggen, eller send meg en mail.

Rootsweb

Fordi TorillJ på sin lederblogg nevte Rootsweb og deres oppslagstavler, tenkte jeg at jeg skulle gjøre et forsøk på å finne Hans Anthon Knudsen som "forsvant" til New Jersey mellom 1865 og 1899, og lot kone og barn være igjen i Trondheim. I 1899 når Maren Pernille Knudsen døde, var det 30 år siden han "emigrerte", og 20 år siden hun hadde hørt fra han. Da var han i New Jersey, og syk.

Jeg har ikke funnet han i noen emigrasjonsprotokoller, men han var matros, og kunne ha tatt hyre og så stukket av. Ikke uvanlig. Så alle forsøk på å finne han i de kildene jeg har tilgjengelig kom opp blankt. En post på emigrasjonsforumet på Slektsforum likeså. Det er som om han ikke eksisterer.

Derfor prøver jeg en etterlysning på Rootsweb under New Jersey/Unknown forumet. Har ikke de store forhåpninger, men jeg skylder meg selv å gjøre en så grundig jobb som mulig. Ofte er negative søk like viktige som positive. Å avgrense neste søk gjøres på bakgrunn av resultatene man har så langt.

Det verste som kan skje er at ingen svarer... og det har bare tatt meg 5 minutter å skrive ned en så nøyaktig etterlysning som mulig, hvor jeg la med alle datoer og steder som jeg hadde. Dette for at de skal kunne kryssjekke med mulige treff i arkivene der borte. Blir nok litt refreshing av den siden i de nærmeste dagene...

Praktverket "Vardø - Grensepost og fiskevær"

Min far er fra Vardø, og det har tidligere vært blogget litt om slekters gange der oppe. Derfor var det naturlig å lese seg litt opp om Vardøs historie, og hva er bedre å begynne med enn praktverket Vardø - Grensepost og fiskevær.

De to bøkene ble utgitt i 1989, og kom i 2007 ut i en noe revidert utgave. Det er denne siste som fortsatt er tilgjengelig og som jeg har fått i hus. Bøkene er skrevet av professor Randi Rønning Balsvik, nå ved universitetet i Tromsø. Roger Skotnes har vært bilderedaktør og jeg må si at de sammen har laget et knakende godt resultat. Estetisk helt på høyden.

Bind 1 forteller historien om fjerne tider og hvordan festningen ble bygd, og om når Vardø fikk bystatus i 1789. Det fortsetter med naturforholdene og innvandringen til regionen mellom 1850 og 1900. Så blir næringene omtalt. Fiske, fangst, handel - hvordan Vardø ble et senter for handel og kommunikasjon med Russland. Siste del av første bind er viet Vardøværingenes innsats for å løse felles oppgaver gjennom arbeid i kommunen og foreningslivet. Molobygging, kamp om russerhandel, hvalfredning og avholdsak er temaer som også handler om sosiale og politiske spenninger.

Bind 2 starter med et kapittel om levekår og kvinnekår. Hvordan folk bodde, om kvinners liv og arbeid, barns arbeid og om sykdom og død. Det er et kjent faktum at kvinner og barn bære en drøy del av børa på hjemmefronten. Videre er det fremveksten av arbeiderbevegelsen som er tema, motorisering av fiskeflåten og forholdet til Russland før revolusjonen. Nedgangstidene etter 1917 frem til krigsårene førte til krise i næringslivet, problemer i kommunen som gjorde at den i ti år var under offentlig administrasjon. Fiskerne begynte å ta opp kampen for å bedre sine kår. Krigen er viet det siste kapittelet. Den er skildret slik folk i Vardø oppfattet den, den langsomme og lidelselsfulle ødeleggelsen, og gjenbyggingen etter krigens slutt.

Jeg har lest bøkene fra perm til perm, og jeg føler nå at jeg har en god oversikt over Vardø bys historie på grunnleggende nivå. Bøkene har en blanding av masse faktaopplysninger, historier og fortellinger, samt en hel bråte med gode bilder. Det er bøker som frister til gjensyn med jevne mellomrom. Sånne bøker liker jeg.

Bøkene kostet 499,- og så tilkom det i overkant av 200 i frakt... Verdt hvert øre!

Drama på TV

At engelske BBC er kongen, dronningen og prinsen av TV drama er hevet over enhver tvil. De har tradisjon for dette gjennom TV historien, ja endog også før det var TV sendinger i England. Denne tradisjonen har BBC bragt videre når de har produsert Who Do You Think You Are? som også regnes for å være BBC One sitt flaggskip i faktadokumentar generen. Når dette blandes med god engelsk dramatikk, så får man utrolig bra TV.



Så hva handler Who Do You Think You Are? om?

Vel, programkonseptet er at de tar en tilfeldig kjendis og spør hva han eller hun egentlig vet om slekten sin, om anene, om sitt opphav. Hva som gjorde vedkommende til den de er. På godt norsk: Hvem Tror Du At Du Er? Er det familiemyter, uløste gåter, eller er man bare rett og slett nysgjerrig på hvordan forfedrene hadde det? Dette er rammen rundt programkonseptet, som i og for seg er enkelt nok.

Ta bare for eksempel et skipsforlis hvor mannskapet ble reddet. Dette er et eksempel på hvordan dette kommer ut på TV:



Det er sterke følelsesmessige møter i hele serien, når slektninger møtes, eller som i eksempelet over, når David Suchet møter en slektning av han som reddet hans tipp-tipp oldefar. Slektshemmeligheter kommer frem, mysterier blir løst, nye blir avdekket og alt i den samme dramatiske formen, kanonbra produsert av BBC.

Dette, mine venner, er TV som krever en boks Kleenex på fanget, for dette er til tider så følelsesladd for den personen som er med, at man ikke kan unngå å bli beveget. Det er personen selv som tar turen alene, og som også kommenterer underveis. Dette gjøres i nåtidsform, dvs at man opplever ting samtidig som personen.

Man kan stille seg spørsmålet om hvor ekte det er, og om hovedpersonen bare blir ledet rundt basert på informasjon som slekt og historieforskere har funnet frem på forhånd. Man har nemlig ikke noe begrep om tid i programmet. Man vet jo at reiser ut i Europa, Asia eller Sør-Afrika tar tid, men dette oppfatter man i liten grad. Det er derfor ikke mulig å si hvor mye av materialet som er funnet frem på forhånd, og om programmet således ressisert etter det. Men det er utrolig virkningsfullt, og også lærerikt for de som har slekt i disse områdene. Det vil nok være en stor grad av research på forhånd, men hvordan hovedpersonene vil reagere på informasjonen - se det er vel det som er dramaet i det hele.

Per i dag så er fem sesonger sendt av den britiske versjonen av programmet. Canada, Irland og Australia har egne utgaver av det, men de er på langt nær så bra. Jeg legger nok noe av skylden for det på BBC og deres dramatiske virkemidler.

Siste vræl nå, er at USA også får sin versjon av programmet. Det er NBC som skal lage den. Friends (Venner for livet) Lisa Kudrow skal være co-produsent og heldigvis skal også produksjonsselskapet ansvarlig for den britiske versjonen, Wall to Wall også være med. Visse ting som tyder på at Lisa skal være foran kamera også. Hun har polske aner, og var oppservert i Gdansk i forbindelse med filming av en dokumentar, så kanskje... Andre som er nevnt er Sarah Jessica Parker fra Sex and the City (Sex og Singeliv). Det er seks episoder som er planlagt. De har jo en del kjendiser å ta av, men det skal jo bli god TV også - forhåpentligvis. Planen er at dette skal sendes i april i år. Det er ikke uten et visst forventningspress NBC nå skal prøve seg på slektshistorisk realitydrama på TV.

Tore Strømøy i brukte noe av samme dramatiske virkemidlene i sin Tore på sporet serie, men der var det mere Tore som var hovedpersonen. I denne serien er det personene selv. Dette er litt mer krevende, og det er kanskje derfor de har valgt å bruke personer som er vant med å vise seg frem, å prate og reflektere som om ingen andre er tilstede. Jeg er overbevist om at det er produksjonsselskapet og BBCs drama konsulenter som har æren for at Who Do You Think You Are? ble en innertier for BBC. Jeg har sett de andre lands utgaver og er ikke like imponert. NBC burde ha forutsetninger for å klare det - de mangler ikke på ressurser de kan trekke inn, men jeg har egentlig ingen store forhåpninger selv. Da gleder jeg meg heller til sesong seks av den engelske utgaven som ruller på TV skjermene i England utover denne våren.

Takk til TorillJ og Jon Anders som gjorde meg oppmerksom på at den amerikanske versjonen er på vei.