Trondhjemske Samlinger 2008

Som nevnt tidligere så meldte jeg med nylig inn i Trondhjems Historiske Forening, og fikk således en giro og siste års publikasjon i posten. Dette er Trondhjemske Samlinger 2008 (TS2008). Giroen er betalt og TS2008 er fordøyd i sin helhet.

En bok på 120 sider, som inneholder et knippe artikler som jeg skal redegjøre litt for i denne bloggen. Jeg kan på forhånd bare anbefale folk å melde seg inn i foreningen. Dette er bra greier!

Her begynte jeg på et monster-innlegg av katedralske proposjoner, og i etterpåklokskapens klare lys, så nøyer jeg med å gjengi innholdsfortegnelsen.

Arve Sletten, Forord
Kåre Aagaard, Om et kart som må vendes, og et gårdsnavn som vandrer rundt Kristiansten festning
Kjersti Holien Kristoffersen, Søkelys på steinhuggermerkene i Nidarosdommen
Gunnhild Randen, Caspar Frederik Harsdorffs Katedralskole i Trondheim
Thoralf Berg, Teater som motstand - Om teatersjef Henry Gleditsch
Ivar Erlend Stav, Bilspor i arkiv og bybilde - Bilismens bygninghistorie i Trondheim inntil 1940
Paula Utigard Sandvik, Livet ved Nidarosen
Trondheims Historiske Forening, Årsmelding og regnskap 2007

Dette er knakende godt skrevne artikler, og det som setter en ekstra piff på det, er den omfattende kildedokumentasjonen som følger hver artikkel. Dette er til etterlevelse for andre publikasjoner. Med tanke på at alle opplysninger nødvendigvis kan og vil bli etterprøvd.

I tillegg til en nærhet til de personer, bygninger og områder som boken omhandler, så treffer de på flere plan. Artikkelen om teatersjef Henry Gleditsch spesielt for meg som er interessert i krigshistorie. Han ble sammen med 9 andre henrettet 6 oktober 1942, som sonoffer for sabotasjeforsøk gjort i Trøndelag. Det ultimate offer for tapre mennesker som gjennom ord og gjerninger gjorde sitt i kampen mot okkupasjonsmakten. Den artikkelen inneholder teatersjef Gleditsch sine bidrag i kampen mot at Trøndelag Teater skulle bli brukt i tyskernes propaganda apparat. Hans innsats gjorde at teateret, som det første i Norge ble stengt og ikke åpnet igjen før frigjøringen i 1945. En liten malurt i historien er at tyskerne før den tid gravde opp likene i fellesgraven ved Falstadskogen, la de i en båt som ble dratt ut på fjorden, og deretter senket dem på dypt vann. Likene er fortsatt ikke funnet til tross for store anstrengelser.

Illustrasjonsfoto funnet på Google, men må krediteres Adresseavisen. Brukt uten tillatelse. Ser at den er brukt i forbindelse med en artikkelserie om gatenavn i Trondheim.