Kildetroverdighet og kildekritikk

Det har i forskjellige fora vært diskusjoner rundt det å "stole" på informasjon man finner andre steder enn i arkivene og der hvor de primære kildene vi bruker finnes.

Internetts styrke er også dets svakhet. En kan publisere hva som helst og påstå det meste, og hvem som helst kan gå inn og se på det. Troverdig? Kan det ettergås? Det er mange tanker en kan og bør gjøre seg når en ser på kilder som ikke er primærkilder.

La meg først si litt om hva jeg mener om primærkilder. Det er den kilden som er nærmest hendelsen kilden beskriver. En dåp for eksempel, har en far og en mor, helt sikkert en prest som faktisk var til stede under dåpen. De var kilde til opplysningene som ble gitt, og som senere ble nedtegnet i ministerialboken og kanskje også i klokkerboken. Så lenge personene levde, så var de primærkilder, og bøkene sekundærkilder. Men så dør folk etterhvert, og informasjonen blir borte. Da skjer noe - det som var sekundærkilder blir oppgradert til primærkilder. Derfor er kirkebøkene en av våre viktigste primærkilder. Andre viktige primærkilder er skiftene som nå også er kommet på nett, samt tinglysningsmaterialet.

Men hva med folketellingene, hører jeg noen nevne. Vel, de er dataregistrerte, og helt sikkert korrekturlest etter beste evne. Men de kan ikke være primærkilder i database-formatet som Digitalarkivet presenterer, uten at vi også får tilgang til materialet som dataregistreringen bygger på. Primærkilden er det materialet. Dataregistreringen er ren sekundærkilde. Julen 2008 ble for eksempel en revidert utgave av folketellingen for 1801 lagt ut på Digitalarkivet. Hvor mange var det som da gikk gjennom alle som brukte 1801 tellingen som kilde på sine hendelser? Vel, jeg gjorde det.

Så har vi en masse andre ting på nettet. Det er mange som scanner eller fotograferer kilder og legger de ut på nettet, slik at andre kan arbeide med de. Enten som grunnlagsmateriale for dataregistrering av kilden, eller til bruk i eget slektsforskningsarbeid. Dette anser jeg for å være sidestilt med det å fysisk kunne se kilden, når det gjelder hovedregelen om at man ikke skal kunne påberope seg bruk av en kilde uten faktisk selv å ha sett i den. Eksempelene er tatt fra personer på Digitalarkivets brukerforum, og er representative for grupperinger som driver med scanning og fotografering.

Men det diskusjonen gikk på var andres slektsarbeid på nettet, som inneholdt feil og i verste fall falsum. Der hvor det var oppgitt et slektskap hvor det er bevist at dette ikke var tilfelle. Hvor feil blir videreført fordi noen "så det på nettet" og tok med seg kildehenvisningen ukritisk, og således selv er med på å videreføre en falsk sannhet. Det finnes flere kjekke verktøy på nettet som man kan bruke som hjelpeverktøy når man leter. Familysearch, DIS-treff er et par av dem. Slektsforum hos DIS Norge, og Brukerforumet på Digitalarkivet har mange dyktige bidragsytere. De fleste deler lett sin kunnskap og informasjon og kildehenviser sine opplysninger. Dessverre er ikke dette tilfelle alltid, og selv om det er kildehenvisning til opplysningene, så MÅ man se kilden selv for å vurdere om informasjonen er riktig.

Her kommer kildekritikk inn. Vær alltid kritisk til kilden, og ta høyde for at det kan være feil. En blir ikke skuffet om man har en innstilling at man bør bevise et slektskap med flere kilder, spesielt når materialet en arbeider i er diffust. Jeg har tydd til raske konklusjoner fordi jeg ble så glad over å ha funnet noe som passet. 15 år senere ble noen av de radert bort, da jeg begynte å dataregistrere slektsinformasjon, og jeg ettergikk kildene nøye. En har mer igjen for å bruke 5-10 minutter ekstra for å sjekke årene rundt etter andre kandidater.

Så bruk gjerne internett og kilder på internett, men i den grad primærkildene eksisterer, så MÅ du se de før du kan vurdere om kilden er troverdig og om konklusjonen din er riktig, også i henhold til flere enn denne ene kilden. Jeg tror det beste rådet jeg kan gi til slektsforskere uansett erfaring er at slektsforskning er ikke sprint, det er maraton. Det er ikke raskeste vei som alltid leder deg på rett vei. Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.