søndag 7. februar 2010

Legacy kurs i Porsgrunn for DIS-Telemark

En tid før jul fikk jeg forespørsel fra Eva Erntsen, nestleder i DIS-Telemark, om å holde et nybegynnerkurs i Legacy. De hadde hatt et medlemsmøte hvor noen hadde holdt en introduksjon til programmet, og det var ønske fra flere om mer.

Jeg har jo holdt flere kurs for DIS Oslo/Akershus, sammen med forskjellige sidekicks - Sigurd, Truls og Henning. Kursvirksomhet er en viktig inntektskilde for foreningen utenom kontingent, men mest av alt, så er det aktiviteter av medlemmene, og en sjanse til å være sosial.

Jeg ga umiddelbart tilbakemelding om at jeg absolutt kunne komme til Porsgrunn, og vi ble enige oom 6 februar 2010. Dette var i går.

På fredagen fikk jeg samlet sammen det jeg skulle ha med fra OA skapet i Lakkegata.
- Oppgaveark til eksempelfamilen jeg bruker i kurset
- Legacy innføringshefte skrevet av Dag Hofsødegård som jeg har fått lov å dele ut.

I tillegg kjøpte jeg en DIS Norge piquet skjorte for å være standsmessig antrukket.


Alt var klart og straks etter 0800 på lørdag morgen var jeg på veien sørover E18. Jeg stoppet selvsagt på Shell Strand for å innhandle Litago jordbær og Shellboller, obligatoriske innkjøp når man er på DIS tur. Turen nedover gikk veldig fint, det var lite trafikk på veien. Etter at jeg hadde passert avkjørselen til Torp, så var jeg på tufter jeg aldri hadde vært før. Heldigvis var Statoils bilkart godt lesbart, og dessuten så er jo veien godt skiltet. :)

Ved Larvik så var det kort vei til Porsgrunn. Eva hadde sørget for perfekte instruksjoner så det var ikke noe problem å finne frem til Porsgrunn bibliotek hvor kurset skulle holdes. DIS Telemark har sine medlemsmøter i møterommene på biblioteket. Jeg fant ut litt senere at biblioteket har en betydelig lokalhistorisk avdeling, og er verdt et besøk om man har slekt i området.

Eva var allerede på plass, så vi fikk rigget opp, og etterhvert så begynte folk og komme. Vi var totalt 12 stykker og skulle holde på fra 11 til 16, med en liten lunchpause i mellom.

Kurset mitt består først og fremst av ting nybegynnere bør vite, for å komme godt i gang.
- Brukergrensesnittet, innstillinger og det å navigere seg rundt i menyer og programmet.
- Innlegging av personer av ulike slektsrelasjoner
- Kildedokumentasjon, herunder bruk av Kildeskriver. Jeg forklarer også hvordan jeg arbeider med kilder, med min bakgrunn i manglende kildereferanser i mitt tidlige slektsarbeid...
- Rapporter, bilder, sikkerhetskopi

I tillegg til dette, så hadde gruppen flere spørsmål som vi jobbet oss gjennom
- Gedcom import og eksport, herunder bare deler av slekten ved bruk av flagging
- Fletting og fjerning av duplikater
og sikkert en hel del jeg ikke husker... ;)

Vi kom oss gjennom alt, og når klokken var 16.00 så var alle klare. Informasjon skulle fordøyes, og jeg gjentok at ved gjentagelser av riktig bruk av programmet, så vil alt gå lettere og lettere. Gruppen ble etter forslag fra Eva enige om å danne en brukergruppe for Legacy i DIS Telemark. Det synes jeg var en storveis ide, og gjør at de kan samles for å løse egne og felles problemer. Det virker veldig bra i DIS Oslo/Akershus også.

Etter at undertegnede hadde mottatt en fin flaske vin og en liten "Gammel Porsgrund" kopp, selvsagt laget ved Porsgrund porselens, så var kurset over, og alle gikk til sitt. Det var litt dagslys igjen, så jeg ville benytte dette så jeg tok en runde rundt i byen og tok noen bilder. Kjøreturen hjemover var like fin som turen nedover.

Jeg var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur.

*vinke til de på DIS chat som etterlyste denne reiseskildringen*

fredag 5. februar 2010

Bilder på blogg

På DIS chat i dag kom det opp et spørsmål om bilder på bloggen, og hvordan en kan gjøre så de ikke ble klikkbare. Jeg har gjort dette på denne bloggen, stort sett på alle bilder. Dette fordi bildene er illustrasjoner til teksten, og således ikke har noe funksjon alene.

Jeg tenkte å vise hvordan jeg gjør det. Vennligst merk at jeg har lagt til et mellomrom inni html taggene her for at de skal vises som tekst og ikke html kode.

På en blogg, så laster du opp et bilde. Jeg pleier å velge billedstørrelse stor, og enten bruke ingen, venstre eller mindten på utforming, som i praksis sier hvor bildet skal være i forhold til teksten. Det blir individuelt for hver tekst, og man kan variere litt.

Når bildet er lastet opp ser du en tekst som ligner på dette i html koden:
< a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s1600-h/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg">< img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />< /a>
Jeg skal bryte dette opp slik at dere forstår hva de enkelte delene er.
1. < a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s1600-h/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg">
2. < img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />
3. < /a>

Veldig forenklet så er den første linjen det som skal vises om noen klikker på lenken. Den andre er det som kan klikkes på, altså et bilde, og den siste linjen er en sluttmarkør for lenken, slik at det er det som er mellom < a href... > og < /a> som kan klikkes på.

Jeg tar bort linjene 1 og 3, og står igjen med en < img> tag uten noe som kan klikkes på. Lenken til det store bildet er borte.
< img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />

Men dere ser at markøren endrer seg når man beveger muspekeren over bildet. Slapp av, bildet er fortsatt ikke klikkbart. Men for å fjerne også dette, så ser dere i < img> taggen at det er en style der.

cursor:pointer; cursor:hand;

Dette sier at pointer skal brukes normalt, men at hand skal brukes ved "mouse-over". Om du tar bort begge disse, så blir bildet helt statisk.

HTML koden helt til slutt ser da slik ut:
< img style="width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />

Alle bildene du laster opp til bloggen blir liggende i et Picasa nettalbum. Ved å gå til Min konto, og deretter Picasa (Nettalbum) så vil du få full tilgang til bildene dine.

onsdag 3. februar 2010

Aktiviteter når man ikke har tid...

Det foregår ting selv om de ikke blir dokumentert for følgere av denne bloggen.
Jeg har begynt del to på Slektsgranskerstudiet på Høgskulen i Volda. Jeg har en kamerat fra Telemark som er blitt veldig interessert i slektsforskning, og fjernundervisning av han på Facebook er både gøy og krevende. Man må holde litt igjen i blant. ;)

På lørdag skal jeg til Porsgrunn for å holde kurs i Legacy. Det ser jeg frem til, bortsett fra kjøreturen frem og tilbake. :) Vi får se hvordan føret blir. Går nok bra bare en tar det med ro.

I tillegg så er det litt artikkelskriving, arbeid i valgkomiteen for DIS Oslo/Akershus. Det er jo årsmøte i lokallaget snart. Dette på toppen av dag-jobben min, andre hobbyer samt en smule sosiale eventer, så blir det knapt med tid til andre ting. Som for eksempel å blogge.

Så dere får ha meg unnskylt om jeg har det litt travelt. Jeg får komme sterkere tilbake senere.

onsdag 23. desember 2009

De beste ønsker ...

... for en fredelig jul og et godt nytt år, ønskes alle venner og kjente.



-- Petter

lørdag 12. desember 2009

Noe slekt i Melhus/Leinstrand/Strinda

Ja er det noe som er forvirrende i slektsforskningen, så er det endringer i kommunegrenser og kirkesogn gjennom tidene. Selv om det finnes hjelpemidler:

- "Herred, prestegjeld og sogn i Norge, med forandringene gjennom tidene" utarbeidet av Norunn Klettum. Denne er et must på skrivebordet!
- "Registre over arkivmateriale på mikrofilmkort" hvor bl.a under kirkebøker man også finner sognehistorien.
- "DIS-Norge Genealogiske Ressurser (genress)" hvor under "Slektshistoriske kilder i Norge" for hvert fylke og hver kommune finner sognehistorie.

I tillegg kommer egen lokalkunnskap om området. Jeg er jo Trønder, så dette området burde jeg jo vite. Men akk, så forvirrende og vanskelig det er i blant.

Trondheim var i sin tid avgrenset av elven mot Bakklandet/Bakke. Dette var lenge før det var en bro der. Strinda var veldig mer omfattende.

"Strinda prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.

Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet
."

Så lyder sognehistorien om Strinda på Arkivverkets sider. (jmf lenke over). Om vi går over på kirkebøkene, så ser vi at det er masse steder å lete.

1727-1817 : Strinda/Lade ministerial bøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
1727-1850 : Strinda/Bakke ministerial bøker (klokkerbøker i perioden 1754-1819)
1817-1823 : Stinda/Lade/Bakke ministerialbøker
1823-1840 : Strinda/Lade ministerialbøker
1841-1889 : Strinda (Lade) ministerialbøker
1866-1907 : Strinda/Lade ministerialbøker (klokkerbøker dekker hele perioden)

Og enda har jeg ikke begynt på Malvik, Byåsen og Bratsberg etc som også hørte til Strinda. Sistnevnte har også ministerialbøker helt tilbake til 1727.

Om Melhus og Leinstrand så er situasjonen noe lik. Man må nesten sjekke flere steder. Melhus, Melhus/Leinstrand og Melhus/Melhus. Jeg har funnet ting på alle stedene, spesielt der hvor folk gjerne flyttet litt på seg. Man skulle ikke langt før man byttet kirkesogn, og da er man som slektsforsker ute og kjøre. Men så langt om hva som finnes av kirkebøker.

Om vi så ser på sognegrensene, så ser vi altså at Byåsen lå under Lade kirke, men Romulslia, Kolstad og Flatåsen lå under Leinstrand. Tonstad og noe av Heimdal lå under Tiller, mens resten lå under Leinstrand. Er det rart man blir forvirret.

Jeg hadde tidligere tenkt å blogge litt om Mikkel Larsen, som jeg nå i det siste har funnet ut litt om. Jeg har allerede blogget om Michael Martinus Lund, overkonstabel i Trondheim (altså i artilleriet i Trondheim, ikke i politiet). Hans far var møller Peder Larsen fra Lund i Leinstrand og mor var Elen Michelsdatter fra Frøseth i Strinda. Under deres giftemål i 1820 var Michel Halsethaunet forlover. Elen hadde flere søsken som jeg tidligere hadde funnet i 1801 folketellingen under Halsetaunet: Ingeborg f 1787, Hans f 1790, Lars f 1794, sammen med sine foreldre Michel Larsen og Maren Hansdatter.

I og med at skiftene nå var tilgjengelig på nett, så begynte jeg å se etter skiftet etter Michel/Mikkel Larsen Halsetaunet. Det fant jeg i 1830, men der stod det ingen arvinger. For denne perioden i Strinda og Selbu sorenskriveri, så ligger kun skifteutlodningsprotokollen ute på nett. Ved falittbo så er det ingen arvinger som skal ha noe, og dermed var de ikke nevnt. Men det står henvist i protokollen til hva skiftet består av, og det var en registreringsforretning. Disse dokumentene skal da ligge i en egen mappe i et arkiv på Statsarkivet i Trondheim. Per-Olav var så snill at han sjekket dette for meg, og det var en sånn mappe for dette skiftet. Jeg fikk se mappa mi! Han har blogget om det her.

Det var 10 vedlegg og blant dem et brev fra lensmannen som listet opp arvingene. Blant de jeg allerede hadde, fant jeg også Ole Michelsen f 1805 på Halsetaunet. Når jeg vet at de andre var født på Husebye og Frøseth, så vet jeg at jeg har rett person. (Selv om det står Michel Olsen Frøzæthen i dåpen til Elin). Enkens navn, alle barna og gårdsnavnet stemmer godt overens med de opplysningene jeg hadde. Og med henvisning til kaoset over, så er dåpen hennes nevn i klokkerbok for Lade/Strinda og ministerialbok Strinda/Bakke. Hehe. Alt er tilsynelatende normalt...

Jeg har ikke funnet ut noe mer bakover fra Michel Larsen fra Fladaas og Maren Hansdatter Husebye. De giftet seg i 1786 i Melhus kirke. Men her i dag, under en tilfeldig undersøkelse av et spørsmål på Slektsforum, så slo jeg opp i Tiller bygdebok under gården Haugen, sidene 224 og 225:

Lars Olsen fikk bygselseddel på gården av biskop Nannestad i 1751. Da Lars døde i 1785, tok enka Karen Eriksdatter over drifra. Og denne Karen Eriksdatter er verdt en omtale.

Bispestolen hadde hatt bygselsretten på Haugen fra gammelt av. Mannen på gården fikk bygselseddelen, og når han døde, fikk enka overta den til hun giftet seg. Man biskop Bang i Trondheim ville ikke følge lovlig praksis. Den 20 september 1876 ga biskopen bygselseddel på Haugen til Mikkel Larsen Fladaas fra Leinstrand. Enka Karen Eriksdatter, var modig nok til å tale biskopen rett i mot. Hun protesterte på at biskopen hadde gitt bygselseddel til en annen uten hennes vitende og vilje, så lenge hun hadde bruksrett på gården. Saken gikk til retten.

På høsttinget i 1787 svarte biskopen med å stevne henne for skyldig landskyld og fjerdepenger, i alt vel 27 rd. Hun ble også anklaget for å ha forringet både hus og jord. Biskop Bank forlangte at hun skulle rydde og flytte fra gården innen faredag 14 april 1788. Han krevde på tinget at hun skulle betale landskylda på vel 22 rd, men fjerdepengene kunne han frafalle. Dessuten mente han at Karen måtte betale saksomkostningene på 16 rd. Saken ble utsatt til vintertinget.

Dommen falt 11 april 1788. Karen Eriksdatter ble frikjent på alle punkter. Biskopens bygselseddel skulle ikke være til skade for henne. Hun fikk beholde bruksretten på Haugen. Hun slapp å betale saksomkostninger. Det utrolige hadde skjedd. Kare hadde våget å sette seg opp mot selveste biskopen og vunnet saken. Hvilke motiver biskopen hadde for å presse ei enke med mindreårige barn fra gården, sier justisprotokollen ingenting om. Men Bang sluttet som biskop i november 1787 og fikk en årlig pensjon på 800 rd, eller godt over 100 kyr i verdi, en svimlende sum for leilendinger i den tida.


Dette er jo kjempespennende. Var min Mikkel Larsen Fladaas, som i 1786 giftet seg med Maren Hansdatter involvert i en lurvete sak som involverte biskop i Nidaros, Marcus Fredrik Bang? Fikk eks-biskop Bangs maktsyke overgrep på enken Eriksdatter følger for Mikkel Larsen?

Dette skal jeg til bunns i, så atter en gang er Per-Olav min utskremte medarbeider på Statsarkivet i Trondheim. Vi skal lete i justisprotokoller og tinglyste bygselsedler. Fortsetning følger! Beklager et litt langt innlegg, men noen ganger tar skrivelysten overhånd, og innlegget var ment å vise hvor vanskelig ting kan være i blant.

PS: Som en kuriositet kan jeg nevne at Strinda Historielag dekker den tradisjonelle delen av Strinda. Byåsen og Heimdal Historielag (som også omfatter gamle Tiller Historielag, samt Leinstrand) dekker sine respektive områder. Melhus har sitt eget historielag. Det skal jaggu ikke være enkelt, selv ikke i dag. :)

Kort innlegg om 6000

Jeg har rundet 6000 besøkende siden bloggen ble startet. Jeg må få lov til å takke alle som har tatt seg tid til å ta turen innom og lese bloggen. Spesielt hyggelig er det at mange klikker seg inn fra mine venners blogger, men med tanke på året 2010 og min ukjente halvsøsters 50 års dag, så er det mest spennende at så mange søker seg inn på ordet Adopsjon, eller kommer fra websiden hvor etterlysningen ligger på adopterte.no. (Se 07.08.09)

fredag 11. desember 2009

Når en bok blir fortært ...

... uten pause i løpet av en ettermiddag og kveld, så er det noe spesielt med den. Alle vet at jeg er i overkant bokinteressert, og denne gangen var det Per Gunnar Volls "12 Lod Sølv" som ble innkjøpt fra Wangsmo i Trondheim. Ingressen lyder som følger:

På en ferd over fjellet ble Anne Olsdatter voldtatt. 9 måneder senere fødte hun ei datter som hun ikke kunne navngi faren til. Dermed ble det reist sak mot henne. Romanen bygger på en virkelig hendelse i året 1745.

Forfatterens første bok er et resultat av omfattende research i både lokalhistorie og geografi i Budalen. Han har blant annet trålet fjelltraktene der den gamle ferdaveien mellom Østerdalen og Gauldalen gikk, og fulgt budalingenes kirkevei til Haltdalen.

Bøker som blander romanens form med lokalhistorie fasinerer meg. Kristian Kristiansen's bøker fra gamle Trondheim var det første jeg tenkte på når jeg hadde kommet et par kapittler ut i "12 Lod Sølv".

Livet for 1700-talls gårdsfolk beskrives i boken som hardt og nådeløst. Deres forhold til øvrigheten og storfolk bestod av både respekt og forakt. Samholdet mellom naboer, og andre hjelpsomme mennesker er lyspunkter i livet og i boken. Jeg skal ikke gå nærmere inn på detaljer. Jeg får bare anbefale dere å lese boka.

Øvrige nevneverdige innkjøp til Slektsforskerens bokhylle den siste tiden (siden loppemarkedet hvor Per-Olav og Bjørn-Tore var med), er:
Hvem er hvem?, 1950, 1959 og 1979
Statskalenderen 1906, 1911, 1920, 1938, 1941, 1948 og 1949
Historisk Arkiv 1841 1 bind, 1972 2 bind, 1873 1 bind, 1873 2 bind, 1886 2 bind
M. Birkelands Historiske Skrifter bind 1-3 i orginalutgave fra 1919-1925.

Historisk Arkiv var et månedskrift for populære skildringer av historiske personer og begivenheter.
Statskalenderen er en komplett fortegnelse over kongehus, regjering, domstoler, Stortinget og statsforvaltningen. Den inneholder også en oversikt over statsinstitusjoner rundt omkring i landet. Så man kan faktisk finne ut at i 1938 så var Syvert Hanssen formann i direksjonen ved Våk skolehjem ved Moss. Han er født i 1857 i Fredrikstad og er forhenværende skoleinspektør. Våk skolehjem var forøvrig et skolehjem for forsømte gutter.
Michael Birkeland var vår fjerde riksarkivar, og materialet omhandlet er mye om arkivverket, men også om forvaltningen under dansketiden. Spennende materiale som jeg gleder meg til å sette meg inn i.

Totalt kostet bøkene (og andre - totalt nesten 30 bøker) 280 kroner.

Øvrige innkjøp:
Trondheim Politimesterembete under eneveldet 1686-1814
Leinstrand Bygdebok bind 1
Tiller Bygdebok
Sør-Trøndelag Fylkes Adressebok 1975-1976Denne inneholder også skattelikningen, og er således en forløper til skattelistene på nett. :) Jeg fant forøvrig en artig side som inneholder en større liste over hva som finnes av tilsvarende bøker for både Sør-Trøndelag og andre fylker. Dette er en kanonbra kilde, så jeg får lete opp flere tilsvarende bøker...

Ja det glemte jeg forresten... Det er jo årsslutt, og da ramler årsbøkene inn fra de forskjellige historielagene jeg er medlem av. Dette skal jeg skrive om snart. Artig med bøker!