... finner jeg meg innlogget på blogspot.com og ser det triste faktum at det er altså nesten et år siden siste innlegg på bloggen. Jeg kan ikke annet enn beklage dette. Ingen unnskyldninger eller forklaringer. Det blir bare for dumt.
I stedet tenkte jeg å skrive noen ord om hvor jeg driver på akkurat nå. Av alle steder i Norges langstrakte land, så har jeg havnet i Ålesund! Altså, min fars far er fra Ålesund, så helt ukjent er det ikke, men dette er et stykke bakover i tid. Og det er et resultat av at min forskningsmetode om å konsentrere meg om de rette linjer har gjort at jeg stopper opp, med behov for mere informasjon. Jeg har altså ikke fulgt direkte aners søsken og deres familier, selv om dette HVER ENESTE GANG jeg har gjort det, har ført meg et stykke fremover, eller burde jeg si bakover eller kanskje sidelengs. Slektsforskning kan ta mange retninger. Det er ikke mangel på vilje som har gjort at jeg bruker denne metoden, men mangel på tid. Jeg har konsentrert meg om de rette linjene, og latt grenene ellers få vente til "jeg får tid"...
Min tipp-oldefar, Michael Martinus Lund som jeg tidligere har blogget vått og tørt om tidligere, hadde fem søsken, hvorav fire vokste opp. Ingvard f 1850 d 1924, Emilie Mathilde f 1855, Julie Marie f 1857 og Anna Pauline f 1859. Gudrun Edvarda f 1867 døde året etter. Det er søstrene Julie Marie og Anna Pauline som er gjenstand for min lille avstikker til Ålesund.
Julie Marie ble konfirmert 6 oktober 1872 i Domkirken i Trondheim. Hun forefinnes sålesdes i folketellingen for Trondheim i 1865, hvor familien bodde i Kongensgate, og i 1875 hvor hun arbeidet som syerske og familien bodde i Voldgate 2. I kirkeboken for Domkirken finnes en utflytting fra Trondheim til Bergen i 1882. I folketellingen for 1900, finnes hun som "butikkjomfru" i Ålesund, i søsteren Anna Paulines manns forretning. Jeg kommer tilbake til dette. Hun er også i Ålesund i folketellingen for 1910, fortsatt ugift 52 år gammel og arbeider som "Butikjomfru paa kolonialforretning". Jeg har ikke ingen annen informasjon om henne etter 1910.
Anna Pauline ble konfirmert 4 oktober 1874. Hun har samme bosted som søsteren i 1865 og 1875. Hun var fadder i dåpen til Antonie Marie Lund, tredje barnet til broren Ingvar Severin, i 1887 i Bakke kirke. I kirkeboken for Ålesund står hun derimot som innflyttet i 1881. Ved folketellingen i 1900 var hun nevnt sammen med mannen Peder Julius Sandvig og ti barn, boende i Storgade i Ålesund. Første barn Per Sandvig født i 1883 i Bergen. Andre barn Elen født i 1884 i Ålesund. Noe sier meg at turen går til byen blant de syv fjell for leting etter giftemål og første barns dåp.
Det er verd å nevne barnas navn og fødselsår, da oppkallingsreglene ser ut til å vært fulgt: Per f 1883, Elen f 1884, Aslaug f 1886, Michal f 1888, Johanne f 1889, Ingrid f 1892, Otto f 1894, Anna f 1895, Peder Julius f 1897, Hjørdis f 1898. Barna er i 1910 tellingen enten på skole eller arbeider i ulike funksjoner i kolonialforretningen i Storgaten.
LivS fra DIS-Chat hjalp meg med å finne bilder fra Storgata fra perioden, og også bilder av familien.
Digitalt Museum bilde av Storgata, Ålesund.
Fylkesfoto.no har flere bilder av Sandvig familien.
Veldig spennende å følge denne greina litt videre.
Oppdatering:
Etter en kjapp leting i Bergen rundt 1883 etter dåp til Per, eller giftemål for Peder Julius og Anna Paulina, tok jeg vettet fatt og sjekket konfirmasjonen til Per. Og fant ut at han var døpt i Ålesund 24 juni 1883. Dåpen fant jeg også. Veldig interessant at også Anna Paulines andre søster Emilie Mathilde Lund er i Ålesund som fadder. Usikker på om hun er der for anledningen eller mer permanent. Må lete litt mer...
Oppdatering 2:
Emilie Mathilde Lund ble gift i Bergen i 1883 med John Mathias Eidsaae. De fikk fire barn, hvorav to vokste opp. Paul Ernst Lund f 1884 d 1888, Erling Thoralf f 1886 d 1911, Paul Ernst Lund f 1888 og Michal Lund f 1891. John Mathias døde i 1929, og Emilie Mathilde året etter. Interessant at Madam Elen Lund tok turen ned for å være fadder til første barnet. Emilie er i ekteskapsinnførselen anført som jfr og ikke pige. John Mathias Eidsaae var handelsborger i Bergen. Restaurantør, megler av hus med mere.
Så igjen viser folketellingen 1910 seg å være særdeles upålitelig. Det finnes utallige eksempler på at det er mye tilfeldig informasjon i tellingen som absolutt må dobbelsjekkes mot primærkildene, og således må brukes som "letehjelp".
søndag 21. april 2013
mandag 23. april 2012
Litt i gang igjen...
Etter en tids opphold i slektsforskningen, så er jeg i gang igjen. Jeg har vel egentlig aldri helt tatt pause, men det har vært litt i rykk og napp, hvor fremgangen har vært relativt begrenset.
I det siste så har jeg fortsatt å banke hodet mot nøtten Røros til Leinstrand/Melhus/Strinda. En etterlysning på Digitalarkviets gamle forum, ga meg lenken tilbake til Røros for Hans Hansen Smed og Lucia Hansdatter Bryhan, foreldrene til min 4xtipp Maren Hansdatter født 1765.
De giftet seg på Røros 20 mai 1764 i Røros kirke, og barna Maren (1765), Elen (1767), Hans (1770), Karen (1775), Johannes (1777), Johanne (1779) og Ane Lisbet (1781) er alle døpt der. Mellom 1781 og 1793 så flytter familien til Husebye som lå i Leinstrand, men som ligger under Melhus prestegjeld.
I juni 1793 dør Lucia Hansdatter og det blir skiftet etter henne. Under skiftebehandlingen som ser ut som et falittbo, så dør også Hans Hansen i januar 1794. Uten at jeg har fått lest gjennom hele skiftet, så ser det ut som auksjonen innbringer mer enn gjelden, slik at det blir noen riksdaler til over for arvingene. Det er jo flere umyndige barn. Michel Larsen som er gift med Maren Hansdatter tar kommandoen under skiftebehandlingen, kanskje først for å redde gården fra kreditorene, men senere for å sikre Marens yngre søsken arv.
I februar 1798 dør Ane Hansdatter, og det skiftes etter henne. Der nevnes hvor søskene befinner seg etter at foreldrene døde. Igjen er Michel Larsen nevnt flere ganger under skiftet. Jeg begynner å bli litt nysgjerrig på den personen, sett i lys av andre transaksjoner han var involvert i, og som jeg også har blogget om tidligere.
Tore Kristiansen fra DIS chat var veldig hjelpsom i å hjelpe til å lese skifte-kråketær. Jeg ser at jeg nesten må transkribere begge skiftene for å danne meg et best mulig bilde av personene som er nevnt. I tillegg er militærruller nevnt, og mye av det er mikrofilmet. En oversikt finnes her: Tore har også tipset om ekstraskattmanntallene i 1762 som også kan være en kilde å lete i. Alle barn over 12 år skulle det betales skatt av, og siden Michel står som 52 år i FT1801, bør han finnes i manntallet.
Lenker:
Skifte etter Lucia Hansdatter og Hans Hansen Husebye i 1793
Skifte etter Ane Hansdatter i 1798
I det siste så har jeg fortsatt å banke hodet mot nøtten Røros til Leinstrand/Melhus/Strinda. En etterlysning på Digitalarkviets gamle forum, ga meg lenken tilbake til Røros for Hans Hansen Smed og Lucia Hansdatter Bryhan, foreldrene til min 4xtipp Maren Hansdatter født 1765.
De giftet seg på Røros 20 mai 1764 i Røros kirke, og barna Maren (1765), Elen (1767), Hans (1770), Karen (1775), Johannes (1777), Johanne (1779) og Ane Lisbet (1781) er alle døpt der. Mellom 1781 og 1793 så flytter familien til Husebye som lå i Leinstrand, men som ligger under Melhus prestegjeld.
I juni 1793 dør Lucia Hansdatter og det blir skiftet etter henne. Under skiftebehandlingen som ser ut som et falittbo, så dør også Hans Hansen i januar 1794. Uten at jeg har fått lest gjennom hele skiftet, så ser det ut som auksjonen innbringer mer enn gjelden, slik at det blir noen riksdaler til over for arvingene. Det er jo flere umyndige barn. Michel Larsen som er gift med Maren Hansdatter tar kommandoen under skiftebehandlingen, kanskje først for å redde gården fra kreditorene, men senere for å sikre Marens yngre søsken arv.
I februar 1798 dør Ane Hansdatter, og det skiftes etter henne. Der nevnes hvor søskene befinner seg etter at foreldrene døde. Igjen er Michel Larsen nevnt flere ganger under skiftet. Jeg begynner å bli litt nysgjerrig på den personen, sett i lys av andre transaksjoner han var involvert i, og som jeg også har blogget om tidligere.
Tore Kristiansen fra DIS chat var veldig hjelpsom i å hjelpe til å lese skifte-kråketær. Jeg ser at jeg nesten må transkribere begge skiftene for å danne meg et best mulig bilde av personene som er nevnt. I tillegg er militærruller nevnt, og mye av det er mikrofilmet. En oversikt finnes her: Tore har også tipset om ekstraskattmanntallene i 1762 som også kan være en kilde å lete i. Alle barn over 12 år skulle det betales skatt av, og siden Michel står som 52 år i FT1801, bør han finnes i manntallet.
Lenker:
Skifte etter Lucia Hansdatter og Hans Hansen Husebye i 1793
Skifte etter Ane Hansdatter i 1798
søndag 19. desember 2010
I blant har en bare litt flaks...
Det er flere ting som av ulike grunner har stoppet opp i slektsarbeidet mitt. Ganske tidlig fant jeg ut en del ting, og så ble det bråstopp... Vi snakker om ting som jeg arbeidet med for over 15 år siden, da jeg som ivrig slektsforsker ofte befant meg på Statsarkivet i Trondheim, den gang beliggende ovenfor Samfundet på Elgeseter.
Min 3xtippoldefar Peder Larsen Lunden født ca 1785 vet jeg ikke stort om av opphav. Under folketellingen 1801 var han tjenestegutt på gården Lunden på Leinstrand. Han var konfirmert i 1799, også da ble han skrevet som Peder Larssen Lunden.
Han ble gift i 1820 med Elen Mikkelsdatter, og han var da møller. Han arbeidet på Frøset som da lå i Strinda. Den gården hadde flere møller, og Elen og flere av hennes søsken var døpt mens de bodde enten på gården, eller noen av brukene i tilknytning til Frøset. Uansett, hovedkirken til Strinda lå på Lade, så de hadde veldig lang kirkevei.
Peder og Elen fikk tre barn, Lars (1820), Mikkel (1823) og Anthon (1836). Jeg visste veldig lite om de ut over at jeg hadde fulgt Mikkel (Michael Martinus Lund - overkonstabel i artilleriet, som jeg tidligere har blogget om her), han er jo tross alt min tipp-tippoldefar. Og det er litt i forbindelse med han at jeg kom meg et lite stykke videre...
Michael Lund ble gift i 1848 med Ellen Sivertsdatter, født i 1820 på Ørlandet. Hun flyttet i 1922 til Hitra sammen med sin mor og far, Jonetta Olsdatter og Sivert Olsen. Der fikk hun i 1823 en søster, Martha, døpt i Dolm kirke på Hitra. Fra og med det tidspunktet visste jeg INGENTING om Ellen, Martha eller foreldrene. Ikke før jeg tenkte å følge Ellen bakover i tid fra hun giftet seg i 1842. Det var to store sogn i Trondheim på den tiden. Domkirkesognet og Vår Frues sogn. De giftet seg i Domkirkesognet, men det var i Vår Frues sogn at jeg fant henne innflyttet fra Bakklandet. Bakklandet lå på den tiden i Strinda, og jeg begynte derfor å lete i Bakke i Strinda kirkebøkene etter utflyttingen derfra til Vår Frues sogn...
Det var under denne letingen at jeg kom over noen navn som fikk alle alarmene mine til å gå av samtidig. Peder Larsen og Elen Mikkelsdatter... De flyttet til Trondhjem fra Strinda i 1844! Jeg fant de innflyttet i Domkirkesognet samme måned. Noen år senere, i 1851, flytter de fra Domkirkesognet til Vår Frues sogn. (kirkeboken for Vår Frues kirke bekrefter også innflyttingen). Peder er da 70 år og anføres som fattiglem. De har sønnen Anthon Lauritz på 15 år. (Han er født i 1836 som dere kanskje husker fra over). Under folketellingen 1865 er Anthon Lauritz i Molde som skreddersvenn. Så nå er det leting etter dødsdato og begravelsesdato/sted for Peder og Elen jeg leter etter på den siden, samt om Lauritz slo seg ned i Molde, og om han noen gang ble skreddermester... Og finnes det informasjon om Peder Larsen Lunden i fattigvesenets arkiver?
Vel, godt fornøyd så langt begynte jeg å se etter mulighetene for at Ellen Siversdatter og søsteren Martha var konfirmert på Bakke i Strinda, og bingo! Det var de. Ellen i 1835 og Martha i 1839. Attestene de måtte legge frem når de flyttet på seg indikerte at de kom til Strinda så tidlig som i 1827. Kanskje attestene finnes i prestearkivet. Er i alle fall noe jeg kan sjekke.
Jeg leter fortsatt etter når foreldrene Sivert og Jonetta døde. Trolig finnes svaret i kirkebøkene for Strinda. Men et 15 år gammelt mysterium har blitt noe forløst, og jeg har flere muligheter til å søke meg videre i tilgjengelig arkivmateriale. Det neste jeg skal se i er kommunionprotokollene for Strinda, Domkirkesognet og Bakklandet (fra 1847 en del av Trondhjem). Kommunion, eller nattverd var en viktig del av de kirkelige hendelsene, og alle måtte gjøre dette minst en gang i året. Derfor ble det også ført i egne protokoller av prest eller klokker.
For Domkirken så foreligger kommunionprotokoller fra ca 1835 og nesten til 1900. For Bakklandet fra rundt 1848 og utover samme periode. Det betyr at en kan følge personer fra år til år, og når de er borte fra et sogn, så må de finnes i et annet. Et veldig spennende materiale, spesielt med tanke på at protokollene i Domkirkesognet og Bakklandet er ekstremt lesbare. Jeg kommer tilbake ved en senere anledning med mer informasjon om dette materialet, og resultatet av mitt søk.
Men alt dette illustrere bare hvordan ved mer eller mindre en tilfeldiget at en kan slumpe over løsningen på gamle gåter. Svarene er ute der. Det gjelder bare å finne dem...
Min 3xtippoldefar Peder Larsen Lunden født ca 1785 vet jeg ikke stort om av opphav. Under folketellingen 1801 var han tjenestegutt på gården Lunden på Leinstrand. Han var konfirmert i 1799, også da ble han skrevet som Peder Larssen Lunden.
Han ble gift i 1820 med Elen Mikkelsdatter, og han var da møller. Han arbeidet på Frøset som da lå i Strinda. Den gården hadde flere møller, og Elen og flere av hennes søsken var døpt mens de bodde enten på gården, eller noen av brukene i tilknytning til Frøset. Uansett, hovedkirken til Strinda lå på Lade, så de hadde veldig lang kirkevei.
Peder og Elen fikk tre barn, Lars (1820), Mikkel (1823) og Anthon (1836). Jeg visste veldig lite om de ut over at jeg hadde fulgt Mikkel (Michael Martinus Lund - overkonstabel i artilleriet, som jeg tidligere har blogget om her), han er jo tross alt min tipp-tippoldefar. Og det er litt i forbindelse med han at jeg kom meg et lite stykke videre...
Michael Lund ble gift i 1848 med Ellen Sivertsdatter, født i 1820 på Ørlandet. Hun flyttet i 1922 til Hitra sammen med sin mor og far, Jonetta Olsdatter og Sivert Olsen. Der fikk hun i 1823 en søster, Martha, døpt i Dolm kirke på Hitra. Fra og med det tidspunktet visste jeg INGENTING om Ellen, Martha eller foreldrene. Ikke før jeg tenkte å følge Ellen bakover i tid fra hun giftet seg i 1842. Det var to store sogn i Trondheim på den tiden. Domkirkesognet og Vår Frues sogn. De giftet seg i Domkirkesognet, men det var i Vår Frues sogn at jeg fant henne innflyttet fra Bakklandet. Bakklandet lå på den tiden i Strinda, og jeg begynte derfor å lete i Bakke i Strinda kirkebøkene etter utflyttingen derfra til Vår Frues sogn...
Det var under denne letingen at jeg kom over noen navn som fikk alle alarmene mine til å gå av samtidig. Peder Larsen og Elen Mikkelsdatter... De flyttet til Trondhjem fra Strinda i 1844! Jeg fant de innflyttet i Domkirkesognet samme måned. Noen år senere, i 1851, flytter de fra Domkirkesognet til Vår Frues sogn. (kirkeboken for Vår Frues kirke bekrefter også innflyttingen). Peder er da 70 år og anføres som fattiglem. De har sønnen Anthon Lauritz på 15 år. (Han er født i 1836 som dere kanskje husker fra over). Under folketellingen 1865 er Anthon Lauritz i Molde som skreddersvenn. Så nå er det leting etter dødsdato og begravelsesdato/sted for Peder og Elen jeg leter etter på den siden, samt om Lauritz slo seg ned i Molde, og om han noen gang ble skreddermester... Og finnes det informasjon om Peder Larsen Lunden i fattigvesenets arkiver?
Vel, godt fornøyd så langt begynte jeg å se etter mulighetene for at Ellen Siversdatter og søsteren Martha var konfirmert på Bakke i Strinda, og bingo! Det var de. Ellen i 1835 og Martha i 1839. Attestene de måtte legge frem når de flyttet på seg indikerte at de kom til Strinda så tidlig som i 1827. Kanskje attestene finnes i prestearkivet. Er i alle fall noe jeg kan sjekke.
Jeg leter fortsatt etter når foreldrene Sivert og Jonetta døde. Trolig finnes svaret i kirkebøkene for Strinda. Men et 15 år gammelt mysterium har blitt noe forløst, og jeg har flere muligheter til å søke meg videre i tilgjengelig arkivmateriale. Det neste jeg skal se i er kommunionprotokollene for Strinda, Domkirkesognet og Bakklandet (fra 1847 en del av Trondhjem). Kommunion, eller nattverd var en viktig del av de kirkelige hendelsene, og alle måtte gjøre dette minst en gang i året. Derfor ble det også ført i egne protokoller av prest eller klokker.
For Domkirken så foreligger kommunionprotokoller fra ca 1835 og nesten til 1900. For Bakklandet fra rundt 1848 og utover samme periode. Det betyr at en kan følge personer fra år til år, og når de er borte fra et sogn, så må de finnes i et annet. Et veldig spennende materiale, spesielt med tanke på at protokollene i Domkirkesognet og Bakklandet er ekstremt lesbare. Jeg kommer tilbake ved en senere anledning med mer informasjon om dette materialet, og resultatet av mitt søk.
Men alt dette illustrere bare hvordan ved mer eller mindre en tilfeldiget at en kan slumpe over løsningen på gamle gåter. Svarene er ute der. Det gjelder bare å finne dem...
tirsdag 21. september 2010
19 oktober 1960 klokken 23:15 ...
... ble et pikebarn født på Rikshospitalet i Oslo. Hennes vitale mål når hun kom inn i denne verden var 49 cm, 3470 gram.
Dette står å lese ut fra fødselsprotokollen fra Rikshospitalets kvinneklinikk fra oktober 1960. Via Riksarkivet har mamma (og dermed jeg) mottatt sin journal. For ordens skyld så er kildehenvisningen:
Rikshospitalet, Kvinneklinikken 1941-1960 (m/Barselsavd. og gyneko. avd). Serie F-journaler og protokoller Fødselsprotokoller 1960, Nr 2393/1960, løpenummer 5593.
I og med at disse journalene er klausulert, måtte mamma søke om å få innsyn, og pga av ferieavvikling tok dette lenger tid enn vi regnet med. Men nå har vi altså fått det vi lette etter. En korrekt dato, og de vitale mål.
Mamma ankom fødeavdelingen ved Rikshospitalets Kvinneklinikk 19 oktober 1960 klokken 12.40, etter å ha hatt startende rier på natta. Allerede 23.15 samme dag ble et pikebarn født. Min eldste søster... Hun var 49 cm og 3470 gram. Legene skriver i journalen at fødselen hadde et tilfredstillende forløp, selv om mamma ble innlagt og ting begynte å skje relativt med en gang. Ved utskrivingen 24 oktober 1960, så viser barnet "normal trivsel og begynnende vektøkning. Får kunstig ernæring da det skal bortadopteres".
Så da er det igjen tallet 19 som går igjen. Mamma har har bursdag i juli, pappa i desember, de giftet seg i mai. Og nå leter vi etter et pikebarn født på Rikshospitalet 19 oktober, med vitale mål 49 cm, 3470 gram. Som da fyller 50 år i 2010.
Om noen vet om en 50-års jubilant født 19 oktober 1960, så sjekk de vitale mål. Er ikke sikkert hun vet at hun er adoptert. Hun har en gjeng på andre siden av en vegg av rød teip som desperat ønsker kontakt.
Dette står å lese ut fra fødselsprotokollen fra Rikshospitalets kvinneklinikk fra oktober 1960. Via Riksarkivet har mamma (og dermed jeg) mottatt sin journal. For ordens skyld så er kildehenvisningen:
Rikshospitalet, Kvinneklinikken 1941-1960 (m/Barselsavd. og gyneko. avd). Serie F-journaler og protokoller Fødselsprotokoller 1960, Nr 2393/1960, løpenummer 5593.
I og med at disse journalene er klausulert, måtte mamma søke om å få innsyn, og pga av ferieavvikling tok dette lenger tid enn vi regnet med. Men nå har vi altså fått det vi lette etter. En korrekt dato, og de vitale mål.
Mamma ankom fødeavdelingen ved Rikshospitalets Kvinneklinikk 19 oktober 1960 klokken 12.40, etter å ha hatt startende rier på natta. Allerede 23.15 samme dag ble et pikebarn født. Min eldste søster... Hun var 49 cm og 3470 gram. Legene skriver i journalen at fødselen hadde et tilfredstillende forløp, selv om mamma ble innlagt og ting begynte å skje relativt med en gang. Ved utskrivingen 24 oktober 1960, så viser barnet "normal trivsel og begynnende vektøkning. Får kunstig ernæring da det skal bortadopteres".
Så da er det igjen tallet 19 som går igjen. Mamma har har bursdag i juli, pappa i desember, de giftet seg i mai. Og nå leter vi etter et pikebarn født på Rikshospitalet 19 oktober, med vitale mål 49 cm, 3470 gram. Som da fyller 50 år i 2010.
Om noen vet om en 50-års jubilant født 19 oktober 1960, så sjekk de vitale mål. Er ikke sikkert hun vet at hun er adoptert. Hun har en gjeng på andre siden av en vegg av rød teip som desperat ønsker kontakt.
mandag 10. mai 2010
Oktober 1960 ....
I oktober 1960, trolig rundt den 19, ble et pikebarn født på Rikshospitalet i Oslo. Jeg har tidligere blogget om dette, søket etter min bortadopterte søster.
Etter en henvendelse fra en hyggelig dame som kommenterte blogginnlegget mitt, så har jeg tatt tak i dette arbeidet igjen. Jeg har hatt som en et delmål å kunne få bekrefte fødselsdato, og kanskje litt vitale mål. Og det er dette jeg nå er i full gang med.
Det slo meg plutselig at min mor selvsagt vil kunne få innsyn i sin egen sykehusjournal. Dette var blant de tiltakene jeg diskuterte med overnevnte dame, og vi var begge positive til at vi skulle kunne finne frem til riktig fødselsdato.
Jeg fikk min mor til å ringe Rikshospitalet, og de kunne dessverre opplyse om at alt materiale før 1961 var oversendt Riksarkivet. Det betyr med andre ord at hun må søke om tillatelse til innsyn først, før noen kan finne frem og ta kopier av journaler etc. Søknadsarbeidet er i gang, og blir sluttført til uken. Så er det bare igjen å vente... Det skal bare være en formalitet, men de er nøye og riktige når det gjelder innsyn i klausulerte arkiver. Dessuten må arbeidet utføres av noen på arkivet, så det gjør vel kanskje også at det kan ta noe tid. Vi får se...
Men en kan ikke ligge på latsiden når en leter i blinde. Så jeg hadde en diskusjon på DIS-Chat om fremdriften i letingen, og ville prøve å finne ut hvilket tallmateriale som fantes for fødte i Oslo og resten av landet i oktober 1960. Jeg tok en kjapp telefon til Statistisk Sentralbyrå, og hadde en samtale med en veldig hyggelig dame (enda en! :) ) som sendte meg en email med tabeller over levendefødte mellom 1956 og 1960, inndelt på år, måned, kjønn og delt opp i bykommuner og landsbygdkommuner.
Så hva er tallenes tale? I oktober 1960 ble det født 2483 jenter på landsbasis, fordelt på 1815 og 668 respektive på bygdekommuner og bykommuner. Så om en tar et forbehold at et barn registreres der hvor det er født, og ikke hvor det ender opp, så burde min søster ligge blant de 668 som ble født i oktober 1960 i bykommunene i Norge. Det vil si, ca 20-22 stk i snitt per dag på landsbasis. Jeg lurer på om jeg i morgen får en tabell som er brutt ned på fylkesbasis, men disse er ikke fordelt på måneder, bare på hele året 1960. Det vil likevel gi en liten indikasjon på situasjonen for Oslo, og hvor vanskelig det vil være å lete opp noen født i Oslo på en bestemt dato, med bestemte vitale mål. Jeg føler likevel at det er et stort skritt i riktig retning å få fastslått 100% fødselsdato, og vitale mål vil være en bonus. Kanskje en etterlysning i lokalpressen i Møre og Romsdal er neste steg frem mot Oktober 2010, når min søster fyller 50 år.
Etter en henvendelse fra en hyggelig dame som kommenterte blogginnlegget mitt, så har jeg tatt tak i dette arbeidet igjen. Jeg har hatt som en et delmål å kunne få bekrefte fødselsdato, og kanskje litt vitale mål. Og det er dette jeg nå er i full gang med.
Det slo meg plutselig at min mor selvsagt vil kunne få innsyn i sin egen sykehusjournal. Dette var blant de tiltakene jeg diskuterte med overnevnte dame, og vi var begge positive til at vi skulle kunne finne frem til riktig fødselsdato.
Jeg fikk min mor til å ringe Rikshospitalet, og de kunne dessverre opplyse om at alt materiale før 1961 var oversendt Riksarkivet. Det betyr med andre ord at hun må søke om tillatelse til innsyn først, før noen kan finne frem og ta kopier av journaler etc. Søknadsarbeidet er i gang, og blir sluttført til uken. Så er det bare igjen å vente... Det skal bare være en formalitet, men de er nøye og riktige når det gjelder innsyn i klausulerte arkiver. Dessuten må arbeidet utføres av noen på arkivet, så det gjør vel kanskje også at det kan ta noe tid. Vi får se...
Men en kan ikke ligge på latsiden når en leter i blinde. Så jeg hadde en diskusjon på DIS-Chat om fremdriften i letingen, og ville prøve å finne ut hvilket tallmateriale som fantes for fødte i Oslo og resten av landet i oktober 1960. Jeg tok en kjapp telefon til Statistisk Sentralbyrå, og hadde en samtale med en veldig hyggelig dame (enda en! :) ) som sendte meg en email med tabeller over levendefødte mellom 1956 og 1960, inndelt på år, måned, kjønn og delt opp i bykommuner og landsbygdkommuner.
Så hva er tallenes tale? I oktober 1960 ble det født 2483 jenter på landsbasis, fordelt på 1815 og 668 respektive på bygdekommuner og bykommuner. Så om en tar et forbehold at et barn registreres der hvor det er født, og ikke hvor det ender opp, så burde min søster ligge blant de 668 som ble født i oktober 1960 i bykommunene i Norge. Det vil si, ca 20-22 stk i snitt per dag på landsbasis. Jeg lurer på om jeg i morgen får en tabell som er brutt ned på fylkesbasis, men disse er ikke fordelt på måneder, bare på hele året 1960. Det vil likevel gi en liten indikasjon på situasjonen for Oslo, og hvor vanskelig det vil være å lete opp noen født i Oslo på en bestemt dato, med bestemte vitale mål. Jeg føler likevel at det er et stort skritt i riktig retning å få fastslått 100% fødselsdato, og vitale mål vil være en bonus. Kanskje en etterlysning i lokalpressen i Møre og Romsdal er neste steg frem mot Oktober 2010, når min søster fyller 50 år.
søndag 28. februar 2010
Google, sol og gode venner...
Jeg følger litt med hvordan folk finner frem til denne bloggen. Det gleder meg veldig å se at mange finner veien via Google og andre søkemotorer. De mest brukte søkeordene er: etterlysning, adopsjon, folketelling, samt noen av de stedene jeg har blogget om.
I tillegg så er bloggen i denne måneden Sol's utvalgte Slektsforskningslenke, en ære som mange av mine bloggvenner har hatt tidligere.
Og det med gode venner i slektsforskningen er viktig. Ikke bare på det rent sosiale plan, men også faglig. Jeg har nevnt DISchat, men alt som foregår på Slektsforum, Digitalarkivets Brukerforum, på andres blogger er uvurdelig i både egen forskning, men mest i det kollektive arbeidet vi alle gjør i slektsforskningens navn.
Og idet jeg går mot 7000 treff på bloggen siden den ble startet, vil jeg takke alle som har svingt innom en eller annen gang. Alltid hyggelig å se at mange kommer tilbake
-- Petter
I tillegg så er bloggen i denne måneden Sol's utvalgte Slektsforskningslenke, en ære som mange av mine bloggvenner har hatt tidligere.
Og det med gode venner i slektsforskningen er viktig. Ikke bare på det rent sosiale plan, men også faglig. Jeg har nevnt DISchat, men alt som foregår på Slektsforum, Digitalarkivets Brukerforum, på andres blogger er uvurdelig i både egen forskning, men mest i det kollektive arbeidet vi alle gjør i slektsforskningens navn.
Og idet jeg går mot 7000 treff på bloggen siden den ble startet, vil jeg takke alle som har svingt innom en eller annen gang. Alltid hyggelig å se at mange kommer tilbake
-- Petter
tirsdag 23. februar 2010
Hei. Takk for ...
... bestillingen.
Så lyder starten på et håndskrevet kort jeg mottok i dag. På forsiden er det en tegning av Øvre Verket, Ulefoss i Telemark. Dette var en samling med gamle arbeiderboliger oppført rundt 1800 for arbeiderne ved Ulefoss Jernværk.
Kortet var fra Kari og Anna på Nome Antikvariat på Ulefoss, og kom i en Norgespakke sammen med et knippe bøker jeg hadde bestilt. Egentlig ble jeg gjort oppmerksom på Nome fra Slektsforum, da Ingmar endelig fant sine Herøybøker etter fire års søken.
Jeg fant listen deres over lokalhistorie, og bestilte umiddelbart:
Årbok for Vardø 1983 utgitt av Vardøhus Museumsforening
Vardøhus Museum årbok 1959
Gamle Tønsberg, Carl E. Paulsen, 1953
Barn på flukt av Arvid Møller, 1982. Om evakueringen av Finnmark
Vi fikk vår frihet av Kjell Fjørtoft, 1984. Finnmark høsten 1944.
Fra krigen i Nord-Trøndelag, Oberst O.B. Getz., 1954. Festningsrapport
Hvem var Henry Rinnan av Per Hansson, 1972
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 1
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 2
Alle bøkene er i utsøkt forfatning, og i stor grad overgår mine forventninger til hvordan eldre bøker kan se ut. Enkelte ser helt ubrukt ut.
Er ikke så ofte jeg kommer med så skamløs ros og reklame når jeg kjøper bøker, men førsteinntrykket av Nome håper jeg flere får oppleve.
Så lyder starten på et håndskrevet kort jeg mottok i dag. På forsiden er det en tegning av Øvre Verket, Ulefoss i Telemark. Dette var en samling med gamle arbeiderboliger oppført rundt 1800 for arbeiderne ved Ulefoss Jernværk.
Kortet var fra Kari og Anna på Nome Antikvariat på Ulefoss, og kom i en Norgespakke sammen med et knippe bøker jeg hadde bestilt. Egentlig ble jeg gjort oppmerksom på Nome fra Slektsforum, da Ingmar endelig fant sine Herøybøker etter fire års søken.
Jeg fant listen deres over lokalhistorie, og bestilte umiddelbart:
Årbok for Vardø 1983 utgitt av Vardøhus Museumsforening
Vardøhus Museum årbok 1959
Gamle Tønsberg, Carl E. Paulsen, 1953
Barn på flukt av Arvid Møller, 1982. Om evakueringen av Finnmark
Vi fikk vår frihet av Kjell Fjørtoft, 1984. Finnmark høsten 1944.
Fra krigen i Nord-Trøndelag, Oberst O.B. Getz., 1954. Festningsrapport
Hvem var Henry Rinnan av Per Hansson, 1972
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 1
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 2
Alle bøkene er i utsøkt forfatning, og i stor grad overgår mine forventninger til hvordan eldre bøker kan se ut. Enkelte ser helt ubrukt ut.
Er ikke så ofte jeg kommer med så skamløs ros og reklame når jeg kjøper bøker, men førsteinntrykket av Nome håper jeg flere får oppleve.
Abonner på:
Innlegg (Atom)