... og hva er bedre enn å slappe av med å finne ut måter ting kan gjøres lettere på? Jeg har i den senere tid brukt litt tid på å se på slektsprogrammet mitt, Legacy, og dets snarveier som ikke nødvendigvis er like godt dokumentert. Jeg har sett på Training video og lest meg til at utviklerne la inn ting uten å si fra, bare for å finne ut hvor lang tid det tok før noen oppdaget det. 5 måneder er rekorden...
Her skal nevnes at snarveiene er litt forskjellig avhengig av hvilket språk man har valgt. Jeg har norsk, og således er alle etterfølgene snarveier for de som har valgt Norsk som språk. (Man velger språk i Options/Select language eller Valg/Velg språk). Om man endrer språk, så må man starte programmet på nytt.
Snarveier med musen:
Når man har Familie skjermbildet, så er det en del kjekke ting man kan gjøre.
1. Klikk til høyre for kvinne for å bytte mellom mors mannlige forbindelser. (Dette være seg ekteskap eller øvrige forbindelser. ;)
2. Klikke til venstre for mann for å bytte mellom fars kvinnelige forbindelser.
Dette er en kjekk snarvei når man driver og registrerer, og har både hel og halvsøsken som skal registreres med rette foreldrepar.
Om man har registrert flere foreldre på et barn, gjerne i forbindelse med adopsjon/bortsetting, så kan man gjøre det samme ved å klikke henholdsvis til høyre og venstre for foreldreparene.
Ved å klikke i midten mellom mann og kvinne, så veksler man mellom søsken på den person som er valgt.
Om man klikker til høyre eller venstre for barnelisten, så navigerer man nedover til foretrukket barn, dvs som oftest i rett linje.
Snarveier med tastatur:
LM = Legg til ektemann til valgte ektepars kvinne
LK = Legg til hustru til valgte ektepars mann
LS = Legg til sønn
LD = Legg til datter
En snarvei som ligner på dette er N og så M, K, S eller D. Dette legger til en NY person direkte, og ikke går via menyen hvor det spørres om du skal legge til ny person eller linke til en eksisterende person.
Bx (x=1-9) = Naviger til barn x
RM = Rediger ektemann
RH = Rediger hustru
Rx (x=1-9) = Rediger barn x
E = Ekteskapslisten
I = Navnelisten
MN = Åpne manns notater
MH = Liste over manns hustruer
MS = Liste over manns søsken
MF = Naviger til manns far
MM = Naviger til manns mor
De samme kan brukes tilsvarende for kvinnen:
HN, HE, HS, HF, HM
Håper disse kommer til nytte... Legg gjerne igjen en kommentar om du får en aha opplevelse, eller har andre snarveier andre kan ha nytte av.
søndag 28. september 2008
lørdag 27. september 2008
På loppemarked 2
Denne helgen har det også vært loppemarked i Oslo, og to av dem fikk besøk av meg. Dagens fangst var:
- Illustrert Norsk Kunstner Leksikon, utgitt 1956
- Kirkeligt Liv i Fortid og Nutid, utgitt 1883
- Politiets Daglige Virke, utgitt 1941
- Forsvarets Rolle i Norges Historie, utgitt 1965
- By, Bok og Borger, Deichmanske bibliotek gjennom 200 år, utgitt 1985
- Norges Statsforvaltning I, utgitt 1947
- Det Norske Presteskapet i det 19. århundre, utgitt 1954
- Oslo Skredderlaug gjennom 350 år (1607-1957)
- Kong Haakon VII Taler, utgitt 1947
Dagens funn er Kristian Kristiansens Klokken på Kalvskinnet. Det er en roman som utspiller seg fra 1600-1800 tallet i Trondheim, og hovedpersonene er ofte av de lavere samfunnslag. Dette er en spennende bok jeg gleder meg til å lese igjen. Det skal være to bøker til av samme forfatter, og de bøkene leter jeg etter. Jesper nattmann (1957) og Jomfru Lide (1960)
Åh ja. Totalt utlegg denne gangen: 90 kroner.
- Illustrert Norsk Kunstner Leksikon, utgitt 1956
- Kirkeligt Liv i Fortid og Nutid, utgitt 1883
- Politiets Daglige Virke, utgitt 1941
- Forsvarets Rolle i Norges Historie, utgitt 1965
- By, Bok og Borger, Deichmanske bibliotek gjennom 200 år, utgitt 1985
- Norges Statsforvaltning I, utgitt 1947
- Det Norske Presteskapet i det 19. århundre, utgitt 1954
- Oslo Skredderlaug gjennom 350 år (1607-1957)
- Kong Haakon VII Taler, utgitt 1947
Dagens funn er Kristian Kristiansens Klokken på Kalvskinnet. Det er en roman som utspiller seg fra 1600-1800 tallet i Trondheim, og hovedpersonene er ofte av de lavere samfunnslag. Dette er en spennende bok jeg gleder meg til å lese igjen. Det skal være to bøker til av samme forfatter, og de bøkene leter jeg etter. Jesper nattmann (1957) og Jomfru Lide (1960)
Åh ja. Totalt utlegg denne gangen: 90 kroner.
Overraskelser i slektsforskningen
De som har vært involvert i mine forsøk på å spore opp noen som helst i slekta som satte kursen over dammen, vet at jeg har hatt usedvanlig dårlig uttelling i mine søk. Men dette endret seg litt forrige torsdag, da jeg leste på slektsforum en etterlysning i Trondheim forumet.
Det var en Steven Monrad som søkte etter mer informasjon om Monrad familien i Trondheim. Han kunne blant annet fortelle at hans tippoldefar Carl Otto Monrad kom til USA i 1907.
Her var det hjernecellene mine slo seg sammen og ble enige om at både navn og dato var nok til å ringe i den berømte bjella. Jeg slo opp i slektsprogrammet mitt, Legacy og fant ut at min tippoldemor hadde et barn Henry Alfred født utenfor ekteskap med en Karl Otto Monrad og "tilfeldigvis" var dette barnet født i 1907. Emigrasjonen hans i 1907 var således beleielig. "Onkel" Henry som vi barna også kalte han, var halvbror til min morfar Anton Emil Lund. De ligger begge begravet på Tilfredshet Kirkegård i Trondheim, i Lunds familiegrav.
Så emails har gått frem og tilbake, bilder og slektsinformasjon er behørlig oversendt. Fjerne halvkusiner tror jeg vi er blitt enige om at slektsforholdet er, men du verden så moro det er å endelig finne ut at noen faktisk dro over, selv om det da er i litt perifrert slekt. Jeg har satt tantene mine i gang med å finne bilder, og så får jeg se hva jeg kan bidra med til å finne gjenlevende Monrad i Trondheimsområdet. Ser ut som om jeg blir nødt til å følge den greina litt mer bakover en bare Karl Otto Monrad...
En overraskelse i slektsforskningsammenheng betyr bare mere jobb, men det er jo bare hyggelig... :)
(Bildet er scannet og eies av Monrad slekten i USA, brukt med tillatelse)
Det var en Steven Monrad som søkte etter mer informasjon om Monrad familien i Trondheim. Han kunne blant annet fortelle at hans tippoldefar Carl Otto Monrad kom til USA i 1907.
Her var det hjernecellene mine slo seg sammen og ble enige om at både navn og dato var nok til å ringe i den berømte bjella. Jeg slo opp i slektsprogrammet mitt, Legacy og fant ut at min tippoldemor hadde et barn Henry Alfred født utenfor ekteskap med en Karl Otto Monrad og "tilfeldigvis" var dette barnet født i 1907. Emigrasjonen hans i 1907 var således beleielig. "Onkel" Henry som vi barna også kalte han, var halvbror til min morfar Anton Emil Lund. De ligger begge begravet på Tilfredshet Kirkegård i Trondheim, i Lunds familiegrav.
Så emails har gått frem og tilbake, bilder og slektsinformasjon er behørlig oversendt. Fjerne halvkusiner tror jeg vi er blitt enige om at slektsforholdet er, men du verden så moro det er å endelig finne ut at noen faktisk dro over, selv om det da er i litt perifrert slekt. Jeg har satt tantene mine i gang med å finne bilder, og så får jeg se hva jeg kan bidra med til å finne gjenlevende Monrad i Trondheimsområdet. Ser ut som om jeg blir nødt til å følge den greina litt mer bakover en bare Karl Otto Monrad...
En overraskelse i slektsforskningsammenheng betyr bare mere jobb, men det er jo bare hyggelig... :)
(Bildet er scannet og eies av Monrad slekten i USA, brukt med tillatelse)
søndag 21. september 2008
På loppemarked
I dag var det loppemarked på Lysejordet og Ramstad skole på Oslo vest og i Bærum. Jeg var og gløttet i bokavdelingene, mens fruen og junior tok seg av de øvrige. Og så møttes vi i ingenmannsland til kaffe, brus og vafler, og utvekslet beskjemmet de innkjøp som var blitt gjort. :)
For egen del, så ble dagens fangst:
Humor:
- USA Slang - Ordbok över modern amerikansk slang, Viktor Skaarup og Kris Winther, 1949
- 500 Trønderskrøner, førsteutgaven fra 1941
- Muskedunder og sirupsnipper, Kjell Aukrust, 1961
- Humor fra hav til hei, Theodor Dahl
Historisk:
- 15 stk St. Hallvard fra 1978 til 1990
(Illustrert tidskrift for byhistorie, miljø og debatt utgitt av Oslo Byes Vel)
- Stavkirkene våre, Erik Oddvar Dæhlin, 1972
- Stil og Smak i 6000 år, Hopstock og Madsen, 1958
- Norges Kunsthistorie, Leif Østby, 1966
- Den norske Skoles Historie, Høigård og Ruge, 1963
- Hus i Oslo, Odd Brochmann, 1971
- Huset Rothschild, Frederic Morton, 1963
- Sentraladministrasjonens historie, bind 5 (1940-1945), Jan Debes, 1980
Politisk/historisk:
- Moskva kjenner ingen tårer, Osvald Harjo
- Kortene på bordet, Finn Gustavsen
- Spillet om Norge, Sverre Hartmann, 1958
- Direkte fra Russland, Antoni Ekart, 1949
Dagens gullkorn:
- Hvem er hvem i næringslivet - Merkantilt biografisk Leksikon, E. Hoffstad, 1939
Dette er en bok på over 1000 sider, og inneholder bilder og biografi om landets næringslivsfolk rundt 1939, det være seg handelsmenn, disponenter og endog noen gårdbrukere. Ekstremt omfattende. Dette er andre utgaven som inneholder rettinger og enda flere bilder. Gleder meg litt til å dykke ned i denne. Vil bl.a se på sjefene til mine slektninger som jobbet i Trondheim. Er forbausende få av mine slektninger som er omhandlet i boka... ;)
Åh ja, i fall noen lurte. Alt dette kostet 140 kroner. Posesalg på søndag ettermiddag er risikabelt. Mye kan være utplukket, men det som er igjen er ofte gull verdt for en som er interessert i bøker og det som er inni dem. Men mest av alt, er jeg glad for to ting. At bøker som ellers ville bli kastet får et godt hjem og ikke minst, at korpset eller foreningen som avholder loppemarkedet får midler til sin drift. Så støtt gjerne ditt lokale loppemarked når de avholder dem.
For egen del, så ble dagens fangst:
Humor:
- USA Slang - Ordbok över modern amerikansk slang, Viktor Skaarup og Kris Winther, 1949
- 500 Trønderskrøner, førsteutgaven fra 1941
- Muskedunder og sirupsnipper, Kjell Aukrust, 1961
- Humor fra hav til hei, Theodor Dahl
Historisk:
- 15 stk St. Hallvard fra 1978 til 1990
(Illustrert tidskrift for byhistorie, miljø og debatt utgitt av Oslo Byes Vel)
- Stavkirkene våre, Erik Oddvar Dæhlin, 1972
- Stil og Smak i 6000 år, Hopstock og Madsen, 1958
- Norges Kunsthistorie, Leif Østby, 1966
- Den norske Skoles Historie, Høigård og Ruge, 1963
- Hus i Oslo, Odd Brochmann, 1971
- Huset Rothschild, Frederic Morton, 1963
- Sentraladministrasjonens historie, bind 5 (1940-1945), Jan Debes, 1980
Politisk/historisk:
- Moskva kjenner ingen tårer, Osvald Harjo
- Kortene på bordet, Finn Gustavsen
- Spillet om Norge, Sverre Hartmann, 1958
- Direkte fra Russland, Antoni Ekart, 1949
Dagens gullkorn:
- Hvem er hvem i næringslivet - Merkantilt biografisk Leksikon, E. Hoffstad, 1939
Dette er en bok på over 1000 sider, og inneholder bilder og biografi om landets næringslivsfolk rundt 1939, det være seg handelsmenn, disponenter og endog noen gårdbrukere. Ekstremt omfattende. Dette er andre utgaven som inneholder rettinger og enda flere bilder. Gleder meg litt til å dykke ned i denne. Vil bl.a se på sjefene til mine slektninger som jobbet i Trondheim. Er forbausende få av mine slektninger som er omhandlet i boka... ;)
Åh ja, i fall noen lurte. Alt dette kostet 140 kroner. Posesalg på søndag ettermiddag er risikabelt. Mye kan være utplukket, men det som er igjen er ofte gull verdt for en som er interessert i bøker og det som er inni dem. Men mest av alt, er jeg glad for to ting. At bøker som ellers ville bli kastet får et godt hjem og ikke minst, at korpset eller foreningen som avholder loppemarkedet får midler til sin drift. Så støtt gjerne ditt lokale loppemarked når de avholder dem.
lørdag 20. september 2008
Databehandling i Slektsforskning
Så lyder det når man bretter ut forkortelsen DIS. DIS-Norge er en landsomfattende forening hvis formål er
Tradisjonelt sett så ble slektsforskning gjort med meisel på steintavler... err .. Jeg tror jeg spoler litt frem i historien. Har en uvane med å fravike det jeg hadde tenkt å skrive om ellers. :) Nuvel. Papir og penn. Mange skulle nok ønske at de hadde brukt blyant i stedet når viskelæret ble oppfunnet. ;) Uansett, det ble selv i små, ringe slekter forsket frem uante mengder med papirer, gjerne i forskjellige versjoner avhengig av i hvilket stadium av forskningen man var i, og man kastet da vel aldri noe som en gang kunne komme til nytte??!! *nynner en kjent Øystein Sunde melodi*
Slektsforskning var vel også en relativt ensom oppgave. Man satt på sin steinknaus et eller annet sted i landet, noen kanskje på en knaus nær et arkiv som hadde ting man hadde bruk for, ellers ble det sendt kopier, microfische og filmer over det ganske land. Men noe særlig kontakt med andre knauser var det ikke.
Den spede begynnelsen til databehandling i slektsforskningen var jo at man fant ut at en datamaskin kunne lagre data strukturert, og på et mystisk vis presentert mer eller mindre korrekt på skjerm eller skriver. Dette ga jo uante muligheter men også utfordringer. Det var ikke alle som hadde datamaskin, det var mange som hadde men som ikke burde hatt, og fortsatt er det noen som lurer på hvorfor i heite skaffet man seg den j***a maskinen. Fremmedgjøringen av folk i forhold til den nye teknologien var stor, og ikke gjort mindre av at programmene som fantes ikke forelå i norsk versjon. Dette ble imidlertid etterhvert bedre.
En av de tingene som DIS Norge har vært med å få frem, er en liste over slektsprogrammer som dekker de behovene man fant ut at de minimum måtte dekke. Nå er de fleste store aktørene i markedet godt utstyrt med både måter å få informasjon inn, men også ut igjen - i ulike former og formater. Som et lite sidelinje tips der, kan jeg bare foreslå at man prøver et par av de store, og så ser på hvilke muligheter det er i det programmet i forhold til de behov man har. Det er ofte små nyanseforskjeller som avgjør til slutt. Se på hva du vil ha UT av programmet, de fleste kan registrere det du vil ha INN...
Vel, videre i slektsforskningens evolusjon, kom modem. Et modem gjorde at en datamaskin kunne koble seg opp mot en annen datamaskin og utveksle informasjon. Et interesant konsept, som ble plukket opp, videreforedlet og ble starten til internett. Der er mange datamaskiner er koblet sammen og kan "snakke" sammen. Oppå dette lagde vi måter for filoverføring (ftp), applikasjoner som jobbet mot sentral server (klient-tjener), presentasjon og navigering i dokumenter (gopher senere web) og fra web så har det bare blitt mer og mer web... Nå er vi i en tidsalder hvor hastighet på vår tilkobling til internett (også kalt bredbåndet) er så bra, at nedlasting og innhenting av store datamengder går på sekunder.
Her må jeg spole litt tilbake for å fortelle litt om hvordan folk samarbeidet før. Fordi det er ikke bare i den senere tid at man skrev av kirkebøker, lagde registre og bøker/hefter med slektshistorisk informasjon. Det ble sendt på disketter, fotostatkopier og i trykt format. Problemet var at før data kom inn i slektsforskningen så var det ingen søkemuligheter utover den gamle tradisjonelle Bla-Les-Fillern-Gjenta-til-funnet. Når man nå fikk mulighet til å legge ting på et sted, slik at mange fikk søke i dataene, så var det en solid milepæl i utviklingen av slektsforskning. Og det er en revolusjon i måten vi arbeider på som vi enda ikke har sett enden på - heldigvis. Den jobben som er gjort på RHD (Registreringssentral for Historiske Data), Statsarkivene og et utall personer og organisasjoner hvis resultat utgjør Digitalarkivet i dag, er formidabel, og - og dette er viktig - det som ligger på Digitalarkivet er gratis. I få andre land er så mye fritt tilgjengelig. Det er masse folk og foreninger som har gjort en utsøkt jobb med materiale man må betale for å få tilgang til, og dette synes jeg også er helt greit. Det koster å drive en forening, og det man vil gjerne få dekket i det minste de kostnader man hadde med å reise frem og tilbake til arkivene for å få organisert, registrert, korrigert og duplisert materialet.
Vel, tilbake til fjellknausene og utfordringene vi står overfor når disse nå skulle kommunisere og utveksle informasjon på internett. Enten via email, via websider eller via steder hvor man kan laste opp sin slektsfil i gedcom format, til f.eks DIStreff, og hvor etterhvert andre kan søke og bla i alle slektsdata som er lagt inn. Dette bringer oss til et viktig punkt, og noe som kan være en showstopper for samarbeid mellom slektsforskere. Navne- og stedsnavn standard.
Vi hadde en sjekk på en av de første brukergruppe møtene i Legacy i Oslo/Akershus om hvordan vi registrerte navn og sted. Av femten, så var det vel to eller tre som hadde samme metode, ellers var det forskjellig. Dette tror jeg faktisk er representativt for også en større gruppe. Hvordan kan vi koble personer eller gårder hvis vi ikke har en standard for hvordan vi registrerer dem? Hvor er DIS Norge i standardiseringsarbeidet for slektsinformasjon? I USA så er det BCG, Board for Certification of Genealogists som leder an i arbeidet med å standardisere måten slektsforskere, og da fremfor alt profesjonelle slektsforskere, arbeider på og avleverer sitt arbeid til oppdragsgiver. Gode bøker på emner er BCG Genealogical Standards Manual (2000) og Evidence Explained - Citing History Sources from Artifacts to Cyberspace.
Når det gjelder anbefalinger til hvordan navn og steder skal registreres, så mener jeg at dette faller innenfor DIS Norges formålsparagraf. Om man prøver å se inn i krystallkulen hva fremtiden vil bringe, så vil flere kilder være tilgjengelig elektroniske. Vi vil få full registrerte kirkebøker, og vi vil etterhvert som folk begynner å stole på hverandres arbeid - kanskje i form av en eller annen form for sertifisering - at en slekts-sky (cloud) vil tre frem. Hvor man kan hekte på sin slekt. Slektskonflikter løses opp i fellesskap. Etterhvert vil denne skyen blir veldig omfattende, og bestå av relativt pålitelig informasjon. Kanskje f.eks at man ikke kan legge inn informasjon pre-1600 uten at det er moderert og godkjent.
Uansett hvordan man snur og vender på måten data deles, så tvinger det seg frem. Få eller ingen kan forske frem alt alene, det blir etterhvert en fysisk umulighet å bevege seg mellom så mange ulike arkiver i inn og utland. I dag utveksles gedcom filer og papirutskrifter av aner og etterkommere til de som er interessert. Direkte lesetilgang til ens egne kildehenvisninger og forskernotater er det få som gir fra seg. Men jeg mener at om man ikke føler at en kildehenvisning ikke tåler en kritisk gjennomgang, så er den såpass svak at den kanskje ikke burde være der. Kanskje er det informasjon du ikke har tilgang til som endrer alt. Kun ved å arbeide sammen vil vi kunne komme nærmest mulig sannheten. Og det er den vi alle streber etter å finne.
Og avslutningsvis, kan vi stole på våre primærkilder? Jeg tar et enkelt eksempel fra mine egne aner. Tippoldemor på min morfars side het Marit Arntsdatter Kråkmo og kom fra Melhus. Født 23 november 1846 på Krogmo, Melhus, døpt 29 januar 1847 i Melhus kirke. Hun døde 21 august 1896 på Sommervold, Trondheim og ble begravet 26 august 1896. Kilder for dette er kirkebøker for Melhus og Bakklandet. La oss kjapt se på begravelsesinnførselen i Bakklandet kirkebok:
Hvis vi ser i dødsannonsen i Adresseavisen på Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv for 21 august 1896, på side 3, første spalte, leser vi
Her har vi helt klart motstridende kilder. Det synes klart for meg at den som var nærmest hendelsen her, hennes mann, har større sannhetsgehalt enn kirkeboken. Det vil ikke være mulig at noen dør, får stoppet pressen og får rykket inn dødsannonsen på samme dag. Så i dette tilfeller er nok 20 august 1896 den riktige dødsdatoen. Dog er datoen for begravelsen sammenfattende med en senere annonse om når begravelsen var. Men dette viser at vi ikke 100% kan stole på våre primærkilder. Og om man tar dette til det ekstreme - hvem sier at ikke ei gårdskone ikke hadde tatt en omgang i høyet med drengen, og mannen fikk ta "støyten"? Sett i lys av den siste tids avisoppslag om at mange fedre ikke nødvendigvis er barnenes biologiske foreldre, så tror jeg ikke de var så mye bedre før. Er vi muligens totalt på bærtur, og at det ultimate nirvana - den fulle og eneste sannhet bare er en utopi? Man gyser ved tanken... Var det lyden av noen slektstrær hvis greiner brekker jeg hører?
å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.
Tradisjonelt sett så ble slektsforskning gjort med meisel på steintavler... err .. Jeg tror jeg spoler litt frem i historien. Har en uvane med å fravike det jeg hadde tenkt å skrive om ellers. :) Nuvel. Papir og penn. Mange skulle nok ønske at de hadde brukt blyant i stedet når viskelæret ble oppfunnet. ;) Uansett, det ble selv i små, ringe slekter forsket frem uante mengder med papirer, gjerne i forskjellige versjoner avhengig av i hvilket stadium av forskningen man var i, og man kastet da vel aldri noe som en gang kunne komme til nytte??!! *nynner en kjent Øystein Sunde melodi*
Slektsforskning var vel også en relativt ensom oppgave. Man satt på sin steinknaus et eller annet sted i landet, noen kanskje på en knaus nær et arkiv som hadde ting man hadde bruk for, ellers ble det sendt kopier, microfische og filmer over det ganske land. Men noe særlig kontakt med andre knauser var det ikke.
Den spede begynnelsen til databehandling i slektsforskningen var jo at man fant ut at en datamaskin kunne lagre data strukturert, og på et mystisk vis presentert mer eller mindre korrekt på skjerm eller skriver. Dette ga jo uante muligheter men også utfordringer. Det var ikke alle som hadde datamaskin, det var mange som hadde men som ikke burde hatt, og fortsatt er det noen som lurer på hvorfor i heite skaffet man seg den j***a maskinen. Fremmedgjøringen av folk i forhold til den nye teknologien var stor, og ikke gjort mindre av at programmene som fantes ikke forelå i norsk versjon. Dette ble imidlertid etterhvert bedre.
En av de tingene som DIS Norge har vært med å få frem, er en liste over slektsprogrammer som dekker de behovene man fant ut at de minimum måtte dekke. Nå er de fleste store aktørene i markedet godt utstyrt med både måter å få informasjon inn, men også ut igjen - i ulike former og formater. Som et lite sidelinje tips der, kan jeg bare foreslå at man prøver et par av de store, og så ser på hvilke muligheter det er i det programmet i forhold til de behov man har. Det er ofte små nyanseforskjeller som avgjør til slutt. Se på hva du vil ha UT av programmet, de fleste kan registrere det du vil ha INN...
Vel, videre i slektsforskningens evolusjon, kom modem. Et modem gjorde at en datamaskin kunne koble seg opp mot en annen datamaskin og utveksle informasjon. Et interesant konsept, som ble plukket opp, videreforedlet og ble starten til internett. Der er mange datamaskiner er koblet sammen og kan "snakke" sammen. Oppå dette lagde vi måter for filoverføring (ftp), applikasjoner som jobbet mot sentral server (klient-tjener), presentasjon og navigering i dokumenter (gopher senere web) og fra web så har det bare blitt mer og mer web... Nå er vi i en tidsalder hvor hastighet på vår tilkobling til internett (også kalt bredbåndet) er så bra, at nedlasting og innhenting av store datamengder går på sekunder.
Her må jeg spole litt tilbake for å fortelle litt om hvordan folk samarbeidet før. Fordi det er ikke bare i den senere tid at man skrev av kirkebøker, lagde registre og bøker/hefter med slektshistorisk informasjon. Det ble sendt på disketter, fotostatkopier og i trykt format. Problemet var at før data kom inn i slektsforskningen så var det ingen søkemuligheter utover den gamle tradisjonelle Bla-Les-Fillern-Gjenta-til-funnet. Når man nå fikk mulighet til å legge ting på et sted, slik at mange fikk søke i dataene, så var det en solid milepæl i utviklingen av slektsforskning. Og det er en revolusjon i måten vi arbeider på som vi enda ikke har sett enden på - heldigvis. Den jobben som er gjort på RHD (Registreringssentral for Historiske Data), Statsarkivene og et utall personer og organisasjoner hvis resultat utgjør Digitalarkivet i dag, er formidabel, og - og dette er viktig - det som ligger på Digitalarkivet er gratis. I få andre land er så mye fritt tilgjengelig. Det er masse folk og foreninger som har gjort en utsøkt jobb med materiale man må betale for å få tilgang til, og dette synes jeg også er helt greit. Det koster å drive en forening, og det man vil gjerne få dekket i det minste de kostnader man hadde med å reise frem og tilbake til arkivene for å få organisert, registrert, korrigert og duplisert materialet.
Vel, tilbake til fjellknausene og utfordringene vi står overfor når disse nå skulle kommunisere og utveksle informasjon på internett. Enten via email, via websider eller via steder hvor man kan laste opp sin slektsfil i gedcom format, til f.eks DIStreff, og hvor etterhvert andre kan søke og bla i alle slektsdata som er lagt inn. Dette bringer oss til et viktig punkt, og noe som kan være en showstopper for samarbeid mellom slektsforskere. Navne- og stedsnavn standard.
Vi hadde en sjekk på en av de første brukergruppe møtene i Legacy i Oslo/Akershus om hvordan vi registrerte navn og sted. Av femten, så var det vel to eller tre som hadde samme metode, ellers var det forskjellig. Dette tror jeg faktisk er representativt for også en større gruppe. Hvordan kan vi koble personer eller gårder hvis vi ikke har en standard for hvordan vi registrerer dem? Hvor er DIS Norge i standardiseringsarbeidet for slektsinformasjon? I USA så er det BCG, Board for Certification of Genealogists som leder an i arbeidet med å standardisere måten slektsforskere, og da fremfor alt profesjonelle slektsforskere, arbeider på og avleverer sitt arbeid til oppdragsgiver. Gode bøker på emner er BCG Genealogical Standards Manual (2000) og Evidence Explained - Citing History Sources from Artifacts to Cyberspace.
Når det gjelder anbefalinger til hvordan navn og steder skal registreres, så mener jeg at dette faller innenfor DIS Norges formålsparagraf. Om man prøver å se inn i krystallkulen hva fremtiden vil bringe, så vil flere kilder være tilgjengelig elektroniske. Vi vil få full registrerte kirkebøker, og vi vil etterhvert som folk begynner å stole på hverandres arbeid - kanskje i form av en eller annen form for sertifisering - at en slekts-sky (cloud) vil tre frem. Hvor man kan hekte på sin slekt. Slektskonflikter løses opp i fellesskap. Etterhvert vil denne skyen blir veldig omfattende, og bestå av relativt pålitelig informasjon. Kanskje f.eks at man ikke kan legge inn informasjon pre-1600 uten at det er moderert og godkjent.
Uansett hvordan man snur og vender på måten data deles, så tvinger det seg frem. Få eller ingen kan forske frem alt alene, det blir etterhvert en fysisk umulighet å bevege seg mellom så mange ulike arkiver i inn og utland. I dag utveksles gedcom filer og papirutskrifter av aner og etterkommere til de som er interessert. Direkte lesetilgang til ens egne kildehenvisninger og forskernotater er det få som gir fra seg. Men jeg mener at om man ikke føler at en kildehenvisning ikke tåler en kritisk gjennomgang, så er den såpass svak at den kanskje ikke burde være der. Kanskje er det informasjon du ikke har tilgang til som endrer alt. Kun ved å arbeide sammen vil vi kunne komme nærmest mulig sannheten. Og det er den vi alle streber etter å finne.
Og avslutningsvis, kan vi stole på våre primærkilder? Jeg tar et enkelt eksempel fra mine egne aner. Tippoldemor på min morfars side het Marit Arntsdatter Kråkmo og kom fra Melhus. Født 23 november 1846 på Krogmo, Melhus, døpt 29 januar 1847 i Melhus kirke. Hun døde 21 august 1896 på Sommervold, Trondheim og ble begravet 26 august 1896. Kilder for dette er kirkebøker for Melhus og Bakklandet. La oss kjapt se på begravelsesinnførselen i Bakklandet kirkebok:
Nummer 83, Død 21 Begravet og jordfestet 26 (august), Marit Eide født Krogstad. Ektemann Henrik Eide, kullkjører hos Bachke. Hun født i 1847 i Melhus. Bopæl "Sommervold", og hun døde av magekræft.
Hvis vi ser i dødsannonsen i Adresseavisen på Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv for 21 august 1896, på side 3, første spalte, leser vi
Min kjære hustru Marit født Krogmo, døde stille og rolig i troen på sin frelser den 20de d.m. i en alder av 50 aar, efter længere tids sygelighet, bekjendtgjøres herved for fraværende slægt og venner. Sommervold 21de August 1896. Henrik Eide
Her har vi helt klart motstridende kilder. Det synes klart for meg at den som var nærmest hendelsen her, hennes mann, har større sannhetsgehalt enn kirkeboken. Det vil ikke være mulig at noen dør, får stoppet pressen og får rykket inn dødsannonsen på samme dag. Så i dette tilfeller er nok 20 august 1896 den riktige dødsdatoen. Dog er datoen for begravelsen sammenfattende med en senere annonse om når begravelsen var. Men dette viser at vi ikke 100% kan stole på våre primærkilder. Og om man tar dette til det ekstreme - hvem sier at ikke ei gårdskone ikke hadde tatt en omgang i høyet med drengen, og mannen fikk ta "støyten"? Sett i lys av den siste tids avisoppslag om at mange fedre ikke nødvendigvis er barnenes biologiske foreldre, så tror jeg ikke de var så mye bedre før. Er vi muligens totalt på bærtur, og at det ultimate nirvana - den fulle og eneste sannhet bare er en utopi? Man gyser ved tanken... Var det lyden av noen slektstrær hvis greiner brekker jeg hører?
fredag 19. september 2008
Legacy brukergruppe DIS Oslo/Akershus
De fleste fra DIS-chat vet at jeg var en av initiativtakerne til å få opprettet en brukergruppe for Legacy i DIS Oslo/Akershus. Ikke det at jeg nødvendigvis er så kunnskapsrik, men jeg hadde et ønske om å lage et forum for brukere av Legacy slik at vi kunne komme sammen og prate om hvordan vi bruker programmet. Vi møtes hver tredje torsdag hver måned, jeg tenkte jeg veldig kort skulle fortelle om møtene så langt.
Vi prøver å ha et slags workshop-preg på møtene hvor første del har et tema, og siste del konsentreres om problemløsing og å svare på individuelle spørsmål folk har. Den siste har en tendens til å bryte opp i mindre grupper.
Vi hadde vårt første møte i mai, og dette ble et presentasjonsmøte hvor vi fortalte litt om hvordan vi brukte programmet og hvilke problemer eller områder man ville vite mer om. Andre møtes tema var Legacy 7 og presentasjon av nye funksjoner. Vi så nærmere på Source Writer, eller Kildeskriveren som det er oversatt til. Vi bruker Legacy videoene for å vise funksjonaliteten, og så ser vi selv på det som var uklart. Segmentene er veldig fine og korte og veldig informative. Vi tok sommerferie i juli, men vi var tilbake i august med Kartplotteren som tema. Spennende ny Legacy 7 funksjonalitet, men hvor ikke alle så at de ville ha like god nytte av å investere tid til å "plotte" sine stedsregister.
Det siste møtet så langt ble avholdt i går, og temaet var bokproduksjon basert på informasjon fra Legacy. Sigurd og Benedicte fortalte om sine erfaringer med å lage bøker og hefter, og som vanlig så kom alle med gode innspill og tips underveis, spesielt under billedbehandling og fotografering/scanning av eldre fotografier.
Vi har fått en fin stamme med medlemmer som stiller opp, og vi har tilvekst av nye personer også. På forrige møte kom en person til, og i går fikk vi to nye. Det er veldig hyggelig, og vi prøver også å ivareta disses behov. Og som en liten endring vil vi nå alltid ta en presentasjonsrunde før vi starter, sånn for å kick-starte bekjentskapet (og å friske opp for oss meg teflon-hukommelse ;) )
Lokalene i Lakkegata er ypperlige til formålet. Vi har plasser nok til alle, vi har prosjektor og storskjerm for vising av ting fra PC. Tavle og flipover for "analog" tegning og fortelling, og ikke minst et velutstyrt kjøkken hvor utsøkt kaffe og te kan tilbredes.
Samlokasjonen med DIS og NSF (Norsk Slektshistorisk Forening) er en genistrek. Deres bibliotek er rikholdig og omfattende for de som tar seg tid til å dykke ned i det. De har åpent for høsten 2008 mandag 11-15.30, torsdag fra 11-20 og lørdag fra 10-14.
Uansett, de som ønsker å vite mer om Legacy eller å møte likesinnede brukere, se linkene til høyre for bloggen under "Legacy lenker", eller kontakt meg på mail eller på DIS-Chat. Vel møtt!
Vi prøver å ha et slags workshop-preg på møtene hvor første del har et tema, og siste del konsentreres om problemløsing og å svare på individuelle spørsmål folk har. Den siste har en tendens til å bryte opp i mindre grupper.
Vi hadde vårt første møte i mai, og dette ble et presentasjonsmøte hvor vi fortalte litt om hvordan vi brukte programmet og hvilke problemer eller områder man ville vite mer om. Andre møtes tema var Legacy 7 og presentasjon av nye funksjoner. Vi så nærmere på Source Writer, eller Kildeskriveren som det er oversatt til. Vi bruker Legacy videoene for å vise funksjonaliteten, og så ser vi selv på det som var uklart. Segmentene er veldig fine og korte og veldig informative. Vi tok sommerferie i juli, men vi var tilbake i august med Kartplotteren som tema. Spennende ny Legacy 7 funksjonalitet, men hvor ikke alle så at de ville ha like god nytte av å investere tid til å "plotte" sine stedsregister.
Det siste møtet så langt ble avholdt i går, og temaet var bokproduksjon basert på informasjon fra Legacy. Sigurd og Benedicte fortalte om sine erfaringer med å lage bøker og hefter, og som vanlig så kom alle med gode innspill og tips underveis, spesielt under billedbehandling og fotografering/scanning av eldre fotografier.
Vi har fått en fin stamme med medlemmer som stiller opp, og vi har tilvekst av nye personer også. På forrige møte kom en person til, og i går fikk vi to nye. Det er veldig hyggelig, og vi prøver også å ivareta disses behov. Og som en liten endring vil vi nå alltid ta en presentasjonsrunde før vi starter, sånn for å kick-starte bekjentskapet (og å friske opp for oss meg teflon-hukommelse ;) )
Lokalene i Lakkegata er ypperlige til formålet. Vi har plasser nok til alle, vi har prosjektor og storskjerm for vising av ting fra PC. Tavle og flipover for "analog" tegning og fortelling, og ikke minst et velutstyrt kjøkken hvor utsøkt kaffe og te kan tilbredes.
Samlokasjonen med DIS og NSF (Norsk Slektshistorisk Forening) er en genistrek. Deres bibliotek er rikholdig og omfattende for de som tar seg tid til å dykke ned i det. De har åpent for høsten 2008 mandag 11-15.30, torsdag fra 11-20 og lørdag fra 10-14.
Uansett, de som ønsker å vite mer om Legacy eller å møte likesinnede brukere, se linkene til høyre for bloggen under "Legacy lenker", eller kontakt meg på mail eller på DIS-Chat. Vel møtt!
torsdag 18. september 2008
Ved Mjøsas vakre bredder...
...ligger Hamar. I kort gangavstand fra Skiblanderbryggen, hvor man kan parkere hele dagen for 21 kroner, ligger Statsarkivet i Hamar (SAHA). SAHA er ansvarlig for hele Hedmark og Oppland, og deri ligger blant annet Vågå som var gjenstand for min forskning i går.
Jeg kjørte oppover sammen med HenningA fra chatten, de obligatoriske Shell-bollene ble innkjøpt og mot-rush så gikk det forbausende fint å komme seg oppover. Dagen var ikke tilfeldig valgt. Det var første onsdag etter sommern, hvor de igjen hadde langåpent på onsdager, fra 0845 yil 1745. Ellers stenger de 1445 som mange andre Statsarkiver. Bergen har tirsdager, Kongsberg har langåpent tirsdag og onsdag, det samme har Kristiansand. Oslo har samme åpningstid som Riksarkivet og er på høsten veldig romslig fra 0900-1730. Stavanger har åpent lenge på onsdager, mens Tromsø og Trondheim har sine langåpent dager på henholdsvis tirsdag og onsdag. Høsten er deilig for oss slektsforskere...
SAHA ligger sentralt i Hamar, og i kort gå avstand fra både parkeringplass og gågata. I en mursteinsbygning, tre etasjer opp med heis, kommer man inn i en hyggelig resepsjon med kaldt og varm drikke muligheter. Et behjelpelig personale tar godt vare på en, og liker faktisk å bli litt engasjert og å bli "utfordret" litt i sin kunnskap om eget arkiv. SAHA har alle skiftene registrert på kort, men tidens tann har gjort at det kan være huller i det i forhold til hva som står i skifteprotokollene. Noen kort kan være feilplassert, andre kan rent av dessverre være borte. HenningA fant ut at noe av det han lette etter ikke stod på kort, men fantes i skifteprotokollen. To skifter som kunne være avgjørende for hans arbeid ble funnet til stor jubel. Man kan ikke annet enn å juble med ved sånne anledninger. En liten bismak var det likevel at siden skiftekortene ikke er komplette, så er det ikke noe poeng å dataregistrere dem, men om skiftene skal dataregistreres, så må hele jobben gjøre på nytt fra protokollene. En massiv operasjon som trolig ikke blir særlig prioritert.
Et skiftekort inneholder protokollens navn og nummer. Navn på den det skiftes over, og gjerne dens ektefeller. I tillegg barn og kanskje litt om utfallet av skiftet. Det viktigste er likevel folio nummeret, eller sidetallet i boken. Pagineringen eller sidenummereringen er jo en historie for seg, da det finnes flere måter. Det man kan tenke på, er at dette opprinnelig var løsbladet, som senere ble innbundet. Så folio var et ark. Folio 123a er da forsiden på det arket, mens 123b er baksiden. Så det er ikke som f.eks kirkeboksider, hvor 123a er venstre side og 123b er høyre. Tok litt tid å komme inn i, men så gikk det radig.
Jeg begynte dagen med å gjøre unna noe arbeid jeg hadde lovt å gjøre for Sigurd i Legacy gruppa og LivS på chatten. 55 bilder ble tatt for LivS og 45 for Sigurd. Håper det kom til nytte. Deretter gikk jeg løs på egen slekt i Vågå.
For mitt vedkommende så var det jo Ole Laurgaard Hansen f 1830 som var min innfallsport til Vågå. Han fikk et uekte barn som vervet soldat på Vardøhus festning, og var der under FT1865. Han skrev seg Laurgaard, som skal være en plass under gården Næsset. Jeg var interessert i hans militære karriere og hva det var som fikk han så langt nord i Norge som Vardø. Dessverre så var ikke materialet for Gudbrandsdalens musketeerkorps så komplett som jeg hadde håpet. Jeg brukte masse tid og gikk gjennom et utall bokser uten særlig hell. Hverken Ole Hansen eller broren Paul f 1834 ble funnet. Jeg fant derimot hans far Hans Olsen, far til kona Synnev Stenersdatter kalt Stener Olsen, og hans far igjen Ole Stenersen. Det skal sies at dette materialet er tidvis i veldig dårlig forfatning, og SAHA har gjort en kjempejobb med å legge ut stamrullene for Gudbrandsdalen på Digitalarkivet.
HenningA fotograferte flittig på sine skifter. Når man kommer til et nytt arkiv, så må man orientere seg litt for å se hva som finnes av kataloger og registrert materiale. SAHA har massevis, og det meste ligger i Felleskatalogen, og mere kommer til etterhvert som de får registrert det. Jeg synes at tilgang til katalogene er en fantastisk måte å forbrede sin forskning på arkivet, slik at man får brukt tiden til å hente frem materialet og avfotografere det, i stedet for å lete eller å transkribere. I så måte gikk det i et voldsomt tempo når jeg også begynte med mine skifter. Listen var allerede laget ut i fra skiftekortene. Først ryggen på protokollen sånn at man husker hvor bildet ble tatt (og selvsagt for innføring som hovedkilde i Legacy. Deretter tre bilder per side; helside, topp og bunn. Absolutt lesbart på et 7 megapixel kamera som leverer en jpg på 3056x2292 piksler.
I siste liten kom jeg på at jeg hadde lovt å fotografere et skifte for Tuck, men jeg husket ikke hvem, hva eller hvor. Så jeg googlet opp fotografsiden hans, fant telefonnummeret, ringte han og fikk oversendt informasjonen på mail. Klokken var da 17.35. Fem minutter senere, så kom informasjonen jeg trengte. Årstall (for å finne frem riktig protokoll for Toten) og folionummer. Jeg slo rett opp, og avfotograferte de aktuelle sidene på samme måte som jeg gjorde med mine. Rygg, helside, topp og bunn. Vel ferdig, så ble boken lagt på disken noe etter stengetid, men igjen var betjeningen på SAHA hyggelig og behjelpelig langt over forventningene.
Dette var et supert besøk, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Jeg må bare samle opp ting å gjøre der, og det arbeidet er allerede i gang.
Jeg kjørte oppover sammen med HenningA fra chatten, de obligatoriske Shell-bollene ble innkjøpt og mot-rush så gikk det forbausende fint å komme seg oppover. Dagen var ikke tilfeldig valgt. Det var første onsdag etter sommern, hvor de igjen hadde langåpent på onsdager, fra 0845 yil 1745. Ellers stenger de 1445 som mange andre Statsarkiver. Bergen har tirsdager, Kongsberg har langåpent tirsdag og onsdag, det samme har Kristiansand. Oslo har samme åpningstid som Riksarkivet og er på høsten veldig romslig fra 0900-1730. Stavanger har åpent lenge på onsdager, mens Tromsø og Trondheim har sine langåpent dager på henholdsvis tirsdag og onsdag. Høsten er deilig for oss slektsforskere...
SAHA ligger sentralt i Hamar, og i kort gå avstand fra både parkeringplass og gågata. I en mursteinsbygning, tre etasjer opp med heis, kommer man inn i en hyggelig resepsjon med kaldt og varm drikke muligheter. Et behjelpelig personale tar godt vare på en, og liker faktisk å bli litt engasjert og å bli "utfordret" litt i sin kunnskap om eget arkiv. SAHA har alle skiftene registrert på kort, men tidens tann har gjort at det kan være huller i det i forhold til hva som står i skifteprotokollene. Noen kort kan være feilplassert, andre kan rent av dessverre være borte. HenningA fant ut at noe av det han lette etter ikke stod på kort, men fantes i skifteprotokollen. To skifter som kunne være avgjørende for hans arbeid ble funnet til stor jubel. Man kan ikke annet enn å juble med ved sånne anledninger. En liten bismak var det likevel at siden skiftekortene ikke er komplette, så er det ikke noe poeng å dataregistrere dem, men om skiftene skal dataregistreres, så må hele jobben gjøre på nytt fra protokollene. En massiv operasjon som trolig ikke blir særlig prioritert.
Et skiftekort inneholder protokollens navn og nummer. Navn på den det skiftes over, og gjerne dens ektefeller. I tillegg barn og kanskje litt om utfallet av skiftet. Det viktigste er likevel folio nummeret, eller sidetallet i boken. Pagineringen eller sidenummereringen er jo en historie for seg, da det finnes flere måter. Det man kan tenke på, er at dette opprinnelig var løsbladet, som senere ble innbundet. Så folio var et ark. Folio 123a er da forsiden på det arket, mens 123b er baksiden. Så det er ikke som f.eks kirkeboksider, hvor 123a er venstre side og 123b er høyre. Tok litt tid å komme inn i, men så gikk det radig.
Jeg begynte dagen med å gjøre unna noe arbeid jeg hadde lovt å gjøre for Sigurd i Legacy gruppa og LivS på chatten. 55 bilder ble tatt for LivS og 45 for Sigurd. Håper det kom til nytte. Deretter gikk jeg løs på egen slekt i Vågå.
For mitt vedkommende så var det jo Ole Laurgaard Hansen f 1830 som var min innfallsport til Vågå. Han fikk et uekte barn som vervet soldat på Vardøhus festning, og var der under FT1865. Han skrev seg Laurgaard, som skal være en plass under gården Næsset. Jeg var interessert i hans militære karriere og hva det var som fikk han så langt nord i Norge som Vardø. Dessverre så var ikke materialet for Gudbrandsdalens musketeerkorps så komplett som jeg hadde håpet. Jeg brukte masse tid og gikk gjennom et utall bokser uten særlig hell. Hverken Ole Hansen eller broren Paul f 1834 ble funnet. Jeg fant derimot hans far Hans Olsen, far til kona Synnev Stenersdatter kalt Stener Olsen, og hans far igjen Ole Stenersen. Det skal sies at dette materialet er tidvis i veldig dårlig forfatning, og SAHA har gjort en kjempejobb med å legge ut stamrullene for Gudbrandsdalen på Digitalarkivet.
HenningA fotograferte flittig på sine skifter. Når man kommer til et nytt arkiv, så må man orientere seg litt for å se hva som finnes av kataloger og registrert materiale. SAHA har massevis, og det meste ligger i Felleskatalogen, og mere kommer til etterhvert som de får registrert det. Jeg synes at tilgang til katalogene er en fantastisk måte å forbrede sin forskning på arkivet, slik at man får brukt tiden til å hente frem materialet og avfotografere det, i stedet for å lete eller å transkribere. I så måte gikk det i et voldsomt tempo når jeg også begynte med mine skifter. Listen var allerede laget ut i fra skiftekortene. Først ryggen på protokollen sånn at man husker hvor bildet ble tatt (og selvsagt for innføring som hovedkilde i Legacy. Deretter tre bilder per side; helside, topp og bunn. Absolutt lesbart på et 7 megapixel kamera som leverer en jpg på 3056x2292 piksler.
I siste liten kom jeg på at jeg hadde lovt å fotografere et skifte for Tuck, men jeg husket ikke hvem, hva eller hvor. Så jeg googlet opp fotografsiden hans, fant telefonnummeret, ringte han og fikk oversendt informasjonen på mail. Klokken var da 17.35. Fem minutter senere, så kom informasjonen jeg trengte. Årstall (for å finne frem riktig protokoll for Toten) og folionummer. Jeg slo rett opp, og avfotograferte de aktuelle sidene på samme måte som jeg gjorde med mine. Rygg, helside, topp og bunn. Vel ferdig, så ble boken lagt på disken noe etter stengetid, men igjen var betjeningen på SAHA hyggelig og behjelpelig langt over forventningene.
Dette var et supert besøk, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Jeg må bare samle opp ting å gjøre der, og det arbeidet er allerede i gang.
torsdag 11. september 2008
Graven til Mikal Lund - En oppdatering
Jeg begynner å forstå litt begrensningen til Blogg formatet. Oppdateringer bør ikke gjøres i orginale post, da innhold og kontekst kan endres. Så da blir det nye oppdateringer etterhvert som flere opplysninger tilkommer.
Her er en oppdatering på gravminnet på Domkirkegården:
Jeg ringte i dag morges Kirkegårdsdrift i Trondheim som har ansvaret for drift av kirkegårdene i Trondheim. (D0h!) Snakket der med leder Helge Rask, som kunne fortelle meg at på fredede gravsteder - og alt innenfor gjerdene til Domkirken og Domkirkegården er fredet - så kan ingenting endres. Gravminner og støtter må være slik de er. Man har ikke lov til å fjerne eller legge til noe uten først å ha innhentet tillatelse fra kirkevergen. Men man har lov å pusse opp gravminner, og å friske opp tekst. De ønsker likevel å få vite om arbeid som igangsettes først.
Etter anbefaling fra kirkevergen, så tok jeg kontakt med Trondheim Steinindustri, som har gitt meg en pris på rensing av gravminnet og oppfrisking av all tekst på den. Dette vil bli gjort i løpet av september. Håper å få postet et nytt bilde når arbeidet er gjort. Som en digresjon, så kan jeg melde at Trondheim Steinindustri holdt til i krysset Wessels gate/Øvre Møllenberg gate, og det er der jeg bodde i en del år før jeg flyttet til Oslo for 12-13 år siden. Lurer på om jeg skal be om naborabatt...
Til slutt sendte jeg kirkevergen en mail hvor jeg ba om bekreftelse på at arbeidet i nevnte omfang kunne gjennomføres av kyndige håndtverkere. Satte samtidig meg selv som kontaktperson for graven. Nå gleder jeg meg bare til å se det ferdige resultatet. Når det gjelder fredede gravsteder, så er det altså best å spørre først.
Her er en oppdatering på gravminnet på Domkirkegården:
Jeg ringte i dag morges Kirkegårdsdrift i Trondheim som har ansvaret for drift av kirkegårdene i Trondheim. (D0h!) Snakket der med leder Helge Rask, som kunne fortelle meg at på fredede gravsteder - og alt innenfor gjerdene til Domkirken og Domkirkegården er fredet - så kan ingenting endres. Gravminner og støtter må være slik de er. Man har ikke lov til å fjerne eller legge til noe uten først å ha innhentet tillatelse fra kirkevergen. Men man har lov å pusse opp gravminner, og å friske opp tekst. De ønsker likevel å få vite om arbeid som igangsettes først.
Etter anbefaling fra kirkevergen, så tok jeg kontakt med Trondheim Steinindustri, som har gitt meg en pris på rensing av gravminnet og oppfrisking av all tekst på den. Dette vil bli gjort i løpet av september. Håper å få postet et nytt bilde når arbeidet er gjort. Som en digresjon, så kan jeg melde at Trondheim Steinindustri holdt til i krysset Wessels gate/Øvre Møllenberg gate, og det er der jeg bodde i en del år før jeg flyttet til Oslo for 12-13 år siden. Lurer på om jeg skal be om naborabatt...
Til slutt sendte jeg kirkevergen en mail hvor jeg ba om bekreftelse på at arbeidet i nevnte omfang kunne gjennomføres av kyndige håndtverkere. Satte samtidig meg selv som kontaktperson for graven. Nå gleder jeg meg bare til å se det ferdige resultatet. Når det gjelder fredede gravsteder, så er det altså best å spørre først.
onsdag 10. september 2008
"Ny" grav funnet
Jeg har i et par måneder vært klar over at det på Domkirkegården i Trondheim var gravlagt en Mikal Lund, men på Gravminner, DIS-Norges stolthet, så står bare navnet Mikal Lund, og ingenting mer. Siden jeg de siste 13 årene har bodd i Oslo, så fikk jeg i dag en kompis til å dra ned på kirkegården for å finne graven og fotografere den for meg.
Der står det: Overkonstabel Mikal Lund, 23 April 1823, 24 April 1891 og så noe under som vi ikke fikk til å lese. Dette bekrefter alle opplysningene jeg hadde om han.
Jo mer man graver, jo mer finner man. Jeg lærte i dag at Ecclesia er det verktøy mange av de store kommunene i Norge bruker for administrasjon av kirkegårder. På søkesiden for Trondheim fant jeg Mikal Lund med følgende opplysninger:
Navn Født Død Gravlagt Kirkegård Gravnr
Mikal Lund 03.04.1823 24.04.1891 24.04.1891 Domkirkegården 03.05.00Q.620
Her er fødselsdato feil, og at man døde og ble begravt samme dag er vel heller ikke særlig sannsynlig. Får da være grenser på effektivitet... Mine opplysninger er fra kirkebøkene og han ble født 23 april 1823 og gravlagt 1 mai 1891. Så i kveld går det en mail til Ecclesia, og en til Gravminner i Norge med korrigeringer og linker til bildet og kirkebøker.
I morgen er det å kontakte kirkevergen for å høre hva man får lov til å gjøre. Gravminnene på Domkirkegården i Trondheim er fredet, og for å illustrere alvorligheten i det, så fikk ikke kirkevergen lov til å reise og rydde opp i gravstøtter som var veltet under et hærverk på kirkegården i 2003, før Riksantikvaren hadde vært der og sett på det.
Men jeg har et berettiget håp om at vi skal få fjernet mosen, og kanskje fått noen med de nødvendige godkjente kvalifikasjoner til å få skriften på gravminnet lesbart igjen. I hvertfall skal jeg, etter tips fra ekspert-gravminneregistratoren Anne-Lise få noen til å ta med matpapir og fettstift for å få sett hva som står helt nederst. Men jeg gjør ingenting før jeg har hørt med kirkevergen hva jeg får lov til.
Det som er litt rart med dette graven, er at ingen i familien visste om det. Noen hadde hørt at noen var gravlagt der, men resten av familien der ligger i en familiegrav på Tilfredshet kirkegård på Øya. Siden gravene rundt Domkirken er fredet, så er det ingen festeavgift, og således har ingen stått som kontaktperson for graven. Dette blir det nå en endring på, og graven vil inngå i familiens runde ved høytider. Nå som vi også regnes blant fiffen som er gravlagt ved Domkirkegården. ;)
"Nyanskaffelse" - Microfische leser
Elisabeth på Slektsforum skal flytte i desember, og benytter tiden frem til da til å rydde litt. Hun hadde to microfische lesere, og ville gi bort den ene. For å gjøre en kort historie kort (for en gangs skyld, ærede leser ;) ), etter en email, en telefon, en kjøretur til Ski, enda en telefon til for å spørre om veien, så kom jeg frem, hentet leseren, hadde en lang prat på trappa før jeg satte snuten hjemover. Leseren er midlertidig i satt kottet i påvente av innredning av Slektsforskerens Rom her i heimen. Tusen takk, her også Elisabeth.
mandag 8. september 2008
Slekten min, del 1 - Vågå
Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord først om det jeg holder på med akkurat nå, nemlig Opplandsbygda Vågå. I tiden rundt 1800, så var Vågå mye større enn det er i dag, og omfattet deler av Sel og Heldal.
Vågå ligger i nord i Gudbrandsdalen og er omkranset av Lom, Lesja og Dovre, samt Øystre Slidre og Nord-Fron til sør og sør-øst. Kirkebøker finnes fra 1736, og Norunn Klettums utmerkede "Herred, prestegjeld og sogn i Norge" sier at Sel har egen kirkebok fra 1886, og at Sel og Heldalen ble utskilt som egne Herred i 1907.
Av kirkebøker så er det en ubrutt kjede av ministerialbøker fra 1739 og frem til 1904, og en klokkerbok fra 1894 til 1939. I tillegg er det et sjeleregister fra 1736. De vanlige folketellingene er også tilgjengelig for Vågå (Waage). Det finnes noe 1600-tall manntall og matrikler/jordbøker på Digitalarkivet.
Kirkebøkene er ikke av de enkleste å blind-lete i, men de er skrevet av, og søkbare på Arkivnett, Oppland.
Min slekt til Vågå kommer fra Ole Laurgaard Hansen. Han var vervet soldat, og tjenestegjorde på Vardøhus festning i Vardø. Han fikk et barn med Sara Christine Andreasdatter Pedersen. Hun er forøvrig i Vardø grenen min med lengst fartstid i Vardø. Mer om dette senere.
Ole Laurgaard Hansen f. 14 apr 1830 Laurgaardejet, døpt 2 mai 1830 i Vågå kirke.
Foreldre: Hans Olsen og Synnev Stenersdatter.
Sara Christine Andreasdatter Pedersen f. ca 2 mai 1826 Persfjord, Vardø, døpt 16 jul 1826 i Vardø kirke. Hun ble komfirmert 5 jun 1843 i Vardø kirke. Under folketellingen i 1855 (Vardø har personnavnlister for denne) befinner hun seg i Persfjord 28 år gammel, sammen med sin mor Adreane Ingebrigtsdatter, 71 år gammel enke, og sin bror Peder, 24 år. Adreane døde i 1859. Under folketellingen 1865 finner vi trolig igjen Sara i Nesseby. Sara Andersdatter, tjenestepike født 1825 i Vardø. Under folketellingen 1875 er hun trolig tilbake i Vardø igjen, fortsatt som ugift tjenestepike. Jeg har ikke kunnet finne noen andre Sara døpt i tidsrommet 1820 til 1830 hvis navn kunne passe, så jeg antar at det er rett person.
Så Ole og Sara fikk et barn, Grethe Josefine Oline Olsdatter f. 4 jan 1856 døpt 24 aug 1856. Hun ble komfirmert 9 jul 1871. Hun er min tippoldemor.
Men, hører jeg innvendingene nå, kjære lesere. Dette er jo Vardø og Finnmark. Hva har dette med Vågå å gjøre ? Tålmodighet dere, tålmodighet. En historie har alltid en begynnelse, en masse surr i midten og forhåpentligvis en slutt.
Når jeg fant dåpen til min tippoldemor, så står det er Ole Laurgaard som far. Ikke noe patronym. Men Laurgaard er jo i Vågå, Oppland. Hvor kom koblingen ? Svaret lå i de militære rullene fra Statsarkivet i Tromsø. De var elskverdig nok til å sende meg kopier av de, og der sto det at han var utskrevet i Gudbrandsdal distrikt. Det gikk nok litt fort for skriveren den gangen, fordi det står likhetsmerker til han over, som var komfirmert i Overhalla. Nok om det. Det var faktisk ikke kjent for meg at det var soldater fra andre deler av Norge enn Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark som tjenestegjorde ved Vardøhus.
Stamrullene for Gudbrandsdalske kompani ligger på Digitalarkivet, og der er det til overmål to Ole Hansen som er født i 1830. En i Lom og en i Vågå. I og med at Laurgaard ligger i det som omfattet Vågå på den tiden, så gikk jeg for han.
Heretter, så er alle opplysninger merket "arbeid pågår".
Hans Olsen f ca 1782 gift 4 apr 1815 med Synnev Stenersdatter f 1792, døpt 23 des 1792. De har så langt seks barn.
1. Brith f 1814, døpt 11 sep 1814 i Vågå kirke
2. Anne f 8 jan 1819 på Sørumseje, døpt 10 jan 1819 i Vågå kirke
3. Ingbjør f 15 des 1822, på Sørumseje, døpt 25 des 1822 i Vågå kirke
4. Rønnøg f 20 jun 1826 på Laurgaardejet, døpt 2 jul 1826 i Vågå kirke
5. Ole f 14 apr 1830 på Laurgaardejet , døpt 2 mai 1830. Komfirmert 9 aug 1846 i Vågå kirke.
6. Paul f 25 jun 1834 på Næsset under Laurgaard, døpt 20 jul 1834 i Vågå kirke.
Hans og Synnev var husfolk, men på dåpen til Anne i 1819 så var det storfint folk som faddere: Løientnant Ulrich Rejnhold Ziegler, Landhandler Poul Andvord, Krigsraad Andreas Molbech Lundh, Fru Anne Marie Lundh f Bjerregaard og Jomfru Kirstine Margrethe Bjerregaard. Hvorfor vet jeg faktisk ikke. Kanskje det var "Vær god mot ditt tjenerskap"-dag. Som alltid i slektsforskningen så reiser ethvert svar på et spørsmål som oftest et par nye.
Synnev var datter etter Stener Endrestad (skrev seg Stener Næsset) som under folketellingen i 1801 bodde på Stokstad som andre gangs enkemand 35 år gammel med fire barn, hvorav en åtte år gammel Synnev. Endrestad er en gård i Sel, og denne tråden videre har jeg forløpig ikke kommet videre med, pga tid.
Hans var sønn av Ole Svensen og Kari Olsdatter. Hyggelige navn å lete etter på disse trakter skal vite. Ole er født ca 1762 og Kari ca 1761. De har så langt jeg har funnet, og husk igjen på at jeg holder på med dette, tre barn. De giftet seg 8 des 1786 i Vågå kirke.
1. Svend f ca 1787
2. Ole f ca 1789
3. Hans f ca 1792
De bodde på gården Svee under folketellingen 1801.
Av arbeid som ligger foran meg, så skal jeg gå etter kirkebøkene nøyere og sørge for at alle barn og steder blir funnet og registrert. Jeg må lete i begravelser etter dødsdatoer, og så se i skiftene på Statsarkivet i Hamar for ytterligere informasjon.
Så forløpig ikke stort å melde fra Vågå. En liten øy i min slektshistorie som jeg gleder meg til å utforske nærmere. Har du informasjon om noen av disse, så send meg gjerne en kommentar, eller en email. Eller enda bedre, kom på DISchat og slå av en prat.
Vågå ligger i nord i Gudbrandsdalen og er omkranset av Lom, Lesja og Dovre, samt Øystre Slidre og Nord-Fron til sør og sør-øst. Kirkebøker finnes fra 1736, og Norunn Klettums utmerkede "Herred, prestegjeld og sogn i Norge" sier at Sel har egen kirkebok fra 1886, og at Sel og Heldalen ble utskilt som egne Herred i 1907.
Av kirkebøker så er det en ubrutt kjede av ministerialbøker fra 1739 og frem til 1904, og en klokkerbok fra 1894 til 1939. I tillegg er det et sjeleregister fra 1736. De vanlige folketellingene er også tilgjengelig for Vågå (Waage). Det finnes noe 1600-tall manntall og matrikler/jordbøker på Digitalarkivet.
Kirkebøkene er ikke av de enkleste å blind-lete i, men de er skrevet av, og søkbare på Arkivnett, Oppland.
Min slekt til Vågå kommer fra Ole Laurgaard Hansen. Han var vervet soldat, og tjenestegjorde på Vardøhus festning i Vardø. Han fikk et barn med Sara Christine Andreasdatter Pedersen. Hun er forøvrig i Vardø grenen min med lengst fartstid i Vardø. Mer om dette senere.
Ole Laurgaard Hansen f. 14 apr 1830 Laurgaardejet, døpt 2 mai 1830 i Vågå kirke.
Foreldre: Hans Olsen og Synnev Stenersdatter.
Sara Christine Andreasdatter Pedersen f. ca 2 mai 1826 Persfjord, Vardø, døpt 16 jul 1826 i Vardø kirke. Hun ble komfirmert 5 jun 1843 i Vardø kirke. Under folketellingen i 1855 (Vardø har personnavnlister for denne) befinner hun seg i Persfjord 28 år gammel, sammen med sin mor Adreane Ingebrigtsdatter, 71 år gammel enke, og sin bror Peder, 24 år. Adreane døde i 1859. Under folketellingen 1865 finner vi trolig igjen Sara i Nesseby. Sara Andersdatter, tjenestepike født 1825 i Vardø. Under folketellingen 1875 er hun trolig tilbake i Vardø igjen, fortsatt som ugift tjenestepike. Jeg har ikke kunnet finne noen andre Sara døpt i tidsrommet 1820 til 1830 hvis navn kunne passe, så jeg antar at det er rett person.
Så Ole og Sara fikk et barn, Grethe Josefine Oline Olsdatter f. 4 jan 1856 døpt 24 aug 1856. Hun ble komfirmert 9 jul 1871. Hun er min tippoldemor.
Men, hører jeg innvendingene nå, kjære lesere. Dette er jo Vardø og Finnmark. Hva har dette med Vågå å gjøre ? Tålmodighet dere, tålmodighet. En historie har alltid en begynnelse, en masse surr i midten og forhåpentligvis en slutt.
Når jeg fant dåpen til min tippoldemor, så står det er Ole Laurgaard som far. Ikke noe patronym. Men Laurgaard er jo i Vågå, Oppland. Hvor kom koblingen ? Svaret lå i de militære rullene fra Statsarkivet i Tromsø. De var elskverdig nok til å sende meg kopier av de, og der sto det at han var utskrevet i Gudbrandsdal distrikt. Det gikk nok litt fort for skriveren den gangen, fordi det står likhetsmerker til han over, som var komfirmert i Overhalla. Nok om det. Det var faktisk ikke kjent for meg at det var soldater fra andre deler av Norge enn Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark som tjenestegjorde ved Vardøhus.
Stamrullene for Gudbrandsdalske kompani ligger på Digitalarkivet, og der er det til overmål to Ole Hansen som er født i 1830. En i Lom og en i Vågå. I og med at Laurgaard ligger i det som omfattet Vågå på den tiden, så gikk jeg for han.
Heretter, så er alle opplysninger merket "arbeid pågår".
Hans Olsen f ca 1782 gift 4 apr 1815 med Synnev Stenersdatter f 1792, døpt 23 des 1792. De har så langt seks barn.
1. Brith f 1814, døpt 11 sep 1814 i Vågå kirke
2. Anne f 8 jan 1819 på Sørumseje, døpt 10 jan 1819 i Vågå kirke
3. Ingbjør f 15 des 1822, på Sørumseje, døpt 25 des 1822 i Vågå kirke
4. Rønnøg f 20 jun 1826 på Laurgaardejet, døpt 2 jul 1826 i Vågå kirke
5. Ole f 14 apr 1830 på Laurgaardejet , døpt 2 mai 1830. Komfirmert 9 aug 1846 i Vågå kirke.
6. Paul f 25 jun 1834 på Næsset under Laurgaard, døpt 20 jul 1834 i Vågå kirke.
Hans og Synnev var husfolk, men på dåpen til Anne i 1819 så var det storfint folk som faddere: Løientnant Ulrich Rejnhold Ziegler, Landhandler Poul Andvord, Krigsraad Andreas Molbech Lundh, Fru Anne Marie Lundh f Bjerregaard og Jomfru Kirstine Margrethe Bjerregaard. Hvorfor vet jeg faktisk ikke. Kanskje det var "Vær god mot ditt tjenerskap"-dag. Som alltid i slektsforskningen så reiser ethvert svar på et spørsmål som oftest et par nye.
Synnev var datter etter Stener Endrestad (skrev seg Stener Næsset) som under folketellingen i 1801 bodde på Stokstad som andre gangs enkemand 35 år gammel med fire barn, hvorav en åtte år gammel Synnev. Endrestad er en gård i Sel, og denne tråden videre har jeg forløpig ikke kommet videre med, pga tid.
Hans var sønn av Ole Svensen og Kari Olsdatter. Hyggelige navn å lete etter på disse trakter skal vite. Ole er født ca 1762 og Kari ca 1761. De har så langt jeg har funnet, og husk igjen på at jeg holder på med dette, tre barn. De giftet seg 8 des 1786 i Vågå kirke.
1. Svend f ca 1787
2. Ole f ca 1789
3. Hans f ca 1792
De bodde på gården Svee under folketellingen 1801.
Av arbeid som ligger foran meg, så skal jeg gå etter kirkebøkene nøyere og sørge for at alle barn og steder blir funnet og registrert. Jeg må lete i begravelser etter dødsdatoer, og så se i skiftene på Statsarkivet i Hamar for ytterligere informasjon.
Så forløpig ikke stort å melde fra Vågå. En liten øy i min slektshistorie som jeg gleder meg til å utforske nærmere. Har du informasjon om noen av disse, så send meg gjerne en kommentar, eller en email. Eller enda bedre, kom på DISchat og slå av en prat.
Om siden og puslespillet
Så har jeg altså fått satt opp en blogg - skrives det forresten på norsk med en eller to g'er ? http://no.wikipedia.org/wiki/Blog blir omdirigert til Blogg, så da er det vel to da. Så da må jeg endre enda et par steder. :) Tør ikke annet enn å tro på Wiki...
Jeg har valgt puslespillbrikker for å illustrere min slektsforskning her på bloGGen. Det er egentlig bare en løsning på et puslespill, men ofte så kan noen brikker passe flere steder. Det hele fulle bildet får man ikke før hele puslespillet er lagt ferdig, selv om ingen vel vil få dette til når det gjelder slektsforskning. Derimot så er mange fornøyd med å se på de brikkene de har klart å legge. Seilskuta ser fin ut den, selv uten himmel og sjø. :) De vanskelige brikkene er ofte de mest tilfredstillende å finne ut av. Og ofte er det fint med et ekstra par øyne for å bekrefte at den brikken man har funnet er den rette for den plassen du hadde tenkt å legge den.
Puslespill analogien er også interessant i en annen sammenheng. Man kan bare legge det på et sted. Samarbeid i slektsforskningsarbeid er vrient. Vi har forskjellige arbeidsmåter og normer for hvordan vi dokumenterer forskningen, slik at det kan ettergås av andre. Et ferdig lagt puslespill er fint å se på. Også for andre, og det å dele sitt arbeid med andre er for meg den ypperste annerkjennelse av det arbeidet som er nedlagt. Den fineste tilbakemeldingen jeg kan få er "Her har du tatt feil", hvis det samtidig også meg forklares hvorfor. Da kan jeg gå etter i mine kilder og basert på all nåværende tilgjengelig informasjon ta stilling til om jeg har tatt feil, tolket feil eller rent av bare vært lat og tatt opplysninger for god fisk.
Jeg har igjennom mine 20 år med slektsforskning(*) opplevd at jeg ikke bare hadde lagt feil brikke på feil sted, men også brukt brikker som ikke engang hørte til puslespillet. Den personen jeg trodde var riktig, døde 3 år gammel. På siden etter i kirkeboken var riktig person. Så alle aner var jo selvsagt feil helt til jeg fikk rettet det opp. (Takk Per-Olav!) Det var da jeg utarbeidet et viktig postulat for mitt slektsforskningsarbeide: Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.
(*) Nå skal det legges til at det var en 15 år lang pause mellom 1992 og 2007
Jeg har valgt puslespillbrikker for å illustrere min slektsforskning her på bloGGen. Det er egentlig bare en løsning på et puslespill, men ofte så kan noen brikker passe flere steder. Det hele fulle bildet får man ikke før hele puslespillet er lagt ferdig, selv om ingen vel vil få dette til når det gjelder slektsforskning. Derimot så er mange fornøyd med å se på de brikkene de har klart å legge. Seilskuta ser fin ut den, selv uten himmel og sjø. :) De vanskelige brikkene er ofte de mest tilfredstillende å finne ut av. Og ofte er det fint med et ekstra par øyne for å bekrefte at den brikken man har funnet er den rette for den plassen du hadde tenkt å legge den.
Puslespill analogien er også interessant i en annen sammenheng. Man kan bare legge det på et sted. Samarbeid i slektsforskningsarbeid er vrient. Vi har forskjellige arbeidsmåter og normer for hvordan vi dokumenterer forskningen, slik at det kan ettergås av andre. Et ferdig lagt puslespill er fint å se på. Også for andre, og det å dele sitt arbeid med andre er for meg den ypperste annerkjennelse av det arbeidet som er nedlagt. Den fineste tilbakemeldingen jeg kan få er "Her har du tatt feil", hvis det samtidig også meg forklares hvorfor. Da kan jeg gå etter i mine kilder og basert på all nåværende tilgjengelig informasjon ta stilling til om jeg har tatt feil, tolket feil eller rent av bare vært lat og tatt opplysninger for god fisk.
Jeg har igjennom mine 20 år med slektsforskning(*) opplevd at jeg ikke bare hadde lagt feil brikke på feil sted, men også brukt brikker som ikke engang hørte til puslespillet. Den personen jeg trodde var riktig, døde 3 år gammel. På siden etter i kirkeboken var riktig person. Så alle aner var jo selvsagt feil helt til jeg fikk rettet det opp. (Takk Per-Olav!) Det var da jeg utarbeidet et viktig postulat for mitt slektsforskningsarbeide: Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.
(*) Nå skal det legges til at det var en 15 år lang pause mellom 1992 og 2007
søndag 7. september 2008
Første innlegg
Jeg gir meg! *vinker med hvitt flagg* Jeg bryter sammen, og gir etter for presset. Det er på tide å presentere min egen slektsblogg.
Har forløpig få ideer til hva jeg skal legge ut, men tenkte i første omgang å presentere litt hvor mine aner kommer fra. Ideen er å prøve å gi litt farge til slektsforskningen, som ofte oppleves som tidkrevende og kjedelig leting i støvete bøker. Mer om dette senere.
I tillegg tenkte jeg å ri et par av mine kjepphester. Kildehenvisninger samt databehandling i slektsforskningen.
Og så har man jo sine problemer i sin forskning. Noen problemstillinger, hvordan jeg kommer rundt dem, eller fortsatt stanger hodet i veggen, blir det nok også plass til.
Vel møtt,
Petter
Har forløpig få ideer til hva jeg skal legge ut, men tenkte i første omgang å presentere litt hvor mine aner kommer fra. Ideen er å prøve å gi litt farge til slektsforskningen, som ofte oppleves som tidkrevende og kjedelig leting i støvete bøker. Mer om dette senere.
I tillegg tenkte jeg å ri et par av mine kjepphester. Kildehenvisninger samt databehandling i slektsforskningen.
Og så har man jo sine problemer i sin forskning. Noen problemstillinger, hvordan jeg kommer rundt dem, eller fortsatt stanger hodet i veggen, blir det nok også plass til.
Vel møtt,
Petter
Abonner på:
Innlegg (Atom)