Om siden og puslespillet

Så har jeg altså fått satt opp en blogg - skrives det forresten på norsk med en eller to g'er ? http://no.wikipedia.org/wiki/Blog blir omdirigert til Blogg, så da er det vel to da. Så da må jeg endre enda et par steder. :) Tør ikke annet enn å tro på Wiki...

Jeg har valgt puslespillbrikker for å illustrere min slektsforskning her på bloGGen. Det er egentlig bare en løsning på et puslespill, men ofte så kan noen brikker passe flere steder. Det hele fulle bildet får man ikke før hele puslespillet er lagt ferdig, selv om ingen vel vil få dette til når det gjelder slektsforskning. Derimot så er mange fornøyd med å se på de brikkene de har klart å legge. Seilskuta ser fin ut den, selv uten himmel og sjø. :) De vanskelige brikkene er ofte de mest tilfredstillende å finne ut av. Og ofte er det fint med et ekstra par øyne for å bekrefte at den brikken man har funnet er den rette for den plassen du hadde tenkt å legge den.

Puslespill analogien er også interessant i en annen sammenheng. Man kan bare legge det på et sted. Samarbeid i slektsforskningsarbeid er vrient. Vi har forskjellige arbeidsmåter og normer for hvordan vi dokumenterer forskningen, slik at det kan ettergås av andre. Et ferdig lagt puslespill er fint å se på. Også for andre, og det å dele sitt arbeid med andre er for meg den ypperste annerkjennelse av det arbeidet som er nedlagt. Den fineste tilbakemeldingen jeg kan få er "Her har du tatt feil", hvis det samtidig også meg forklares hvorfor. Da kan jeg gå etter i mine kilder og basert på all nåværende tilgjengelig informasjon ta stilling til om jeg har tatt feil, tolket feil eller rent av bare vært lat og tatt opplysninger for god fisk.

Jeg har igjennom mine 20 år med slektsforskning(*) opplevd at jeg ikke bare hadde lagt feil brikke på feil sted, men også brukt brikker som ikke engang hørte til puslespillet. Den personen jeg trodde var riktig, døde 3 år gammel. På siden etter i kirkeboken var riktig person. Så alle aner var jo selvsagt feil helt til jeg fikk rettet det opp. (Takk Per-Olav!) Det var da jeg utarbeidet et viktig postulat for mitt slektsforskningsarbeide: Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.

(*) Nå skal det legges til at det var en 15 år lang pause mellom 1992 og 2007