torsdag 18. september 2008

Ved Mjøsas vakre bredder...

...ligger Hamar. I kort gangavstand fra Skiblanderbryggen, hvor man kan parkere hele dagen for 21 kroner, ligger Statsarkivet i Hamar (SAHA). SAHA er ansvarlig for hele Hedmark og Oppland, og deri ligger blant annet Vågå som var gjenstand for min forskning i går.

Jeg kjørte oppover sammen med HenningA fra chatten, de obligatoriske Shell-bollene ble innkjøpt og mot-rush så gikk det forbausende fint å komme seg oppover. Dagen var ikke tilfeldig valgt. Det var første onsdag etter sommern, hvor de igjen hadde langåpent på onsdager, fra 0845 yil 1745. Ellers stenger de 1445 som mange andre Statsarkiver. Bergen har tirsdager, Kongsberg har langåpent tirsdag og onsdag, det samme har Kristiansand. Oslo har samme åpningstid som Riksarkivet og er på høsten veldig romslig fra 0900-1730. Stavanger har åpent lenge på onsdager, mens Tromsø og Trondheim har sine langåpent dager på henholdsvis tirsdag og onsdag. Høsten er deilig for oss slektsforskere...


SAHA ligger sentralt i Hamar, og i kort gå avstand fra både parkeringplass og gågata. I en mursteinsbygning, tre etasjer opp med heis, kommer man inn i en hyggelig resepsjon med kaldt og varm drikke muligheter. Et behjelpelig personale tar godt vare på en, og liker faktisk å bli litt engasjert og å bli "utfordret" litt i sin kunnskap om eget arkiv. SAHA har alle skiftene registrert på kort, men tidens tann har gjort at det kan være huller i det i forhold til hva som står i skifteprotokollene. Noen kort kan være feilplassert, andre kan rent av dessverre være borte. HenningA fant ut at noe av det han lette etter ikke stod på kort, men fantes i skifteprotokollen. To skifter som kunne være avgjørende for hans arbeid ble funnet til stor jubel. Man kan ikke annet enn å juble med ved sånne anledninger. En liten bismak var det likevel at siden skiftekortene ikke er komplette, så er det ikke noe poeng å dataregistrere dem, men om skiftene skal dataregistreres, så må hele jobben gjøre på nytt fra protokollene. En massiv operasjon som trolig ikke blir særlig prioritert.

Et skiftekort inneholder protokollens navn og nummer. Navn på den det skiftes over, og gjerne dens ektefeller. I tillegg barn og kanskje litt om utfallet av skiftet. Det viktigste er likevel folio nummeret, eller sidetallet i boken. Pagineringen eller sidenummereringen er jo en historie for seg, da det finnes flere måter. Det man kan tenke på, er at dette opprinnelig var løsbladet, som senere ble innbundet. Så folio var et ark. Folio 123a er da forsiden på det arket, mens 123b er baksiden. Så det er ikke som f.eks kirkeboksider, hvor 123a er venstre side og 123b er høyre. Tok litt tid å komme inn i, men så gikk det radig.

Jeg begynte dagen med å gjøre unna noe arbeid jeg hadde lovt å gjøre for Sigurd i Legacy gruppa og LivS på chatten. 55 bilder ble tatt for LivS og 45 for Sigurd. Håper det kom til nytte. Deretter gikk jeg løs på egen slekt i Vågå.

For mitt vedkommende så var det jo Ole Laurgaard Hansen f 1830 som var min innfallsport til Vågå. Han fikk et uekte barn som vervet soldat på Vardøhus festning, og var der under FT1865. Han skrev seg Laurgaard, som skal være en plass under gården Næsset. Jeg var interessert i hans militære karriere og hva det var som fikk han så langt nord i Norge som Vardø. Dessverre så var ikke materialet for Gudbrandsdalens musketeerkorps så komplett som jeg hadde håpet. Jeg brukte masse tid og gikk gjennom et utall bokser uten særlig hell. Hverken Ole Hansen eller broren Paul f 1834 ble funnet. Jeg fant derimot hans far Hans Olsen, far til kona Synnev Stenersdatter kalt Stener Olsen, og hans far igjen Ole Stenersen. Det skal sies at dette materialet er tidvis i veldig dårlig forfatning, og SAHA har gjort en kjempejobb med å legge ut stamrullene for Gudbrandsdalen Digitalarkivet.


HenningA fotograferte flittig på sine skifter. Når man kommer til et nytt arkiv, så må man orientere seg litt for å se hva som finnes av kataloger og registrert materiale. SAHA har massevis, og det meste ligger i Felleskatalogen, og mere kommer til etterhvert som de får registrert det. Jeg synes at tilgang til katalogene er en fantastisk måte å forbrede sin forskning på arkivet, slik at man får brukt tiden til å hente frem materialet og avfotografere det, i stedet for å lete eller å transkribere. I så måte gikk det i et voldsomt tempo når jeg også begynte med mine skifter. Listen var allerede laget ut i fra skiftekortene. Først ryggen på protokollen sånn at man husker hvor bildet ble tatt (og selvsagt for innføring som hovedkilde i Legacy. Deretter tre bilder per side; helside, topp og bunn. Absolutt lesbart på et 7 megapixel kamera som leverer en jpg på 3056x2292 piksler.

I siste liten kom jeg på at jeg hadde lovt å fotografere et skifte for Tuck, men jeg husket ikke hvem, hva eller hvor. Så jeg googlet opp fotografsiden hans, fant telefonnummeret, ringte han og fikk oversendt informasjonen på mail. Klokken var da 17.35. Fem minutter senere, så kom informasjonen jeg trengte. Årstall (for å finne frem riktig protokoll for Toten) og folionummer. Jeg slo rett opp, og avfotograferte de aktuelle sidene på samme måte som jeg gjorde med mine. Rygg, helside, topp og bunn. Vel ferdig, så ble boken lagt på disken noe etter stengetid, men igjen var betjeningen på SAHA hyggelig og behjelpelig langt over forventningene.


Dette var et supert besøk, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Jeg må bare samle opp ting å gjøre der, og det arbeidet er allerede i gang.

3 kommentarer:

Laila Christiansen sa...

Glad du kom deg ut av Blogge-skapet Petter!! Herlig og informativt om Hamars Stas-arkiv! Nesten så jeg skulle ønske jeg hadde slekt der....

Henning sa...

Veldig informativt blogga. Takk for godt selskap på turen.

LivS sa...

Tusen takk for flott informativt blogginnlegg, det var kjempeflott.
Og Tuuuuusen takk for de flotte bildene av skiftekortene til Skramstad. De skal gjennomgås nøye :)

Flotte bilder også på selve bloggen

En gang til TUUUUUSEN TAKK :)