Statsarkivet i Trondheim

Som de fleste som er på DIS chat har fått med seg, så var jeg for en tid tilbake siden på Statsarkivet i Trondheim i tre dager fra onsdag til fredag. Jeg hadde så mye å ta tak i der at det bare tvingte seg frem et besøk. Og det var på høy tid. Sist gang jeg besøkte SAT var for over 15 år siden, mens de holdt til ved Høyskoleparken, straks ovenfor Studentersamfundet i Trondheim. Artig nok, så var en av de jeg husket fra den gangen fortsatt ansatt ved arkivet. *vinker til Elin*

Statsarkivet i Trondheim ligger ved Dora II, den gamle u-båt bunkeren i Trondheim som tyskerne bygde under krigen. En gedigen betongkloss som ble forsøkt revet, sprengt og bombet i stykker under og etter krigen, men man fant ut at det var best den stod. På tross av hva den representerte, så representerer den i dag et sted hvor vår viktigste kulturarv kan ligge trygt, i full bevisshet om at alle forsøk på å ødelegge den utenfra er nyttesløse.

Jeg ankom arkivet tidlig onsdag, og ble møtt av en blid sikkerhetsvakt. Hun informerte om rutinene, og de er ikke ulike hva man er vant til fra andre arkiver. Bager og jakker henger man fra seg nede. Gjennomsiktige poser får man utdelt til det man skal ha med seg opp. Det går heis opp til etasjen hvor skrankene er.





I Trondheim så har de samlokalisert Statsarkivet i Trondheim med Trondheim byarkiv. De har også i tillegg flere IKA (Interkommunale arkiv), så det er en god del personer som jobber der. Når man kommer opp i skrankeområdet så ser man til venstre en pent ordnet katalogsamling. Videre innover finner man oppslagsverk, adressebøker, folketellinger m.m.

Den store lesesalen er ikke stille. Her kan man prate lavt. Det er to saler til, en med film/kortlesere og en mindre lesesal hvor det er absolutt stille. Den store lesesalen inneholder bygdebøker og relevant lokal informasjon. De andre salene har ytterligere materiale (privatarkiver, microfische kort, kirkebok kopier etc). Det eneste jeg savnet var skifteregisterkort, men jeg ble fortalt at de hadde en ulykke med de under flyttingen, og at de ville bli plassert ut på lesesalen så fort de fikk anskaffet nye skap å ha dem i.

Den store lesesalen har gode stoler, godt lys og strøm samt netttilgang. De har trådløst nett også om man ikke har med seg, eller får låne en nettverkskabel. Bokstativ og lupe får man også lånt om man trenger det.

Bestillingsystemet er ikke ulikt andre arkiv, men siden man har flere arkiv, så må man krysse av for hvilket arkiv man skal ha ting fra. En usedvanlig smart ting de har, er at når man har levert inn materialet, så får man en gjenpart av lappen. Denne er således en grei "huskelapp" for hva man har sett i av materiale. Dette er noe som jeg herved oppfordrer andre arkiver til å innføre.

Fotografering på lesesalen er tillatt, men man skal ikke fotografere i kilder som er utgitt og således kan være opphavsrettbeskyttet. Man kommer langt med å bruke hodet, og eventuelt spørre om man er usikker. Personalet på arkivet er veldig hjelpsomme, og går langt for å bistå om man står fast. Spesielt i forbindelse med at de holder på å gjøre om katalogene sine. Jeg må si at det de hadde var veldig bra laget, og lett å finne frem i.

Tre dager til ende, og mitt resultat var at jeg fant ut hvor Stene navnet kom fra (se egen blogg), jeg fotograferte av sorenskriverens for Buksnes sine dødsfalls og vielses lister, samt dødsfallslistene til Lensmannen i Buksnes. Disse er overlevert til Per-Olav som vil kryssjekke disse mot de opplysningene som finnes i de rekonstruerte kirkebøkene for Buksnes hvor de var tapt pga brann.

Det blir nok ikke 15 år til neste gang jeg drar til Trondheim og Statsarkivet i Trondheim. Til det har jeg alt for mye å gjøre der. Jeg ser litt frem til å kunne sjekke skifteregister kortene blant annet, men militærarkivene og andre arkiver er klare steder jeg kommer til å sjekke.

En stor takk til alle på SA Trondheim, spesielt Elin Jacobsen og Tor-Ingar Nordsetrønningen som bidro med mange tips.