mandag 9. februar 2009

Søket etter min søster - en oppdatering

Jeg har i det siste jobbet med å finne ut hvordan jeg skal kunne finne frem til min søster som ble født i oktober 1960 på Rikshospitalet i Oslo, og etter sigende adoptert bort til et barnløst par på Møre hvor hun således ble odelsjente.

Det første jeg gjorde var å ta kontakt med Fylkesmannen i Oslo for å forhøre meg om hvordan reglene fungerer. Det er nemlig sånn at det er bred rød tape mellom de biologiske foreldre/søsken og adoptivbarnet/adoptivforeldrene. Det er Fylkesmannen som vet om barnet har kjennskap til at det er adoptert og om det ønsker å vite om sine biologiske foreldre. Det er for å beskytte barnet at man har dette sikkerhetsnettet. Det er jo ikke sikkert at barnet har blitt fortalt at det er adoptert, og barnet skal selv avgjøre om det vil ta kontakt med sine biologiske foreldre.

Når barnet blir 18 år, kan det derfor ta kontakt med Fylkesmannen for å få informasjon om sine biologiske foreldre. Dette utløser et obligatorisk brev til de biologiske foreldrene for å gjøre dem oppmerksomme på at barnet KAN ta kontakt. Det er jo fortsatt ikke sikkert at så skjer. Men dette faktum at barnet har den informasjonen vil stå i mappen hos Fylkesmannen.

Jeg fikk også vite at det var Fylkesmannen i fylket til adoptivforeldrene som ville håndtere saken, uavhengig av hvor barnet var født. Dermed gikk neste telefon til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Der fortalte hun som håndterte disse sakene at det ikke var så mange adopsjonsaker i fylket i årene rundt 1960. Det skulle være overkommelig i hvertfall å finne vedkommende. Men det var dette med den røde tapen da. Ingen informasjon kan utleveres til den biologiske slekten.

Jeg ringte mamma for å få litt mere opplysninger. Det er rart med det, hvordan en etterhvert husker mer og mer når man først har begynt å grunne på ting. Mamma hadde ikke fått noe brev fra Fylkesmannen, noe som skulle tilsi at min søster ikke har tatt kontakt med Fylkesmannen om sine biologiske foreldre. Det er litt trist, fordi elles kunne de ha formidlet et brev fra oss. Nå vet hun ikke om sine biologiske foreldre, og dette gjør letingen mere vanskelig.

Parallelt med dette arbeidet, så prøvde jeg å finne ut mer om hvor mamma var i tiden før hun reiste ned til Oslo for å føde. Det var på Rena i Åmot kommune på Hedmark. Hos Agnes og Ivar, et par hvor det var en viss aldersforskjell mellom de to. Hun var jordmor eller sykepleier, og det var henne som hadde ordnet med adopsjonen.

Mamma fortalte at hun en uke før hun skulle føde, reiste inn til Oslo og bodde på et mor og barn hjem, trolig i regi av Frelsesarmeen. Der var hun helt til hun dro til Rikshospitalet for å føde. Opplysningene om at barnet ble adoptert bort til et barnløst par på Møre kommer fra Agnes. Mamma dro direkte fra Oslo hjem til Trondheim kort tid etter fødselen. Det at barnet skulle dit det skulle, var noe hun visste på forhånd. Det er vanskelig å vurdere hvor stor lit man skal sette til opplysningene fra Agnes - de kan jo vise seg ikke å stemme, men det er det eneste jeg har å gå etter forløpig.

Det er to gårder Myre i Åmot. En straks vest for Rena, og en tre mil unna i østlig retning. Jeg måtte prøve å finne ut hvor. Mamma visste ikke.

Jeg tok kontakt med Åmot kommune for å finne ut om noen visste hvilken Myre gård Agnes og Ivar bodde på. Dette var jo i 1960, ikke for avskrekkende lenge siden. Kanskje noen husket. På sentralbordet traff jeg en veldig hjelpsom dame som noterte opplysningene jeg hadde, og som skulle ringe meg tilbake når hun hadde fått sjekket litt. Et par timer senere ringte hun tilbake...

Ivar lever fortsatt. Han bor på et aldershjem, og han hadde telefon. Damen på sentralbordet hadde sjekket med daglig leder på hjemme for å bekrefte at Ivar hadde vært gift med Agnes... Jeg bare måtte ringe Ivar!

Han kunne bekrefte de opplysningene jeg hadde om de, og hvor de hadde bodd. Han fortalte også at de hadde mange unge vordende mødre på besøk opp gjennom årene. Men han husket ikke min mor spesielt, og han hadde ingen opplysninger som kunne være til hjelp i det videre letearbeidet. Det var likevel godt å få pratet med han siden de hadde tatt vare på mamma den gangen.

Det at min søster ikke har kontaktet Fylkesmannen, gjør letingen vanskeligere. Det er fordi at hun ikke nødvendigvis vet at hun er adoptert. Lov og regelverket omkring adopsjon sier da at hun skal beskyttes inntil hun får vite dette av egen fri vilje. Den viten skal ikke påtvinges henne. Og det er da Fylkesmannen som sitter i mellom og har kunnskap om hva hun har viten om, og hva hun har søkt av videre viten.

Hadde hun søkt sine biologiske foreldre, så hadde min mor fått et brev. Det hadde hun ikke fått, så da betyr det at Fylkesmannen IKKE kan formidle et brev fra den biologiske familien til henne. De kunne motta et brev og legge det i mappen hennes, slik at hun får det når hun eventuelt undersøker om sine biologiske foreldre. Så jeg må ut på letern på andre måter...

12 kommentarer:

TorillJ sa...

ulig du kan finne mer om mødrehjem via denne lenka til Rachel Grepp Heimen http://www.rachelgreppheimen.no/

Eller kanskje det er lenker videre, eller andre omtalt som du kan kontakte

Torill sa...

En utrolig spennende sak dette Petter! Jeg ønsker deg all mulig lykke til med leitinga!! :)

Anonym sa...

sier meg bare enig med Torill, lykke til videre...
ps: veldig bra innlegg i Salten Slekt foresten... (",)

Ingmar sa...

La inn ein kommentar for nokre minutter sidan, den forsvant visst i snøføyka... Prøver på nytt.

Veit du hvilken dato hun er fødd på i Oktober 1960 ?

Dei fleste lokalaviser har ein spalte der dei som fyller runde år blir nevnt, og din søster vil runde 50 år neste år i Oktober.

Sunnmørsposten har ein slik funksjon, den dekker heile Sunnmøre. Gjev du meg ein vink når den tida nærmer seg så skal eg sjekke opp for deg, eventuelt ta vare på desse sidene.

Lykke til med jakta.

Petter Stene sa...

TorillJ : Jeg tror mamma var på Frelsesarmeens fasiliteter, muligens den kalt "Gry". Jeg skal høre med de om de har mere informasjon. Takk!

Ingmar: Knakende god ide. Men selv om jeg får vite om mulige kandidater, hva skal jeg gjøre? Ta kontakt og spørre? Om hun ikke har blitt fortalt at hun er adoptert, så kan jeg jo snu opp ned på mye i livet hennes. Er ikke uten grunn at adoptivbarnet er så beskyttet fra kontakt fra den biologiske siden. Og siden vi vet at hun ikke har prøvd å finne ut hvem hennes biologiske foreldre er, så blir det veldig delikat... Tar gjerne tips til hvor jeg kan lete opp mer informasjon... Takker for tilbudet om å sjekke avisene i Oktober. Jeg hadde kanskje tenkt å bruke rubrikkannonser i utvalgte M&R aviser, men har ikke helt bestemt meg.

Greta sa...

Hei PetterS. Så i går at det var noen søstre som hadde laget en facebook gruppe med etterlysning etter sin bortadopterte søster. Kunne det være en ide? Hvis hun vet at hun er adoptert kan det jo være at hun aldri har tatt steget ut for å lete etter sin mor, hvis hun ikke vet det, vel kanskje hun blir nyskjerrig hvis hun ser sine dataer i en etterlysning. Lykke til videre og la oss få høre :-)

Morten sa...

Hei Petter!

Ser du oppdaget å være en av den store norske adopsjonspopulasjonen på ca. 350.000 sjeler! Da må man jo bli interessert i mye nytt, viktig og spennende.

På min 45-årsdag ble jeg oppringt av en kvinne som sa hun var min lillesøster! Det kunne ikke stemme, sa jeg fordi den lillesøsteren jeg ble skilt fra da jeg ble adoptert, døde like etter adskillelsen. Det hadde jeg fått vite da jeg undersøkte dette da jeg var 16 år gammel. Damen ga seg ikke, og sa hun hadde funnet sin bortadopterte storebror. Hvordan klarte hun det, tenkte jeg.

Hun selv visste ikke at hun var adoptert før hun etter hun fikk et brev fra Fremmedpolitiet hvor det sto at hun manglet arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Om hun ikke straks sørget for å få det på plasse, ville hun kunne bli sendt ut av Norge. I det norske folkeregisteret sto hun oppført som født av sine adoptivforeldre.

Hun reiste noen år senere til fødelandet hvor hun en kort periode bodde på et transittbarnhjem for barn som skulle sendes til USA for adopsjon. I protokollene der, sto hun oppført ankommet med en eldre bror med samme etternavn og fødselsdato. Det sto også oppført at broren sjekket ut for transport til Norge. Noe år senere ville hun treffe denne ukjente storebroren.

Hun fikk hjelp til å få en navnliste over alle gutter registrert født på en bestemt dato, og begynte å ringe rundt. Så fikk hun altså "treff" blant de 82 som listen inneholdt.

Så...fødselsdatoen og kjønnet er altså nok til å finne noen med de rette forbindelsene.

Siden du er bror til en ukjent søster her i landet, har du rett til opplysninger som hindrer dere to å inngå ekteskap eller får barn sammen. Om staten ikke vil hjelpe til så har du en moralsk rett til å søke kontakt. Statens argument om at det er usikkert om din søster vet om hun er adoptert, er tøv fordi i 1986 ble det en lovpålagt plikt for alle adoptiforeldre å informere sitt adopterte barn om dette. (Utrolig hva staten får seg til å si om adopsjon!)

Ta gjerne kontakt. Lykke til videre med ditt søk, engasjement og din blogg!

Vennlig hilsen Morten Johanssen, importadoptert.

Unknown sa...

Hei, trenger vite om jeg var på Gry rundt 3 års alderen, eventuelt hvor lenge. Min mor opphold seg der før /etter fødsel
Er veldig glad for svar betyr mye! Mvh Iren Elisabeth Brodahl, f 190857

Unknown sa...

Hei, trenger vite om jeg var på Gry rundt 3 års alderen, eventuelt hvor lenge. Min mor opphold seg der før /etter fødsel
Er veldig glad for svar betyr mye! Mvh Iren Elisabeth Brodahl, f 190857

Anonym sa...

Iren, jeg vet veldig lite om Gry, dessverre. Men kan ta opp tråden igjen og undersøke.. Send meg gjerne en mail på petter.stene@getmail.no
Petter

Unknown sa...

Jeg er interessert i dette ut fra en slektsgranskers ståsted:
Hvordan stiller dette seg når det gjelder adoptivbarn som for lengst er døde? Er det noen mulighet for etterkommere å finne it av sin biologiske slekt?
Kanskje må vi vente til tilstrekkelig mange har tatt en geneaologisk DNA-test, eller hva tror dere?

Anonym sa...

Jeg har funnet en del adopterte dette siste året. Til slikt trenger man fødselsdato OG at "barnet" betalte skatt i 2001. MVH Eva M Jensen