... finner jeg meg innlogget på blogspot.com og ser det triste faktum at det er altså nesten et år siden siste innlegg på bloggen. Jeg kan ikke annet enn beklage dette. Ingen unnskyldninger eller forklaringer. Det blir bare for dumt.
I stedet tenkte jeg å skrive noen ord om hvor jeg driver på akkurat nå. Av alle steder i Norges langstrakte land, så har jeg havnet i Ålesund! Altså, min fars far er fra Ålesund, så helt ukjent er det ikke, men dette er et stykke bakover i tid. Og det er et resultat av at min forskningsmetode om å konsentrere meg om de rette linjer har gjort at jeg stopper opp, med behov for mere informasjon. Jeg har altså ikke fulgt direkte aners søsken og deres familier, selv om dette HVER ENESTE GANG jeg har gjort det, har ført meg et stykke fremover, eller burde jeg si bakover eller kanskje sidelengs. Slektsforskning kan ta mange retninger. Det er ikke mangel på vilje som har gjort at jeg bruker denne metoden, men mangel på tid. Jeg har konsentrert meg om de rette linjene, og latt grenene ellers få vente til "jeg får tid"...
Min tipp-oldefar, Michael Martinus Lund som jeg tidligere har blogget vått og tørt om tidligere, hadde fem søsken, hvorav fire vokste opp. Ingvard f 1850 d 1924, Emilie Mathilde f 1855, Julie Marie f 1857 og Anna Pauline f 1859. Gudrun Edvarda f 1867 døde året etter. Det er søstrene Julie Marie og Anna Pauline som er gjenstand for min lille avstikker til Ålesund.
Julie Marie ble konfirmert 6 oktober 1872 i Domkirken i Trondheim. Hun forefinnes sålesdes i folketellingen for Trondheim i 1865, hvor familien bodde i Kongensgate, og i 1875 hvor hun arbeidet som syerske og familien bodde i Voldgate 2. I kirkeboken for Domkirken finnes en utflytting fra Trondheim til Bergen i 1882. I folketellingen for 1900, finnes hun som "butikkjomfru" i Ålesund, i søsteren Anna Paulines manns forretning. Jeg kommer tilbake til dette. Hun er også i Ålesund i folketellingen for 1910, fortsatt ugift 52 år gammel og arbeider som "Butikjomfru paa kolonialforretning". Jeg har ikke ingen annen informasjon om henne etter 1910.
Anna Pauline ble konfirmert 4 oktober 1874. Hun har samme bosted som søsteren i 1865 og 1875. Hun var fadder i dåpen til Antonie Marie Lund, tredje barnet til broren Ingvar Severin, i 1887 i Bakke kirke. I kirkeboken for Ålesund står hun derimot som innflyttet i 1881. Ved folketellingen i 1900 var hun nevnt sammen med mannen Peder Julius Sandvig og ti barn, boende i Storgade i Ålesund. Første barn Per Sandvig født i 1883 i Bergen. Andre barn Elen født i 1884 i Ålesund. Noe sier meg at turen går til byen blant de syv fjell for leting etter giftemål og første barns dåp.
Det er verd å nevne barnas navn og fødselsår, da oppkallingsreglene ser ut til å vært fulgt: Per f 1883, Elen f 1884, Aslaug f 1886, Michal f 1888, Johanne f 1889, Ingrid f 1892, Otto f 1894, Anna f 1895, Peder Julius f 1897, Hjørdis f 1898. Barna er i 1910 tellingen enten på skole eller arbeider i ulike funksjoner i kolonialforretningen i Storgaten.
LivS fra DIS-Chat hjalp meg med å finne bilder fra Storgata fra perioden, og også bilder av familien.
Digitalt Museum bilde av Storgata, Ålesund.
Fylkesfoto.no har flere bilder av Sandvig familien.
Veldig spennende å følge denne greina litt videre.
Oppdatering:
Etter en kjapp leting i Bergen rundt 1883 etter dåp til Per, eller giftemål for Peder Julius og Anna Paulina, tok jeg vettet fatt og sjekket konfirmasjonen til Per. Og fant ut at han var døpt i Ålesund 24 juni 1883. Dåpen fant jeg også. Veldig interessant at også Anna Paulines andre søster Emilie Mathilde Lund er i Ålesund som fadder. Usikker på om hun er der for anledningen eller mer permanent. Må lete litt mer...
Oppdatering 2:
Emilie Mathilde Lund ble gift i Bergen i 1883 med John Mathias Eidsaae. De fikk fire barn, hvorav to vokste opp. Paul Ernst Lund f 1884 d 1888, Erling Thoralf f 1886 d 1911, Paul Ernst Lund f 1888 og Michal Lund f 1891. John Mathias døde i 1929, og Emilie Mathilde året etter. Interessant at Madam Elen Lund tok turen ned for å være fadder til første barnet. Emilie er i ekteskapsinnførselen anført som jfr og ikke pige. John Mathias Eidsaae var handelsborger i Bergen. Restaurantør, megler av hus med mere.
Så igjen viser folketellingen 1910 seg å være særdeles upålitelig. Det finnes utallige eksempler på at det er mye tilfeldig informasjon i tellingen som absolutt må dobbelsjekkes mot primærkildene, og således må brukes som "letehjelp".
søndag 21. april 2013
mandag 23. april 2012
Litt i gang igjen...
Etter en tids opphold i slektsforskningen, så er jeg i gang igjen. Jeg har vel egentlig aldri helt tatt pause, men det har vært litt i rykk og napp, hvor fremgangen har vært relativt begrenset.
I det siste så har jeg fortsatt å banke hodet mot nøtten Røros til Leinstrand/Melhus/Strinda. En etterlysning på Digitalarkviets gamle forum, ga meg lenken tilbake til Røros for Hans Hansen Smed og Lucia Hansdatter Bryhan, foreldrene til min 4xtipp Maren Hansdatter født 1765.
De giftet seg på Røros 20 mai 1764 i Røros kirke, og barna Maren (1765), Elen (1767), Hans (1770), Karen (1775), Johannes (1777), Johanne (1779) og Ane Lisbet (1781) er alle døpt der. Mellom 1781 og 1793 så flytter familien til Husebye som lå i Leinstrand, men som ligger under Melhus prestegjeld.
I juni 1793 dør Lucia Hansdatter og det blir skiftet etter henne. Under skiftebehandlingen som ser ut som et falittbo, så dør også Hans Hansen i januar 1794. Uten at jeg har fått lest gjennom hele skiftet, så ser det ut som auksjonen innbringer mer enn gjelden, slik at det blir noen riksdaler til over for arvingene. Det er jo flere umyndige barn. Michel Larsen som er gift med Maren Hansdatter tar kommandoen under skiftebehandlingen, kanskje først for å redde gården fra kreditorene, men senere for å sikre Marens yngre søsken arv.
I februar 1798 dør Ane Hansdatter, og det skiftes etter henne. Der nevnes hvor søskene befinner seg etter at foreldrene døde. Igjen er Michel Larsen nevnt flere ganger under skiftet. Jeg begynner å bli litt nysgjerrig på den personen, sett i lys av andre transaksjoner han var involvert i, og som jeg også har blogget om tidligere.
Tore Kristiansen fra DIS chat var veldig hjelpsom i å hjelpe til å lese skifte-kråketær. Jeg ser at jeg nesten må transkribere begge skiftene for å danne meg et best mulig bilde av personene som er nevnt. I tillegg er militærruller nevnt, og mye av det er mikrofilmet. En oversikt finnes her: Tore har også tipset om ekstraskattmanntallene i 1762 som også kan være en kilde å lete i. Alle barn over 12 år skulle det betales skatt av, og siden Michel står som 52 år i FT1801, bør han finnes i manntallet.
Lenker:
Skifte etter Lucia Hansdatter og Hans Hansen Husebye i 1793
Skifte etter Ane Hansdatter i 1798
I det siste så har jeg fortsatt å banke hodet mot nøtten Røros til Leinstrand/Melhus/Strinda. En etterlysning på Digitalarkviets gamle forum, ga meg lenken tilbake til Røros for Hans Hansen Smed og Lucia Hansdatter Bryhan, foreldrene til min 4xtipp Maren Hansdatter født 1765.
De giftet seg på Røros 20 mai 1764 i Røros kirke, og barna Maren (1765), Elen (1767), Hans (1770), Karen (1775), Johannes (1777), Johanne (1779) og Ane Lisbet (1781) er alle døpt der. Mellom 1781 og 1793 så flytter familien til Husebye som lå i Leinstrand, men som ligger under Melhus prestegjeld.
I juni 1793 dør Lucia Hansdatter og det blir skiftet etter henne. Under skiftebehandlingen som ser ut som et falittbo, så dør også Hans Hansen i januar 1794. Uten at jeg har fått lest gjennom hele skiftet, så ser det ut som auksjonen innbringer mer enn gjelden, slik at det blir noen riksdaler til over for arvingene. Det er jo flere umyndige barn. Michel Larsen som er gift med Maren Hansdatter tar kommandoen under skiftebehandlingen, kanskje først for å redde gården fra kreditorene, men senere for å sikre Marens yngre søsken arv.
I februar 1798 dør Ane Hansdatter, og det skiftes etter henne. Der nevnes hvor søskene befinner seg etter at foreldrene døde. Igjen er Michel Larsen nevnt flere ganger under skiftet. Jeg begynner å bli litt nysgjerrig på den personen, sett i lys av andre transaksjoner han var involvert i, og som jeg også har blogget om tidligere.
Tore Kristiansen fra DIS chat var veldig hjelpsom i å hjelpe til å lese skifte-kråketær. Jeg ser at jeg nesten må transkribere begge skiftene for å danne meg et best mulig bilde av personene som er nevnt. I tillegg er militærruller nevnt, og mye av det er mikrofilmet. En oversikt finnes her: Tore har også tipset om ekstraskattmanntallene i 1762 som også kan være en kilde å lete i. Alle barn over 12 år skulle det betales skatt av, og siden Michel står som 52 år i FT1801, bør han finnes i manntallet.
Lenker:
Skifte etter Lucia Hansdatter og Hans Hansen Husebye i 1793
Skifte etter Ane Hansdatter i 1798
søndag 19. desember 2010
I blant har en bare litt flaks...
Det er flere ting som av ulike grunner har stoppet opp i slektsarbeidet mitt. Ganske tidlig fant jeg ut en del ting, og så ble det bråstopp... Vi snakker om ting som jeg arbeidet med for over 15 år siden, da jeg som ivrig slektsforsker ofte befant meg på Statsarkivet i Trondheim, den gang beliggende ovenfor Samfundet på Elgeseter.
Min 3xtippoldefar Peder Larsen Lunden født ca 1785 vet jeg ikke stort om av opphav. Under folketellingen 1801 var han tjenestegutt på gården Lunden på Leinstrand. Han var konfirmert i 1799, også da ble han skrevet som Peder Larssen Lunden.
Han ble gift i 1820 med Elen Mikkelsdatter, og han var da møller. Han arbeidet på Frøset som da lå i Strinda. Den gården hadde flere møller, og Elen og flere av hennes søsken var døpt mens de bodde enten på gården, eller noen av brukene i tilknytning til Frøset. Uansett, hovedkirken til Strinda lå på Lade, så de hadde veldig lang kirkevei.
Peder og Elen fikk tre barn, Lars (1820), Mikkel (1823) og Anthon (1836). Jeg visste veldig lite om de ut over at jeg hadde fulgt Mikkel (Michael Martinus Lund - overkonstabel i artilleriet, som jeg tidligere har blogget om her), han er jo tross alt min tipp-tippoldefar. Og det er litt i forbindelse med han at jeg kom meg et lite stykke videre...
Michael Lund ble gift i 1848 med Ellen Sivertsdatter, født i 1820 på Ørlandet. Hun flyttet i 1922 til Hitra sammen med sin mor og far, Jonetta Olsdatter og Sivert Olsen. Der fikk hun i 1823 en søster, Martha, døpt i Dolm kirke på Hitra. Fra og med det tidspunktet visste jeg INGENTING om Ellen, Martha eller foreldrene. Ikke før jeg tenkte å følge Ellen bakover i tid fra hun giftet seg i 1842. Det var to store sogn i Trondheim på den tiden. Domkirkesognet og Vår Frues sogn. De giftet seg i Domkirkesognet, men det var i Vår Frues sogn at jeg fant henne innflyttet fra Bakklandet. Bakklandet lå på den tiden i Strinda, og jeg begynte derfor å lete i Bakke i Strinda kirkebøkene etter utflyttingen derfra til Vår Frues sogn...
Det var under denne letingen at jeg kom over noen navn som fikk alle alarmene mine til å gå av samtidig. Peder Larsen og Elen Mikkelsdatter... De flyttet til Trondhjem fra Strinda i 1844! Jeg fant de innflyttet i Domkirkesognet samme måned. Noen år senere, i 1851, flytter de fra Domkirkesognet til Vår Frues sogn. (kirkeboken for Vår Frues kirke bekrefter også innflyttingen). Peder er da 70 år og anføres som fattiglem. De har sønnen Anthon Lauritz på 15 år. (Han er født i 1836 som dere kanskje husker fra over). Under folketellingen 1865 er Anthon Lauritz i Molde som skreddersvenn. Så nå er det leting etter dødsdato og begravelsesdato/sted for Peder og Elen jeg leter etter på den siden, samt om Lauritz slo seg ned i Molde, og om han noen gang ble skreddermester... Og finnes det informasjon om Peder Larsen Lunden i fattigvesenets arkiver?
Vel, godt fornøyd så langt begynte jeg å se etter mulighetene for at Ellen Siversdatter og søsteren Martha var konfirmert på Bakke i Strinda, og bingo! Det var de. Ellen i 1835 og Martha i 1839. Attestene de måtte legge frem når de flyttet på seg indikerte at de kom til Strinda så tidlig som i 1827. Kanskje attestene finnes i prestearkivet. Er i alle fall noe jeg kan sjekke.
Jeg leter fortsatt etter når foreldrene Sivert og Jonetta døde. Trolig finnes svaret i kirkebøkene for Strinda. Men et 15 år gammelt mysterium har blitt noe forløst, og jeg har flere muligheter til å søke meg videre i tilgjengelig arkivmateriale. Det neste jeg skal se i er kommunionprotokollene for Strinda, Domkirkesognet og Bakklandet (fra 1847 en del av Trondhjem). Kommunion, eller nattverd var en viktig del av de kirkelige hendelsene, og alle måtte gjøre dette minst en gang i året. Derfor ble det også ført i egne protokoller av prest eller klokker.
For Domkirken så foreligger kommunionprotokoller fra ca 1835 og nesten til 1900. For Bakklandet fra rundt 1848 og utover samme periode. Det betyr at en kan følge personer fra år til år, og når de er borte fra et sogn, så må de finnes i et annet. Et veldig spennende materiale, spesielt med tanke på at protokollene i Domkirkesognet og Bakklandet er ekstremt lesbare. Jeg kommer tilbake ved en senere anledning med mer informasjon om dette materialet, og resultatet av mitt søk.
Men alt dette illustrere bare hvordan ved mer eller mindre en tilfeldiget at en kan slumpe over løsningen på gamle gåter. Svarene er ute der. Det gjelder bare å finne dem...
Min 3xtippoldefar Peder Larsen Lunden født ca 1785 vet jeg ikke stort om av opphav. Under folketellingen 1801 var han tjenestegutt på gården Lunden på Leinstrand. Han var konfirmert i 1799, også da ble han skrevet som Peder Larssen Lunden.
Han ble gift i 1820 med Elen Mikkelsdatter, og han var da møller. Han arbeidet på Frøset som da lå i Strinda. Den gården hadde flere møller, og Elen og flere av hennes søsken var døpt mens de bodde enten på gården, eller noen av brukene i tilknytning til Frøset. Uansett, hovedkirken til Strinda lå på Lade, så de hadde veldig lang kirkevei.
Peder og Elen fikk tre barn, Lars (1820), Mikkel (1823) og Anthon (1836). Jeg visste veldig lite om de ut over at jeg hadde fulgt Mikkel (Michael Martinus Lund - overkonstabel i artilleriet, som jeg tidligere har blogget om her), han er jo tross alt min tipp-tippoldefar. Og det er litt i forbindelse med han at jeg kom meg et lite stykke videre...
Michael Lund ble gift i 1848 med Ellen Sivertsdatter, født i 1820 på Ørlandet. Hun flyttet i 1922 til Hitra sammen med sin mor og far, Jonetta Olsdatter og Sivert Olsen. Der fikk hun i 1823 en søster, Martha, døpt i Dolm kirke på Hitra. Fra og med det tidspunktet visste jeg INGENTING om Ellen, Martha eller foreldrene. Ikke før jeg tenkte å følge Ellen bakover i tid fra hun giftet seg i 1842. Det var to store sogn i Trondheim på den tiden. Domkirkesognet og Vår Frues sogn. De giftet seg i Domkirkesognet, men det var i Vår Frues sogn at jeg fant henne innflyttet fra Bakklandet. Bakklandet lå på den tiden i Strinda, og jeg begynte derfor å lete i Bakke i Strinda kirkebøkene etter utflyttingen derfra til Vår Frues sogn...
Det var under denne letingen at jeg kom over noen navn som fikk alle alarmene mine til å gå av samtidig. Peder Larsen og Elen Mikkelsdatter... De flyttet til Trondhjem fra Strinda i 1844! Jeg fant de innflyttet i Domkirkesognet samme måned. Noen år senere, i 1851, flytter de fra Domkirkesognet til Vår Frues sogn. (kirkeboken for Vår Frues kirke bekrefter også innflyttingen). Peder er da 70 år og anføres som fattiglem. De har sønnen Anthon Lauritz på 15 år. (Han er født i 1836 som dere kanskje husker fra over). Under folketellingen 1865 er Anthon Lauritz i Molde som skreddersvenn. Så nå er det leting etter dødsdato og begravelsesdato/sted for Peder og Elen jeg leter etter på den siden, samt om Lauritz slo seg ned i Molde, og om han noen gang ble skreddermester... Og finnes det informasjon om Peder Larsen Lunden i fattigvesenets arkiver?
Vel, godt fornøyd så langt begynte jeg å se etter mulighetene for at Ellen Siversdatter og søsteren Martha var konfirmert på Bakke i Strinda, og bingo! Det var de. Ellen i 1835 og Martha i 1839. Attestene de måtte legge frem når de flyttet på seg indikerte at de kom til Strinda så tidlig som i 1827. Kanskje attestene finnes i prestearkivet. Er i alle fall noe jeg kan sjekke.
Jeg leter fortsatt etter når foreldrene Sivert og Jonetta døde. Trolig finnes svaret i kirkebøkene for Strinda. Men et 15 år gammelt mysterium har blitt noe forløst, og jeg har flere muligheter til å søke meg videre i tilgjengelig arkivmateriale. Det neste jeg skal se i er kommunionprotokollene for Strinda, Domkirkesognet og Bakklandet (fra 1847 en del av Trondhjem). Kommunion, eller nattverd var en viktig del av de kirkelige hendelsene, og alle måtte gjøre dette minst en gang i året. Derfor ble det også ført i egne protokoller av prest eller klokker.
For Domkirken så foreligger kommunionprotokoller fra ca 1835 og nesten til 1900. For Bakklandet fra rundt 1848 og utover samme periode. Det betyr at en kan følge personer fra år til år, og når de er borte fra et sogn, så må de finnes i et annet. Et veldig spennende materiale, spesielt med tanke på at protokollene i Domkirkesognet og Bakklandet er ekstremt lesbare. Jeg kommer tilbake ved en senere anledning med mer informasjon om dette materialet, og resultatet av mitt søk.
Men alt dette illustrere bare hvordan ved mer eller mindre en tilfeldiget at en kan slumpe over løsningen på gamle gåter. Svarene er ute der. Det gjelder bare å finne dem...
tirsdag 21. september 2010
19 oktober 1960 klokken 23:15 ...
... ble et pikebarn født på Rikshospitalet i Oslo. Hennes vitale mål når hun kom inn i denne verden var 49 cm, 3470 gram.
Dette står å lese ut fra fødselsprotokollen fra Rikshospitalets kvinneklinikk fra oktober 1960. Via Riksarkivet har mamma (og dermed jeg) mottatt sin journal. For ordens skyld så er kildehenvisningen:
Rikshospitalet, Kvinneklinikken 1941-1960 (m/Barselsavd. og gyneko. avd). Serie F-journaler og protokoller Fødselsprotokoller 1960, Nr 2393/1960, løpenummer 5593.
I og med at disse journalene er klausulert, måtte mamma søke om å få innsyn, og pga av ferieavvikling tok dette lenger tid enn vi regnet med. Men nå har vi altså fått det vi lette etter. En korrekt dato, og de vitale mål.
Mamma ankom fødeavdelingen ved Rikshospitalets Kvinneklinikk 19 oktober 1960 klokken 12.40, etter å ha hatt startende rier på natta. Allerede 23.15 samme dag ble et pikebarn født. Min eldste søster... Hun var 49 cm og 3470 gram. Legene skriver i journalen at fødselen hadde et tilfredstillende forløp, selv om mamma ble innlagt og ting begynte å skje relativt med en gang. Ved utskrivingen 24 oktober 1960, så viser barnet "normal trivsel og begynnende vektøkning. Får kunstig ernæring da det skal bortadopteres".
Så da er det igjen tallet 19 som går igjen. Mamma har har bursdag i juli, pappa i desember, de giftet seg i mai. Og nå leter vi etter et pikebarn født på Rikshospitalet 19 oktober, med vitale mål 49 cm, 3470 gram. Som da fyller 50 år i 2010.
Om noen vet om en 50-års jubilant født 19 oktober 1960, så sjekk de vitale mål. Er ikke sikkert hun vet at hun er adoptert. Hun har en gjeng på andre siden av en vegg av rød teip som desperat ønsker kontakt.
Dette står å lese ut fra fødselsprotokollen fra Rikshospitalets kvinneklinikk fra oktober 1960. Via Riksarkivet har mamma (og dermed jeg) mottatt sin journal. For ordens skyld så er kildehenvisningen:
Rikshospitalet, Kvinneklinikken 1941-1960 (m/Barselsavd. og gyneko. avd). Serie F-journaler og protokoller Fødselsprotokoller 1960, Nr 2393/1960, løpenummer 5593.
I og med at disse journalene er klausulert, måtte mamma søke om å få innsyn, og pga av ferieavvikling tok dette lenger tid enn vi regnet med. Men nå har vi altså fått det vi lette etter. En korrekt dato, og de vitale mål.
Mamma ankom fødeavdelingen ved Rikshospitalets Kvinneklinikk 19 oktober 1960 klokken 12.40, etter å ha hatt startende rier på natta. Allerede 23.15 samme dag ble et pikebarn født. Min eldste søster... Hun var 49 cm og 3470 gram. Legene skriver i journalen at fødselen hadde et tilfredstillende forløp, selv om mamma ble innlagt og ting begynte å skje relativt med en gang. Ved utskrivingen 24 oktober 1960, så viser barnet "normal trivsel og begynnende vektøkning. Får kunstig ernæring da det skal bortadopteres".
Så da er det igjen tallet 19 som går igjen. Mamma har har bursdag i juli, pappa i desember, de giftet seg i mai. Og nå leter vi etter et pikebarn født på Rikshospitalet 19 oktober, med vitale mål 49 cm, 3470 gram. Som da fyller 50 år i 2010.
Om noen vet om en 50-års jubilant født 19 oktober 1960, så sjekk de vitale mål. Er ikke sikkert hun vet at hun er adoptert. Hun har en gjeng på andre siden av en vegg av rød teip som desperat ønsker kontakt.
mandag 10. mai 2010
Oktober 1960 ....
I oktober 1960, trolig rundt den 19, ble et pikebarn født på Rikshospitalet i Oslo. Jeg har tidligere blogget om dette, søket etter min bortadopterte søster.
Etter en henvendelse fra en hyggelig dame som kommenterte blogginnlegget mitt, så har jeg tatt tak i dette arbeidet igjen. Jeg har hatt som en et delmål å kunne få bekrefte fødselsdato, og kanskje litt vitale mål. Og det er dette jeg nå er i full gang med.
Det slo meg plutselig at min mor selvsagt vil kunne få innsyn i sin egen sykehusjournal. Dette var blant de tiltakene jeg diskuterte med overnevnte dame, og vi var begge positive til at vi skulle kunne finne frem til riktig fødselsdato.
Jeg fikk min mor til å ringe Rikshospitalet, og de kunne dessverre opplyse om at alt materiale før 1961 var oversendt Riksarkivet. Det betyr med andre ord at hun må søke om tillatelse til innsyn først, før noen kan finne frem og ta kopier av journaler etc. Søknadsarbeidet er i gang, og blir sluttført til uken. Så er det bare igjen å vente... Det skal bare være en formalitet, men de er nøye og riktige når det gjelder innsyn i klausulerte arkiver. Dessuten må arbeidet utføres av noen på arkivet, så det gjør vel kanskje også at det kan ta noe tid. Vi får se...
Men en kan ikke ligge på latsiden når en leter i blinde. Så jeg hadde en diskusjon på DIS-Chat om fremdriften i letingen, og ville prøve å finne ut hvilket tallmateriale som fantes for fødte i Oslo og resten av landet i oktober 1960. Jeg tok en kjapp telefon til Statistisk Sentralbyrå, og hadde en samtale med en veldig hyggelig dame (enda en! :) ) som sendte meg en email med tabeller over levendefødte mellom 1956 og 1960, inndelt på år, måned, kjønn og delt opp i bykommuner og landsbygdkommuner.
Så hva er tallenes tale? I oktober 1960 ble det født 2483 jenter på landsbasis, fordelt på 1815 og 668 respektive på bygdekommuner og bykommuner. Så om en tar et forbehold at et barn registreres der hvor det er født, og ikke hvor det ender opp, så burde min søster ligge blant de 668 som ble født i oktober 1960 i bykommunene i Norge. Det vil si, ca 20-22 stk i snitt per dag på landsbasis. Jeg lurer på om jeg i morgen får en tabell som er brutt ned på fylkesbasis, men disse er ikke fordelt på måneder, bare på hele året 1960. Det vil likevel gi en liten indikasjon på situasjonen for Oslo, og hvor vanskelig det vil være å lete opp noen født i Oslo på en bestemt dato, med bestemte vitale mål. Jeg føler likevel at det er et stort skritt i riktig retning å få fastslått 100% fødselsdato, og vitale mål vil være en bonus. Kanskje en etterlysning i lokalpressen i Møre og Romsdal er neste steg frem mot Oktober 2010, når min søster fyller 50 år.
Etter en henvendelse fra en hyggelig dame som kommenterte blogginnlegget mitt, så har jeg tatt tak i dette arbeidet igjen. Jeg har hatt som en et delmål å kunne få bekrefte fødselsdato, og kanskje litt vitale mål. Og det er dette jeg nå er i full gang med.
Det slo meg plutselig at min mor selvsagt vil kunne få innsyn i sin egen sykehusjournal. Dette var blant de tiltakene jeg diskuterte med overnevnte dame, og vi var begge positive til at vi skulle kunne finne frem til riktig fødselsdato.
Jeg fikk min mor til å ringe Rikshospitalet, og de kunne dessverre opplyse om at alt materiale før 1961 var oversendt Riksarkivet. Det betyr med andre ord at hun må søke om tillatelse til innsyn først, før noen kan finne frem og ta kopier av journaler etc. Søknadsarbeidet er i gang, og blir sluttført til uken. Så er det bare igjen å vente... Det skal bare være en formalitet, men de er nøye og riktige når det gjelder innsyn i klausulerte arkiver. Dessuten må arbeidet utføres av noen på arkivet, så det gjør vel kanskje også at det kan ta noe tid. Vi får se...
Men en kan ikke ligge på latsiden når en leter i blinde. Så jeg hadde en diskusjon på DIS-Chat om fremdriften i letingen, og ville prøve å finne ut hvilket tallmateriale som fantes for fødte i Oslo og resten av landet i oktober 1960. Jeg tok en kjapp telefon til Statistisk Sentralbyrå, og hadde en samtale med en veldig hyggelig dame (enda en! :) ) som sendte meg en email med tabeller over levendefødte mellom 1956 og 1960, inndelt på år, måned, kjønn og delt opp i bykommuner og landsbygdkommuner.
Så hva er tallenes tale? I oktober 1960 ble det født 2483 jenter på landsbasis, fordelt på 1815 og 668 respektive på bygdekommuner og bykommuner. Så om en tar et forbehold at et barn registreres der hvor det er født, og ikke hvor det ender opp, så burde min søster ligge blant de 668 som ble født i oktober 1960 i bykommunene i Norge. Det vil si, ca 20-22 stk i snitt per dag på landsbasis. Jeg lurer på om jeg i morgen får en tabell som er brutt ned på fylkesbasis, men disse er ikke fordelt på måneder, bare på hele året 1960. Det vil likevel gi en liten indikasjon på situasjonen for Oslo, og hvor vanskelig det vil være å lete opp noen født i Oslo på en bestemt dato, med bestemte vitale mål. Jeg føler likevel at det er et stort skritt i riktig retning å få fastslått 100% fødselsdato, og vitale mål vil være en bonus. Kanskje en etterlysning i lokalpressen i Møre og Romsdal er neste steg frem mot Oktober 2010, når min søster fyller 50 år.
søndag 28. februar 2010
Google, sol og gode venner...
Jeg følger litt med hvordan folk finner frem til denne bloggen. Det gleder meg veldig å se at mange finner veien via Google og andre søkemotorer. De mest brukte søkeordene er: etterlysning, adopsjon, folketelling, samt noen av de stedene jeg har blogget om.
I tillegg så er bloggen i denne måneden Sol's utvalgte Slektsforskningslenke, en ære som mange av mine bloggvenner har hatt tidligere.
Og det med gode venner i slektsforskningen er viktig. Ikke bare på det rent sosiale plan, men også faglig. Jeg har nevnt DISchat, men alt som foregår på Slektsforum, Digitalarkivets Brukerforum, på andres blogger er uvurdelig i både egen forskning, men mest i det kollektive arbeidet vi alle gjør i slektsforskningens navn.
Og idet jeg går mot 7000 treff på bloggen siden den ble startet, vil jeg takke alle som har svingt innom en eller annen gang. Alltid hyggelig å se at mange kommer tilbake
-- Petter
I tillegg så er bloggen i denne måneden Sol's utvalgte Slektsforskningslenke, en ære som mange av mine bloggvenner har hatt tidligere.
Og det med gode venner i slektsforskningen er viktig. Ikke bare på det rent sosiale plan, men også faglig. Jeg har nevnt DISchat, men alt som foregår på Slektsforum, Digitalarkivets Brukerforum, på andres blogger er uvurdelig i både egen forskning, men mest i det kollektive arbeidet vi alle gjør i slektsforskningens navn.
Og idet jeg går mot 7000 treff på bloggen siden den ble startet, vil jeg takke alle som har svingt innom en eller annen gang. Alltid hyggelig å se at mange kommer tilbake
-- Petter
tirsdag 23. februar 2010
Hei. Takk for ...
... bestillingen.
Så lyder starten på et håndskrevet kort jeg mottok i dag. På forsiden er det en tegning av Øvre Verket, Ulefoss i Telemark. Dette var en samling med gamle arbeiderboliger oppført rundt 1800 for arbeiderne ved Ulefoss Jernværk.
Kortet var fra Kari og Anna på Nome Antikvariat på Ulefoss, og kom i en Norgespakke sammen med et knippe bøker jeg hadde bestilt. Egentlig ble jeg gjort oppmerksom på Nome fra Slektsforum, da Ingmar endelig fant sine Herøybøker etter fire års søken.
Jeg fant listen deres over lokalhistorie, og bestilte umiddelbart:
Årbok for Vardø 1983 utgitt av Vardøhus Museumsforening
Vardøhus Museum årbok 1959
Gamle Tønsberg, Carl E. Paulsen, 1953
Barn på flukt av Arvid Møller, 1982. Om evakueringen av Finnmark
Vi fikk vår frihet av Kjell Fjørtoft, 1984. Finnmark høsten 1944.
Fra krigen i Nord-Trøndelag, Oberst O.B. Getz., 1954. Festningsrapport
Hvem var Henry Rinnan av Per Hansson, 1972
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 1
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 2
Alle bøkene er i utsøkt forfatning, og i stor grad overgår mine forventninger til hvordan eldre bøker kan se ut. Enkelte ser helt ubrukt ut.
Er ikke så ofte jeg kommer med så skamløs ros og reklame når jeg kjøper bøker, men førsteinntrykket av Nome håper jeg flere får oppleve.
Så lyder starten på et håndskrevet kort jeg mottok i dag. På forsiden er det en tegning av Øvre Verket, Ulefoss i Telemark. Dette var en samling med gamle arbeiderboliger oppført rundt 1800 for arbeiderne ved Ulefoss Jernværk.
Kortet var fra Kari og Anna på Nome Antikvariat på Ulefoss, og kom i en Norgespakke sammen med et knippe bøker jeg hadde bestilt. Egentlig ble jeg gjort oppmerksom på Nome fra Slektsforum, da Ingmar endelig fant sine Herøybøker etter fire års søken.
Jeg fant listen deres over lokalhistorie, og bestilte umiddelbart:
Årbok for Vardø 1983 utgitt av Vardøhus Museumsforening
Vardøhus Museum årbok 1959
Gamle Tønsberg, Carl E. Paulsen, 1953
Barn på flukt av Arvid Møller, 1982. Om evakueringen av Finnmark
Vi fikk vår frihet av Kjell Fjørtoft, 1984. Finnmark høsten 1944.
Fra krigen i Nord-Trøndelag, Oberst O.B. Getz., 1954. Festningsrapport
Hvem var Henry Rinnan av Per Hansson, 1972
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 1
Mo Prestegjeld etter 1850 bind 2
Alle bøkene er i utsøkt forfatning, og i stor grad overgår mine forventninger til hvordan eldre bøker kan se ut. Enkelte ser helt ubrukt ut.
Er ikke så ofte jeg kommer med så skamløs ros og reklame når jeg kjøper bøker, men førsteinntrykket av Nome håper jeg flere får oppleve.
fredag 19. februar 2010
Lost i Slektsforskning 2010
Det er betryggende å se at så mange unge slektsforskere ikke bare er interessert i slekts og lokalhistorie, men også i høyeste grad tar del i foreningsarbeidet. Bjarte, Saritha og Per-Olav har jo gjort solid inntrykk på oss som har lært dem å kjenne gjennom det de har gjort. Noe av utfordringene i DIS Norge er å få aktivisert medlemmene. Det er nok litt dødt til tider, og det skyldes ikke at aktivitetene ikke finnes. Det er sikkert ulike årsaker til at folk ikke deltar i større grad, men det var ikke det som var poenget. Jeg babler i vei som vanlig. ;)
Det er forfriskende å se nye aktiviteter, og enda mer så når det er DIS ungdom ved Saritha Kildahl Antonsen fra Bodø tar ansvar igjen. Lost i Slektsforskning var en konkurranse som ble avholdt i april 2009. Mellom 24 og 26 april så ble det på DIS Slektsforum lagt ut forskjellige oppgaver som en skulle løse og rapportere inn.
Undertegnede kom på andre plass i 2009, og sikter mot en plass på pallen også i år. Oppgavene i fjor varierte fra veldig lette til noen som tok noe mer tid. De hadde også varierende vanskelighetsgrad, men det var stort sett aktiviteter som stimulerte til å komme i gang med egen forskning. Et solid spark bak, om du vil. Og det trengs jo i blant.
Jeg utfordrer alle til å delta på Lost i Slektsforsking 2010. Alt du trenger er å være registrert bruker på DIS Slektsforum. Vel møtt, og lykke til!
Det er forfriskende å se nye aktiviteter, og enda mer så når det er DIS ungdom ved Saritha Kildahl Antonsen fra Bodø tar ansvar igjen. Lost i Slektsforskning var en konkurranse som ble avholdt i april 2009. Mellom 24 og 26 april så ble det på DIS Slektsforum lagt ut forskjellige oppgaver som en skulle løse og rapportere inn.
Undertegnede kom på andre plass i 2009, og sikter mot en plass på pallen også i år. Oppgavene i fjor varierte fra veldig lette til noen som tok noe mer tid. De hadde også varierende vanskelighetsgrad, men det var stort sett aktiviteter som stimulerte til å komme i gang med egen forskning. Et solid spark bak, om du vil. Og det trengs jo i blant.
Jeg utfordrer alle til å delta på Lost i Slektsforsking 2010. Alt du trenger er å være registrert bruker på DIS Slektsforum. Vel møtt, og lykke til!
fredag 12. februar 2010
Kildetroverdighet og kildekritikk
Det har i forskjellige fora vært diskusjoner rundt det å "stole" på informasjon man finner andre steder enn i arkivene og der hvor de primære kildene vi bruker finnes.
Internetts styrke er også dets svakhet. En kan publisere hva som helst og påstå det meste, og hvem som helst kan gå inn og se på det. Troverdig? Kan det ettergås? Det er mange tanker en kan og bør gjøre seg når en ser på kilder som ikke er primærkilder.
La meg først si litt om hva jeg mener om primærkilder. Det er den kilden som er nærmest hendelsen kilden beskriver. En dåp for eksempel, har en far og en mor, helt sikkert en prest som faktisk var til stede under dåpen. De var kilde til opplysningene som ble gitt, og som senere ble nedtegnet i ministerialboken og kanskje også i klokkerboken. Så lenge personene levde, så var de primærkilder, og bøkene sekundærkilder. Men så dør folk etterhvert, og informasjonen blir borte. Da skjer noe - det som var sekundærkilder blir oppgradert til primærkilder. Derfor er kirkebøkene en av våre viktigste primærkilder. Andre viktige primærkilder er skiftene som nå også er kommet på nett, samt tinglysningsmaterialet.
Men hva med folketellingene, hører jeg noen nevne. Vel, de er dataregistrerte, og helt sikkert korrekturlest etter beste evne. Men de kan ikke være primærkilder i database-formatet som Digitalarkivet presenterer, uten at vi også får tilgang til materialet som dataregistreringen bygger på. Primærkilden er det materialet. Dataregistreringen er ren sekundærkilde. Julen 2008 ble for eksempel en revidert utgave av folketellingen for 1801 lagt ut på Digitalarkivet. Hvor mange var det som da gikk gjennom alle som brukte 1801 tellingen som kilde på sine hendelser? Vel, jeg gjorde det.
Så har vi en masse andre ting på nettet. Det er mange som scanner eller fotograferer kilder og legger de ut på nettet, slik at andre kan arbeide med de. Enten som grunnlagsmateriale for dataregistrering av kilden, eller til bruk i eget slektsforskningsarbeid. Dette anser jeg for å være sidestilt med det å fysisk kunne se kilden, når det gjelder hovedregelen om at man ikke skal kunne påberope seg bruk av en kilde uten faktisk selv å ha sett i den. Eksempelene er tatt fra personer på Digitalarkivets brukerforum, og er representative for grupperinger som driver med scanning og fotografering.
Men det diskusjonen gikk på var andres slektsarbeid på nettet, som inneholdt feil og i verste fall falsum. Der hvor det var oppgitt et slektskap hvor det er bevist at dette ikke var tilfelle. Hvor feil blir videreført fordi noen "så det på nettet" og tok med seg kildehenvisningen ukritisk, og således selv er med på å videreføre en falsk sannhet. Det finnes flere kjekke verktøy på nettet som man kan bruke som hjelpeverktøy når man leter. Familysearch, DIS-treff er et par av dem. Slektsforum hos DIS Norge, og Brukerforumet på Digitalarkivet har mange dyktige bidragsytere. De fleste deler lett sin kunnskap og informasjon og kildehenviser sine opplysninger. Dessverre er ikke dette tilfelle alltid, og selv om det er kildehenvisning til opplysningene, så MÅ man se kilden selv for å vurdere om informasjonen er riktig.
Her kommer kildekritikk inn. Vær alltid kritisk til kilden, og ta høyde for at det kan være feil. En blir ikke skuffet om man har en innstilling at man bør bevise et slektskap med flere kilder, spesielt når materialet en arbeider i er diffust. Jeg har tydd til raske konklusjoner fordi jeg ble så glad over å ha funnet noe som passet. 15 år senere ble noen av de radert bort, da jeg begynte å dataregistrere slektsinformasjon, og jeg ettergikk kildene nøye. En har mer igjen for å bruke 5-10 minutter ekstra for å sjekke årene rundt etter andre kandidater.
Så bruk gjerne internett og kilder på internett, men i den grad primærkildene eksisterer, så MÅ du se de før du kan vurdere om kilden er troverdig og om konklusjonen din er riktig, også i henhold til flere enn denne ene kilden. Jeg tror det beste rådet jeg kan gi til slektsforskere uansett erfaring er at slektsforskning er ikke sprint, det er maraton. Det er ikke raskeste vei som alltid leder deg på rett vei. Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.
Internetts styrke er også dets svakhet. En kan publisere hva som helst og påstå det meste, og hvem som helst kan gå inn og se på det. Troverdig? Kan det ettergås? Det er mange tanker en kan og bør gjøre seg når en ser på kilder som ikke er primærkilder.
La meg først si litt om hva jeg mener om primærkilder. Det er den kilden som er nærmest hendelsen kilden beskriver. En dåp for eksempel, har en far og en mor, helt sikkert en prest som faktisk var til stede under dåpen. De var kilde til opplysningene som ble gitt, og som senere ble nedtegnet i ministerialboken og kanskje også i klokkerboken. Så lenge personene levde, så var de primærkilder, og bøkene sekundærkilder. Men så dør folk etterhvert, og informasjonen blir borte. Da skjer noe - det som var sekundærkilder blir oppgradert til primærkilder. Derfor er kirkebøkene en av våre viktigste primærkilder. Andre viktige primærkilder er skiftene som nå også er kommet på nett, samt tinglysningsmaterialet.
Men hva med folketellingene, hører jeg noen nevne. Vel, de er dataregistrerte, og helt sikkert korrekturlest etter beste evne. Men de kan ikke være primærkilder i database-formatet som Digitalarkivet presenterer, uten at vi også får tilgang til materialet som dataregistreringen bygger på. Primærkilden er det materialet. Dataregistreringen er ren sekundærkilde. Julen 2008 ble for eksempel en revidert utgave av folketellingen for 1801 lagt ut på Digitalarkivet. Hvor mange var det som da gikk gjennom alle som brukte 1801 tellingen som kilde på sine hendelser? Vel, jeg gjorde det.
Så har vi en masse andre ting på nettet. Det er mange som scanner eller fotograferer kilder og legger de ut på nettet, slik at andre kan arbeide med de. Enten som grunnlagsmateriale for dataregistrering av kilden, eller til bruk i eget slektsforskningsarbeid. Dette anser jeg for å være sidestilt med det å fysisk kunne se kilden, når det gjelder hovedregelen om at man ikke skal kunne påberope seg bruk av en kilde uten faktisk selv å ha sett i den. Eksempelene er tatt fra personer på Digitalarkivets brukerforum, og er representative for grupperinger som driver med scanning og fotografering.
Men det diskusjonen gikk på var andres slektsarbeid på nettet, som inneholdt feil og i verste fall falsum. Der hvor det var oppgitt et slektskap hvor det er bevist at dette ikke var tilfelle. Hvor feil blir videreført fordi noen "så det på nettet" og tok med seg kildehenvisningen ukritisk, og således selv er med på å videreføre en falsk sannhet. Det finnes flere kjekke verktøy på nettet som man kan bruke som hjelpeverktøy når man leter. Familysearch, DIS-treff er et par av dem. Slektsforum hos DIS Norge, og Brukerforumet på Digitalarkivet har mange dyktige bidragsytere. De fleste deler lett sin kunnskap og informasjon og kildehenviser sine opplysninger. Dessverre er ikke dette tilfelle alltid, og selv om det er kildehenvisning til opplysningene, så MÅ man se kilden selv for å vurdere om informasjonen er riktig.
Her kommer kildekritikk inn. Vær alltid kritisk til kilden, og ta høyde for at det kan være feil. En blir ikke skuffet om man har en innstilling at man bør bevise et slektskap med flere kilder, spesielt når materialet en arbeider i er diffust. Jeg har tydd til raske konklusjoner fordi jeg ble så glad over å ha funnet noe som passet. 15 år senere ble noen av de radert bort, da jeg begynte å dataregistrere slektsinformasjon, og jeg ettergikk kildene nøye. En har mer igjen for å bruke 5-10 minutter ekstra for å sjekke årene rundt etter andre kandidater.
Så bruk gjerne internett og kilder på internett, men i den grad primærkildene eksisterer, så MÅ du se de før du kan vurdere om kilden er troverdig og om konklusjonen din er riktig, også i henhold til flere enn denne ene kilden. Jeg tror det beste rådet jeg kan gi til slektsforskere uansett erfaring er at slektsforskning er ikke sprint, det er maraton. Det er ikke raskeste vei som alltid leder deg på rett vei. Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.
søndag 7. februar 2010
Legacy kurs i Porsgrunn for DIS-Telemark
En tid før jul fikk jeg forespørsel fra Eva Erntsen, nestleder i DIS-Telemark, om å holde et nybegynnerkurs i Legacy. De hadde hatt et medlemsmøte hvor noen hadde holdt en introduksjon til programmet, og det var ønske fra flere om mer.
Jeg har jo holdt flere kurs for DIS Oslo/Akershus, sammen med forskjellige sidekicks - Sigurd, Truls og Henning. Kursvirksomhet er en viktig inntektskilde for foreningen utenom kontingent, men mest av alt, så er det aktiviteter av medlemmene, og en sjanse til å være sosial.
Jeg ga umiddelbart tilbakemelding om at jeg absolutt kunne komme til Porsgrunn, og vi ble enige oom 6 februar 2010. Dette var i går.
På fredagen fikk jeg samlet sammen det jeg skulle ha med fra OA skapet i Lakkegata.
- Oppgaveark til eksempelfamilen jeg bruker i kurset
- Legacy innføringshefte skrevet av Dag Hofsødegård som jeg har fått lov å dele ut.
I tillegg kjøpte jeg en DIS Norge piquet skjorte for å være standsmessig antrukket.
Alt var klart og straks etter 0800 på lørdag morgen var jeg på veien sørover E18. Jeg stoppet selvsagt på Shell Strand for å innhandle Litago jordbær og Shellboller, obligatoriske innkjøp når man er på DIS tur. Turen nedover gikk veldig fint, det var lite trafikk på veien. Etter at jeg hadde passert avkjørselen til Torp, så var jeg på tufter jeg aldri hadde vært før. Heldigvis var Statoils bilkart godt lesbart, og dessuten så er jo veien godt skiltet. :)
Ved Larvik så var det kort vei til Porsgrunn. Eva hadde sørget for perfekte instruksjoner så det var ikke noe problem å finne frem til Porsgrunn bibliotek hvor kurset skulle holdes. DIS Telemark har sine medlemsmøter i møterommene på biblioteket. Jeg fant ut litt senere at biblioteket har en betydelig lokalhistorisk avdeling, og er verdt et besøk om man har slekt i området.
Eva var allerede på plass, så vi fikk rigget opp, og etterhvert så begynte folk og komme. Vi var totalt 12 stykker og skulle holde på fra 11 til 16, med en liten lunchpause i mellom.
Kurset mitt består først og fremst av ting nybegynnere bør vite, for å komme godt i gang.
- Brukergrensesnittet, innstillinger og det å navigere seg rundt i menyer og programmet.
- Innlegging av personer av ulike slektsrelasjoner
- Kildedokumentasjon, herunder bruk av Kildeskriver. Jeg forklarer også hvordan jeg arbeider med kilder, med min bakgrunn i manglende kildereferanser i mitt tidlige slektsarbeid...
- Rapporter, bilder, sikkerhetskopi
I tillegg til dette, så hadde gruppen flere spørsmål som vi jobbet oss gjennom
- Gedcom import og eksport, herunder bare deler av slekten ved bruk av flagging
- Fletting og fjerning av duplikater
og sikkert en hel del jeg ikke husker... ;)
Vi kom oss gjennom alt, og når klokken var 16.00 så var alle klare. Informasjon skulle fordøyes, og jeg gjentok at ved gjentagelser av riktig bruk av programmet, så vil alt gå lettere og lettere. Gruppen ble etter forslag fra Eva enige om å danne en brukergruppe for Legacy i DIS Telemark. Det synes jeg var en storveis ide, og gjør at de kan samles for å løse egne og felles problemer. Det virker veldig bra i DIS Oslo/Akershus også.
Etter at undertegnede hadde mottatt en fin flaske vin og en liten "Gammel Porsgrund" kopp, selvsagt laget ved Porsgrund porselens, så var kurset over, og alle gikk til sitt. Det var litt dagslys igjen, så jeg ville benytte dette så jeg tok en runde rundt i byen og tok noen bilder. Kjøreturen hjemover var like fin som turen nedover.
Jeg var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur.
*vinke til de på DIS chat som etterlyste denne reiseskildringen*
Jeg har jo holdt flere kurs for DIS Oslo/Akershus, sammen med forskjellige sidekicks - Sigurd, Truls og Henning. Kursvirksomhet er en viktig inntektskilde for foreningen utenom kontingent, men mest av alt, så er det aktiviteter av medlemmene, og en sjanse til å være sosial.
Jeg ga umiddelbart tilbakemelding om at jeg absolutt kunne komme til Porsgrunn, og vi ble enige oom 6 februar 2010. Dette var i går.
På fredagen fikk jeg samlet sammen det jeg skulle ha med fra OA skapet i Lakkegata.
- Oppgaveark til eksempelfamilen jeg bruker i kurset
- Legacy innføringshefte skrevet av Dag Hofsødegård som jeg har fått lov å dele ut.
I tillegg kjøpte jeg en DIS Norge piquet skjorte for å være standsmessig antrukket.
Alt var klart og straks etter 0800 på lørdag morgen var jeg på veien sørover E18. Jeg stoppet selvsagt på Shell Strand for å innhandle Litago jordbær og Shellboller, obligatoriske innkjøp når man er på DIS tur. Turen nedover gikk veldig fint, det var lite trafikk på veien. Etter at jeg hadde passert avkjørselen til Torp, så var jeg på tufter jeg aldri hadde vært før. Heldigvis var Statoils bilkart godt lesbart, og dessuten så er jo veien godt skiltet. :)
Ved Larvik så var det kort vei til Porsgrunn. Eva hadde sørget for perfekte instruksjoner så det var ikke noe problem å finne frem til Porsgrunn bibliotek hvor kurset skulle holdes. DIS Telemark har sine medlemsmøter i møterommene på biblioteket. Jeg fant ut litt senere at biblioteket har en betydelig lokalhistorisk avdeling, og er verdt et besøk om man har slekt i området. Eva var allerede på plass, så vi fikk rigget opp, og etterhvert så begynte folk og komme. Vi var totalt 12 stykker og skulle holde på fra 11 til 16, med en liten lunchpause i mellom.
Kurset mitt består først og fremst av ting nybegynnere bør vite, for å komme godt i gang.
- Brukergrensesnittet, innstillinger og det å navigere seg rundt i menyer og programmet.
- Innlegging av personer av ulike slektsrelasjoner
- Kildedokumentasjon, herunder bruk av Kildeskriver. Jeg forklarer også hvordan jeg arbeider med kilder, med min bakgrunn i manglende kildereferanser i mitt tidlige slektsarbeid...
- Rapporter, bilder, sikkerhetskopi
I tillegg til dette, så hadde gruppen flere spørsmål som vi jobbet oss gjennom
- Gedcom import og eksport, herunder bare deler av slekten ved bruk av flagging
- Fletting og fjerning av duplikater
og sikkert en hel del jeg ikke husker... ;)
Vi kom oss gjennom alt, og når klokken var 16.00 så var alle klare. Informasjon skulle fordøyes, og jeg gjentok at ved gjentagelser av riktig bruk av programmet, så vil alt gå lettere og lettere. Gruppen ble etter forslag fra Eva enige om å danne en brukergruppe for Legacy i DIS Telemark. Det synes jeg var en storveis ide, og gjør at de kan samles for å løse egne og felles problemer. Det virker veldig bra i DIS Oslo/Akershus også.
Etter at undertegnede hadde mottatt en fin flaske vin og en liten "Gammel Porsgrund" kopp, selvsagt laget ved Porsgrund porselens, så var kurset over, og alle gikk til sitt. Det var litt dagslys igjen, så jeg ville benytte dette så jeg tok en runde rundt i byen og tok noen bilder. Kjøreturen hjemover var like fin som turen nedover. Jeg var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur.
*vinke til de på DIS chat som etterlyste denne reiseskildringen*
fredag 5. februar 2010
Bilder på blogg
På DIS chat i dag kom det opp et spørsmål om bilder på bloggen, og hvordan en kan gjøre så de ikke ble klikkbare. Jeg har gjort dette på denne bloggen, stort sett på alle bilder. Dette fordi bildene er illustrasjoner til teksten, og således ikke har noe funksjon alene.
Jeg tenkte å vise hvordan jeg gjør det. Vennligst merk at jeg har lagt til et mellomrom inni html taggene her for at de skal vises som tekst og ikke html kode.
På en blogg, så laster du opp et bilde. Jeg pleier å velge billedstørrelse stor, og enten bruke ingen, venstre eller mindten på utforming, som i praksis sier hvor bildet skal være i forhold til teksten. Det blir individuelt for hver tekst, og man kan variere litt.
Når bildet er lastet opp ser du en tekst som ligner på dette i html koden:
Veldig forenklet så er den første linjen det som skal vises om noen klikker på lenken. Den andre er det som kan klikkes på, altså et bilde, og den siste linjen er en sluttmarkør for lenken, slik at det er det som er mellom < a href... > og < /a> som kan klikkes på.
Jeg tar bort linjene 1 og 3, og står igjen med en < img> tag uten noe som kan klikkes på. Lenken til det store bildet er borte.
Men dere ser at markøren endrer seg når man beveger muspekeren over bildet. Slapp av, bildet er fortsatt ikke klikkbart. Men for å fjerne også dette, så ser dere i < img> taggen at det er en style der.
cursor:pointer; cursor:hand;
Dette sier at pointer skal brukes normalt, men at hand skal brukes ved "mouse-over". Om du tar bort begge disse, så blir bildet helt statisk.
HTML koden helt til slutt ser da slik ut:
Alle bildene du laster opp til bloggen blir liggende i et Picasa nettalbum. Ved å gå til Min konto, og deretter Picasa (Nettalbum) så vil du få full tilgang til bildene dine.
Jeg tenkte å vise hvordan jeg gjør det. Vennligst merk at jeg har lagt til et mellomrom inni html taggene her for at de skal vises som tekst og ikke html kode.
På en blogg, så laster du opp et bilde. Jeg pleier å velge billedstørrelse stor, og enten bruke ingen, venstre eller mindten på utforming, som i praksis sier hvor bildet skal være i forhold til teksten. Det blir individuelt for hver tekst, og man kan variere litt.
Når bildet er lastet opp ser du en tekst som ligner på dette i html koden:
< a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s1600-h/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg">< img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />< /a>Jeg skal bryte dette opp slik at dere forstår hva de enkelte delene er.
1. < a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s1600-h/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg">
2. < img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />
3. < /a>
Veldig forenklet så er den første linjen det som skal vises om noen klikker på lenken. Den andre er det som kan klikkes på, altså et bilde, og den siste linjen er en sluttmarkør for lenken, slik at det er det som er mellom < a href... > og < /a> som kan klikkes på.
Jeg tar bort linjene 1 og 3, og står igjen med en < img> tag uten noe som kan klikkes på. Lenken til det store bildet er borte.
< img style="cursor:pointer; cursor:hand;width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />
Men dere ser at markøren endrer seg når man beveger muspekeren over bildet. Slapp av, bildet er fortsatt ikke klikkbart. Men for å fjerne også dette, så ser dere i < img> taggen at det er en style der.
cursor:pointer; cursor:hand;
Dette sier at pointer skal brukes normalt, men at hand skal brukes ved "mouse-over". Om du tar bort begge disse, så blir bildet helt statisk.
HTML koden helt til slutt ser da slik ut:
< img style="width: 182px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4QmmJNBErH4sMmLYEWNbmmGa8LBs7wxZZU2vvDK36CZAghHsbOQeAwkzmdGgoWp0W5OvRfXjVVt9SQfoWi-bSCOSRuESQxen2ZkFdJSuTq3_MjK3p5TtTLph54zRUOMTu6YxVtmNct7g/s400/1909__Nekrolog,_Samhold_nr__103.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434700735849679874" />
Alle bildene du laster opp til bloggen blir liggende i et Picasa nettalbum. Ved å gå til Min konto, og deretter Picasa (Nettalbum) så vil du få full tilgang til bildene dine.
onsdag 3. februar 2010
Aktiviteter når man ikke har tid...
Det foregår ting selv om de ikke blir dokumentert for følgere av denne bloggen.
Jeg har begynt del to på Slektsgranskerstudiet på Høgskulen i Volda. Jeg har en kamerat fra Telemark som er blitt veldig interessert i slektsforskning, og fjernundervisning av han på Facebook er både gøy og krevende. Man må holde litt igjen i blant. ;)
På lørdag skal jeg til Porsgrunn for å holde kurs i Legacy. Det ser jeg frem til, bortsett fra kjøreturen frem og tilbake. :) Vi får se hvordan føret blir. Går nok bra bare en tar det med ro.
I tillegg så er det litt artikkelskriving, arbeid i valgkomiteen for DIS Oslo/Akershus. Det er jo årsmøte i lokallaget snart. Dette på toppen av dag-jobben min, andre hobbyer samt en smule sosiale eventer, så blir det knapt med tid til andre ting. Som for eksempel å blogge.
Så dere får ha meg unnskylt om jeg har det litt travelt. Jeg får komme sterkere tilbake senere.
Jeg har begynt del to på Slektsgranskerstudiet på Høgskulen i Volda. Jeg har en kamerat fra Telemark som er blitt veldig interessert i slektsforskning, og fjernundervisning av han på Facebook er både gøy og krevende. Man må holde litt igjen i blant. ;)
På lørdag skal jeg til Porsgrunn for å holde kurs i Legacy. Det ser jeg frem til, bortsett fra kjøreturen frem og tilbake. :) Vi får se hvordan føret blir. Går nok bra bare en tar det med ro.
I tillegg så er det litt artikkelskriving, arbeid i valgkomiteen for DIS Oslo/Akershus. Det er jo årsmøte i lokallaget snart. Dette på toppen av dag-jobben min, andre hobbyer samt en smule sosiale eventer, så blir det knapt med tid til andre ting. Som for eksempel å blogge.
Så dere får ha meg unnskylt om jeg har det litt travelt. Jeg får komme sterkere tilbake senere.
onsdag 23. desember 2009
De beste ønsker ...
... for en fredelig jul og et godt nytt år, ønskes alle venner og kjente.
-- Petter
-- Petter
lørdag 12. desember 2009
Noe slekt i Melhus/Leinstrand/Strinda
Ja er det noe som er forvirrende i slektsforskningen, så er det endringer i kommunegrenser og kirkesogn gjennom tidene. Selv om det finnes hjelpemidler:
- "Herred, prestegjeld og sogn i Norge, med forandringene gjennom tidene" utarbeidet av Norunn Klettum. Denne er et must på skrivebordet!
- "Registre over arkivmateriale på mikrofilmkort" hvor bl.a under kirkebøker man også finner sognehistorien.
- "DIS-Norge Genealogiske Ressurser (genress)" hvor under "Slektshistoriske kilder i Norge" for hvert fylke og hver kommune finner sognehistorie.
I tillegg kommer egen lokalkunnskap om området. Jeg er jo Trønder, så dette området burde jeg jo vite. Men akk, så forvirrende og vanskelig det er i blant.
Trondheim var i sin tid avgrenset av elven mot Bakklandet/Bakke. Dette var lenge før det var en bro der. Strinda var veldig mer omfattende.
"Strinda prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.
Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet."
Så lyder sognehistorien om Strinda på Arkivverkets sider. (jmf lenke over). Om vi går over på kirkebøkene, så ser vi at det er masse steder å lete.
1727-1817 : Strinda/Lade ministerial bøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
1727-1850 : Strinda/Bakke ministerial bøker (klokkerbøker i perioden 1754-1819)
1817-1823 : Stinda/Lade/Bakke ministerialbøker
1823-1840 : Strinda/Lade ministerialbøker
1841-1889 : Strinda (Lade) ministerialbøker
1866-1907 : Strinda/Lade ministerialbøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
Og enda har jeg ikke begynt på Malvik, Byåsen og Bratsberg etc som også hørte til Strinda. Sistnevnte har også ministerialbøker helt tilbake til 1727.
Om Melhus og Leinstrand så er situasjonen noe lik. Man må nesten sjekke flere steder. Melhus, Melhus/Leinstrand og Melhus/Melhus. Jeg har funnet ting på alle stedene, spesielt der hvor folk gjerne flyttet litt på seg. Man skulle ikke langt før man byttet kirkesogn, og da er man som slektsforsker ute og kjøre. Men så langt om hva som finnes av kirkebøker.
Om vi så ser på sognegrensene, så ser vi altså at Byåsen lå under Lade kirke, men Romulslia, Kolstad og Flatåsen lå under Leinstrand. Tonstad og noe av Heimdal lå under Tiller, mens resten lå under Leinstrand. Er det rart man blir forvirret.
Jeg hadde tidligere tenkt å blogge litt om Mikkel Larsen, som jeg nå i det siste har funnet ut litt om. Jeg har allerede blogget om Michael Martinus Lund, overkonstabel i Trondheim (altså i artilleriet i Trondheim, ikke i politiet). Hans far var møller Peder Larsen fra Lund i Leinstrand og mor var Elen Michelsdatter fra Frøseth i Strinda. Under deres giftemål i 1820 var Michel Halsethaunet forlover. Elen hadde flere søsken som jeg tidligere hadde funnet i 1801 folketellingen under Halsetaunet: Ingeborg f 1787, Hans f 1790, Lars f 1794, sammen med sine foreldre Michel Larsen og Maren Hansdatter.
I og med at skiftene nå var tilgjengelig på nett, så begynte jeg å se etter skiftet etter Michel/Mikkel Larsen Halsetaunet. Det fant jeg i 1830, men der stod det ingen arvinger. For denne perioden i Strinda og Selbu sorenskriveri, så ligger kun skifteutlodningsprotokollen ute på nett. Ved falittbo så er det ingen arvinger som skal ha noe, og dermed var de ikke nevnt. Men det står henvist i protokollen til hva skiftet består av, og det var en registreringsforretning. Disse dokumentene skal da ligge i en egen mappe i et arkiv på Statsarkivet i Trondheim. Per-Olav var så snill at han sjekket dette for meg, og det var en sånn mappe for dette skiftet. Jeg fikk se mappa mi! Han har blogget om det her.
Det var 10 vedlegg og blant dem et brev fra lensmannen som listet opp arvingene. Blant de jeg allerede hadde, fant jeg også Ole Michelsen f 1805 på Halsetaunet. Når jeg vet at de andre var født på Husebye og Frøseth, så vet jeg at jeg har rett person. (Selv om det står Michel Olsen Frøzæthen i dåpen til Elin). Enkens navn, alle barna og gårdsnavnet stemmer godt overens med de opplysningene jeg hadde. Og med henvisning til kaoset over, så er dåpen hennes nevn i klokkerbok for Lade/Strinda og ministerialbok Strinda/Bakke. Hehe. Alt er tilsynelatende normalt...
Jeg har ikke funnet ut noe mer bakover fra Michel Larsen fra Fladaas og Maren Hansdatter Husebye. De giftet seg i 1786 i Melhus kirke. Men her i dag, under en tilfeldig undersøkelse av et spørsmål på Slektsforum, så slo jeg opp i Tiller bygdebok under gården Haugen, sidene 224 og 225:
Lars Olsen fikk bygselseddel på gården av biskop Nannestad i 1751. Da Lars døde i 1785, tok enka Karen Eriksdatter over drifra. Og denne Karen Eriksdatter er verdt en omtale.
Bispestolen hadde hatt bygselsretten på Haugen fra gammelt av. Mannen på gården fikk bygselseddelen, og når han døde, fikk enka overta den til hun giftet seg. Man biskop Bang i Trondheim ville ikke følge lovlig praksis. Den 20 september 1876 ga biskopen bygselseddel på Haugen til Mikkel Larsen Fladaas fra Leinstrand. Enka Karen Eriksdatter, var modig nok til å tale biskopen rett i mot. Hun protesterte på at biskopen hadde gitt bygselseddel til en annen uten hennes vitende og vilje, så lenge hun hadde bruksrett på gården. Saken gikk til retten.
På høsttinget i 1787 svarte biskopen med å stevne henne for skyldig landskyld og fjerdepenger, i alt vel 27 rd. Hun ble også anklaget for å ha forringet både hus og jord. Biskop Bank forlangte at hun skulle rydde og flytte fra gården innen faredag 14 april 1788. Han krevde på tinget at hun skulle betale landskylda på vel 22 rd, men fjerdepengene kunne han frafalle. Dessuten mente han at Karen måtte betale saksomkostningene på 16 rd. Saken ble utsatt til vintertinget.
Dommen falt 11 april 1788. Karen Eriksdatter ble frikjent på alle punkter. Biskopens bygselseddel skulle ikke være til skade for henne. Hun fikk beholde bruksretten på Haugen. Hun slapp å betale saksomkostninger. Det utrolige hadde skjedd. Kare hadde våget å sette seg opp mot selveste biskopen og vunnet saken. Hvilke motiver biskopen hadde for å presse ei enke med mindreårige barn fra gården, sier justisprotokollen ingenting om. Men Bang sluttet som biskop i november 1787 og fikk en årlig pensjon på 800 rd, eller godt over 100 kyr i verdi, en svimlende sum for leilendinger i den tida.
Dette er jo kjempespennende. Var min Mikkel Larsen Fladaas, som i 1786 giftet seg med Maren Hansdatter involvert i en lurvete sak som involverte biskop i Nidaros, Marcus Fredrik Bang? Fikk eks-biskop Bangs maktsyke overgrep på enken Eriksdatter følger for Mikkel Larsen?
Dette skal jeg til bunns i, så atter en gang er Per-Olav min utskremte medarbeider på Statsarkivet i Trondheim. Vi skal lete i justisprotokoller og tinglyste bygselsedler. Fortsetning følger! Beklager et litt langt innlegg, men noen ganger tar skrivelysten overhånd, og innlegget var ment å vise hvor vanskelig ting kan være i blant.
PS: Som en kuriositet kan jeg nevne at Strinda Historielag dekker den tradisjonelle delen av Strinda. Byåsen og Heimdal Historielag (som også omfatter gamle Tiller Historielag, samt Leinstrand) dekker sine respektive områder. Melhus har sitt eget historielag. Det skal jaggu ikke være enkelt, selv ikke i dag. :)
- "Herred, prestegjeld og sogn i Norge, med forandringene gjennom tidene" utarbeidet av Norunn Klettum. Denne er et must på skrivebordet!
- "Registre over arkivmateriale på mikrofilmkort" hvor bl.a under kirkebøker man også finner sognehistorien.
- "DIS-Norge Genealogiske Ressurser (genress)" hvor under "Slektshistoriske kilder i Norge" for hvert fylke og hver kommune finner sognehistorie.
I tillegg kommer egen lokalkunnskap om området. Jeg er jo Trønder, så dette området burde jeg jo vite. Men akk, så forvirrende og vanskelig det er i blant.
Trondheim var i sin tid avgrenset av elven mot Bakklandet/Bakke. Dette var lenge før det var en bro der. Strinda var veldig mer omfattende.
"Strinda prestegjeld hadde i 1589 4 kirker og 1 prest. Lade kirke var hovedkirke, og anneksene var Malvik, Bratsberg og Mostadmarka. I Mostadmarka skulle det være gudstjeneste 4 ganger i året. Reformasen forutsatte at biskopen forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen. Sokneprestembetet i Strinda var på en måte kombinert med bispeembetet, en ordning som varte til 1841. Sokneprestembetet ble styrt av en visepastor. Ved kgl.res. 31.5.1851 ble det bestemt at Strinda fra 1.1.1852 skulle betjenes av en sokneprest og en residerende kapellan, og Strinda ble dermed et "fritt" soknekall.
Ved reskript 23.2.1714 ble det tillatt å bygge en kirke til bruk for beboerne på Bakklandet, som da var forstad til Trondheim. Ved kgl.res. 2.6.1846 ble Bakke sokn (Bakklandet) skilt fra Strinda som et selvstendig prestegjeld under stiftsprostiet."
Så lyder sognehistorien om Strinda på Arkivverkets sider. (jmf lenke over). Om vi går over på kirkebøkene, så ser vi at det er masse steder å lete.
1727-1817 : Strinda/Lade ministerial bøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
1727-1850 : Strinda/Bakke ministerial bøker (klokkerbøker i perioden 1754-1819)
1817-1823 : Stinda/Lade/Bakke ministerialbøker
1823-1840 : Strinda/Lade ministerialbøker
1841-1889 : Strinda (Lade) ministerialbøker
1866-1907 : Strinda/Lade ministerialbøker (klokkerbøker dekker hele perioden)
Og enda har jeg ikke begynt på Malvik, Byåsen og Bratsberg etc som også hørte til Strinda. Sistnevnte har også ministerialbøker helt tilbake til 1727.
Om Melhus og Leinstrand så er situasjonen noe lik. Man må nesten sjekke flere steder. Melhus, Melhus/Leinstrand og Melhus/Melhus. Jeg har funnet ting på alle stedene, spesielt der hvor folk gjerne flyttet litt på seg. Man skulle ikke langt før man byttet kirkesogn, og da er man som slektsforsker ute og kjøre. Men så langt om hva som finnes av kirkebøker.
Om vi så ser på sognegrensene, så ser vi altså at Byåsen lå under Lade kirke, men Romulslia, Kolstad og Flatåsen lå under Leinstrand. Tonstad og noe av Heimdal lå under Tiller, mens resten lå under Leinstrand. Er det rart man blir forvirret.
Jeg hadde tidligere tenkt å blogge litt om Mikkel Larsen, som jeg nå i det siste har funnet ut litt om. Jeg har allerede blogget om Michael Martinus Lund, overkonstabel i Trondheim (altså i artilleriet i Trondheim, ikke i politiet). Hans far var møller Peder Larsen fra Lund i Leinstrand og mor var Elen Michelsdatter fra Frøseth i Strinda. Under deres giftemål i 1820 var Michel Halsethaunet forlover. Elen hadde flere søsken som jeg tidligere hadde funnet i 1801 folketellingen under Halsetaunet: Ingeborg f 1787, Hans f 1790, Lars f 1794, sammen med sine foreldre Michel Larsen og Maren Hansdatter.
I og med at skiftene nå var tilgjengelig på nett, så begynte jeg å se etter skiftet etter Michel/Mikkel Larsen Halsetaunet. Det fant jeg i 1830, men der stod det ingen arvinger. For denne perioden i Strinda og Selbu sorenskriveri, så ligger kun skifteutlodningsprotokollen ute på nett. Ved falittbo så er det ingen arvinger som skal ha noe, og dermed var de ikke nevnt. Men det står henvist i protokollen til hva skiftet består av, og det var en registreringsforretning. Disse dokumentene skal da ligge i en egen mappe i et arkiv på Statsarkivet i Trondheim. Per-Olav var så snill at han sjekket dette for meg, og det var en sånn mappe for dette skiftet. Jeg fikk se mappa mi! Han har blogget om det her.
Det var 10 vedlegg og blant dem et brev fra lensmannen som listet opp arvingene. Blant de jeg allerede hadde, fant jeg også Ole Michelsen f 1805 på Halsetaunet. Når jeg vet at de andre var født på Husebye og Frøseth, så vet jeg at jeg har rett person. (Selv om det står Michel Olsen Frøzæthen i dåpen til Elin). Enkens navn, alle barna og gårdsnavnet stemmer godt overens med de opplysningene jeg hadde. Og med henvisning til kaoset over, så er dåpen hennes nevn i klokkerbok for Lade/Strinda og ministerialbok Strinda/Bakke. Hehe. Alt er tilsynelatende normalt...
Jeg har ikke funnet ut noe mer bakover fra Michel Larsen fra Fladaas og Maren Hansdatter Husebye. De giftet seg i 1786 i Melhus kirke. Men her i dag, under en tilfeldig undersøkelse av et spørsmål på Slektsforum, så slo jeg opp i Tiller bygdebok under gården Haugen, sidene 224 og 225:
Lars Olsen fikk bygselseddel på gården av biskop Nannestad i 1751. Da Lars døde i 1785, tok enka Karen Eriksdatter over drifra. Og denne Karen Eriksdatter er verdt en omtale.
Bispestolen hadde hatt bygselsretten på Haugen fra gammelt av. Mannen på gården fikk bygselseddelen, og når han døde, fikk enka overta den til hun giftet seg. Man biskop Bang i Trondheim ville ikke følge lovlig praksis. Den 20 september 1876 ga biskopen bygselseddel på Haugen til Mikkel Larsen Fladaas fra Leinstrand. Enka Karen Eriksdatter, var modig nok til å tale biskopen rett i mot. Hun protesterte på at biskopen hadde gitt bygselseddel til en annen uten hennes vitende og vilje, så lenge hun hadde bruksrett på gården. Saken gikk til retten.
På høsttinget i 1787 svarte biskopen med å stevne henne for skyldig landskyld og fjerdepenger, i alt vel 27 rd. Hun ble også anklaget for å ha forringet både hus og jord. Biskop Bank forlangte at hun skulle rydde og flytte fra gården innen faredag 14 april 1788. Han krevde på tinget at hun skulle betale landskylda på vel 22 rd, men fjerdepengene kunne han frafalle. Dessuten mente han at Karen måtte betale saksomkostningene på 16 rd. Saken ble utsatt til vintertinget.
Dommen falt 11 april 1788. Karen Eriksdatter ble frikjent på alle punkter. Biskopens bygselseddel skulle ikke være til skade for henne. Hun fikk beholde bruksretten på Haugen. Hun slapp å betale saksomkostninger. Det utrolige hadde skjedd. Kare hadde våget å sette seg opp mot selveste biskopen og vunnet saken. Hvilke motiver biskopen hadde for å presse ei enke med mindreårige barn fra gården, sier justisprotokollen ingenting om. Men Bang sluttet som biskop i november 1787 og fikk en årlig pensjon på 800 rd, eller godt over 100 kyr i verdi, en svimlende sum for leilendinger i den tida.
Dette er jo kjempespennende. Var min Mikkel Larsen Fladaas, som i 1786 giftet seg med Maren Hansdatter involvert i en lurvete sak som involverte biskop i Nidaros, Marcus Fredrik Bang? Fikk eks-biskop Bangs maktsyke overgrep på enken Eriksdatter følger for Mikkel Larsen?
Dette skal jeg til bunns i, så atter en gang er Per-Olav min utskremte medarbeider på Statsarkivet i Trondheim. Vi skal lete i justisprotokoller og tinglyste bygselsedler. Fortsetning følger! Beklager et litt langt innlegg, men noen ganger tar skrivelysten overhånd, og innlegget var ment å vise hvor vanskelig ting kan være i blant.
PS: Som en kuriositet kan jeg nevne at Strinda Historielag dekker den tradisjonelle delen av Strinda. Byåsen og Heimdal Historielag (som også omfatter gamle Tiller Historielag, samt Leinstrand) dekker sine respektive områder. Melhus har sitt eget historielag. Det skal jaggu ikke være enkelt, selv ikke i dag. :)
Kort innlegg om 6000
Jeg har rundet 6000 besøkende siden bloggen ble startet. Jeg må få lov til å takke alle som har tatt seg tid til å ta turen innom og lese bloggen. Spesielt hyggelig er det at mange klikker seg inn fra mine venners blogger, men med tanke på året 2010 og min ukjente halvsøsters 50 års dag, så er det mest spennende at så mange søker seg inn på ordet Adopsjon, eller kommer fra websiden hvor etterlysningen ligger på adopterte.no. (Se 07.08.09)
fredag 11. desember 2009
Når en bok blir fortært ...
... uten pause i løpet av en ettermiddag og kveld, så er det noe spesielt med den. Alle vet at jeg er i overkant bokinteressert, og denne gangen var det Per Gunnar Volls "12 Lod Sølv" som ble innkjøpt fra Wangsmo i Trondheim. Ingressen lyder som følger:På en ferd over fjellet ble Anne Olsdatter voldtatt. 9 måneder senere fødte hun ei datter som hun ikke kunne navngi faren til. Dermed ble det reist sak mot henne. Romanen bygger på en virkelig hendelse i året 1745.
Forfatterens første bok er et resultat av omfattende research i både lokalhistorie og geografi i Budalen. Han har blant annet trålet fjelltraktene der den gamle ferdaveien mellom Østerdalen og Gauldalen gikk, og fulgt budalingenes kirkevei til Haltdalen.
Bøker som blander romanens form med lokalhistorie fasinerer meg. Kristian Kristiansen's bøker fra gamle Trondheim var det første jeg tenkte på når jeg hadde kommet et par kapittler ut i "12 Lod Sølv".
Livet for 1700-talls gårdsfolk beskrives i boken som hardt og nådeløst. Deres forhold til øvrigheten og storfolk bestod av både respekt og forakt. Samholdet mellom naboer, og andre hjelpsomme mennesker er lyspunkter i livet og i boken. Jeg skal ikke gå nærmere inn på detaljer. Jeg får bare anbefale dere å lese boka.
Øvrige nevneverdige innkjøp til Slektsforskerens bokhylle den siste tiden (siden loppemarkedet hvor Per-Olav og Bjørn-Tore var med), er:
Hvem er hvem?, 1950, 1959 og 1979
Statskalenderen 1906, 1911, 1920, 1938, 1941, 1948 og 1949
Historisk Arkiv 1841 1 bind, 1972 2 bind, 1873 1 bind, 1873 2 bind, 1886 2 bind
M. Birkelands Historiske Skrifter bind 1-3 i orginalutgave fra 1919-1925.
Historisk Arkiv var et månedskrift for populære skildringer av historiske personer og begivenheter.
Statskalenderen er en komplett fortegnelse over kongehus, regjering, domstoler, Stortinget og statsforvaltningen. Den inneholder også en oversikt over statsinstitusjoner rundt omkring i landet. Så man kan faktisk finne ut at i 1938 så var Syvert Hanssen formann i direksjonen ved Våk skolehjem ved Moss. Han er født i 1857 i Fredrikstad og er forhenværende skoleinspektør. Våk skolehjem var forøvrig et skolehjem for forsømte gutter.
Michael Birkeland var vår fjerde riksarkivar, og materialet omhandlet er mye om arkivverket, men også om forvaltningen under dansketiden. Spennende materiale som jeg gleder meg til å sette meg inn i.
Totalt kostet bøkene (og andre - totalt nesten 30 bøker) 280 kroner.
Øvrige innkjøp:
Trondheim Politimesterembete under eneveldet 1686-1814
Leinstrand Bygdebok bind 1
Tiller Bygdebok
Sør-Trøndelag Fylkes Adressebok 1975-1976Denne inneholder også skattelikningen, og er således en forløper til skattelistene på nett. :) Jeg fant forøvrig en artig side som inneholder en større liste over hva som finnes av tilsvarende bøker for både Sør-Trøndelag og andre fylker. Dette er en kanonbra kilde, så jeg får lete opp flere tilsvarende bøker...
Ja det glemte jeg forresten... Det er jo årsslutt, og da ramler årsbøkene inn fra de forskjellige historielagene jeg er medlem av. Dette skal jeg skrive om snart. Artig med bøker!
lørdag 14. november 2009
Arkivenes Dag 14 November 2009 på Riksarkivet, Oslo
Arkivenes Dag er hvert år en høytidsstund for oss slektsforskere. Vi får da et dypere innblikk i de mørke arkivenes dype og innerste hemmeligheter. Så også denne gangen, og det ble igjen Riksarkivet som fikk gleden av mitt besøk.
Temaet for årets dag på Riksarkivet var "Norge i 1743" og Kulturminneåret. Det var godt fordelt i et fint program, hvor noen faste gjengangere var med. Mer om dette senere.
I år så var jeg så heldig å være vertskap for to besøkende nordfra, Per-Olav p.t. studerende i Trondheim, og Bjørn Tore fra Bodø. BT var på besøk hos en slektning, og kom senere, men PO og jeg gikk rett løs på omvisningene. Den første var en rundtur i arkivhallene.
Det ble mye trappegåing, men det var absolutt verdt "trimmen". Vi fikk se en proventkontrakt mellom ridderen Eindride på Gjørvi i Nord-Trøndelag og korsbrødrene i Nidaros. Det er en slags privat pensjon, hvor Eindride fikk betalt opphold og underhold i en katolsk-geistelig institusjon livet ut. For dette så måtte han betale en svært høy pris. En del av en gård i Lein, 330 gram sølv, en hest m.m. Det er av de som kan middelalderhistorie på RA anslått at verdien tilsvarer 130-145 fullverdige kyr, etter dagens pris 2.5-3 millioner kroner. Og selv etter å ha betalt alt dette, så satt Einride igjen med hele Gjørv, 45 kyr, not og notbåt. Totalt tilsvarende 85 fullverdige kyr pluss gården. (Fullverdige kyr var en vanlig verdienhet). Veldig artig å se at føderådskontrakter også fantes i 1307!
Når vi gikk i magasinene der, så ble det å farte fra side til side for å se hva det var som fantes. Av ting som fattet min interesse er den landsomfattende folketellingen i 1891 som i sin helhet befinner seg på Riksarkivet. Den er derimot så lite hensiktsmessig å dataregistrere, at den neppe vil forbli annet enn noe slektsforskere vil se på på Riksarkivets lesesal. Her er et eksempel på en boks.
Andre kilder som Riksarkivet har, er i privatarkiver. Arkivet fra Narvesen, som for øvrig er omtalt også i siste nummer av Arkivmagasinet, inneholder mengder av det vi kan kalle hverdagshistorie. Narvesenkioskene har gjennom mange år vært samlingspunkter og arkitekturiske perler rundt omkring i landet. Her er et bilde som viser kioskdamen i Narvesenkiosken på Arne Garborgs plass, antatt tatt i 1958. (Fotograf Henriksen & Steen A/S)
Sist en liten kurositet. Vanligvis stiller Riksarkivet strenge krav til kvaliteten på materiale som overleveres. Det er en egen avdeling som arbeider med mottak av arkiver, men spesielle privatarkiver kan være unntatt fra reglene. Her er privatarkivet etter avdøde Kåre Kristiansen. Materialet er på en pall, men i tillegg til esker, så ligger også ting i en koffert og en IKEA pose!
Etter denne turen gikk vi rett over i en omvisning i digitaliseringsverkstedet. Kristien Hunskaar geleidet tre DIS'ere rundt slik at vi fikk se de forskjellige scanningmetodene som i dag er i bruk.
Mikrofilmscanner:Dette er den metoden som har generert mye av det om i dag er tilgjengelig på Digitalarkivet. Kirkebøkene, tinglysningsprotokollene og pantebøkene. Det begynner etterhvert å bli mindre og mindre av mikrofilmet materiale, og det er ikke påtenkt filming av nytt materiale, da de heller vil bruke andre scannermetoder for å få en førstehånds kopi.
Bunkescanner: Denne scanneren tar bunker med papirer og scanner de en og en. Det er først og fremst pantematerialet som i dag scannes med denne metoden, og da det som er av nyere art. De ligger i permer med løsblad, hvor enkelte sider også er A3 i tillegg til det vanlige A4. Arbeidet er litt mer tidkrevende, da stifter, binderser må fjernes først, og brettede ark må brettes ut før scanning. Så både klargjøring og etterarbeid tar betydelig mer tid. Det skal legges til her, at arkiveierne av pantematerialet har bidratt vesentlig økonomisk for gjennomføringen av prosjektet, og at innkjøpte scannere tilfaller Riksarkivet når de er ferdige.
Bokscanner: Det som kommer til å bli det store fremover, er bokscanning. To slike bokscannere er i dag i verkstedet, og det er anslått at behovet vil øke etterhvert som materialets art krever det.
Vi fikk så tid til å gå inn i Wergelandsalen, hvor DIS Oslo/Akershus har sine medlemsmøter, for å høre på et foredrag av Lars Sprauten om Kristiania i 1743, med utgangspunkt i den spørreundersøkensen det Danske Kanselli satte i gang, våren 1743, hvor de hadde 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi. Målet var å kartlegge det dansk-norske riket, og embedsmenn over hele landet deltok i undersøkelsen. De 170 svarene som er bevart gir et unikt bilde av forholdene i Norge for omkring 250 år siden. Svarene danner også bakgrunn for praktserien Norge i 1743. Den består av fem bind som hver dekker et geografisk område i landet. Jeg har bok fem, som jeg forøvrig vant på forrige Arkivenes Dag. Serien anbefales på det varmeste.
Til slutt var det barokkdans og musikk i vestibylen. Fransk hoffdans fra 1700-tallet. Elisabeth Svarstad, Kari Anne Bjerkestand og Torkel Bråthen stod for vakker dans i praktfulle kostymer, mens Vegard Lund og Maren Elle trakterete henholdsvis lutt og fiolin. Dessverre kan ikke disse stillbildene gi rettferdighet til opplevelsen. Man kan bare gi 10 poeng til alle involverte, og spesielt til Anne B. Solli for kostymene. Klikk på bildene for større bilder. (ca 1-2MB stykket). Vennligst ikke bruk bildene uten å nevne at undertegnede er fotograf.
Andre aktiviteter på huset denne dagen var flere foredrag, vi spiste barkebrød, det var noen gjengangere - som digital skole, hvor man fikk opplæring i bruk av Digitalarkivets tjenester, lesing av gotisk skrift i store lesesalen, og for barna var det tegnefilm og arkiv-lekerom. Man skal tidlig krøkes, og det var mange barn som var på plass.
Avslutningsvis, i det som ble et veldig langt blogginnlegg, så var det hyggelig å møte Harald O på Riksarkivet, Torill J og Henning A etterpå i Slektsforskningens Hus, og etter at Torill måtte gå, så gikk vi gutta ut og tok en matbit på Far East nede på Grønland. Der kom 10 poeng frem igjen for mat og service. Alt i alt en veldig fin dag. Vi ser frem til neste års arrangement.
Temaet for årets dag på Riksarkivet var "Norge i 1743" og Kulturminneåret. Det var godt fordelt i et fint program, hvor noen faste gjengangere var med. Mer om dette senere.
I år så var jeg så heldig å være vertskap for to besøkende nordfra, Per-Olav p.t. studerende i Trondheim, og Bjørn Tore fra Bodø. BT var på besøk hos en slektning, og kom senere, men PO og jeg gikk rett løs på omvisningene. Den første var en rundtur i arkivhallene.
Det ble mye trappegåing, men det var absolutt verdt "trimmen". Vi fikk se en proventkontrakt mellom ridderen Eindride på Gjørvi i Nord-Trøndelag og korsbrødrene i Nidaros. Det er en slags privat pensjon, hvor Eindride fikk betalt opphold og underhold i en katolsk-geistelig institusjon livet ut. For dette så måtte han betale en svært høy pris. En del av en gård i Lein, 330 gram sølv, en hest m.m. Det er av de som kan middelalderhistorie på RA anslått at verdien tilsvarer 130-145 fullverdige kyr, etter dagens pris 2.5-3 millioner kroner. Og selv etter å ha betalt alt dette, så satt Einride igjen med hele Gjørv, 45 kyr, not og notbåt. Totalt tilsvarende 85 fullverdige kyr pluss gården. (Fullverdige kyr var en vanlig verdienhet). Veldig artig å se at føderådskontrakter også fantes i 1307!Når vi gikk i magasinene der, så ble det å farte fra side til side for å se hva det var som fantes. Av ting som fattet min interesse er den landsomfattende folketellingen i 1891 som i sin helhet befinner seg på Riksarkivet. Den er derimot så lite hensiktsmessig å dataregistrere, at den neppe vil forbli annet enn noe slektsforskere vil se på på Riksarkivets lesesal. Her er et eksempel på en boks.
Andre kilder som Riksarkivet har, er i privatarkiver. Arkivet fra Narvesen, som for øvrig er omtalt også i siste nummer av Arkivmagasinet, inneholder mengder av det vi kan kalle hverdagshistorie. Narvesenkioskene har gjennom mange år vært samlingspunkter og arkitekturiske perler rundt omkring i landet. Her er et bilde som viser kioskdamen i Narvesenkiosken på Arne Garborgs plass, antatt tatt i 1958. (Fotograf Henriksen & Steen A/S)
Sist en liten kurositet. Vanligvis stiller Riksarkivet strenge krav til kvaliteten på materiale som overleveres. Det er en egen avdeling som arbeider med mottak av arkiver, men spesielle privatarkiver kan være unntatt fra reglene. Her er privatarkivet etter avdøde Kåre Kristiansen. Materialet er på en pall, men i tillegg til esker, så ligger også ting i en koffert og en IKEA pose!
Etter denne turen gikk vi rett over i en omvisning i digitaliseringsverkstedet. Kristien Hunskaar geleidet tre DIS'ere rundt slik at vi fikk se de forskjellige scanningmetodene som i dag er i bruk.
Mikrofilmscanner:Dette er den metoden som har generert mye av det om i dag er tilgjengelig på Digitalarkivet. Kirkebøkene, tinglysningsprotokollene og pantebøkene. Det begynner etterhvert å bli mindre og mindre av mikrofilmet materiale, og det er ikke påtenkt filming av nytt materiale, da de heller vil bruke andre scannermetoder for å få en førstehånds kopi.
Bunkescanner: Denne scanneren tar bunker med papirer og scanner de en og en. Det er først og fremst pantematerialet som i dag scannes med denne metoden, og da det som er av nyere art. De ligger i permer med løsblad, hvor enkelte sider også er A3 i tillegg til det vanlige A4. Arbeidet er litt mer tidkrevende, da stifter, binderser må fjernes først, og brettede ark må brettes ut før scanning. Så både klargjøring og etterarbeid tar betydelig mer tid. Det skal legges til her, at arkiveierne av pantematerialet har bidratt vesentlig økonomisk for gjennomføringen av prosjektet, og at innkjøpte scannere tilfaller Riksarkivet når de er ferdige.
Bokscanner: Det som kommer til å bli det store fremover, er bokscanning. To slike bokscannere er i dag i verkstedet, og det er anslått at behovet vil øke etterhvert som materialets art krever det.
Vi fikk så tid til å gå inn i Wergelandsalen, hvor DIS Oslo/Akershus har sine medlemsmøter, for å høre på et foredrag av Lars Sprauten om Kristiania i 1743, med utgangspunkt i den spørreundersøkensen det Danske Kanselli satte i gang, våren 1743, hvor de hadde 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi. Målet var å kartlegge det dansk-norske riket, og embedsmenn over hele landet deltok i undersøkelsen. De 170 svarene som er bevart gir et unikt bilde av forholdene i Norge for omkring 250 år siden. Svarene danner også bakgrunn for praktserien Norge i 1743. Den består av fem bind som hver dekker et geografisk område i landet. Jeg har bok fem, som jeg forøvrig vant på forrige Arkivenes Dag. Serien anbefales på det varmeste.Til slutt var det barokkdans og musikk i vestibylen. Fransk hoffdans fra 1700-tallet. Elisabeth Svarstad, Kari Anne Bjerkestand og Torkel Bråthen stod for vakker dans i praktfulle kostymer, mens Vegard Lund og Maren Elle trakterete henholdsvis lutt og fiolin. Dessverre kan ikke disse stillbildene gi rettferdighet til opplevelsen. Man kan bare gi 10 poeng til alle involverte, og spesielt til Anne B. Solli for kostymene. Klikk på bildene for større bilder. (ca 1-2MB stykket). Vennligst ikke bruk bildene uten å nevne at undertegnede er fotograf.
Andre aktiviteter på huset denne dagen var flere foredrag, vi spiste barkebrød, det var noen gjengangere - som digital skole, hvor man fikk opplæring i bruk av Digitalarkivets tjenester, lesing av gotisk skrift i store lesesalen, og for barna var det tegnefilm og arkiv-lekerom. Man skal tidlig krøkes, og det var mange barn som var på plass.
Avslutningsvis, i det som ble et veldig langt blogginnlegg, så var det hyggelig å møte Harald O på Riksarkivet, Torill J og Henning A etterpå i Slektsforskningens Hus, og etter at Torill måtte gå, så gikk vi gutta ut og tok en matbit på Far East nede på Grønland. Der kom 10 poeng frem igjen for mat og service. Alt i alt en veldig fin dag. Vi ser frem til neste års arrangement.
tirsdag 11. august 2009
Pauser og hva man gjør når man er travelt opptatt...
Som følgere av denne bloggen har fått med seg, så har jeg vært nødt til å prioritere tiden min litt annerledes i en periode. Jobb og andre aktiviteter har måtte prioriteres. Sånn er det i blant, men etter en pause så kommer man ofte sterkere tilbake.
Slektsforskningen har vært i pausemodus i hele sommer, og jeg kommer nok ikke igang igjen før godt ut på høsten. Men ting kan ikke stoppe helt opp. Så i mellomtiden så har jeg vært litt aktiv på bokfronten.
Ørlandsbøkene er innkjøpt fra Ørland Kommune. Alle tre bindene er fortsatt tilgjengelig for den uslåelige sum av kroner 250,- for alle tre bind, eller 100,- per bind. Bøkene er fint innbundet og holder jevnt over god kvalitet.
Melhusbøkene bind 2 og 3 er tilgjengelig fra Melhus Kommune. Dessverre finnes ikke bind 1 å få tak i, men jeg har følere ute på diverse butikker. Men prisen for de to bindene er 100,- totalt, så igjen er det mye å spare om man har slekt i de områdene, fremfor å prøve på bruktbokmarkedet.
Og for å følge opp min vanlige tradisjon med å melde meg inn i historielag hvor jeg har slekt, har jeg nå kommet til Melhus Historielag. Lederen der bor 300 meter fra Kråkmo hvor min slekt på Melhus kommer inn til. Marit Arntsdatter Kråkmo ble født 23 november 1846 og giftet seg 1 juli 1878 i Melhus kirke med Henrik Arntsen Eide født 11 mai 1848 på Håve i Skogn. Marit hadde et tvillingpar Hanna og Marit i 1871 med ungkarl og tjenestedreng Lars Knudsen Presthus fra Strinda. Marit og Henrik flyttet til Byåsen, den gang i Strinda og fikk flere barn. Senere flyttet til til Sommervold grunn, nedenfor det som i dag er Høyskoleparken i Trondheim. Den gang var det jordbruksland til Gløshaugengårdene. Dette huset bor min tante og onkel i idag, sammen med mitt søskenbarn.
Ja, og så har selvsagt Melhus Historielag et årskrift Melhusbyggen, som har kommet i 7 utgaver siden 2002. De ankom hjemmet i dag, og vil etter gjennomlesing innlemmes i bibliotekdelen i "slektsforskerens rom".
Jeg har også kjøpt et par andre hendige bøker. Den jeg vil trekke frem spesielt er "Sted og navn i Trondheim" av Wilhelm K. Støren, utgitt på Brun Bokhandels Forlag i 1983. Dette er en samling av stedsnavn i Trondheim og det er skrevet litt om deres opprinnelse og historie. Det var TorillAa på DIS-Chat som spurte om Munkvoll gård på Byåsen, og om den er skrevet en hel spalte. Selv for meg som er fra Trondheim aner ikke stort om mye av det som står i boka, så det er flere helaftener som er medgått til fortæring av innholdet. Boken anbefales sterkt til de som har slekt i Trondheim, eller som er lokalhistorisk interessert i stedsnavns opprinnelse. Boken ble kjøpt på Wangsmo Antikvariat i Trondheim.
For de av dere som er med i Legacy brukergruppe, så blir det første møtet etter sommeren den tredje onsdagen i september, som vanlig i SFH klokken 18.00. Jeg skal også prøve å få til et par Legacy kurs til utover senhøsten, sammen med Henning. Mail vil bli sendt ut til alle medlemmene i DIS Oslo/Akershus når datoer er spikret.
Blir nok bare periodiske oppdateringer av bloggen fremover. Men litt nytt er bedre enn intet nytt...
Slektsforskningen har vært i pausemodus i hele sommer, og jeg kommer nok ikke igang igjen før godt ut på høsten. Men ting kan ikke stoppe helt opp. Så i mellomtiden så har jeg vært litt aktiv på bokfronten.
Ørlandsbøkene er innkjøpt fra Ørland Kommune. Alle tre bindene er fortsatt tilgjengelig for den uslåelige sum av kroner 250,- for alle tre bind, eller 100,- per bind. Bøkene er fint innbundet og holder jevnt over god kvalitet.
Melhusbøkene bind 2 og 3 er tilgjengelig fra Melhus Kommune. Dessverre finnes ikke bind 1 å få tak i, men jeg har følere ute på diverse butikker. Men prisen for de to bindene er 100,- totalt, så igjen er det mye å spare om man har slekt i de områdene, fremfor å prøve på bruktbokmarkedet.
Og for å følge opp min vanlige tradisjon med å melde meg inn i historielag hvor jeg har slekt, har jeg nå kommet til Melhus Historielag. Lederen der bor 300 meter fra Kråkmo hvor min slekt på Melhus kommer inn til. Marit Arntsdatter Kråkmo ble født 23 november 1846 og giftet seg 1 juli 1878 i Melhus kirke med Henrik Arntsen Eide født 11 mai 1848 på Håve i Skogn. Marit hadde et tvillingpar Hanna og Marit i 1871 med ungkarl og tjenestedreng Lars Knudsen Presthus fra Strinda. Marit og Henrik flyttet til Byåsen, den gang i Strinda og fikk flere barn. Senere flyttet til til Sommervold grunn, nedenfor det som i dag er Høyskoleparken i Trondheim. Den gang var det jordbruksland til Gløshaugengårdene. Dette huset bor min tante og onkel i idag, sammen med mitt søskenbarn.
Ja, og så har selvsagt Melhus Historielag et årskrift Melhusbyggen, som har kommet i 7 utgaver siden 2002. De ankom hjemmet i dag, og vil etter gjennomlesing innlemmes i bibliotekdelen i "slektsforskerens rom".
Jeg har også kjøpt et par andre hendige bøker. Den jeg vil trekke frem spesielt er "Sted og navn i Trondheim" av Wilhelm K. Støren, utgitt på Brun Bokhandels Forlag i 1983. Dette er en samling av stedsnavn i Trondheim og det er skrevet litt om deres opprinnelse og historie. Det var TorillAa på DIS-Chat som spurte om Munkvoll gård på Byåsen, og om den er skrevet en hel spalte. Selv for meg som er fra Trondheim aner ikke stort om mye av det som står i boka, så det er flere helaftener som er medgått til fortæring av innholdet. Boken anbefales sterkt til de som har slekt i Trondheim, eller som er lokalhistorisk interessert i stedsnavns opprinnelse. Boken ble kjøpt på Wangsmo Antikvariat i Trondheim.
For de av dere som er med i Legacy brukergruppe, så blir det første møtet etter sommeren den tredje onsdagen i september, som vanlig i SFH klokken 18.00. Jeg skal også prøve å få til et par Legacy kurs til utover senhøsten, sammen med Henning. Mail vil bli sendt ut til alle medlemmene i DIS Oslo/Akershus når datoer er spikret.
Blir nok bare periodiske oppdateringer av bloggen fremover. Men litt nytt er bedre enn intet nytt...
torsdag 7. mai 2009
Bøker, jobb og 17-mai...
I blant er det sånn at man må prioritere de aktiviteter man skal til med eller holder på med, og noen ganger gjør livet prioriteringene for deg. Akkurat nå, så er det veldig travelt på jobb, og alle foreldrene i 6 klasse på St. Sunniva skole må være med og arrangere 17-mai. Dette sammen med alt annet, gjør at jeg går i underskudd på tid om dagen. Det får slektsforskningen lide for denne gangen. Og sånn får det bare være. Det har vært andre perioder hvor det har vært omvendt. Så det jevner seg vel ut over året...
Jeg har fått et par veldig fine tilganger til biblioteket i Slektsforskerens Rom i det siste. Jeg har tidligere blogget om Trondhjemske Samlinger, som er Trondhjems Historiske Forenings årbok. Jeg har fått komplettert opp det jeg manglet av de siste utgavene, og har nå alt komplett etter krigen. Jeg mangler også de aller første utgivelsene (1901 og 1903), samt noe mellom 1917 og 1925. Så om det er noen som har eldre utgaver, så er det bare å si fra. Det hender de dukker opp på antikvariater.Utgavene fra 2002 til 2007 ble "fortært" på kveld- og nattestid mens jeg jobber. Det er virkelig gode kilder til både lokalhistorie og personalhistorie, men spesielt stor pris setter jeg på de detaljerte artiklene om byggverk og om områder i byen. Det er helt sykt hvor lite jeg egentlig visste om byen jeg vokste opp i, og dens historie. Det er derfor spesielt tilfredstillende å få "privatundervisning" i form av denne utmerkede publikasjon. Anbefales sterkt!
Jeg fikk for en tid tilbake en mail fra Viggo, som blogger i "Tid og Rom" - forøvrig en av mine absolutt favorittbloggere. Han mente jeg kunne ha interesse av å kjøpe en bok på Bokbua til Nansy Schulzki i Valnesfjord, "Russland via Vardø" av Laila og Thor Thorsen". Det hadde jeg selvsagt, og en drøy uke senere hadde jeg boka i hånda og nølte ikke med å skumme gjennom den. På side 37 står det:Andre familier som bør nevnes av kolonistene på ulike steder av Murmankysten: .. Ole Nielsen, hvorhen fra Norge er ukjent. Kona het Ellen Kristine og var fra Tsipnavolak. De bodde i Sebuska på Vest-Murman, og de fikk to døtre, Emelie og Jenny.
Ole Caspar Nielsen var fra Rødøy, og Ellen Kristine var fra Skjervøy. Paret fikk til sammen ni barn, og de flyttet tilbake til Vardø rundt 1891 når Emilie døde på Vardø Sykehus av difteri. Min oldemor Ellen Dorthea er født 30 april 1888 i Sebuska.
Jeg lurer på om forfatterne Laila og Thor Thorsen fortsatt lever, og er interessert i å vite mer om kolonistfamiliene. Boken er utgitt på Saksvik Forlag i 1991 og forordet er skrevet i Harstad. Om noen vet noe, så vil jeg gjerne høre det.
lørdag 25. april 2009
Det er loppemarkedsesong
Og det betyr lørdag og søndagsturer på kryss og tvers i Oslo, rundt på forskjellige skoler i byen. Man skal jo støtte sitt nærområde primært, så jeg startet på Lysejordet på Røa i dag morres klokken 10.00, når de åpnet.
Jeg stod litt bak i køa, men om dere ser for dere "Kappløpet mot Vest", iblandet spisse skuldre og tjuvtriks, herunder tjuvstart og sånt, så skjønner dere at spydspissen ikke er noe blivende sted. Jeg koste meg litt lenger bak i køa og regnet med at de fleste skulle ile til sport og møbler. Og jeg fikk rett. Når den verste støvføyken hadde lagt seg etter startfeltet, så spaserte jeg nesten ensom inn til bokavdelingen, og ilte bort til historieavdelingen.
Jeg hadde lagt et lite bånd på meg selv denne gangen, og skulle bare kjøpe bøker jeg absolutt måtte ha. Fangsten på Lysejordet var:
Den siste var i praktfull stand, men på tross av dette, så er nok Alstahaugboka mitt beste funn fra dette loppemarkedet. Jeg har jo endelig fått hull på min Stamnes slekt i Lofoten, så det var deilig å lese seg litt opp på området.
Neste loppemarked som fikk besøk var Huseby skole, like ved Røa dette også - og således litt i nabolaget mitt. Bokavdelingen her er veldig bra, og igjen måtte jeg legge litt bånd på meg selv for ikke å gå amok. Noen førsteutgaver av Max Manus sine bøker ble liggende igjen, da jeg kjøpte tilsvarende i fjor. Men det ble litt fangst her også:
Her må trekkes frem sistnevnte bok. Den inneholder informasjon om alle pinsemenighetene i Norge, og har biografier om hundrevis av sentrale skikkelser og misjonærer i pinsebevegelsen.
Kanskje det blir en liten tur på Marienlyst skole i morgen...?
Edit:
Her er forrige helgs fangst på Smestad skole. Ble litt mye...
Jeg stod litt bak i køa, men om dere ser for dere "Kappløpet mot Vest", iblandet spisse skuldre og tjuvtriks, herunder tjuvstart og sånt, så skjønner dere at spydspissen ikke er noe blivende sted. Jeg koste meg litt lenger bak i køa og regnet med at de fleste skulle ile til sport og møbler. Og jeg fikk rett. Når den verste støvføyken hadde lagt seg etter startfeltet, så spaserte jeg nesten ensom inn til bokavdelingen, og ilte bort til historieavdelingen.
Jeg hadde lagt et lite bånd på meg selv denne gangen, og skulle bare kjøpe bøker jeg absolutt måtte ha. Fangsten på Lysejordet var:
Per og Leif B. Lillegaard - Alstahaugboka bind 1, Fedrene
Asbjørn Jaklin, Historien om Nord-Norge
Kong Kristian den femtes Norske lov av 1687, med Kongeloven 1665.
Den siste var i praktfull stand, men på tross av dette, så er nok Alstahaugboka mitt beste funn fra dette loppemarkedet. Jeg har jo endelig fått hull på min Stamnes slekt i Lofoten, så det var deilig å lese seg litt opp på området.
Neste loppemarked som fikk besøk var Huseby skole, like ved Røa dette også - og således litt i nabolaget mitt. Bokavdelingen her er veldig bra, og igjen måtte jeg legge litt bånd på meg selv for ikke å gå amok. Noen førsteutgaver av Max Manus sine bøker ble liggende igjen, da jeg kjøpte tilsvarende i fjor. Men det ble litt fangst her også:
Kalender for Sjøforsvaret 1938
Norske Posttjenestemenn, 4 utgave (1903-1947)
Frithjof Sælens bok om Sjetlands-Larsen, utgitt på Eides forlag i 1947
Georg Brochmann - Studentersamfundet i Trondheim gjennem 25 år, utgitt ca 1935
Pinsevekkelsen gjennom 50 år, bind 3, utgitt 1959
Her må trekkes frem sistnevnte bok. Den inneholder informasjon om alle pinsemenighetene i Norge, og har biografier om hundrevis av sentrale skikkelser og misjonærer i pinsebevegelsen.
Kanskje det blir en liten tur på Marienlyst skole i morgen...?
Edit:
Her er forrige helgs fangst på Smestad skole. Ble litt mye...
Studentene fra 1939, Oslo (1964)
Petter Dass Wessel, Nordlands Trompet (1941)
Egil Gulbransen, Juridisk Leksikon (1977)
Chr. S. Oftedal, Daglig liv i Norges Storting (1950)
Trygve Lie, Hjemover (1958)
Trygve Bratteli, Våren som ikke kom (1981)
Väinö Linna, Ukjent Soldat (1964)
Jacob B. Bull, Hans Nielsen hauge (1940)
Yngvar Hauge, Ytterste Post (1943)
For kunnskap i tiden - Den Norske Fagpresses Forening 100 år 1898-1998
Drøbak, Bilder fra en svunden tid (1974)
Norge under Haakon VII, 1905-1945 (1945)
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Årbok 1991
Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Årbok 1992
Abonner på:
Innlegg (Atom)