Oppfølging forsetter ...

Nei, det er ikke en skrivefeil for "fortsetter", men forsetter som f.eks nyttårsforsetter. Siden jeg allerede i november annonserte mitt nyttårsforsett, så har jeg allerede begynt å strukturere slektsdataene mine for å finne ut hvor jeg står - og det står ikke så ille fatt til.

Jeg begynte med å finne ut generelle områder hvor jeg har slekt.
Farsside: Ålesund, Vardø, Rana, Skjervøy, Rødøy, Verdal/Skogn/Åsen, Vågå
Morside: Trondheim, Strinda, Buksnes, Ørlandet (to greiner), Leksvik, Skogn/Levanger, Melhus, Leinstrand.

Deretter gikk jeg gjennom nøkkelpersonene i disse områdene og sjekket ut hva jeg manglet i de rette linjer ut i fra de. Dette ga resultatet en gjøremålsliste over informasjon som jeg må finne, enten i mine papirer eller i kirkebøkene evt. andre tilgjengelige kilder. Jeg må først sørge for å lete i det jeg har satt opp, og notere resultatet av de søk. Ved negativt søk, må jeg prøve å finne ut hvorfor, og se nærmere på alternative kilder for å bekrefte/avkrefte de teser som jeg arbeider etter.

Dette arbeidet er i gang. Utfordringen er å ikke bli fristet til å lete mens man gjør dette. Strukturen i arbeidet må komme foran fristelsen til kjappe resultater. Man kan skynde seg langsomt.

Det renner meg i sådan stund et minne om min mormors bror (grand onkel) Thomas. (Det skal sies at han hadde en sønn som også het Thomas og han ble kalt Lille-Thomas, selv om sønnen var bortimot 2 meter høy). Uansett. "Store-Thomas" arbeidet som verksmester på sterkstrøm ved NTH, og "hans" utrykk var "Skynde seg hjem og ta det med ro". Tror det var hans måte å si at det er tider hvor man kan eller må skynde seg, og det er tider hvor man kan eller må ta det med ro.

Jeg synes ikke man skal forhaste seg i slektsforskningen. Et av mine postulater har vært "Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til." Premissene er at det tar deg noen minutter å sjekke om det er andre kandidater, men det kan koste deg et livsverk å ta feil fordi du ikke grundig nok sjekket ting når du hadde sjansen. Jeg har radert ut store slektslinjer fordi jeg i ettertid har funnet ut at jeg i min ungdommelige utålmodighet etter resultater når jeg var yngre, overså at hun jeg skulle ha var på siden etter i kirkeboken. Hun jeg trodde det var og hadde notert, døde 3 år gammel...

Slektsforskiningens "Holy Grail" er jo å komme så nærme sannheten som overhodet mulig i resultatet av forskningen. Dermed skylder en også ettertiden å gjøre et så grundig arbeid som mulig. En analogi kan være å gå over islagt vann. Man sørger for at man har trygg is før man går videre. Når det er sagt, så er det når det blir mindre kilder tilgjengelig at slektsFORSKNINGEN begynner, og slektsAVSKRIFTEN slutter.

Jeg ønsker alle et suksessfyllt slektsforskerår i 2009. Må dere alle gå på trygg is...