Det er mange skjebner man kommer over i slektsforskningen, og enkelte går innpå en mer enn andre. Jeg har hatt en slenger-gren i
Tønsberg og
Borre, og i den forbindelse kom jeg over en skreddermester Bendt Svensen i Tønsberg. Endelig! tenkte jeg, Noe annet enn husfolk og fiskere. Håpet steg da jeg fant ut at han bodde midt i Tønsberg sentrum, like ved Rådhusplassen. Langgade No 88. Kanskje endelig noe fintfolk i slekta?
Jeg fant en bacheloroppgave "
Branntakster som kilde til økonomisk historie og geografi - oppgangsperioden i Tønsberg 1797 - 1807" skrevet av Helena Nguyen i 2006. Den fastslo at selv om huset lå sentralt, så var det ikke med i de deler av byen hvor det økonomiske oppsvinget fikk "tak". Det var først og fremst havneområdet, og de som hadde hus og lagerlokaler i forbindelse med havnen - frakt og oppbevaring av varer, som fikk den største økonomiske gevinsten. Håntverkere gikk det nok tretten av på dusinet, og det selv om de klarte seg tålelig greit, så gjaldt ikke dette alle.
Min skredder het Bendt Svendsen og er født ca 1772. Han
giftet seg i 1 mai 1800 med Anne Boletta Andersdatter, også født ca 1772. Alt 19 oktober samme år ble første sønn,
Anders døpt. Blant fadderne var kjøpmenn (Bull og Collin), en skipper (Føyen), en madame (Dahl) og en jomfru (Smidt). Trolig reflekterer dette hans forsøk på å etablere seg i et sosialt lag. Hans naboer i gaten han bodde i, var også i samme sosiale område. Faddernes navn er kjente Tønsberg slekter.
Den 13 november 1801 ble barn nummer to døpt,
Marthe. Under denne dåpen er det tjenestepike, en losjerende garver, og mer ukjente blant fadderne. Har allerede den sosiale regresjonen begynt for min skredder? Selv om han under folketellingen 1801 for første gang benevnes med tittelen Mester skredder, så innleder likevel dette en periode med stor sorg for han.
På julaften 1801, den 24 desember,
dør Marthe bare 6-7 uker gammel. Den 29 mars 1803 så blir begravet et
dødfødt drengebarn. Anført i kirkeboken under innførselen er triste ord.
"Moderen, som døde, kom, efter Gjordemoderens skriftlige Forkl., 6 uger for tidlig og Barnet var i Forraadnelse."
Dette kan tyde på fosterforgiftning, uten at årsaken er gitt noe nærmere.
Det ble avholdt skifte etter Anne Boletta Andersdatter den 5 april 1805. Boets gjeld oversteg boets midler. Trolig hadde nok ikke Anne Boletta rukket å arbeide seg opp noen eiendeler, eller har kommet til arv. Så det ble det som kalles et falittbo. (Jeg har dette skiftet avfotografert om noen er interessert)
To år gikk, og jeg kan tenke meg at Bendt Svendsen arbeidet hardt, samtidig som han prøvde å forsørge og være der for sin eldste sønn Anders, nå fem år. Den 2 mai 1805 giftet Bendt seg med
Karen Marie Larsdatter, født ca 1775. Deres første barn kom i 1806,
Anthon Boe Svendsen, døpt 1 mars 1806. Også her glimrer handelstanden og håndtverkerne med sitt fravær i listen over faddere.
Deretter et
dødfødt barn navngitt Svend i 1809. I kirkeboken står følgende:
"Den 6te Maji jordsat et Drengebarn. Forældrene: Bendt Svendsen og Hustrue Karen Maria Larsdr. Efter Gjordemoderens Indberetning fødte Moderen ved Enden af den 7de Maaned. Hun har i Lang Tid omgaaetes syge og er selv smittet. Dette formoder at være Aarsag til den fortidlige Nedkomst. Fosteret kom til og var naturligt, og var i Live da det fødtes, men levede kun i 6 Timer og intet Middel blev benyttet. Moderen har ei født dødfødte Børn tilforn."
Så Karen Marie/a brukte sin tid til å omgå syke, en nobel tanke er vel at hun uten medisinsk utdannelse brukte av seg selv for å pleie de som behøvde det, og uten tanke for seg selv ble syk. Dette kunne ha vært en medvirkende årsak til en for tidlig fødsel og barnets korte liv. For mesterskredder Svendsen tror jeg at dette ville vært en meget traumatisk opplevelse, tatt i betrakning det som skjedde et par år tidligere. Det som er litt merkelig er at begravelsesinnførselen er både i
Vår Frues kirke og i
St. Laurentii kirke. Jeg har ingen svar på hvorfor, evt. hvor vanlig/uvanlig dette var i Tønsberg.
I 1810 kom
Laurentius til verden, døpt 24 juni 1810, og to år senere, døpt på akkurat samme dag, 24 juni 1812 kom
Martine. Ikke bare er de døpt på samme dag, de er også født på samme dag, 9 juni henholdsvis i 1810 og 1812.
Siste attpåklatt, og min direkte ane er
Maren Pernille, født 6 april, døpt 20 april 1817. Jeg skal komme tilbake i en senere blogg med mere informasjon om henne.
Relativt lite er kjent om livet til familien frem til neste kjente hendelse i deres liv. 15 november 1854 dør Bendt Svendsen, og han begraves 22 november. Det skiftes ikke etter han. Kan være flere årsaker, men det er ikke umyndige barn, og det kan være at det ikke er noe å skifte. Karen Marie Larsdatter død 15 juli 1857 og blir begravet 20 juli. Etter hennes død, skiftes det etter både henne og Bendt, allerede den 21 juli. Og ved å se i skiftet, så ser man igjen at det intet er av verdi i boet. (Igjen så har jeg dette skiftet avfotografert)
Så mine forhåpninger om en suksessfull skredder i en travel og sterkt økonomisk voksende by, ser ut til å ha fått et solid skudd for bauen. Livet var hardt, og spesielt for de som kom fra ingenting og skulle prøve å bygge opp et liv. Med dårlig fundament så skal det ikke mange rystelser til for at ting kommer i ulage. Bendt Svendsen, skreddermester hadde sin del av rystelser, og dessverre så mistet han mange av sine kjære underveis. Man kan vanskelig forestille seg hvordan det gikk innpå han og påvirket han i sitt daglige arbeid, og hans bestrebelser på å klatre i den sosiale rangstigen.
Jeg vet ikke så mye om hvor Bendt, Anne Boletta og Karen Marie kom fra. Hører gjerne fra dere om noen vet mer om de, om barna deres evt. etterslekt. Takk for oppmerksomheten...
Mens jeg skriver dette, så ble jeg av 
En ting klarte han imidlertid bra i dag. Han leverte Vestvågøy Historielags 31 utgave av årboka Lófotr, 
