Det begynte med at Viggo postet en lenke på DIS-Chat til en bok som var publisert på nettet. Det var Personalhistorie for Hundholmen nu Bodø by, før 1891 utgitt av Arvid Støver 1966.
Det som gjorde meg litt imponert er hvor pinlig enkelt brukergrensesnittet er. Man klikker for å zoome inn på en side, og for å bevege seg rundt. Man klikker på et sted for å bla seg frem og tilbake. Apropos det å "bla", sjekk denne.
Det er altså en teknologi som har deg bla i scannede dokumenter som om i en bok. Man kan laste opp dokumentene i ulike formater. Forløpig er følgende formater støttet: PDF, DOC, PPT, ODT, WPD, SXW, RTF, ODP, and SXI.
Jeg hadde scannet en bok for Tuck på DIS-Chat, en amerikaner som er interessert i Hagemann (i ulike navneutgaver). Dette var en gammel bok jeg lånte på Deichmanske biliotek i Oslo, Militærfamilien Hagemann utgitt i 1901. De scannede sidene hadde jeg laget en PDF (Acrobat format) fil av, så jeg tenkte dette var en høvelig kandidat til å prøve ut dette systemet.
Etter å ha sett over PDF filen, og justert litt på margene (cropping), så anså jeg at den var klar. Jeg registrerte meg på websiten, verifiserte meg ved hjelp av en mail jeg fikk, og så var det bare å begynne.
Man laster opp en fil, og forteller litt om den. En beskrivelse av publikasjonen, hvilket format den kommer fra, litt om hvilke nøkkelord og deretter litt om hvilket publikum som kan ha nytte av publikasjonen. Deretter setter man informasjon om språk og aller sist velger man om hvem som skal få se publikasjonen (public/private) og om folk skal få lov til å kommentere evt. laste ned publikasjonen.
Alt dette tok meg 10 minutter, og her er resultatet. Militærfamilien Hagemann.
Dette var så enkelt at til og med min far kunne gjort det. I mine programeringsdager, så pleide jeg å teste programmene mine på han. Hvis han fikk til å bruke de, fikk alle det til.
Det eneste ankepunktet med dette, er selvsagt opphavsretten. Du må ha opphavsretten til materialet, eller at det ikke eksisterer noen opphavsrett. Det er "Lov om opphavsrett til åndsverk m.m." som regulerer opphavsrett i Norge.
Det er lovens 4. kapittel som omhandler opphavsrettens vernetid. Den sier:
§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 50 år efter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i §6 (flere opphavsmenn), regnes de 50 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår.
Så man må være litt forsiktig med hva man legger ut etter 1900. Jeg har ikke funnet Alex Hagemann død, så jeg er ikke sikker om han han døde for under 50 år siden. Jeg har således tatt et lite forbehold i kommentarfeltet om at jeg antar at boken er "out of print" og utenfor opphavsrettens vernetid. Det kan være greit å ta sånne forbehold når en er usikker. Man kan heller være forbredt på å ta bort publikasjonen om det skulle vise seg at man tar feil. Det viktigste er at man ikke mot bedre viten poster ting som er opphavsrettbeskyttet.
Nok om det. Jeg er imponert over hvor enkelt og elegant man kan publisere dokumenter på nettet. Det kan være et alternativ til å ha filer liggende på harddisken. Det er mulig å laste opp ting og IKKE publisere det. Dvs at det er kun du (og de du gir tilgang) som får se dokumentet. Således er det en backup, og du får tilgang til dokumentet uten å være ved din egen PC.
Anbefaler folk å prøve. Gå til "issuu - You Publish" og sett i gang. Post gjerne en kommentar her med lenken så andre får ta en titt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar