Årsslutt 2008...

Jeg vil på årets siste dag få reflektere litt over året som har gått. Det er bare litt over et år siden jeg tok opp slektsforskning igjen etter en pause på 15 år. Det er helt utrolig hvilken utvikling det har vært innen tilgjengelighet på kilder, samt måter slektsforskere verden over kan samarbeide. Det samme kan sies om slektsprogrammer og dataens virkelige inntog i vår hobby. Vi har nok neppe sett slutten på evolusjonen der.

Et par personlige milepæler i 2008.

* 10 januar. Meldte meg inn i DIS Norge.
* 14 januar. Registrerte meg på Slektsforum.
* mars. Meldte meg inn i Norsk Slektshistorisk Forening
* 22 mai. Det første Legacy brukergruppemøte markerte gjenoppståelsen av Legacy aktivitet i DIS Oslo/Akershus. Månedlige møter med unntak av juli.
* august. Startet på SLG101, Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda.
* september. Startet denne bloggen for å lindre en voksende skrivekløe.
* 25 oktober. Deltok på DIS Oslo/Akershus sin avvikling av Slektsforskerdagen
* desember. Første registrerte resultat tilgjengelig på Digitalarkivet.
* desember. Fikk toppkarakter på eksamensinnleveringen på SLG101.
* Øvrige hendelser relatert til min egen slektsforskning som er blogget om.

Dette på toppen av å få en bøtteballett med gode slektforsker venner, både på chat, på forum og ved møter person til person. Å få arbeide med dyktige folk som har et mål for øye - å komme så nærme sannheten om egen og andres slekt som overhodet mulig. Og de fleste byr veldig av seg selv for å hjelpe andre. Det betyr veldig mye for hvordan foreningen blir oppfattet utad. Det gir god grobunn for vekst.

Jeg har store forhåpninger til 2009, og jeg skal fortsette en del av aktivitetene jeg startet i 2008.

* Legacy gruppen skal ha møte tredje onsdag i hvert måned.
* Jeg skal holde innlegg om Legacy på DIS Oslo/Akershus medlemsmøte i februar.
* Jeg skal sammen med HenningA og noen fra brukergruppen, avholde det første nybegynnerkurset i Legacy i Oslo, også i februar. Kanskje blir det flere...?
* Kommer garantert til å stille på SFD 2009
* Jeg kommer til å jobbe i DIS sammenheng med et par prosjekter.
* Registreringsarbeidet jeg startet med kirkebøkene i Vardø vil fortsette i 2009. Kanskje noe delresultat vil bli tilgjengelig på DA i første kvartal...

Men mest av alt har jeg forhåpninger om at neste år blir like innholdsrikt og givende som 2008 var, for alle. Et riktig god nytt år til alle sammen...

Innrulleringsmanntall for Helgeland

I går mottok jeg en CD fra Svein Edvardsen. Det er Innrulleringsmanntallet for Helgeland, som inneholder
- Innrulleringsmanntallet 1766/1769 for hele Helgeland
- Fortegnelse over fødte mannkjønn 1795/1830
- Extraskatten for de fattige
- Innrulleringsmanntallen 1806-1835 for Alstahaug, Vefsn, Hemnes, Ranen

Etterhvert skal resten av Helgeland også komme ut.

Materialet ligger på en CD i et knippe Word format filer, så man må søke manuelt. Det gir fordeler, men også ulemper. Det at man ikke kan søke over alle samtidig er en liten bakdel, samtidig som tilgang på materialet i rått lesbart format er veldig fint.

Jeg støtter alle tiltak som gjør at kildemateriell som ellers er vanskelig tilgjengelig, blir tilgjengelig, og om noen vil ha betalt for arbeidet som er gjort, så synes jeg det er greit. I dette tilfeller, så trenger man bare å se på den mengden med registreringer som Svein Edvardsen har gjort for å innse hvilket enormt arbeid som er nedlagt. Man må bare sette pris på sånt. Forhåpentligvis så vil evt. feil som er, og blir oppdaget rettet slik at oppdateringer blir tilgjengelig.

Strinda Historielag (og Byåsen Historielag)

I min serie om historielag, og min vante tradisjon om å melde meg inn i historielag hvor jeg har vesentlig slekt, har jeg nå kommet til Strinda Historielag. Strinda er kommunen som omkranset Trondheim, og hvis deler over tid er blitt innlemmet i Trondheim kommune.

Det er således et litt pussig område å lete i, da enkelte kirker har tilhørt både Trondheim og Strinda. (Lade, Bakke). Men det er bare å ta sognehistorien til hjelp. Spesielt vanskelig for meg å skjønne var det at områdene på Byåsensiden, helt på andre siden av elven hørte til Strinda i sin tid, og således måtte ta den lange veien til f.eks Lade eller Bakke. Deler av det som i dag er Granåsen for eksempel, hørte til Leinstrand. Jeg hadde noen fra Smistad som sognet dit. Høyst forvirrende område å lete i. :)

Strinda Historielag ble stiftet i 1996, og har ca 230 medlemmer. Formålet er å spre kunnskap om fortid og nåtid på Strinda, og de arbeider for å ta vare på kildematerialet til områdets historie. De har gitt ut en årbok hvert år siden 2001. De konsentrerer seg mest om området begrenset til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.

Mens jeg skriver dette, så ble jeg av Torillaa gjort oppmerksom på Byåsen Historielag, og de har en del bilder bl.a av Frøseth og Halsetaunet gårdene, hvor mine forfedre har tråkket. Så da måtte jeg også melde meg inn der. Takk og lov for halv skatt i desember... ;)

Byåsen Historielag er en forening for alle interesserte som tilhører Byåsen sogn i gamle Strinda kommune, og har til formål å granske og verne alle fortidsminner og kulturlivet ellers i sitt område og foreta opptegnelser av historie og målføre i det samme området. Historielaget ble stiftet i 1992.

Og når man har meldt seg inn i et historielag, så vil man også gjerne ha publikasjonene deres. Så 8 stk Strinda historielags "Strinda den gang da", og 15 stk "Byåsminner", Byåsen Historielags årlige publikasjon, er bestilt, og jeg gleder meg rått til å få dem i hus...

Jeg gjentar min oppfordring til å støtte lag hvor du har slekt, og hvor det er vettug aktivitet.

Publisering av slektshistoriske bøker og dokumenter

I dag fikk jeg meg en a-ha opplevelse. Det skjer ikke så ofte at jeg lar meg imponere av datateknikk og hva som kan kjøres med teknologi, men i dag måtte jeg sette meg ned et øyeblikk.

Det begynte med at Viggo postet en lenke på DIS-Chat til en bok som var publisert på nettet. Det var Personalhistorie for Hundholmen nu Bodø by, før 1891 utgitt av Arvid Støver 1966.

Det som gjorde meg litt imponert er hvor pinlig enkelt brukergrensesnittet er. Man klikker for å zoome inn på en side, og for å bevege seg rundt. Man klikker på et sted for å bla seg frem og tilbake. Apropos det å "bla", sjekk denne.

Det er altså en teknologi som har deg bla i scannede dokumenter som om i en bok. Man kan laste opp dokumentene i ulike formater. Forløpig er følgende formater støttet: PDF, DOC, PPT, ODT, WPD, SXW, RTF, ODP, and SXI.

Jeg hadde scannet en bok for Tuck på DIS-Chat, en amerikaner som er interessert i Hagemann (i ulike navneutgaver). Dette var en gammel bok jeg lånte på Deichmanske biliotek i Oslo, Militærfamilien Hagemann utgitt i 1901. De scannede sidene hadde jeg laget en PDF (Acrobat format) fil av, så jeg tenkte dette var en høvelig kandidat til å prøve ut dette systemet.

Etter å ha sett over PDF filen, og justert litt på margene (cropping), så anså jeg at den var klar. Jeg registrerte meg på websiten, verifiserte meg ved hjelp av en mail jeg fikk, og så var det bare å begynne.

Man laster opp en fil, og forteller litt om den. En beskrivelse av publikasjonen, hvilket format den kommer fra, litt om hvilke nøkkelord og deretter litt om hvilket publikum som kan ha nytte av publikasjonen. Deretter setter man informasjon om språk og aller sist velger man om hvem som skal få se publikasjonen (public/private) og om folk skal få lov til å kommentere evt. laste ned publikasjonen.

Alt dette tok meg 10 minutter, og her er resultatet. Militærfamilien Hagemann.

Dette var så enkelt at til og med min far kunne gjort det. I mine programeringsdager, så pleide jeg å teste programmene mine på han. Hvis han fikk til å bruke de, fikk alle det til.

Det eneste ankepunktet med dette, er selvsagt opphavsretten. Du må ha opphavsretten til materialet, eller at det ikke eksisterer noen opphavsrett. Det er "Lov om opphavsrett til åndsverk m.m." som regulerer opphavsrett i Norge.

Det er lovens 4. kapittel som omhandler opphavsrettens vernetid. Den sier:

§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 50 år efter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i §6 (flere opphavsmenn), regnes de 50 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår.

Så man må være litt forsiktig med hva man legger ut etter 1900. Jeg har ikke funnet Alex Hagemann død, så jeg er ikke sikker om han han døde for under 50 år siden. Jeg har således tatt et lite forbehold i kommentarfeltet om at jeg antar at boken er "out of print" og utenfor opphavsrettens vernetid. Det kan være greit å ta sånne forbehold når en er usikker. Man kan heller være forbredt på å ta bort publikasjonen om det skulle vise seg at man tar feil. Det viktigste er at man ikke mot bedre viten poster ting som er opphavsrettbeskyttet.

Nok om det. Jeg er imponert over hvor enkelt og elegant man kan publisere dokumenter på nettet. Det kan være et alternativ til å ha filer liggende på harddisken. Det er mulig å laste opp ting og IKKE publisere det. Dvs at det er kun du (og de du gir tilgang) som får se dokumentet. Således er det en backup, og du får tilgang til dokumentet uten å være ved din egen PC.

Anbefaler folk å prøve. Gå til "issuu - You Publish" og sett i gang. Post gjerne en kommentar her med lenken så andre får ta en titt.

Massasje og andre juleaktiviteter...

Heh, der tenker jeg at jeg fikk oppmerksomhetene deres ja. :) Og vi skal faktisk omhandle massasje, men ikke i kroppslig form, men elektronisk massasje. Og vi snakker massering av slektsdata.

Jeg har i 2008 hatt et nært samarbeid med en veldig ivrig og lysende ung slektsforsker i Bodø, Per-Olav, i forbindelse med å få tidligere registrerte slektsdata over til et format som lar seg publisere. Det har vært data registrert i Excel og Word, som har måttet bli konvertert til standard kolonner som egner seg for publisering.

Når dataene har vært ustrukturerte i utgangspunktet, så har det vært mye splitting av fornavn, etternavn, stilling og bosted. Enda verre har det vært om ting har vært samlet over flere linjer i et Word dokument. Da har det vært tildels slitsomt å få det inn i Excel på en måte hvor ting har kunnet bli arbeidet med. Har nok oppdaget noen svakheter i Excel som har irritert meg. :)

Andre verktøy og tjuvtriks har vært tatt i bruk. Word dokumenter har blitt formattert med tabulatorer i Word, før de er blitt "skrevet ut" på kjempestort ark til en PDF fil. Denne PDF filen har blitt kjørt gjennom programmer for å lage Excel filer av det. Og således har jeg fått det inn i Excel sånn at den virkelige massasjen kan begynne.

Så om noen har ting i Word, Excel, PDF eller annet som kan publiseres enten på Digitalarkivet eller på DIS sine kildesider (ikke å forveksle med GenRess), så ta gjerne kontakt om dere trenger hjelp.

Av andre juleaktiviteter, så er det å prøve å slappe av, roe ned og gjøre de tingene man skulle ha gjort i løpet av året. Jeg skal sette opp en ny jobbmaskin etter at den gamle konket for et par uker siden. Og så holder jeg på å registrere Vardø kirkebøker, og dette blir nok et pågående prosjekt over lengre tid. Ellers gleder jeg meg over å høre at alle er friske og raske, så jeg ønsker alle en god fortsetning, og en så fredfull nyttårsfeiring man måtte ønske...

Julefreden har senket seg...

... over det ganske land. Og slekter som er oppdaget og som skal oppdages feirer jul på sine måter. Her er det reinsdyrsteik til julaften, og ribbe første juledag. Mine foreldre har hatt reinsdyr på julaften så lenge jeg kan huske, og det ble en tradisjon jeg med glede videreførte. Min far er fra Vardø, og jeg er usikker på hvor tradisjonen startet. Et lite forskningsprosjet på si' kanskje?

Uansett, i vårt gode land og tid, er det lett å glemme at det er andre som har jobbet og slitt for at vi skal kunne ha det som vi har det i dag. De som bygde landet fortjener anerkjennelse for det. Selv om det nødvendigvis var mye prøving og feiling. Å studere vår historie forteller mye om oss selv. Jeg har selv bare skrapet på overflaten av det jeg gjerne vil fordype meg i over tid. Ja, tid er et stikkord. Men man må bare i blant ta seg tid til å stoppe opp, og tenke litt. Og er ikke julen en tid for ettertanke? Det er den i hvertfall for meg.

Jeg satt og tenkte på alle som døde i Vardø, en liten utpost som var så viktig at allerede på 1300 tallet ble befestet med Vardøhus festning. Vardø fikk bystatus i 1798 og er Finnmarks eldste fiskevær. Byen ble viktig i forbindelse med kontakten med russerne, og pomorhandelen og oppbygging av den norske kolonien på Kola halvøya hadde sitt utspring fra Vardø. Så jeg begynte å se i kirkebøkene for Vardø for å se hvem det var som døde. Og det var fiskere, håndtverkere, tilreisende og barn. Mange barn. Vardø mellom 1900 og 1910 hadde 14% uekte barn, og det er liten grunn til å tro at dette var mindre før. Men det var altså de som døde jeg tenkte mest på tidligere i dag. Så jeg begynte å registrere døde i Vardø mellom 1871 og 1878. Det slår meg at selv om dette var en utpost sett i forhold til vårt utstrakte land, så var det likevel godt bestykket. Vardø sykehus reddet nok mange, men påfallende mange døde også der, og det står i kirkebøkene. Atter et forskningsprosjekt som interesserer meg. Hvordan var helsevesenet rundt 1850-1890? Og hvordan var det i en utkant som Vardø?

Beklager digresjonene... :) Litt vrient å skrive sammenhengende når tankene flyr sånn. Jeg lurer bare på om jeg avslutter med å ønske alle en fredfyllt jul, og bruk tiden godt sammen familie, slekt og venner.

Eksamensresultatet er kommet

Her er de nøgne fakta fra det første kullet på Slektsgranskning 1 (SLG101) høsten 2008:

Vurdering: SLG101 2008-12 (L)
Slekstgransking 1
Graderingsskala: Beste: A
Bestått: E
Dårligste: F
Antall registrerte kandidater: 27
Antall møtt til eksamen: 21
Antall bestått: 21
Antall stryk: 0 (0.00%)
Gjennomsnittskarakter: C
Kunngjøringsdato: 22-des-2008

Karakter spredningen var:
A : 1
B : 7
C : 9
D : 4
E : 0

Så alle som tok eksamen fikk bestått. Det var noen som dessverre ikke fikk sine innleveringer godkjent innen fristen, delvis pga tekniske problemer eller misforståelser. Jeg håper de får lov til å ta opp eksamenen på nyåret. Nå er det derimot bare å ta juleferie og så bare glede seg til å komme igang med SLG102 i 2009.

Slektsgranskingstudiet ved Høgskulen i Volda, status

Nå er det dagen før dagen før dagen, og de som ikke har alt ferdig, innhentes vel av panikken rundt omkring nå. Selv har jeg et avslappet forhold og er bortimot klar. Jeg lar meg mest stresse av andre som stresser rundt, altså som om jeg er den eneste på et stor kjøpesenter som beveger meg i slow-motion, og således blir implisitt påvirket av andres tempo, kjas og mas. Men det var ikke dette innlegget skulle handle om. Det var studier og Høgskulen i Volda.

(Bildet er "lånt" fra Høgskulen i Volda sine hjemmesider)
Høstsemesteret i 2008 hadde tre obligatoriske innleveringer, samt noen obligatoriske oppgaver som skulle løses på forumet i Fronter (som er det "skole-systemet" som brukes. Jeg har skrevet litt om det før her.) Studiet er 100% nettbasert og all kommunikasjon med lærere og studenter har foregått elektronisk. Nå er beskrivelsen av vårsemesteret 2009 klart for SLG102, del to av det planlagte slektsgranskingstudiet ved skolen.

Det som er spesielt denne gangen, ser ut til å være arbeidsformen. Arbeidskravene som er listet opp er:

1. Skrive 2 individuelle oppgåver, ei frå kvar av dei to første delane av emnet, i samsvar med nærare oppsette formkrav og framdriftsplan. Kvar oppgåve skal ha eit omfang på mellom 1.000 og 4.000 teikn utan mellomrom.

2. Skrive kortare kommentarar (responsar) til oppgåveutkast frå 2 medstudentar. Kommentar skal ha eit omfang av 500-1500 teikn utan mellomrom, og kan gjevast i forum.

3. Levere eit utkast til sjølvstendig individuell oppgåve innan fastsett frist.

4. Kommentere utkast til sjølvstendig oppgåve frå to medstudentar innan fastsett frist.

5. Levere endeleg versjon av sjølvstendig oppgåve innan gjeven frist (eksamensdato).

Vi skal altså evaluere hverandre, og evalueringen vil også bli evaluert. Det som er spennende er de to delene som semesteret består av. Når jeg ser på pensum, så ser jeg at del 1 er "Praktisk arbeid med publisering av slektsstoff" mens del 2 er "Nokre relativt lite brukte kjelder". Så det blir en del skriving og dette er noe av det jeg synes er kanonbra øvelser - å lage brødtekst av hendelser. Det er noe jeg har forsøkt også litt her på bloggen, og kanskje kommer det mer etterhvert.

Men i hvertfall så skal jeg gå SLG102 på Høgskulen i Volda våren 2009, og jeg gleder meg rått! Det som er litt spennende, er at vi kan få en del nye med-studenter. Jeg så nemlig under Forkrav at man må ha SLG101, men "SLG101 og SLG102 kan takast parallelt". Noen som er rå nok ?

Åh, før jeg glemmer det. Vi har ikke fått sluttkarakter for SLG101 enda. Men vi fikk i helgen melding på Fronter om "Litt informasjon om dei gjevne karakterane og evaluering av emnet kjem i Fronter måndag 22.12.", så jeg venter i åndeløs spenning fortsatt.

En mesterskredders liv og lagnad

Det er mange skjebner man kommer over i slektsforskningen, og enkelte går innpå en mer enn andre. Jeg har hatt en slenger-gren i Tønsberg og Borre, og i den forbindelse kom jeg over en skreddermester Bendt Svensen i Tønsberg. Endelig! tenkte jeg, Noe annet enn husfolk og fiskere. Håpet steg da jeg fant ut at han bodde midt i Tønsberg sentrum, like ved Rådhusplassen. Langgade No 88. Kanskje endelig noe fintfolk i slekta?

Jeg fant en bacheloroppgave "Branntakster som kilde til økonomisk historie og geografi - oppgangsperioden i Tønsberg 1797 - 1807" skrevet av Helena Nguyen i 2006. Den fastslo at selv om huset lå sentralt, så var det ikke med i de deler av byen hvor det økonomiske oppsvinget fikk "tak". Det var først og fremst havneområdet, og de som hadde hus og lagerlokaler i forbindelse med havnen - frakt og oppbevaring av varer, som fikk den største økonomiske gevinsten. Håntverkere gikk det nok tretten av på dusinet, og det selv om de klarte seg tålelig greit, så gjaldt ikke dette alle.

Min skredder het Bendt Svendsen og er født ca 1772. Han giftet seg i 1 mai 1800 med Anne Boletta Andersdatter, også født ca 1772. Alt 19 oktober samme år ble første sønn, Anders døpt. Blant fadderne var kjøpmenn (Bull og Collin), en skipper (Føyen), en madame (Dahl) og en jomfru (Smidt). Trolig reflekterer dette hans forsøk på å etablere seg i et sosialt lag. Hans naboer i gaten han bodde i, var også i samme sosiale område. Faddernes navn er kjente Tønsberg slekter.

Den 13 november 1801 ble barn nummer to døpt, Marthe. Under denne dåpen er det tjenestepike, en losjerende garver, og mer ukjente blant fadderne. Har allerede den sosiale regresjonen begynt for min skredder? Selv om han under folketellingen 1801 for første gang benevnes med tittelen Mester skredder, så innleder likevel dette en periode med stor sorg for han.

På julaften 1801, den 24 desember, dør Marthe bare 6-7 uker gammel. Den 29 mars 1803 så blir begravet et dødfødt drengebarn. Anført i kirkeboken under innførselen er triste ord.

"Moderen, som døde, kom, efter Gjordemoderens skriftlige Forkl., 6 uger for tidlig og Barnet var i Forraadnelse."

Dette kan tyde på fosterforgiftning, uten at årsaken er gitt noe nærmere.

Det ble avholdt skifte etter Anne Boletta Andersdatter den 5 april 1805. Boets gjeld oversteg boets midler. Trolig hadde nok ikke Anne Boletta rukket å arbeide seg opp noen eiendeler, eller har kommet til arv. Så det ble det som kalles et falittbo. (Jeg har dette skiftet avfotografert om noen er interessert)

To år gikk, og jeg kan tenke meg at Bendt Svendsen arbeidet hardt, samtidig som han prøvde å forsørge og være der for sin eldste sønn Anders, nå fem år. Den 2 mai 1805 giftet Bendt seg med Karen Marie Larsdatter, født ca 1775. Deres første barn kom i 1806, Anthon Boe Svendsen, døpt 1 mars 1806. Også her glimrer handelstanden og håndtverkerne med sitt fravær i listen over faddere.

Deretter et dødfødt barn navngitt Svend i 1809. I kirkeboken står følgende:

"Den 6te Maji jordsat et Drengebarn. Forældrene: Bendt Svendsen og Hustrue Karen Maria Larsdr. Efter Gjordemoderens Indberetning fødte Moderen ved Enden af den 7de Maaned. Hun har i Lang Tid omgaaetes syge og er selv smittet. Dette formoder at være Aarsag til den fortidlige Nedkomst. Fosteret kom til og var naturligt, og var i Live da det fødtes, men levede kun i 6 Timer og intet Middel blev benyttet. Moderen har ei født dødfødte Børn tilforn."

Så Karen Marie/a brukte sin tid til å omgå syke, en nobel tanke er vel at hun uten medisinsk utdannelse brukte av seg selv for å pleie de som behøvde det, og uten tanke for seg selv ble syk. Dette kunne ha vært en medvirkende årsak til en for tidlig fødsel og barnets korte liv. For mesterskredder Svendsen tror jeg at dette ville vært en meget traumatisk opplevelse, tatt i betrakning det som skjedde et par år tidligere. Det som er litt merkelig er at begravelsesinnførselen er både i Vår Frues kirke og i St. Laurentii kirke. Jeg har ingen svar på hvorfor, evt. hvor vanlig/uvanlig dette var i Tønsberg.

I 1810 kom Laurentius til verden, døpt 24 juni 1810, og to år senere, døpt på akkurat samme dag, 24 juni 1812 kom Martine. Ikke bare er de døpt på samme dag, de er også født på samme dag, 9 juni henholdsvis i 1810 og 1812.

Siste attpåklatt, og min direkte ane er Maren Pernille, født 6 april, døpt 20 april 1817. Jeg skal komme tilbake i en senere blogg med mere informasjon om henne.

Relativt lite er kjent om livet til familien frem til neste kjente hendelse i deres liv. 15 november 1854 dør Bendt Svendsen, og han begraves 22 november. Det skiftes ikke etter han. Kan være flere årsaker, men det er ikke umyndige barn, og det kan være at det ikke er noe å skifte. Karen Marie Larsdatter død 15 juli 1857 og blir begravet 20 juli. Etter hennes død, skiftes det etter både henne og Bendt, allerede den 21 juli. Og ved å se i skiftet, så ser man igjen at det intet er av verdi i boet. (Igjen så har jeg dette skiftet avfotografert)

Så mine forhåpninger om en suksessfull skredder i en travel og sterkt økonomisk voksende by, ser ut til å ha fått et solid skudd for bauen. Livet var hardt, og spesielt for de som kom fra ingenting og skulle prøve å bygge opp et liv. Med dårlig fundament så skal det ikke mange rystelser til for at ting kommer i ulage. Bendt Svendsen, skreddermester hadde sin del av rystelser, og dessverre så mistet han mange av sine kjære underveis. Man kan vanskelig forestille seg hvordan det gikk innpå han og påvirket han i sitt daglige arbeid, og hans bestrebelser på å klatre i den sosiale rangstigen.

Jeg vet ikke så mye om hvor Bendt, Anne Boletta og Karen Marie kom fra. Hører gjerne fra dere om noen vet mer om de, om barna deres evt. etterslekt. Takk for oppmerksomheten...

SLG102

Første semester av Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda er over. De obligatoriske innleveringer og besvarelser er samlet i en "eksamensmappe" og er til sensur nå. De håper å få ting klart før jul. Er ikke å stikke under en stol at det er mange som er spente rundt om i landet.

Jeg hadde en liten uoffisiell undersøkelse om hvor mange som skulle være med videre til SLG102, altså semester 2 av studiet. Det var veldig mange, mange nok til at de semesteret vil gå. Og i dag morges var meldingen der på Fronter på Høgskulen i Volda, at de som hadde tatt SLG101 ville få tilbud om å starte SLG102 på nyåret. Jeg meldte meg selvsagt på, og ser frem til enda et semester. Takk til Gry som varslet meg om at de hadde åpnet for registrering.

Våre Forfedre...

Våre Forfedre er Rana Slektshistorielags medlemsblad, og er i sin 15 årgang. Bladet kommer seks ganger årlig.Det er flere ting som har vært en fast spalte i bladet i lengre tid. Carl-Anders Olsson fortsetter med sin serie "Hemnes Gård og Slekt", hvor han tar for seg Hemnes bygdebok og sammenligner denne med den informasjon som RSHL besitter om folk i Nord- og Sør-Rana. Der tas gård for gård, så det er mye å ta tak i, og det er mye som er publisert opp gjennom årene.

En annen fast spalte i 15 utgaver har vært "Emigrantprotokollene fra Trondheim", som tar for seg spesielt utvandrere fra Moe, Ranen, Hemnes, Nesna, Lurø, Rødø og Saltsal. Nå sist så er det utvandrere i året 1892 som omhandles. Det er også siste år. Laget har også lagt disse ut på sine hjemmesider sammen med andre kilder laget besitter.

Ann Elise Altermark har gått gjennom kirkebøkene for Hemnes og Moe 1741-1748 i spalten "Feil og Fenomener fra kirkebøkene".

At kirkelige handlinger ikke ble innført i journalene slik det skulle og burde, forekom. I særdeleshet gjelder dette dødsfall, men også dåp og andre handlinger. Uregistrert dåp vanskeliggjør selvfølgelig identifiseringen. I noen tilfeller kan man kun finne at moren er innledet, men hvem er da barnet? Det kan selvsagt være dødfødt, men i skifter kan man finne barn som "ikke er født". Hvem har da feil - skiftet eller kirkeboka?

Dette er utgangspunktet for en relativt omfattende gjennomgang av kirkebøkene, og kan være et fint hjelpemiddel og oppslagsverk når man kommer borti de som er omhandlet. Forhåpentligvis skal dette også publiseres på nettsidene til laget etterhvert.

I tråd med årets tema for Slektsforskerdagen, har også Våre Forfedre utfyllende stoff om emigranter, og spesielt omhandlet folk fra eget distrikt. Det er også referat fra dagen som ble avholdt på Rana bibliotek, samt referater fra lagets møter.

Med tanke på at dette er et relativt lite lag, bladet har et opplag på 210, så klarer de å produsere veldig mye bra informasjon. Bladet og medlemskap i RSHL anbefales for de som har slekt i området.

Slekt og Data ankommet

Så kom konvolutten med Slekt og Data i postkassa. Den ankom på lørdag, men jeg var i Svealed i helga, så jeg fikk lest den i natt. Mye bra stoff om DIStreff, et forTREFFelig verktøy i slektsarbeidet. Æres de som æres bør for det arbeidet som har vært, og som blir utført i bakgrunnen i DIS uten at alt nødvendigvis er supersynlig.

En hyggelig overraskelse i pakkeform...

... kom snikende til min adresse i dag. Jeg var nede i postkassen, nærmest som vanlig for å se etter Slekt og Data. Den glimret med sitt fravær også i dag, men helt nedest i boksen lå det en liten lappe. Det var fra Postens død-til-dør tjeneste som påstod de hadde vært der for å levere en pakke til meg, og at den kunne hentes på postkontoret (dvs ICA Besserud post-i-butikk) i dag ettermiddag. Det stod ingen avsender.

Ved å søke på nummeret som stod på pakken, så fant jeg ikke ut noe. Var ikke noe sånt nummer, så jeg ringte Postens servicetelefon. Der fikk vi klargjort at en R var en K, og da kom det opp. Pakken var fra Riksarkivet, og veide 1.2 kilo.

Problemet er vel egentlig at jeg ikke venter noe fra Riksarkivet, bortsett kanskje fra siste Arkivnytt, men ikke veier da det 1.2 kilo? Jeg måtte smøre meg med tålmodighet til jeg fikk kjørt opp til Besserud. Og derfra kommer jeg nå...

Inne i pakken var det en bok. Norge i 1743, bind 5. Ingen faktura, ingen lappe, ingen notiser av noe slag. Bare boken. Ingenting mer. Dette var fortsatt et mysterium, så jeg ringte Riksarkivet for å høre. Først så forsto ikke de heller noe, men da jeg lanserte min mulige teori, så ringte den berømte bjella. Det var en som hadde vært inn for å hente 10 eksemplarer for premier på mandag...

Jeg hadde vunnet i konkurransen på Arkivenes Dag på Riksarkivet som var lørdag 8 november 2008. Det var en del spørsmål om Henrik Wergeland som jeg svarte på i ledige øyeblikk. Og så vant jeg gitt. Og i dag kom premien i posten. Super helgelesing. Er jo fra (Møre), Trøndelag, Nordland og Troms også den boken, så den passer jo PERFEKT i mitt slektsarbeid. Tusen takk Riksarkivet. En mail evt. en liten lapp ville ha spart meg for detektivarbeid, men det er jeg jo vant til fra slektsforskningen...

Ikke noe Slekt og Data i dag heller. Og nå er jeg forbanna...

Jeg lurer på om jeg må ringe kontoret for å sjekke medlemsstatusen min, fordi i dag skriver vi den 9. desember, fristen Posten Norge hadde gitt DIS for at alle skulle ha årets fjerde Slekt og Data i postkassen. Postmannen her oppe har vel vært for opptatt med å levere sløy reklame og regninger. For en bytting! Vel vel.

En ting klarte han imidlertid bra i dag. Han leverte Vestvågøy Historielags 31 utgave av årboka Lófotr, Per-Olav har skrevet litt om den før - jeg har knapt nok fått den i hus, og gleder meg til å sette meg ned for å lese den.

Jeg synes som dere kanskje har fått med dere, at man bør støtte opp om lokale slektshistoriske foreninger i områder man har betydelig slekt i. Det hender man kommer over gullkorn ikke bare i egen slekt, men også andre ting som setter deg på sporet videre. Dessuten er det godt å sette seg til rette i godstolen eller sofaen med en god bok og et glass rv...

[11:38] <+PetterS> ?? rv
[11:38] <@disbot2> 'rv' is not defined.

Hva i hule har skjedd på chatten? Det er en del ord og utrykk som ble brukt på chatten, og de forkortes gjerne. Er jo en kjensgjerning at man i blant, ja endog for helsens skyld, tar seg et glass rød eller hvitvin. Disse hadde forkortelser rv og hv, og de som ikke visst hva det betydde kunne skrive ?? rv eller ?? hv på chatten for å få dem forklart av disbot2. Denne funksjonaliteten fungerer forresten på mange andre forkortelser som brukes både i slektsforskning og annet. Men nå er de altså bort. OG grunnen er at man "ikke vil ha snakk om sånt på chatten". Så ikke bare er forkortelsene borte, man skal heller ikke lenger kunne skrive at man tar seg et glass r(ød)v(in) eller et glass h(vit(v)in. Dette grenser til overformynderi. For oss som satser på et veldig sosialt pratemiljø på chatten, så synes jeg i grunnen at å "indirekte sensurere" sånt er tøvete. Man får altså ikke lov til å diskutere hva men drikker lenger. Da skal man i såfall ta'n helt ut og ikke lenger tillate diskusjon om mat. Fordi det kan jo være at noen vegeterianere blir støtt av at noen spiser kjøtt. Fysj! Dette stinker!!! (Og for de av dere som lurte, så var det altså ikke mangelen på levering av S&D som gjorde meg forbanna...)

Tilvekst biblioteket i "Slektsforskerens Rom"

I det som etterhvert forhåpentligvis skal bli min egen lille hule for dypdykk i slektsforskning og andre lokalhistoriske aktiviteter (og Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda), har jeg til stadighet tilvekst av bøker som jeg enten finner på loppemarkeder rundt om i Oslo, eller kjøper fra slektshistoriske lag rundt i de områdene hvor jeg har slekt.

Sist nå mottok jeg "Verdals Historielags Skrifter nummer 36". Jeg har jo slekt både på Verdal, Levanger, Åsen og Frosta, så for meg var det veldig naturlig å melde meg inn i Verdal Historielag og kjøpe de årlige publikasjonene deres.

Årets utgave er tilegnet de fire S-ene. Nei, ikke skøyteløperne som vant alt som var for noen tiår siden, men Stiklestad, Sul, Skoler og Soldater. En nærmere titt på innholdet i boka finner dere her.

En ytterligere presentasjon av boken ble gjort i Trønder-Avisa. Verdt å lese og å kjøpe om man har slekt der. Boka altså, og gjerne avisa også... ;)

Folketelling 1925 for Trondheim

På søndag bestilte jeg praktverket, og i dag kom det i posten. En hyggelig overraskelse som dempet skuffelsen over at Slekt og Data fortsatt ikke er ankommet hit. Kan det være oppoverbakken opp mot Holmenkollen?

Uansett, jeg fikk en CD i posten, installerte den på harddisken og satte i gang å finne ut hvor mine dalevende personer i Trondheim bodde hen under folketellingen 1925, nærmere bestemt den 1 november 1925. Kommunale folketellinger har en sperrefrist på 60 år, mot 100 år for landsomfattende folketellinger. Det er derfor vi i 2011 venter på folketellingen fra 1910, som er under registrering/korrektur.

Dette er en meget innholdsrik CD som i tillegg til folketellingen 1925, også inneholder Viede på Lademoen 1908-1925, likningsdata fra Lademoen, samt gatebeskrivelser og bilder fra Lademoen fra samme periode. Dataene kan presenteres i forskjellige formater, og ALT er søkbart.

Dette er en spesielt viktig telling for Trondheim fordi byen hadde stor tilvekst i perioden rundt 1900, og denne veksten hadde stabilisert seg når denne tellingen ble gjort.

Personlig har jeg hatt god nytte av folketellingen 1925 allerede, ved å kunne fastlå hvor folk bodde. Fikk et par a-ha opplevelser i forhold til enkelte slektseiendommer som hadde et litt annen tidshorisont på eierskap enn det jeg trodde.

Kudos til registreringsgjengen i DIS ST som nå holder på med folketellingen 1934 (Takk TorillJ!) for Strinda. Anbefaler varmt å støtte opp rundt arbeidet de legger ned ved å kjøpe CDen. Materialet vil etterhvert også bli tilgjengelig på Digitalarkivet, men trolig ikke med alt ekstramateriallet.

Gravminnet til Mikal Lund restaurert

I tidligere blogginnlegg ("Ny" grav funnet og Graven til Mikal Lund - En oppdatering) så har jeg fortalt om en grav jeg fant på Domkirkegården i Trondheim hvor min tippoldefar Mikal Martinus Lund er gravlagt. Gravminnet var i dårlig forfatning, så jeg ba Trondheim Stenindustri om å restaurere gravminnet slik at teksten igjen ble godt synlig. Dessverre så viste det seg at stenen var så misfarvet at det ikke lenger var så lett å få den lesbar, så de lagde en ny plate som skal settes på plass i gravminnet.


Kvalitet og lesbarhet før og etter er jo påtakelig. Og det viktigste av alt - det er gjort i samarbeid med kirkevergen der nede og håndtverksmessig korrekt. Fonten er helt lik, og proposjonene stemmer eksakt. Den gamle steinen skal hentes av min onkel og tante, og plasseres et sted på Sommervold, hvor de bor. Det er et viktig knutepunkt i Trondheim for slekten. Jeg skal komme tilbake med en gårdshistorie senere. Nå er jeg bare glad for at gravminnet etter tippoldefar Lund er på plass og restaurert etter alle kunstens regler, til glede for både nåværende og fremtidig slekt.

Medlemsmøte DIS Oslo/Akershus

Ble avholdt i dag på Riksarkivet. Godt oppmøte til dagens tema som var Otto Jørgensens presentasjon av Brothers Keeper.


Etterpå var det tid til kaffe, pepperkaper og slarving i kantinen. Torill var utmerket stand-in for Laila som måtte melde avbud denne gangen. Undertegnede vikarierte som kaffeskjenker og ryddehjelp etterpå.

Mitt første lille registreringsbidrag ...

...er nå inne på Digitalarkivet.

Borgere i Trondheim 1818

DIS Sør-Trøndelag la det på deres digitalpensjonat. Synes det er greit at man samler ting der de hører hjemme, og så er det et lite bidrag fra meg til hjembyen... ;) Takk til Oddvar Munro Jenssen for korrekturlesing og takk til Ketil Figenschou for rask ekspedering av filen til Digitalarkivet.

Jeg synes det er viktig at alle prøver å bidra så godt man kan. Mange bekker små etc... Jeg har også Borgere i Trondhjeim 1876, samt en oversikt over stemmeberettigede ved Trondhjem Kjøbstad 1897, men har ikke prioritert å registrere disse, da vi har folketellinger tett ved. Men kanskje på litt sikt... Jeg får vel fortsette med kirkebøkene i Vardø, som jeg har holdt på med innimellom slaga en god stund.

Oppdatering:
Laila har også lagt til denne på DIS Genress.

Iblant ...

... har livet et par uforklarelige dumper i veien for oss.



Her er en liten påminnelse til alle de som er offer for sånne, om at dere står ikke alene...

Petter

1000 på tellern...

Så kom tellern seg til 1000 gitt. Takk til alle som slenger innom og gløtter på det jeg lirer av meg når skrivekløen tar overhånd. Jeg setter veldig pris på kommentarer, både på godt og vondt.

Nyttårsforsett

Det begynner å bli tiden for å komme med store lovnader om hvor bra alt skal bli i det nye året som er bortimot en måned unna unnfangelse. I stedet for å kutte ut røyk (røyker ikke), alkohol (usedvanlig måteholden i voksen alder) eller å begynne å trimme (liker meg sjæl som jeg er), så tenkte jeg at jeg skulle bli litt mer strukturert.

Jeg har hatt en tendens i slektsforskningen til å jobbe etter skippertak metoden. Det kan nok bunne ut i at jeg har hatt litt råti med tid, men det er ingen unnskyldning for å være uvøren. Og med uvøren mener jeg at jeg har det for travelt til å dokumentere det som IKKE gir resultater. Nå er ikke slektstreet mitt så stort forløpig. Rundt 600 personer, men stort sett bare rette linjer med søsken og ektefeller. Det er riktignok større grener som fortsatt ligger i papirformat og gliser til meg, men det får så være. Kommer tid, kommer råd. Det er ikke de som får glede av nyttårsforsettet denne gangen... ;)

Så jeg skal gå gjennom de forskjellige stedene jeg har slekt, og lage todo (I Legacy heter det Gjøremål) slik at jeg vet hvor jeg står, og når jeg da skal begynne på de greinene, så vet jeg hva jeg har gjort, og hva det er som skal gjøres. Jeg tror at man får mye igjen for dette senere, spesielt også at man har dokumentasjon på hva man har gjort og hvilken tankeprosess man la til grunn for det arbeidet som er gjort, og ikke bare det som bar frukter men også det som førte til utrevne hår, tårer og tenners gnissel.

Så her er mitt nyttårsforsett for 2009:

Jeg skal gå gjennom slekten min i Legacy og legge inn gjøremål på strategiske personer og steder, slik at jeg lettere skal få oversikt over hva status er, hva som er gjort og ikke minst hva som skal gjøres.

Hvilke nyttårsforsett har dere ?

Slektsforskerstudiet ved Høgskulen i Volda

Studiets første semester går mot slutten. Sju forelesinger er gjennomført, ukentlige chat-sessions i Fronter. Tre obligatoriske innleveringer, samt tre obligatoriske oppgaver på forumet. Alle mine innleveringer er godkjent og det siste som gjenstår nå, er å samle alt i en eksamensmappe før den 12 desember, og så er det bare å vente på dommen. Synes selv at arbeidet har gått greit, og tilbakemeldingene har vært gode og konstruktive.

Innlevering 2 var å finne anene til personen vi startet med. Vi skulle i utgangspunktet finne besteforeldrene hans, men det var vel flere enn jeg som gikk litt "amok" i letingen. Var vel nedpå 2xtipp, altså tidlig 1700 før jeg ga meg.

Den siste innleveringen var å svare på en del spørsmål omkring et skifte fra 1735, hvor kun orginalskiftet var hjelpemiddel. Tyding av den type tekst og språk krever trening, og det er nettopp det sånne oppgaver hjelper til med.

Jeg gleder meg litt til SLG102, altså andre semester på studiet. Lurer på hva de har funnet på, og hva pensum blir. Sikkert resten av Våre Røtter i hvert fall. En uoffisiell sjekk på forumet til studiet viser at mange er veldig positive til å fortsette til våren. Det tyder på at de har truffet bra, og jeg håper mange melder seg på SLG101 til våren slik at dette kan fortsette.

Jeg skal foreta en full evaluering når innleveringsfristen er gått ut, og kanskje at eksamenskarakteren er kommet. :)

Statsarkivet i Trondheim

Som de fleste som er på DIS chat har fått med seg, så var jeg for en tid tilbake siden på Statsarkivet i Trondheim i tre dager fra onsdag til fredag. Jeg hadde så mye å ta tak i der at det bare tvingte seg frem et besøk. Og det var på høy tid. Sist gang jeg besøkte SAT var for over 15 år siden, mens de holdt til ved Høyskoleparken, straks ovenfor Studentersamfundet i Trondheim. Artig nok, så var en av de jeg husket fra den gangen fortsatt ansatt ved arkivet. *vinker til Elin*

Statsarkivet i Trondheim ligger ved Dora II, den gamle u-båt bunkeren i Trondheim som tyskerne bygde under krigen. En gedigen betongkloss som ble forsøkt revet, sprengt og bombet i stykker under og etter krigen, men man fant ut at det var best den stod. På tross av hva den representerte, så representerer den i dag et sted hvor vår viktigste kulturarv kan ligge trygt, i full bevisshet om at alle forsøk på å ødelegge den utenfra er nyttesløse.

Jeg ankom arkivet tidlig onsdag, og ble møtt av en blid sikkerhetsvakt. Hun informerte om rutinene, og de er ikke ulike hva man er vant til fra andre arkiver. Bager og jakker henger man fra seg nede. Gjennomsiktige poser får man utdelt til det man skal ha med seg opp. Det går heis opp til etasjen hvor skrankene er.





I Trondheim så har de samlokalisert Statsarkivet i Trondheim med Trondheim byarkiv. De har også i tillegg flere IKA (Interkommunale arkiv), så det er en god del personer som jobber der. Når man kommer opp i skrankeområdet så ser man til venstre en pent ordnet katalogsamling. Videre innover finner man oppslagsverk, adressebøker, folketellinger m.m.

Den store lesesalen er ikke stille. Her kan man prate lavt. Det er to saler til, en med film/kortlesere og en mindre lesesal hvor det er absolutt stille. Den store lesesalen inneholder bygdebøker og relevant lokal informasjon. De andre salene har ytterligere materiale (privatarkiver, microfische kort, kirkebok kopier etc). Det eneste jeg savnet var skifteregisterkort, men jeg ble fortalt at de hadde en ulykke med de under flyttingen, og at de ville bli plassert ut på lesesalen så fort de fikk anskaffet nye skap å ha dem i.

Den store lesesalen har gode stoler, godt lys og strøm samt netttilgang. De har trådløst nett også om man ikke har med seg, eller får låne en nettverkskabel. Bokstativ og lupe får man også lånt om man trenger det.

Bestillingsystemet er ikke ulikt andre arkiv, men siden man har flere arkiv, så må man krysse av for hvilket arkiv man skal ha ting fra. En usedvanlig smart ting de har, er at når man har levert inn materialet, så får man en gjenpart av lappen. Denne er således en grei "huskelapp" for hva man har sett i av materiale. Dette er noe som jeg herved oppfordrer andre arkiver til å innføre.

Fotografering på lesesalen er tillatt, men man skal ikke fotografere i kilder som er utgitt og således kan være opphavsrettbeskyttet. Man kommer langt med å bruke hodet, og eventuelt spørre om man er usikker. Personalet på arkivet er veldig hjelpsomme, og går langt for å bistå om man står fast. Spesielt i forbindelse med at de holder på å gjøre om katalogene sine. Jeg må si at det de hadde var veldig bra laget, og lett å finne frem i.

Tre dager til ende, og mitt resultat var at jeg fant ut hvor Stene navnet kom fra (se egen blogg), jeg fotograferte av sorenskriverens for Buksnes sine dødsfalls og vielses lister, samt dødsfallslistene til Lensmannen i Buksnes. Disse er overlevert til Per-Olav som vil kryssjekke disse mot de opplysningene som finnes i de rekonstruerte kirkebøkene for Buksnes hvor de var tapt pga brann.

Det blir nok ikke 15 år til neste gang jeg drar til Trondheim og Statsarkivet i Trondheim. Til det har jeg alt for mye å gjøre der. Jeg ser litt frem til å kunne sjekke skifteregister kortene blant annet, men militærarkivene og andre arkiver er klare steder jeg kommer til å sjekke.

En stor takk til alle på SA Trondheim, spesielt Elin Jacobsen og Tor-Ingar Nordsetrønningen som bidro med mange tips.

En liten perle fra Statsarkivet i Trondheim

En av de tingene jeg så på mens jeg var på arkivet, var borgere rundt 1840, i en boks som inneholdt vedlegg til borgersøknader så fant jeg denne.

Hvert Menneske være Øvrigheden underdaning som haver over ham at byde. Thi der er ingen Øvrighed uden af Gud, men hvo der er Øvrighed han er dertil beskiket af Gud. Hvo som aldsaa modsætter sig Dem, han imodsætter sig Guds Befaling.

Bakklandet den 6 Februar 1843, ærbødigst O.E. Olsen

Det var mange som kom til Trondheim for å prøve å slå seg ned som håndtverker eller handelsmann. Ikke alle hadde slektsnavn å slå i bordet med, men kom kun med sine to tomme hender, en drøm og håp om et bedre liv. De som avgjorde søknaden om borgerskap hadde makt til å oppfylle eller knuse drømmer. Jeg vet ikke hvordan det gikk med O.E. Olsen, men falt litt for hans kanskje litt naive forsøk på å smiske litt med "Øvrigheten".

More Monrad

Adolf Groth Monrad (1849-1919)

Jeg tar dette på engelsk da min slektning i USA følger spent med...

After my recent dig into the archives in Trondheim, I've made some progress with Adolf Groth Monrad. We know that he was born Jul 12 1849 and baptised May 24 1850 in Christiansand. We know he married Anna Rebekka Olsdatter/Olsen in Dec 29 1875 in Trondheim, and had 11 children between 1872 and 1898 in Trondheim. A few of them died young.

We know preciously little about his early years, and him growing into the military person he was. In the book "Underoffiserer ved artilleriet i Trøndelag" I could read a small bio.

1865, May 6. Signed up as a "gevorben artillerist", meaning that he volunteerly joined the military.
1868. Graduated from The Royal Norwegian Artillery Brigade Academy.
1869, April 11. Held the rank of "Gevorben overkonstabel".
1871, April 23. Held the rank of "Landvern sergeant".
1871, August 1. Held the rank of "National sergeant".
1873, February 24. Held the rank of "Gevorben sergeant". He was due to serve for six years, until 1879, May 15.
1889, January 1. Employed and held the rank of "kommandosergeant"

Steven: I didn't translate the military ranks, but considering his age when he signed up (16), he joined the ranks of sergeant fairly quick.

So fitting this into what we already know, that he was in Trondheim in 1872 because his first son Johan Martin Groth Monrad was born December 29 that year. A contributing reason for him signing up to serve for six years in February the following year?

Now, the academy he attended I believe was in Christiania, so the archives here should have more details. I'll definitely look for it to confirm the above information, and possibly get clues as to where he was between his baptism and him joining the military.

Remaining questions:
- Where was Adolf Groth Monrad living between 1850 and 1865?
- Where was his confirmation?
- Where did his mother go, and what happened to her? Where was she in the same period? Some say she went to Trondheim and remarried. If that is correct, when was it?
- The bio says that Johannes Groth Monrad was his father, at Ekle in Verdal. The sources for this are not confirmed. If this is correct, who is Johannes Fredriksen, merchant from Trondheim who was listed as the father in the baptism records? I've looked at "borgere" in Trondheim around 1840 to see if I could find him. No success.
- When did Adolf Groth Johannessen|Fredriksen become Adolf Groth Monrad?

As usual in genealogy, one answer found always opens a can of "more questions". But the hunt continues for more answers. Eventually we will run out of cans...

Mitt navns opphav...

Stene navnet.

Jeg har lenge lurt på hvor Stene navnet kom fra. Gode kandidater har vært Byneset og Verdal. Min fars aner går fra Vardø, og hvordan Stene navnet kom dit var et mysterium. Da jeg begynte igjen med slektsforskning i november i fjor - ganske nøyaktig for et år siden, etter 15 års pause - så fant jeg ut at linjen i Vardø gikk som følger: Borghild Stene (f 1912), Selmer Kristoffer Stene (f 1886) begge født i Vardø. Deretter Petter Olsen Stene (f 1842) fra Vuku i Verdal. Men han var født på Slapgaardsenget, altså en plass under gården Slapgaard i Vuku. Hans far het Ole Pedersen og var også født på Slapgaard. Så hvor kom Stene navnet inn?

Jeg vet at Petter Olsen Stene kom til Vardø i 1876 9 oktober 1876, det har jeg funnet i mannskapslistene på Vardøhus festning. Han var musketer, og hadde vervet seg for 5 år. Han giftet seg 14 oktober 1877 med Grethe Josefine Oline Olsdatter. Kort tid før, 5 juni hadde de fått en sønn som døde for dem 22 august. Frem til 1900 så fikk de tre barn, Marie Olufine Gurine i 1884, Selmer Kristoffer i 1886 og Olaf Georg i 1890. Usikkert forløpig om de hadde andre barn som døde.

Slektsforskning er både på godt og vondt... Men i dag er det litt godt. Jeg fant i arkivet til Nordre Trondhjems Amt loddtrekningslister for Verdal i 1864. Der sto som nummer 84, Petter Olsen født 25 februar 1842 på Storstad i Vuku, komfirmert i 1858 nåværende bosted Stenesvald og han arbeidet som dagarbeider. Det vittige er at han ikke møtte opp selv, han var "I Sverig" og skulle "muldteres". Prøvde han å unndra seg militærtjeneste?

Dette er gode nyheter for søket mitt etter Stene navnets opphav i min familie. Det kan da tyde på at han i hvertfall i 1864 oppholdt seg på Stene gårdene, og således tok navnet derfra. Jakten fortsetter i hans militære karriere for å se hvordan han endte opp i Vardø som frivillig soldat, vervet for en periode på 5 år... Og som veldig mange som dro oppover, så kom de ikke nedover igjen. Det sørget de finnmarkske damene for... :)

Slektsforskerstudiet på Høgskulen i Volda

De som frekventerer DIS chat, vet at jeg er student innimellom slagene. Når det i april i år ble kjent at det skulle settes i gang et sleksforskerstudie ved Høgskulen i Volda, så ble jeg øyeblikkelig interessert. Arbeidet med utarbeidelse av studiet fortsatte utover mai, og så etter sommerferien ble det klart at det kom i gang i løpet av høsten.

Jeg meldte min interesse tidlig, og var blant de 28 studentene som fikk plass på første kjøring av Slektsgransking I del 1. Fagplanen er interessant, og går igjennom ting nesten helt fra bunnen av. Det kan virke som en del repetisjon for de som er litt erfarne slektsforskere, men man får en annen vinkling på materialet man jobber med, enn det rent tekniske i leting og tyding. Deri ligger mye av utfordringen. Til neste år starter Slektsgranskning I del 2...

Studiet et 100% nettbasert. Det er tre innleveringer som MÅ leveres, og vi bruker et verktøy som heter Fronter som "klasserom" og "skolegård". Klasseromsdelen består av et arkiv med informasjon vi trenger (forelesninger og notater og handouts til de), og innleveringsdelen. Skolegården består av et praterom/chat og et forum. Eksamen gjøes som en mappeeksamen, dvs at de obligatoriske innleveringene legges i en mappe og så brukes de for å fastsette karakter.

Første innlevering handlet om å lage en biografi om en person, basert på utleverte kilder og kilder man evt. leter opp selv. Altså lage brødtekst basert på fakta i kilder. Det å utøve kildekritikk her gjorde for meg oppgaven vanskeligere enn den sikkert var. Det var vrient for meg å bruke en nekrolog som kilde uten å kunne ettergå opplysningene, selv om den som skriver nekrologer ofte har inngående kjennskap til personen og familien.

En biografi kan skrives på tre forskjellige nivåer. Hvert nivå høyere vil inneholde også informasjonen på lavere nivå. Første nivå må inneholde nok til at personen kan identifiseres og deres tilknytning til andre familiemedlemmer. (Navn, fødselsdato/sted, dødsdato/sted, foreldre, ektefelle og barn) Nivå to inneholder også informasjon om bosteder og yrker i personens leveår, samt kjøpt/salg av eiendommer og foreningsliv. Man tar her også med informasjon om steforeldre/barn. Nivå tre inneholder all informasjon som kan gi et bilde av personen og livsløpet, og vi skulle skrive en biografi på nivå 3...

Vel, jeg brukte en del tid på å lete frem ytterligere kilder, sånn at jeg hadde et bredt bilde av personens liv. Personen vi jobber med var født i Kristiania, men hadde bondeaner, og flyttet en del. Sporingen av fremskaffing av fakta i form av andre kildehenvisninger var mer omfattende enn jeg først trodde. Men jeg leverte inn en oppgave som besto av en side nivå 1 og 2, en side nivå 3, og tre sider kildehenvisninger og kommentarer om kildetokningen. Ikke uventet at kildene ble viet stor plass, eh? :)

Oppgaven var veldig interessant for meg, da jeg ikke tidligere har gjort noe sånt. Det å fokusere sånn på en person og skrive en biografi om livet hans er en god øvelse, og det gir deg en god vinkling på innsamling av kilder. Selv om kildene i dette tilfellet i stor grad var kirkebøker, nekrolog fra to aviser og ting man fant på Digitalarkivet (folketellinger, borgerbrev etc), så var det nyttig å ha kjennskap til andre steder, og en lenkesamling man har bygget opp over tid var uvurdelig.

Innlevering 2 er underveis, og vi skal nå finne anene til denne personen. Vi skal finne ut tilbake til besteforeldrene, men noen av de mer drevne har nok ambisjoner om å komme lenger enn som så... Dere får følge med i en senere blogg...

En unnskyldning ...

Jeg skylder alle som har lest bloggen og ønsket å kommentere innholdet men som ikke har fått lov, en uforbeholden unnskyldning, og dette er den:

Unnskyld!

Jeg har sett i innstillingen i bloggsystemet, at man kan sette opp hvem som får lov til å kommentere, og jeg hadde ikke valgt at anonyme får kommentere, og dermed er det kun de som i en eller annen form kan logge på som får lov til å skrive kommentarer. Dette er nå fikset på, så jeg håper nå at alle som har kommentarer benytter muligheten.

Et tips jeg så på TV ...

Noe av problemet med gamle bøker er at de lukter som ... vel ... gamle bøker. :D

Og for et par uker siden, så jeg tilfeldigvis et program om preservering av bøker, og der var det et tips for å ta bort lukten.



Man tager en boks med lokk. De som er vist over, er fra IKEA, så de er sikkert ikke så dyre. Denne fyller man med ... *drumfill* KATTESAND!! Wiki sier at det finnes flere typer på markedet, så let etter en som fokuserer på lukt. Bøkene legger du i en litt mindre boks inni, eller på et plastfat eller noe. Bøkene skal altså ikke i kontakt med kattesanden. Sett på et lokk på "kattesandboksen" og la de stå en ukes tid.

Jeg har ikke enda forsøkt denne metoden, men har planer om en tur til IKEA og Meny for å innhente de nødvendige komponenter i neste uke.

Om andre har prøvd dette, eller har andre ideer til hvordan håndtere gammelbok-lukt, så legg igjen en kommentar...

(Bildet er lånt fra IKEA sine hjemmesider)

På loppemarked 4

Den første bygdeboken ble funnet forrige helg. Samnanger i Hordaland, i helt strøken utførelse. Synd jeg ikke har slekt der. :)

Øvrige bøker er krigshistorie:
Jacobus Bugge - På tokt med korvetten Nordstjernen
Per Hanssen/Johan O Jensen - Den Farlige Våren
David Howarth - Ni Liv (Historien on Jan Baalsrud)
Sverre Hartmann - Spillet om Norge
Francis Bull - Tretten taler på Grini
Francis Bull - Tradisjoner og Minner

Annen historie og rariteter:
S. Hasund - Or Noregs Bondesoge - Glytt og Granskningar
Clara Tschadi - Bismarck og hans hustru
Jacob B Bull - Folkelivsromaner og folkelivsbilleder, bind 3
Kristian Hansson - Norsk Kirkerett
Nanna With - Illustrert Biografisk Leksikon (over kjendte norske mænd og kvinder) 1920, Folkeutgaven
Hans J. Bjørnstad - Av Lofotfiskerens saga - Myten på nært hold
Peder Lobben - Håndbok i maskinarbeid, bind 1

150 kroner totalt.

Et par veldig interessante bøker der. Norsk Kirkerett sier veldig mye om hvordan kirken og prestens plikter har endret seg over tid. Or Noregs Bondesoge forteller litt om hvordan bondesamfunnet har utviklet seg. Jeg tror jeg kaller den siste ukens "funn", da mine aner er husmenn og bondefamilier nesten utelukkende.

Har noen av dere vært på loppemarked i det siste? Støtt de lokale korps og foreninger, og gi bøker et nytt liv...

Uskiftet bo

Dette begrepet dukker tidvis opp i slektsforskingen, og krever litt arbeid for å forstå. Skiftelovene har jo endret seg opp gjennom tidene, og jeg skal i hvertfall fortelle litt om det å sitte i uskiftet bo. Å skifte et bo, vil si å fordele boets verdier på de rettmessige arvingene. Å sitte i et uskiftet bo er da det motsatte.

Adgangen for gjenlevende ektefelle til å beholde fellesboet uskiftet, uten hensyn til arvingenes ønske berodde opprinnelig helt på bevilling, en bevilling som bare ble gitt til umyndige fellesbarn. Det er i slike tilfeller at den lovmessige begrunnelsen til uskifteinstitusjonen kommer best frem. Det er ikke bare i den gjenlevende ektefelles interesse, men også de umyndige barnas. Verdiene i boet kan således holdes sammen i en lengre periode og således komme arvingene bedre til gode.

Ved forordning av 21 juni 1799 bortfalt nødvendigheten av bevilling for husmenn og inderster. Lov av 30 juli 1851 ga enhver enkemann ubetinget rett til å sitte i uskiftet bo med egne barn - myndige som umyndige, hvor en tilsvarende rett for en enkes vedkommende fremdeles gjaldt hvor den avdøde var "husmann, strandsitter, verkstedarbeider, inderst eller i lignenede stilling på landet eller matros, fisker, dagleier, håndverkssvend eller dreng i kjøpstad eller ladested". Forøvrig måtte en enke ha bevilling for å sitte i uskiftet bo selv med egne barn. Denne forskjellsbehandling i loven av 1851, skyldes at størsteparten av fellesboet som regel var innbragt av han, og at han etter den da gjeldende lovgivning under en hver omstendighet var enerådig over det hele bo så lenge hustruen levde.

Bevillingen lå under amtmannen (fylkesmannen), og kunne bare gis når barna var under 25 år, og enken måtte med "paalidelige vidnesbyrd" godtgjøre å være en "forstandig og husslig Quinde".

For å sitte i uskiftet bo med stebarn krevde loven av 1851 alltid bevilling. En slik bevilling kunne gis hvor barna ikke var over 18 år, og den måtte "antages at være til den efterlevendes og stedbørnenes fælles gavn", for enkens vedkommende kom naturligvis også her ytterligere kravet om at hun skulle være "forstandig og huuslig".

Senere lover om skifte sidestilte enkemann og enke på overnevnte felt, samt at fra 1927 gikk fylkesmannens medvirkning over til overformynderiet.

Her vises en uskiftebrev fra november 1908 for Oline Christiansen av Lillehammer, fra Sør-Gudbrandsdal sorenskriveri, Lillehammer tinglag:

Amtmanden i Kristians amt gjør vitterligt at jeg i henhold til paragraf 2 i lov av 31 juli 1851 om efterlevendes ægtefælles adgang til at hensidde i uskiftet bo m.v. herved medeler enke efter hjulmaker Jens Christiansen af Lillehammer, Oline Christiansen, der ved paalideligt vidnesbyrd har godtgjort at være en forstandig og huslig kvinde, tillatelse til at hensidde i uskiftet bo med hendes og avdøde mands fællesbørn under 25 år. Denne tillatelse er betinget av, at ikke ægtepagt eller anden gyldig bestemmelse maatee medføre nødvendigheten av boets deling.

I slektsforskningssammenheng så er det å finne et skifte nesten sammenlignbart som å finne en gullåre. Man vet ikke hvor stor før man har lest det, men mange skifter kan være rene oppklaringspatruljen. Å finne ut at det ikke var skifte, betyr bare at det kan være noen bevilling gitt, som skal kunne finnes i amtmannens arkiver. Oppmykning av lovene er jo også årsaken til at man ser færre og færre skifter fra midten av 1800-tallet og fremover. Og selv bak i tid, hvor det var husmenn og inderster - lite å skifte. Det er verdt å bruke litt tid på skiftene, noe man vil finne i skifteprotokollene (de fleste statsarkivene har registre, enten i form av registerkort eller protokoller), og som oftest like etter at vedkommende har dødd.

Det vakreste som finnes...

... for en slektsforsker, er å se at gamle arkiver blir tatt godt vare på, og fortsatt er tilgjengelig for publikum. I dag var jeg tilbake på Statsarkivet på Kongsberg sammen med reisekamerat og slektsforsker HenningA. Litt mer løselig agenda denne gangen, men helt på slutten av oppholdet fant jeg denne perlen i Tønsberg bys magistratarkiv. (Pakkesaker 1, 1770-1865 om noen vil finne den).


Det er en ufattelig stor bunke med borgerbrev fra Tønsberg og delvis Holmestrand. Orginaler, da mange er returnert fra enker i brevsform med både beklagelser og takk.

Jeg lette etter et borgerbrev for min 3xtipp skreddermester Bendt Svendsen i Tønsberg, men fant ingenting i den pakken. Men jeg ble ikke skuffet for det. Jeg måtte bare avfotografere et knippe av de fineste brevene.

Man har jo ofte lurt på hvorfor det heter borgerBREV. Vel, klikk på bildene under...



Brettet sammen som en konvolutt eller et brev. Vakkert!

Og restaurering av borgerbrev, dette skulle jo helst vært en skredders borgerbrev, fordi denne er sydd sammen!


Klikk på bildene for nærbilde av sømmen...
Det var kanskje ikke bra nok søm til å komme inn i skredderlauget. ;)

Samlingen utgjør sikkert 150-200 borgerbrev i den pakken. En virkelig gledespakke som gjorde meg veldig glad. Det rangerer høyt blant mine arkivopplevelser. Hva er ditt beste arkivminne?

På loppemarket 3

Denne helga fikk jeg klemt inn et par timers loppis-leting lørdag formiddag før jeg skulle på Vålerenga, (se under). Dagen fangst ble vel ikke riktig å fruktbar, da det var 3 loppemarked som skulle besøkes på litt under to timer. Voksen, Smestad og Grindbakken, tre skoler i nærområdet mitt. Fine loppemarked alle sammen, og fullt med folk. Det var supert vær, så alt lå til rette for at arrangementet brakte dem de inntekter korpsene der er avhengig av. Jeg gjorde mitt. Lange-bokene kostet litt, så hele kalaset ble 190 kroner.

- 10 hefter St. Hallvard
- Latin-Norsk ordbok
- Kompani Lange (2 bind utgaven fra 1949)
- Kompani Lange ("folkeutgaven i et bind fra 1962)
(Begge utgavene i helt strøken stand)
- Norsk Urmakerforenings Tidskrift 1914-1915
- Christiania, Hva nå? 1624-1974
- Norske Ballader (i oppskrifter fra 1800-tallet)

Jeg lurer på om jeg tillater meg et sitat fra sistnevnte...

Ridder Stig
Oppskrift 1874 av hans Ross etter Birgit Krossli, Morgedal, Kviteseid, Telemark.

Ridder Stig rider alt over ei bru, dei ramme roninne kjem' han i hug.
- Den jomfru giver svennen orlov -

Han kaste dei roninn' på liti Kjersti, men dei roninne falt på kongsdotteri så fin.

Ridder Stig spyre si moer um rå, eg heve forrådt kongsdotteri iår.

Å høyre du sonen min fager å fin, du lukker atte døren skrei lokunne te. *1

Og bære rå eg selvare kann, eg salar ut in ganger so ri eg av land.

Å du mone rie um du vi væri umkring, alt stander Inger liti før sengen din.

Å ridder Stig lydde si moers rå, han lukke atte døren *2 å skreidde lokunn på.

Å Inger liti klappa på dynni mæ finganne små, stand upp ridder Stig skrei lokunn' ifrå.

Slett ingjen heve eg stevnare lagt, slett ingjen lukkar eg inn um natt.

Inger liti mæ dei finganne små, hu skreidde dei lokunn' både te å i frå.

Inger liti sette seg på sengjestokk, å leika mæ ridder Stigs gule lokk.

Å Inger liti lae seg i sengi ne, med ridder Stig han snudde veggjen te.

Ho klappa ridder Stig på kinni så rø, ridder Stig låg som han va dø.

Å tileg um morgoen dagjen va ljus, ridder Stig va fe kongjen så fus.

Eg helsar kongjen så fager å fin, eg fær'kje ro um natten for datteren din.

Å kongjen han heve på sveinanne små, de be Inger liti innfe meg gå

Å kongjen han ha' ikkje halvtala or, for Inger liti ho steig på gov.

Å høyre du Inger liti fager å fin, ridder Stig klagar so hardt uppå dig.
Ridder Stig klager så hardt uppå dig, han fær'kje ro om natten for datteren min.

Vist nokk va de at eg te hionnom gjekk, men ingjen go viljen eg av honom fekk.

Vstt nokk var det at eg te honom for, men ingjen go viljen eg av honom tok.

Å takk ridder Stig fe du va meg so tro, tak so mi dotter å liv so i ro.

Å takk ridder Strig for du va meg så vis, å tak so mi dotter å liv so mæ pris.

*1 du legge deg i sengen å lukkar døren din
*2 han lae seg i sengen

Fotoutstilling på Vålerenga

I helga så har LivO og jeg sittet på DIS stand på Vålerenga Historielags fotoutstilling, og det har vært usedvanlig hyggelig. Mange besøkende, mange nysgjerrige, og spørsmål har blitt besvart også i monn. Nå er det kanskje litt svakt av meg å ikke ha noen bilder fra seansen, men bildene får historielaget (og LivO - se hennes blogg) ta seg av. Dette frister til gjentagelse, så Laila - om du vil reise til neste år også, så stiller jeg ;)

Å ja - vaflene var kjempegode!

I det siste så har jeg arbeidet litt med en litt mer perifrert del av slekten, nemlig min oldemors uekte sønn Henry Alfred Eide, født i 1907. Faren er Karl Otto Monrad, og han reiste samme år til USA, og er således i slekt med Steven Monrad som nevnt tidligere i bloggen. Steven var mest interessert i etterslekt etter Karl Otto Monrads far, Adolf Groth Monrad og hustruen Anna Rebekka Olsen. Så hvis vi lar barna deres bero litt, og heller leter litt på hendelser i Adolf Groth Monrads liv.



Jeg fant først giftemålet til Adolf Groth Fredriks. Monrad i Vår Frues Kirke i 29 desember 1875, oppskriftsmessig i forkant av første barn. Brudgommens far er oppgitt til Handelsmand Johannes Fredriksen Monrad. Brudens far Forpagter Ole Pedersen. Adolf er angitt til 26 3/4 år gammel, og født i Christiansand. Han har oppnådd militær rank av sergeant. Bruden er Anna Rebekka Olsen, 21 år født i Tiller. (En liten digresjon er at Adolf fikk et uekte barn tre år tidligere, men dette barnet døde rundt ett år gammelt).

Ved å se i kirkebøkene fra Kristiansand, fant jeg også dåpen. Og her begynner ting å krystalisere seg. Adolf Groth var født 12 juli 1849, døpt 24 mai 1850. et uekte barn av Christiane Trappernæs og Handelsmand Johannes Fredriksen. Christiane Trappernæs er et kjent navn i Monrad sammenheng. Hun skal etter sigende også ha et annet uekte barn i 1845 på Verdal. Mer om det under.

Det skal finnes flere Johannes Groth Monrad. (forkortet JGM) . Johannes Groth Johannesen Monrad vet jeg om, det var han som var godseier på Ekle i Verdal. Disse to uekte barn er trolig ikke hans verk, men muligens hans fetters. Johannes Groth Fredriksen Monrad skal være født 22 feb 1806, og er sønn av Jens Frederik Groth og Birgitte Christine Monrad. Johannes Groth Fredriksen Monrad og Christiane Olsdatter Trapness fikk også den 23 februar 1845 et barn utenfor ekteskap i Verdal. Denne datteren ble døpt Christine Bergitte Monrad, altså oppkalt etter sin farmor.

I og med at ved Adolfs dåp og giftemål, så oppgis hans far som Johannes Frederiksen og Johannes Fredriksen Monrad. Dette kan tyde på at hans far igjen brukte Frederik som hovednavn, og ikke Jens/Jens Frederik.

Plottet tykner, og nå er letingen i gang etter Adolfs komfirmasjon og hans militære ruller. Å se i skifter etter de potensielle foreldrene står også på planen.

(Bildet er scannet og eies av Monrad slekten i USA, brukt med tillatelse)

Søndag så slapper man av...

... og hva er bedre enn å slappe av med å finne ut måter ting kan gjøres lettere på? Jeg har i den senere tid brukt litt tid på å se på slektsprogrammet mitt, Legacy, og dets snarveier som ikke nødvendigvis er like godt dokumentert. Jeg har sett på Training video og lest meg til at utviklerne la inn ting uten å si fra, bare for å finne ut hvor lang tid det tok før noen oppdaget det. 5 måneder er rekorden...

Her skal nevnes at snarveiene er litt forskjellig avhengig av hvilket språk man har valgt. Jeg har norsk, og således er alle etterfølgene snarveier for de som har valgt Norsk som språk. (Man velger språk i Options/Select language eller Valg/Velg språk). Om man endrer språk, så må man starte programmet på nytt.

Snarveier med musen:

Når man har Familie skjermbildet, så er det en del kjekke ting man kan gjøre.
1. Klikk til høyre for kvinne for å bytte mellom mors mannlige forbindelser. (Dette være seg ekteskap eller øvrige forbindelser. ;)
2. Klikke til venstre for mann for å bytte mellom fars kvinnelige forbindelser.
Dette er en kjekk snarvei når man driver og registrerer, og har både hel og halvsøsken som skal registreres med rette foreldrepar.

Om man har registrert flere foreldre på et barn, gjerne i forbindelse med adopsjon/bortsetting, så kan man gjøre det samme ved å klikke henholdsvis til høyre og venstre for foreldreparene.

Ved å klikke i midten mellom mann og kvinne, så veksler man mellom søsken på den person som er valgt.

Om man klikker til høyre eller venstre for barnelisten, så navigerer man nedover til foretrukket barn, dvs som oftest i rett linje.

Snarveier med tastatur:

LM = Legg til ektemann til valgte ektepars kvinne
LK = Legg til hustru til valgte ektepars mann
LS = Legg til sønn
LD = Legg til datter

En snarvei som ligner på dette er N og så M, K, S eller D. Dette legger til en NY person direkte, og ikke går via menyen hvor det spørres om du skal legge til ny person eller linke til en eksisterende person.

Bx (x=1-9) = Naviger til barn x

RM = Rediger ektemann
RH = Rediger hustru
Rx (x=1-9) = Rediger barn x

E = Ekteskapslisten
I = Navnelisten

MN = Åpne manns notater
MH = Liste over manns hustruer
MS = Liste over manns søsken
MF = Naviger til manns far
MM = Naviger til manns mor

De samme kan brukes tilsvarende for kvinnen:
HN, HE, HS, HF, HM

Håper disse kommer til nytte... Legg gjerne igjen en kommentar om du får en aha opplevelse, eller har andre snarveier andre kan ha nytte av.

På loppemarked 2

Denne helgen har det også vært loppemarked i Oslo, og to av dem fikk besøk av meg. Dagens fangst var:
- Illustrert Norsk Kunstner Leksikon, utgitt 1956
- Kirkeligt Liv i Fortid og Nutid, utgitt 1883
- Politiets Daglige Virke, utgitt 1941
- Forsvarets Rolle i Norges Historie, utgitt 1965
- By, Bok og Borger, Deichmanske bibliotek gjennom 200 år, utgitt 1985
- Norges Statsforvaltning I, utgitt 1947
- Det Norske Presteskapet i det 19. århundre, utgitt 1954
- Oslo Skredderlaug gjennom 350 år (1607-1957)
- Kong Haakon VII Taler, utgitt 1947

Dagens funn er Kristian Kristiansens Klokken på Kalvskinnet. Det er en roman som utspiller seg fra 1600-1800 tallet i Trondheim, og hovedpersonene er ofte av de lavere samfunnslag. Dette er en spennende bok jeg gleder meg til å lese igjen. Det skal være to bøker til av samme forfatter, og de bøkene leter jeg etter. Jesper nattmann (1957) og Jomfru Lide (1960)

Åh ja. Totalt utlegg denne gangen: 90 kroner.

Overraskelser i slektsforskningen

De som har vært involvert i mine forsøk på å spore opp noen som helst i slekta som satte kursen over dammen, vet at jeg har hatt usedvanlig dårlig uttelling i mine søk. Men dette endret seg litt forrige torsdag, da jeg leste på slektsforum en etterlysning i Trondheim forumet.

Det var en Steven Monrad som søkte etter mer informasjon om Monrad familien i Trondheim. Han kunne blant annet fortelle at hans tippoldefar Carl Otto Monrad kom til USA i 1907.


Her var det hjernecellene mine slo seg sammen og ble enige om at både navn og dato var nok til å ringe i den berømte bjella. Jeg slo opp i slektsprogrammet mitt, Legacy og fant ut at min tippoldemor hadde et barn Henry Alfred født utenfor ekteskap med en Karl Otto Monrad og "tilfeldigvis" var dette barnet født i 1907. Emigrasjonen hans i 1907 var således beleielig. "Onkel" Henry som vi barna også kalte han, var halvbror til min morfar Anton Emil Lund. De ligger begge begravet på Tilfredshet Kirkegård i Trondheim, i Lunds familiegrav.

Så emails har gått frem og tilbake, bilder og slektsinformasjon er behørlig oversendt. Fjerne halvkusiner tror jeg vi er blitt enige om at slektsforholdet er, men du verden så moro det er å endelig finne ut at noen faktisk dro over, selv om det da er i litt perifrert slekt. Jeg har satt tantene mine i gang med å finne bilder, og så får jeg se hva jeg kan bidra med til å finne gjenlevende Monrad i Trondheimsområdet. Ser ut som om jeg blir nødt til å følge den greina litt mer bakover en bare Karl Otto Monrad...

En overraskelse i slektsforskningsammenheng betyr bare mere jobb, men det er jo bare hyggelig... :)

(Bildet er scannet og eies av Monrad slekten i USA, brukt med tillatelse)

På loppemarked

I dag var det loppemarked på Lysejordet og Ramstad skole på Oslo vest og i Bærum. Jeg var og gløttet i bokavdelingene, mens fruen og junior tok seg av de øvrige. Og så møttes vi i ingenmannsland til kaffe, brus og vafler, og utvekslet beskjemmet de innkjøp som var blitt gjort. :)

For egen del, så ble dagens fangst:

Humor:
- USA Slang - Ordbok över modern amerikansk slang, Viktor Skaarup og Kris Winther, 1949
- 500 Trønderskrøner, førsteutgaven fra 1941
- Muskedunder og sirupsnipper, Kjell Aukrust, 1961
- Humor fra hav til hei, Theodor Dahl

Historisk:
- 15 stk St. Hallvard fra 1978 til 1990
(Illustrert tidskrift for byhistorie, miljø og debatt utgitt av Oslo Byes Vel)
- Stavkirkene våre, Erik Oddvar Dæhlin, 1972
- Stil og Smak i 6000 år, Hopstock og Madsen, 1958
- Norges Kunsthistorie, Leif Østby, 1966
- Den norske Skoles Historie, Høigård og Ruge, 1963
- Hus i Oslo, Odd Brochmann, 1971
- Huset Rothschild, Frederic Morton, 1963
- Sentraladministrasjonens historie, bind 5 (1940-1945), Jan Debes, 1980

Politisk/historisk:
- Moskva kjenner ingen tårer, Osvald Harjo
- Kortene på bordet, Finn Gustavsen
- Spillet om Norge, Sverre Hartmann, 1958
- Direkte fra Russland, Antoni Ekart, 1949

Dagens gullkorn:
- Hvem er hvem i næringslivet - Merkantilt biografisk Leksikon, E. Hoffstad, 1939

Dette er en bok på over 1000 sider, og inneholder bilder og biografi om landets næringslivsfolk rundt 1939, det være seg handelsmenn, disponenter og endog noen gårdbrukere. Ekstremt omfattende. Dette er andre utgaven som inneholder rettinger og enda flere bilder. Gleder meg litt til å dykke ned i denne. Vil bl.a se på sjefene til mine slektninger som jobbet i Trondheim. Er forbausende få av mine slektninger som er omhandlet i boka... ;)

Åh ja, i fall noen lurte. Alt dette kostet 140 kroner. Posesalg på søndag ettermiddag er risikabelt. Mye kan være utplukket, men det som er igjen er ofte gull verdt for en som er interessert i bøker og det som er inni dem. Men mest av alt, er jeg glad for to ting. At bøker som ellers ville bli kastet får et godt hjem og ikke minst, at korpset eller foreningen som avholder loppemarkedet får midler til sin drift. Så støtt gjerne ditt lokale loppemarked når de avholder dem.

Databehandling i Slektsforskning

Så lyder det når man bretter ut forkortelsen DIS. DIS-Norge er en landsomfattende forening hvis formål er

å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.

Tradisjonelt sett så ble slektsforskning gjort med meisel på steintavler... err .. Jeg tror jeg spoler litt frem i historien. Har en uvane med å fravike det jeg hadde tenkt å skrive om ellers. :) Nuvel. Papir og penn. Mange skulle nok ønske at de hadde brukt blyant i stedet når viskelæret ble oppfunnet. ;) Uansett, det ble selv i små, ringe slekter forsket frem uante mengder med papirer, gjerne i forskjellige versjoner avhengig av i hvilket stadium av forskningen man var i, og man kastet da vel aldri noe som en gang kunne komme til nytte??!! *nynner en kjent Øystein Sunde melodi*

Slektsforskning var vel også en relativt ensom oppgave. Man satt på sin steinknaus et eller annet sted i landet, noen kanskje på en knaus nær et arkiv som hadde ting man hadde bruk for, ellers ble det sendt kopier, microfische og filmer over det ganske land. Men noe særlig kontakt med andre knauser var det ikke.

Den spede begynnelsen til databehandling i slektsforskningen var jo at man fant ut at en datamaskin kunne lagre data strukturert, og på et mystisk vis presentert mer eller mindre korrekt på skjerm eller skriver. Dette ga jo uante muligheter men også utfordringer. Det var ikke alle som hadde datamaskin, det var mange som hadde men som ikke burde hatt, og fortsatt er det noen som lurer på hvorfor i heite skaffet man seg den j***a maskinen. Fremmedgjøringen av folk i forhold til den nye teknologien var stor, og ikke gjort mindre av at programmene som fantes ikke forelå i norsk versjon. Dette ble imidlertid etterhvert bedre.

En av de tingene som DIS Norge har vært med å få frem, er en liste over slektsprogrammer som dekker de behovene man fant ut at de minimum måtte dekke. Nå er de fleste store aktørene i markedet godt utstyrt med både måter å få informasjon inn, men også ut igjen - i ulike former og formater. Som et lite sidelinje tips der, kan jeg bare foreslå at man prøver et par av de store, og så ser på hvilke muligheter det er i det programmet i forhold til de behov man har. Det er ofte små nyanseforskjeller som avgjør til slutt. Se på hva du vil ha UT av programmet, de fleste kan registrere det du vil ha INN...

Vel, videre i slektsforskningens evolusjon, kom modem. Et modem gjorde at en datamaskin kunne koble seg opp mot en annen datamaskin og utveksle informasjon. Et interesant konsept, som ble plukket opp, videreforedlet og ble starten til internett. Der er mange datamaskiner er koblet sammen og kan "snakke" sammen. Oppå dette lagde vi måter for filoverføring (ftp), applikasjoner som jobbet mot sentral server (klient-tjener), presentasjon og navigering i dokumenter (gopher senere web) og fra web så har det bare blitt mer og mer web... Nå er vi i en tidsalder hvor hastighet på vår tilkobling til internett (også kalt bredbåndet) er så bra, at nedlasting og innhenting av store datamengder går på sekunder.

Her må jeg spole litt tilbake for å fortelle litt om hvordan folk samarbeidet før. Fordi det er ikke bare i den senere tid at man skrev av kirkebøker, lagde registre og bøker/hefter med slektshistorisk informasjon. Det ble sendt på disketter, fotostatkopier og i trykt format. Problemet var at før data kom inn i slektsforskningen så var det ingen søkemuligheter utover den gamle tradisjonelle Bla-Les-Fillern-Gjenta-til-funnet. Når man nå fikk mulighet til å legge ting på et sted, slik at mange fikk søke i dataene, så var det en solid milepæl i utviklingen av slektsforskning. Og det er en revolusjon i måten vi arbeider på som vi enda ikke har sett enden på - heldigvis. Den jobben som er gjort på RHD (Registreringssentral for Historiske Data), Statsarkivene og et utall personer og organisasjoner hvis resultat utgjør Digitalarkivet i dag, er formidabel, og - og dette er viktig - det som ligger på Digitalarkivet er gratis. I få andre land er så mye fritt tilgjengelig. Det er masse folk og foreninger som har gjort en utsøkt jobb med materiale man må betale for å få tilgang til, og dette synes jeg også er helt greit. Det koster å drive en forening, og det man vil gjerne få dekket i det minste de kostnader man hadde med å reise frem og tilbake til arkivene for å få organisert, registrert, korrigert og duplisert materialet.

Vel, tilbake til fjellknausene og utfordringene vi står overfor når disse nå skulle kommunisere og utveksle informasjon på internett. Enten via email, via websider eller via steder hvor man kan laste opp sin slektsfil i gedcom format, til f.eks DIStreff, og hvor etterhvert andre kan søke og bla i alle slektsdata som er lagt inn. Dette bringer oss til et viktig punkt, og noe som kan være en showstopper for samarbeid mellom slektsforskere. Navne- og stedsnavn standard.

Vi hadde en sjekk på en av de første brukergruppe møtene i Legacy i Oslo/Akershus om hvordan vi registrerte navn og sted. Av femten, så var det vel to eller tre som hadde samme metode, ellers var det forskjellig. Dette tror jeg faktisk er representativt for også en større gruppe. Hvordan kan vi koble personer eller gårder hvis vi ikke har en standard for hvordan vi registrerer dem? Hvor er DIS Norge i standardiseringsarbeidet for slektsinformasjon? I USA så er det BCG, Board for Certification of Genealogists som leder an i arbeidet med å standardisere måten slektsforskere, og da fremfor alt profesjonelle slektsforskere, arbeider på og avleverer sitt arbeid til oppdragsgiver. Gode bøker på emner er BCG Genealogical Standards Manual (2000) og Evidence Explained - Citing History Sources from Artifacts to Cyberspace.

Når det gjelder anbefalinger til hvordan navn og steder skal registreres, så mener jeg at dette faller innenfor DIS Norges formålsparagraf. Om man prøver å se inn i krystallkulen hva fremtiden vil bringe, så vil flere kilder være tilgjengelig elektroniske. Vi vil få full registrerte kirkebøker, og vi vil etterhvert som folk begynner å stole på hverandres arbeid - kanskje i form av en eller annen form for sertifisering - at en slekts-sky (cloud) vil tre frem. Hvor man kan hekte på sin slekt. Slektskonflikter løses opp i fellesskap. Etterhvert vil denne skyen blir veldig omfattende, og bestå av relativt pålitelig informasjon. Kanskje f.eks at man ikke kan legge inn informasjon pre-1600 uten at det er moderert og godkjent.

Uansett hvordan man snur og vender på måten data deles, så tvinger det seg frem. Få eller ingen kan forske frem alt alene, det blir etterhvert en fysisk umulighet å bevege seg mellom så mange ulike arkiver i inn og utland. I dag utveksles gedcom filer og papirutskrifter av aner og etterkommere til de som er interessert. Direkte lesetilgang til ens egne kildehenvisninger og forskernotater er det få som gir fra seg. Men jeg mener at om man ikke føler at en kildehenvisning ikke tåler en kritisk gjennomgang, så er den såpass svak at den kanskje ikke burde være der. Kanskje er det informasjon du ikke har tilgang til som endrer alt. Kun ved å arbeide sammen vil vi kunne komme nærmest mulig sannheten. Og det er den vi alle streber etter å finne.

Og avslutningsvis, kan vi stole på våre primærkilder? Jeg tar et enkelt eksempel fra mine egne aner. Tippoldemor på min morfars side het Marit Arntsdatter Kråkmo og kom fra Melhus. Født 23 november 1846 på Krogmo, Melhus, døpt 29 januar 1847 i Melhus kirke. Hun døde 21 august 1896 på Sommervold, Trondheim og ble begravet 26 august 1896. Kilder for dette er kirkebøker for Melhus og Bakklandet. La oss kjapt se på begravelsesinnførselen i Bakklandet kirkebok:

Nummer 83, Død 21 Begravet og jordfestet 26 (august), Marit Eide født Krogstad. Ektemann Henrik Eide, kullkjører hos Bachke. Hun født i 1847 i Melhus. Bopæl "Sommervold", og hun døde av magekræft.

Hvis vi ser i dødsannonsen i Adresseavisen på Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv for 21 august 1896, på side 3, første spalte, leser vi

Min kjære hustru Marit født Krogmo, døde stille og rolig i troen på sin frelser den 20de d.m. i en alder av 50 aar, efter længere tids sygelighet, bekjendtgjøres herved for fraværende slægt og venner. Sommervold 21de August 1896. Henrik Eide

Her har vi helt klart motstridende kilder. Det synes klart for meg at den som var nærmest hendelsen her, hennes mann, har større sannhetsgehalt enn kirkeboken. Det vil ikke være mulig at noen dør, får stoppet pressen og får rykket inn dødsannonsen på samme dag. Så i dette tilfeller er nok 20 august 1896 den riktige dødsdatoen. Dog er datoen for begravelsen sammenfattende med en senere annonse om når begravelsen var. Men dette viser at vi ikke 100% kan stole på våre primærkilder. Og om man tar dette til det ekstreme - hvem sier at ikke ei gårdskone ikke hadde tatt en omgang i høyet med drengen, og mannen fikk ta "støyten"? Sett i lys av den siste tids avisoppslag om at mange fedre ikke nødvendigvis er barnenes biologiske foreldre, så tror jeg ikke de var så mye bedre før. Er vi muligens totalt på bærtur, og at det ultimate nirvana - den fulle og eneste sannhet bare er en utopi? Man gyser ved tanken... Var det lyden av noen slektstrær hvis greiner brekker jeg hører?